Nyskaper i tjeneste for vår neste. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring
|
|
- Alexandra Sivertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning (sphlsl. 3-8) Nyskaper i tjeneste for vår neste
2 Strategi for pasient og pårørendeopplæring Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning (sphlsl. 3-8). Pasient- og pårørendeopplæring defineres gjerne som en organisert, strukturert prosess som tilrettelegger for læring og utvikling av kompetanse som er nødvendig for å mestre de utfordringer det er å ha en sykdom/skade (Urnes, 2009). Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten gir føringer om at det skal satses betydelig på opplæring av pasienter og pårørende, slik at mennesker med langvarige tilstander/kroniske lidelser kan ta en mer aktiv rolle i egen behandling og omsorg. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Diakonhjemmet Sykehus, legger seg nært opp mot den Regionale strategien for pasient- og pårørendeopplæring og er i samsvar med sykehusets egen overordnede strategi. I juni 2013 vedtok styret for Helse Sør-Øst RHF Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring Denne strategien la føringer for at tjenesteutvikling og kommunikasjon skal skje etter brukerens behov, at pasient- og pårørendeopplæringen skal styrkes ytterligere og at informasjon, pasientopplæring, likepersonsarbeid og selvhjelp skal integreres i pasientforløpene. Den beskriver mål og strategiske valg for fagområdet og gir et grunnlag for sykehusenes utvikling og prioritering av fagområdet de neste årene. Den regionale strategien tydeliggjør at pasient- og pårørendeopplæring er en integrert del av behandlingen og beskriver opplæringen som en pedagogisk aktivitet og tjeneste som supplerer den medisinske behandlingen. Pasient- og pårørendeopplæring kan omfatte informasjon, undervisning, veiledning og rådgivning rettet mot pasienter, pårørende og familier. Pasient- og pårørendeopplæring kan være individuell- og/eller gruppebasert, diagnosespesifikk eller ha et videre fokus på lærings-, mestringsog endringsprosesser uavhengig av diagnose. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring , Diakonhjemmet Sykehus, legger seg både i innhold, oppbygging og språklig formulering nært opp til den regionale strategien for pasient- og pårørendeopplæring og er i samsvar med sykehusets overordnede strategi Den beskriver mål og strategiske valg for fagområdet og gir et grunnlag for sykehusets utvikling og prioritering av fagområdet de neste årene. Sykehuset legger vekt på systematisk forbedringsarbeid gjennom ledelsesmodellen Verdibasert virksomhetsledelse. De diakonale verdiene er en integrert del av styringsmodellen. 2
3 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Strategiens hensikt Strategien for pasient- og pårørendeopplæring skal bidra til at sykehuset: setter fokus på og arbeider systematisk med kunnskaps- og kompetanseutvikling og kvalitetsforbedring på fagområdet pasient- og pårørendeopplæring styrker og videreutvikler samarbeidet om pasient- og pårørendeopplæringen med kommunen, brukerorganisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere Grunnlag Visjon og verdigrunnlag Pasient- og pårørendeopplæring bygger på Diakonhjemmets visjon: Nyskaper i tjeneste for vår neste og sykehusets kjerneverdier respekt, kvalitet, tjeneste og rettferdighet. Nasjonale lover og føringer Pasient- og pårørendeopplæring er forankret i norsk helselovgivning og sentrale politiske føringer. Her nevnes spesielt: Opplæringen rettes inn mot faktorer som skaper helse, tar utgangspunkt i brukernes ressurser og søker å bidra til å fremme mestring og selvstendighet gjennom erfaringsutveksling og dialog. Spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan St. meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen NOU 2011: 11(2011) Innovasjon i omsorg Meld. St. 10 ( ) God kvalitet - trygge tjenester Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 9 ( ) Én innbygger- én journal Helsefremmende perspektiv Pasient- og pårørendeopplæringen baseres på en helsefremmende og løsningsorientert forståelse og tilnærming. Opplæringen rettes inn mot faktorer som skaper helse, tar utgangspunkt i brukernes ressurser og søker å bidra til å fremme mestring og selvstendighet gjennom erfaringsutveksling og dialog. Pasientens ansvar for eget liv og helse vektlegges gjennom hele behandlingsforløpet og spesielt i forhold til forebygging, mestring og livskvalitet. 3
4 Nye behov og forventninger Strategien tar utgangspunkt i nåværende og forventede fremtidige behov og muligheter innen fagområdet. Den stiller krav til målrettet innsats og prioriteringer i de kommende årene. Sykdomsgrupper som KOLS, diabetes, demens, kreft, psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk er i sterk vekst. Befolkningssammensettingen endres med blant annet økning i antall eldre og en voksende flerkulturell befolkning. Sosiale ulikheter i helse øker. Helse- og omsorgssektoren får endrede økonomiske rammer og kompetanse- og ressursbehovene endres. Helse- og omsorgstjenestene må justeres for å møte disse utfordringene. Opplæringstilbudene skal oppleves som nyttige, tilgjengelige og helhetlige, og det må tas høyde for at brukernes behov for opplæring endres over tid. Samhandlingsreformens målsetting innebærer at en større del av helsetjenestene skal ytes av kommunen, med et økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i mer spesialisert retning. Utviklingstrenden mot mer dagbehandling og kortere liggetid forventes å fortsette. Behovet for pasientopplæring øker ved disse endringene, og oppgavene og rollene til de ulike aktørene endres. Kvalitet og trygge tjenester innebærer økt satsning på kvalitetsforbedrende tiltak i pasient- og pårørendeopplæringen. Opplæringstilbudene skal oppleves som nyttige, tilgjengelige og helhetlige, og det må tas høyde for at brukernes behov for opplæring endres over tid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skaper stadig nye muligheter og forventninger til hvordan pasientene skal kunne kommunisere med og nyttiggjøre seg helsetjenestene. Sentrale helsemyndigheter forventer en økt satsing på e-helse som understøtter helsetjenestene. Muligheter og forventninger om kvalitetsforbedring i pasient- og pårørendeopplæringen ved bruk av IKT følger av dette. Fagpersonenes rolle og funksjon utfordres i tråd med befolkningens endrede behov og forventninger til behandling og opplæring. Ekspert- og rådgiverrollen vil i stor grad utfylles med rollen som samarbeidspartner og prosessveileder. 4
5 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Mål, og prinsipper Overordnet mål med pasient- og pårørendeopplæringen: Pasient- og pårørendeopplæringen bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen. Opplæring bidrar til styrket helse og livskvalitet, gir støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bidrar til at pasienter kan ta informerte valg sammen med sin behandler. Grunnleggende prinsipper for pasient- og pårørendeopplæringen: Opplæringen preges av respekt, kvalitet, tjeneste, rettferdighet, tilgjengelighet og forutsigbarhet Opplæringen er tilgjengelig med universell utforming og med språklig og kulturell tilpasning Pasienters og pårørendes behov er førende for struktur og innhold i opplæringen Brukermedvirkning er førende for arbeidet med pasient- og pårørendeopplæringen Ansvaret for pasient- og pårørendeopplæring ligger i avdelingene med behandlingsansvar Opplæringen inngår som del av behandlingslinjene og pasientforløp Opplæring bidrar til styrket helse og livskvalitet, gir støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bidrar til at pasienter kan ta informerte valg sammen med sin behandler. Fem innsatsområder Med utgangspunkt i Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring , overordnet målsetting og de grunnleggende prinsippene, styrkes og videreutvikles pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset på fem innsatsområder: 1. Kunnskapsgrunnlaget 2. Kompetanseutvikling 3. Kvalitet og tilgjengelighet 4. Samhandling 5. E-helse 5
6 1. Kunnskapsgrunnlaget Mål Sykehusets pasient- og pårørendeopplæring er kunnskapsbasert Det er behov for å oppsummere og integrere eksisterende kunnskap innen fagområdet; både relevant forskning, erfaringsbasert kunnskap og pasient- og pårørendekunnskap. Det er behov for å styrke innovasjon og forskningsinnsats på feltet som kan gi økt innsikt, understøtte beslutninger og bidra til god ressursutnyttelse. Kunnskap om sykdomsforløp, livet med sykdommen, medisinsk diagnostikk og behandling skal sidestilles og deles mellom behandlere og pasienter slik at disse kan ta felles beslutninger. Sykehuset anerkjenner pasienters og pårørendes erfaringskunnskap med å leve med sykdom og funksjonsnedsettelse som unike kunnskapskilder gjennom å samarbeide aktivt i utformingen og gjennomføringen av opplæringen og i forskningen. Samarbeidet styrkes ved å ivareta brukermedvirkning både på individ- og systemnivå og gjennom kontakt med brukerorganisasjoner. Kunnskap om sykdomsforløp, livet med sykdommen, medisinsk diagnostikk og behandling skal sidestilles og deles mellom behandlere og pasienter slik at disse kan ta felles beslutninger. Pasient- og pårørendeopplæringen baseres på en helsefremmende og løsningsorientert forståelse og tilnærming, med fokus på læring og mestring gjennom erfaringsutveksling og dialog. Begreper, teorier, modeller og forskning som utfyller, støtter og kaster lys over helsefremmende prosesser, må gjøres tilgjengelig for de kliniske fagmiljøene. For å oppnå dette skal vi: Integrere relevant teori, forskning, erfaringsbasert kunnskap og pasient- og pårørendekunnskap i sykehusets pasient- og pårørendeopplæring Styrke forskning og fagutvikling innen fagområdet Utvikle samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole om forskning innen fagområdet Bidra til videreutvikling av det teoretiske fundamentet i pasient- og pårørendeopplæringen i regionalt og nasjonalt samarbeid og i samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole Videreutvikle Lærings- og mestringssenteret som arena for kompetanseutvikling, kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling mellom fagmiljø, brukere og brukerorganisasjoner Tilