Nyskaper i tjeneste for vår neste. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyskaper i tjeneste for vår neste. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2014-2018"

Transkript

1 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning (sphlsl. 3-8) Nyskaper i tjeneste for vår neste

2 Strategi for pasient og pårørendeopplæring Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning (sphlsl. 3-8). Pasient- og pårørendeopplæring defineres gjerne som en organisert, strukturert prosess som tilrettelegger for læring og utvikling av kompetanse som er nødvendig for å mestre de utfordringer det er å ha en sykdom/skade (Urnes, 2009). Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten gir føringer om at det skal satses betydelig på opplæring av pasienter og pårørende, slik at mennesker med langvarige tilstander/kroniske lidelser kan ta en mer aktiv rolle i egen behandling og omsorg. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Diakonhjemmet Sykehus, legger seg nært opp mot den Regionale strategien for pasient- og pårørendeopplæring og er i samsvar med sykehusets egen overordnede strategi. I juni 2013 vedtok styret for Helse Sør-Øst RHF Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring Denne strategien la føringer for at tjenesteutvikling og kommunikasjon skal skje etter brukerens behov, at pasient- og pårørendeopplæringen skal styrkes ytterligere og at informasjon, pasientopplæring, likepersonsarbeid og selvhjelp skal integreres i pasientforløpene. Den beskriver mål og strategiske valg for fagområdet og gir et grunnlag for sykehusenes utvikling og prioritering av fagområdet de neste årene. Den regionale strategien tydeliggjør at pasient- og pårørendeopplæring er en integrert del av behandlingen og beskriver opplæringen som en pedagogisk aktivitet og tjeneste som supplerer den medisinske behandlingen. Pasient- og pårørendeopplæring kan omfatte informasjon, undervisning, veiledning og rådgivning rettet mot pasienter, pårørende og familier. Pasient- og pårørendeopplæring kan være individuell- og/eller gruppebasert, diagnosespesifikk eller ha et videre fokus på lærings-, mestringsog endringsprosesser uavhengig av diagnose. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring , Diakonhjemmet Sykehus, legger seg både i innhold, oppbygging og språklig formulering nært opp til den regionale strategien for pasient- og pårørendeopplæring og er i samsvar med sykehusets overordnede strategi Den beskriver mål og strategiske valg for fagområdet og gir et grunnlag for sykehusets utvikling og prioritering av fagområdet de neste årene. Sykehuset legger vekt på systematisk forbedringsarbeid gjennom ledelsesmodellen Verdibasert virksomhetsledelse. De diakonale verdiene er en integrert del av styringsmodellen. 2

3 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Strategiens hensikt Strategien for pasient- og pårørendeopplæring skal bidra til at sykehuset: setter fokus på og arbeider systematisk med kunnskaps- og kompetanseutvikling og kvalitetsforbedring på fagområdet pasient- og pårørendeopplæring styrker og videreutvikler samarbeidet om pasient- og pårørendeopplæringen med kommunen, brukerorganisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere Grunnlag Visjon og verdigrunnlag Pasient- og pårørendeopplæring bygger på Diakonhjemmets visjon: Nyskaper i tjeneste for vår neste og sykehusets kjerneverdier respekt, kvalitet, tjeneste og rettferdighet. Nasjonale lover og føringer Pasient- og pårørendeopplæring er forankret i norsk helselovgivning og sentrale politiske føringer. Her nevnes spesielt: Opplæringen rettes inn mot faktorer som skaper helse, tar utgangspunkt i brukernes ressurser og søker å bidra til å fremme mestring og selvstendighet gjennom erfaringsutveksling og dialog. Spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan St. meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen NOU 2011: 11(2011) Innovasjon i omsorg Meld. St. 10 ( ) God kvalitet - trygge tjenester Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 9 ( ) Én innbygger- én journal Helsefremmende perspektiv Pasient- og pårørendeopplæringen baseres på en helsefremmende og løsningsorientert forståelse og tilnærming. Opplæringen rettes inn mot faktorer som skaper helse, tar utgangspunkt i brukernes ressurser og søker å bidra til å fremme mestring og selvstendighet gjennom erfaringsutveksling og dialog. Pasientens ansvar for eget liv og helse vektlegges gjennom hele behandlingsforløpet og spesielt i forhold til forebygging, mestring og livskvalitet. 3

4 Nye behov og forventninger Strategien tar utgangspunkt i nåværende og forventede fremtidige behov og muligheter innen fagområdet. Den stiller krav til målrettet innsats og prioriteringer i de kommende årene. Sykdomsgrupper som KOLS, diabetes, demens, kreft, psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk er i sterk vekst. Befolkningssammensettingen endres med blant annet økning i antall eldre og en voksende flerkulturell befolkning. Sosiale ulikheter i helse øker. Helse- og omsorgssektoren får endrede økonomiske rammer og kompetanse- og ressursbehovene endres. Helse- og omsorgstjenestene må justeres for å møte disse utfordringene. Opplæringstilbudene skal oppleves som nyttige, tilgjengelige og helhetlige, og det må tas høyde for at brukernes behov for opplæring endres over tid. Samhandlingsreformens målsetting innebærer at en større del av helsetjenestene skal ytes av kommunen, med et økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i mer spesialisert retning. Utviklingstrenden mot mer dagbehandling og kortere liggetid forventes å fortsette. Behovet for pasientopplæring øker ved disse endringene, og oppgavene og rollene til de ulike aktørene endres. Kvalitet og trygge tjenester innebærer økt satsning på kvalitetsforbedrende tiltak i pasient- og pårørendeopplæringen. Opplæringstilbudene skal oppleves som nyttige, tilgjengelige og helhetlige, og det må tas høyde for at brukernes behov for opplæring endres over tid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skaper stadig nye muligheter og forventninger til hvordan pasientene skal kunne kommunisere med og nyttiggjøre seg helsetjenestene. Sentrale helsemyndigheter forventer en økt satsing på e-helse som understøtter helsetjenestene. Muligheter og forventninger om kvalitetsforbedring i pasient- og pårørendeopplæringen ved bruk av IKT følger av dette. Fagpersonenes rolle og funksjon utfordres i tråd med befolkningens endrede behov og forventninger til behandling og opplæring. Ekspert- og rådgiverrollen vil i stor grad utfylles med rollen som samarbeidspartner og prosessveileder. 4

5 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Mål, og prinsipper Overordnet mål med pasient- og pårørendeopplæringen: Pasient- og pårørendeopplæringen bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen. Opplæring bidrar til styrket helse og livskvalitet, gir støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bidrar til at pasienter kan ta informerte valg sammen med sin behandler. Grunnleggende prinsipper for pasient- og pårørendeopplæringen: Opplæringen preges av respekt, kvalitet, tjeneste, rettferdighet, tilgjengelighet og forutsigbarhet Opplæringen er tilgjengelig med universell utforming og med språklig og kulturell tilpasning Pasienters og pårørendes behov er førende for struktur og innhold i opplæringen Brukermedvirkning er førende for arbeidet med pasient- og pårørendeopplæringen Ansvaret for pasient- og pårørendeopplæring ligger i avdelingene med behandlingsansvar Opplæringen inngår som del av behandlingslinjene og pasientforløp Opplæring bidrar til styrket helse og livskvalitet, gir støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bidrar til at pasienter kan ta informerte valg sammen med sin behandler. Fem innsatsområder Med utgangspunkt i Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring , overordnet målsetting og de grunnleggende prinsippene, styrkes og videreutvikles pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset på fem innsatsområder: 1. Kunnskapsgrunnlaget 2. Kompetanseutvikling 3. Kvalitet og tilgjengelighet 4. Samhandling 5. E-helse 5

6 1. Kunnskapsgrunnlaget Mål Sykehusets pasient- og pårørendeopplæring er kunnskapsbasert Det er behov for å oppsummere og integrere eksisterende kunnskap innen fagområdet; både relevant forskning, erfaringsbasert kunnskap og pasient- og pårørendekunnskap. Det er behov for å styrke innovasjon og forskningsinnsats på feltet som kan gi økt innsikt, understøtte beslutninger og bidra til god ressursutnyttelse. Kunnskap om sykdomsforløp, livet med sykdommen, medisinsk diagnostikk og behandling skal sidestilles og deles mellom behandlere og pasienter slik at disse kan ta felles beslutninger. Sykehuset anerkjenner pasienters og pårørendes erfaringskunnskap med å leve med sykdom og funksjonsnedsettelse som unike kunnskapskilder gjennom å samarbeide aktivt i utformingen og gjennomføringen av opplæringen og i forskningen. Samarbeidet styrkes ved å ivareta brukermedvirkning både på individ- og systemnivå og gjennom kontakt med brukerorganisasjoner. Kunnskap om sykdomsforløp, livet med sykdommen, medisinsk diagnostikk og behandling skal sidestilles og deles mellom behandlere og pasienter slik at disse kan ta felles beslutninger. Pasient- og pårørendeopplæringen baseres på en helsefremmende og løsningsorientert forståelse og tilnærming, med fokus på læring og mestring gjennom erfaringsutveksling og dialog. Begreper, teorier, modeller og forskning som utfyller, støtter og kaster lys over helsefremmende prosesser, må gjøres tilgjengelig for de kliniske fagmiljøene. For å oppnå dette skal vi: Integrere relevant teori, forskning, erfaringsbasert kunnskap og pasient- og pårørendekunnskap i sykehusets pasient- og pårørendeopplæring Styrke forskning og fagutvikling innen fagområdet Utvikle samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole om forskning innen fagområdet Bidra til videreutvikling av det teoretiske fundamentet i pasient- og pårørendeopplæringen i regionalt og nasjonalt samarbeid og i samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole Videreutvikle Lærings- og mestringssenteret som arena for kompetanseutvikling, kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling mellom fagmiljø, brukere og brukerorganisasjoner Tilrettelegge for at sykehusets ansatte kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og konferanser innen pasient- og pårørendeopplæring 6

7 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Kompetanseutvikling Mål Den helsepedagogiske kompetanse til kliniske fagpersoner og erfarne brukere knyttet til sykehusets pasient- og pårørendeopplæring er styrket Kompetansen til fagpersoner og erfarne brukere/likepersoner er en viktig ressurs i pasient- og pårørendeopplæringen. Fagpersoners pedagogisk kompetanse og faglige tilnærming er av betydning for kvaliteten i informasjonen og opplæringen som gis. Det er spesielt viktig å løfte frem og videreutvikle helsepedagogisk kompetanse hos fagpersoner i enheter med behandlingsansvar, slik at disse sammen med erfarne brukere/likepersoner kan legge til rette for gode læringsprosesser, i tråd med helsefremmende perspektiv og forståelse. Lærings- og mestringssenteret er sykehusets helsepedagogiske ressursmiljø og har et pedagogisk medansvar i pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset i samarbeid med de kliniske avdelingene. Det innebærer også en opplærings- og veiledningsfunksjon overfor fagpersoner og erfarne brukere/likepersoner. Lærings- og mestringssenteret har en sentral rolle i å bidra med utvikling og formidling av helsepedagogisk kunnskap i og mellom sykehus og mellom sykehuset og bydelene i sykehusets sektor. Lærings og mestringsenteret har som sykehusets helsepedagogiske ressursmiljø en sentral rolle i å bidra med utvikling og formidlilng av helsepedagogisk kunnskap i og mellom sykehus, og mellom sykehuset og bydelene i sykehusets sektor. For å oppnå dette skal vi: Styrke fagpersoners og erfarne brukeres/likepersoners kunnskap og kompetanse innen helsepedagogikk og helsefremmende kommunikasjon Sikre at helsepedagogisk kunnskap og kompetanse inngår i fagpersoners kompetanseplaner Videreutvikle kompetanse i Lærings- og mestringssenteret for å sikre et helsepedagogisk ressursmiljø Legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling i sykehuset, mellom sykehuset og bydelene i sykehusets sektor og mellom sykehusene i regionen Videreutvikle samarbeidet mellom Lærings- og mestringssenteret og Diakonhjemmet Høgskole for å styrke fokuset på helsepedagogikk i grunn- og videreutdanningene Styrke samarbeidet med Diakonhjemmet Høgskole for å integrere pasient- og pårørendeopplæring som del av praksisstudiet i utdanningsløpene med Lærings- og mestringssenteret som praksisarena Gjennom Lærings- og mestringssenteret samarbeide med de regionale og nasjonale fagmiljøene innen læring og mestring om fag- og kompetanseutvikling innen fagområdet 7

8 3. Kvalitet og tilgjengelighet Mål Sykehusets pasient- og pårørendeopplæring har god kvalitet og tilbys alle som trenger det, når de trenger det Mange pasienter og pårørende må følge opp behandlingen i spesialisthelsetjenesten gjennom egenbehandling. For å kunne utføre god egenbehandling kreves ofte tilegnelse av ny kunnskap, utvikling av ny kompetanse, nye ferdigheter og livsstilsendringer. Pasient- og pårørendeopplæringen er derfor viktig for kvaliteten av det samlede behandlingsresultat. For å kunne utføre god egenbehandling kreves ofte tilegnelse av ny kunnskap, utvikling av ny kompetanse, nye ferdigheter og livsstilsendringer. Pasient- og pårørendeopplæringen er derfor viktig for kvaliteten av det samlede behandlingsresultat. Når kunnskapsbasert praksis i opplæringen defineres, etterleves og forbedres, øker ikke bare kvaliteten på opplæringen, men også kvalitet og effekt av behandlingen. Kvaliteten styrkes når pasienter og pårørende involveres i opplæringen på individ-, tjeneste- og systemnivå. Tjenestene får bedre kvalitet ved at pasientopplæringen gjøres tilgjengelig og samordnes i og mellom sykehusene, brukerorganisasjonene og mellom sykehuset og kommunen. Videre vil økt grad av samordning og standardisering kunne bidra til god ressursutnyttelse og likeverdig pasient- og pårørendeopplæring. De behandlingsansvarlige avdelingene i sykehuset har ansvar for å sikre en kvalitativt god pasient- og pårørendeopplæring og for å legge til rette for at målene med opplæringen nås. Sykehusets Lærings- og mestringssenter får en styrket rolle i videreutviklingen av sykehusets pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med de kliniske avdelingene, brukerorganisasjoner og bydelene i sykehusets sektor. For å oppnå dette skal vi: Sikre at alle behandlingsforløp ivaretar pasienters og deres pårørendes behov for opplæring i et helhetlig, tverrfaglig perspektiv, også utover det rent medisinske. Samordne og koordinere pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset gjennom LMS Ha en samlet oversikt over all gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i sykehuset, inklusive gode beskrivelser av tilbudenes innhold og metodikk. Oversikten gjøres tilgjengelig på LMS sin Internettside i standardisert form Videreføre og utvikle praksisen med at erfarne brukere/likepersoner medvirker i utvikling, gjennomføring og evaluering av opplæringstilbudene samt i utvikling av den skriftlige og digitale pasient- og pårørendeinformasjonen Utvikle prosedyrer for pasient- og pårørendeopplæring som beskrives i sykehusets elektroniske kvalitetshåndbok Utarbeide prosedyrer for all skriftlig og nettbasert pasient- og pårørendeinformasjon i sykehusets elektroniske kvalitetshåndbok (EK) Utvikle og implementere kvalitetsindikatorer i pasient- og pårørendeopplæringen 8

9 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Samhandling Mål Sykehusets pasienter og pårørende får rett opplæring til rett tid og på rett sted Kommunehelsetjenesten og fastleger er sentrale samarbeidsaktører, som i henhold til intensjoner i samhandlingsreformen og pålegg i folkehelseloven skal øke sitt fokus på forebygging og tidlig innsats. Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47) anbefaler at kommunene tilbyr lærings- og mestringstilbud til grupper som trenger å endre levevaner og helseadferd i form av livsstilsveiledning og lavterskeltilbud innfor områder som fysisk aktivitet, bedre kosthold og tobakksavvenning. Kommuner skal gi pasienter behandling og opplæring som del av forebygging og rehabilitering og utvikle lærings- og mestringstjenester som bidrar til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Helseforetakene vil i større grad gi opplæring av spesialisert karakter for pasienter og pårørende som har behov for spesialistkompetanse og oppfølging. Samarbeidet om pasient- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstjenester må skapes lokalt mellom sykehuset og bydelene, pasient- og brukerorganisasjoner og andre relevante aktører. Samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak skal tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordeling i pasient- og pårørendeopplæringen. Bydelene vil ha behov for tilgang til relevant kompetanse fra sykehuset innen fagfeltet pasient- og pårørendeopplæring. Dette innebærer nettverksbygging og samarbeidsarenaer vedrørende fagområdet. Tjenestene får bedre kvalitet ved at pasientopplæringen gjøres tilgjengelig og samordnes i og mellom sykehusene, brukerorganisasjonene og mellom sykehuset og kommunen For å oppnå dette skal vi: Nedfelle ansvar, roller og oppgavefordeling i pasient- og pårørendeopplæringen mellom sykehuset og bydelene i samarbeidsavtalene Samarbeide med bydelene om pasient- og pårørendeopplæring som del av helhetlige pasientforløp Styrke samarbeidet mellom LMS og bydelene om kunnskapsutveksling og kompetansebygging innen pasient- og pårørendeopplæring generelt og i forhold til de konkrete tilbudene Styrke og videreutvikle Lærings- og mestringssentert som samhandlingsarena i pasient- og pårørendeopplæringen, blant annet gjennom videreutvikling av nettverket LMS-Forum, gjennom prosjektsamarbeid og gjennom utvikling av gode informasjonslinjer vedrørende hverandres tilbud 9

10 5. E-helse i pasient- og pårørendeopplæringen Mål Sykehuset tilrettelegger for økt bruk av e-helse i pasient- og pårørendeopplæringen Pasienter og pårørende forventer i dag at det er mulig å skaffe seg relevant informasjon og kunnskap, få faglige konsultasjoner og råd ved hjelp av nettets muligheter gjennom lyd, tekst og film/bilde. Gode læringsprosesser kan understøttes ved bruk av IKT. Stortingsmeldingen om IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren beskriver nye perspektiver på helsetjenestens evne til å samhandle med pasienter og pårørende og skape mer helhetlige pasientforløp. Det forventes en økt satsing på e-helse i helsetjenestene. Pasienter og pårørende forventer i dag at det er mulig å skaffe seg relevant informasjon og kunnskap, få faglige konsultasjoner og råd ved hjelp av nettets muligheter gjennom lyd, tekst og film/bilde. Får å oppnå dette skal vi: Videreutvikle sykehusets internett som kanal for kunnskapsformidling og pasient- og pårørendeopplæring Gjøre tilgjengelig digitale hjelpemidler med kvalitetssikret innhold for opplæring av pasienter og pårørende, individuelt og i dialog med andre pasienter og pårørende og/eller med helsepersonell Sørge for at fagpersoner har oppdatert kompetanse i bruk av IKT-verktøy 10

11 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Referanser Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helseog omsorgstjenesteloven). Hentet fra html Helsepersonelloven (2001). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Hentet fra lovdata.no/all/nl html Helse Sør-Øst RHF (2010). Bedre pasientbehandling gjennom Kunnskapsutvikling og god praksis. Konkretisering av virkemidler. Rapport Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF (2012). Plan for strategisk utvikling Strategi Helse Sør-Øst RHF. Meld. St. 9 ( ). (2012). En innbygger en journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 10 ( ). (2012). God kvalitet - trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helseog omsorgstjenesten. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 16 ( ). (2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan: Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 ( ). (2013). Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2011:11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Pasient- og brukerrettighetsloven (2001). Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra Spesialisthelsetjenesteloven (2001). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Hentet fra html St.meld. nr. 47 ( ). (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Strategi Diakonhjemmet Sykehus Urnes, J.A. (2009) artikkel fra , lastet ned

12 Diakonhjemmet Sykehus Diakonveien 12, 0370 Oslo Diakonhjemmet Sykehus. Januar Layout: Annelie Sætre. Bilder: Nicolas Tourrenc. Trykk: Hg media As. Opplag: 700

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 2013 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING STRATEGISKE FORUTSETNINGER... 3 1.2 Strategiens hensikt 3 1.3 Grunnlag 4 1.4 Nye behov og forventninger

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Vedtatt 20. juni 2013 Kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen er avhengig av god opplæring. Innhold 1. Innledning strategiske forutsetninger...

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2012-2016 Fra stab samhandling og internasjonalt samarbeid 13.12.2011 1 1. Visjon, idé og mål Visjon Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal

Detaljer

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Nettverk for læring og mestring: Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Innledning Stadig flere lever med helseutfordringer som ikke

Detaljer

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/16245-2 Dato: 10.01.2013 HØRING - STRATEGI FOR PASIENT-OG PÅRØRENDEOPPLÆRING HELSE SØR-ØST 2012 2015 â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011. Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås

BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011. Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011 Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen Kvalitet, Respekt, Trygghet Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Husker vi hovedfokuset i utfordringsbilde?

Detaljer

Brobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)

Brobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Brobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Rådgiver FouSam og Førsteamanuensis Christine Øye Høgskolen i Stord/Haugesund, 21. oktober, 2015

Detaljer

Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?

Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje? Har vi helhetlige tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester? Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter

Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter Hvorfor møte? Hvilken betydning vil du at dette prosjektet skal ha for: Kommunen Din arbeidsplass Ansatte Brukerne Hva er lokalmedisinsk senter? det tilbyr helhetlige

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018 Fagdager læring:mestring Kirkenes 4.-5. september 2018 Utvikling Oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjeneste Private aktører utgjør stadig større andel av spesialisthelsetjenesten (og primær

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster HVORFOR BRUKERMEDVIRKNING NYTTE SETT FRA FAGLIG HOLD ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster KRONSTAD DPS Brukermedvirkning Dagtjenester Ambulante tjenester, Polikliniske tjenester

Detaljer

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse Hvem er bruker? voksne, barn, unge og eldre pårørende (obs! barn kan også være pårørende

Detaljer

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Informasjonsmøte om anskaffelse av behandlingstilbud innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser Hamar - 25.oktober 2013 Anne Aasen Visjon: Gode og likeverdige

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.

Detaljer

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid.

Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. 1 / 13 Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. Utarbeidet av: Klinisk utvalg for lærings- og mestringsarbeid 2010-2011. 2 / 13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KLINISK

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Dialogmøte i Bindal 5. januar 2016 Forankring

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER JORUNN BAKKE, LEDER BRUKERUTVALGET HELSE BERGEN CATHRINE BJORVATN, LEDER LMS BERGEN 18. SEPTEMBER 2014 KRAV OM BRUKERMEDVIRKNING I HELSEFORSKNING

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Samhandling i et brukerperspektiv

Samhandling i et brukerperspektiv Samfunk: Arbeide for at samhandlingsreformen får den prioritering som er nødvendig for at målsettingene i reformen realiseres Samhandling i et brukerperspektiv Er det pasientens beste som er i fokus? Samfunk

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: «Selvstendighet og deltakelse»

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: «Selvstendighet og deltakelse» Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Habilitering og rehabilitering i Helse

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Omsorgsteknologi: Utdanning og FoU i Innlandet? Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie

Omsorgsteknologi: Utdanning og FoU i Innlandet? Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Omsorgsteknologi: Utdanning og FoU i Innlandet? Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen, 29.10.2009: Det blir stadig flere eldre i 2040

Detaljer

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi?

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi? Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 - hvor står vi? - hvor går vi? Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen

Detaljer

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold «Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har

Detaljer

FAG OG PROFESJON I LEDERJOBBEN - A N N E S I S S E L FA U G S TA D V I S E A D M. D I R E K T Ø R

FAG OG PROFESJON I LEDERJOBBEN - A N N E S I S S E L FA U G S TA D V I S E A D M. D I R E K T Ø R FAG OG PROFESJON I LEDERJOBBEN - HVILKEN PLASS HAR SYKEPLEIEREN? A N N E S I S S E L FA U G S TA D V I S E A D M. D I R E K T Ø R HVA? Fag og profesjon i lederjobben - hvilken plass har sykepleieren? Hvor

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord

Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord Hvor er vi og hvor går vi? Elsa Hamre Regional rådgiversamling 6. sept. 2018 Regionalt fagnettverk for Lærings- og mestringssentrene i Helse Nord Hvor er vi?

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved

Detaljer

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet HF

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet HF Strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet HF 2014-2017 1.0 Innledning. Sykehuset Innlandet HF tilbyr spesialisthelsetjenester til befolkningen i Hedmark og Oppland et befolkningsgrunnlag

Detaljer

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal kunne jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester

Detaljer

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital Bruker Spør Bruker Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital Bakgrunn Planla en kvantitativ brukerundersøkelse ferdig utarbeidet spørreskjema Forespørsel fra HMN om å være pilot for Bruker Spør Bruker

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

Tjenesteinnovasjon på brukernes. premisser

Tjenesteinnovasjon på brukernes. premisser Tjenesteinnovasjon på brukernes Kunnskapsesenterets nye PPT-mal premisser Anne Karin Lindahl Avdelingsdirekeør Kunnskapssenteret og Forsker II Senter for Ledelse og Organisering i Helsesektoren, BI Nasjonalt

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet BUFETATS STRATEGI 2018-2020 Kvalitetsutviklingsprogrammet INNHOLD INNHOLD FORORD... 3 1. VISJON OG VERDIER... 4 2. MÅLGRUPPER... 5 3. KVALITET... 6 4. MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 7 5. AKTUELLE TILTAK... 8

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

PASIENTENS HELSETJENESTE

PASIENTENS HELSETJENESTE Pasient og bruker i sentrum: PASIENTENS HELSETJENESTE Politisk notat nr. 02/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Pasientens helsetjeneste Den nye regjeringen ønsker å sette pasient og bruker i sentrum

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen

Detaljer

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen Martina Svensson, Skedsmo kommune 02.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren, Koordinerende enhet 1 Koordinerende enhet oppfølging og kurs for

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom. kommune og St.Olavs Hospital HF Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Jeg vil helst bo hjemme

Jeg vil helst bo hjemme Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid BARN MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid Leif Edvard Muruvik Vonen (kommun ) Torleif Hugdahl (sykehuset) St. Olavs Hospital Barne- og ungdomsklinikken,

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer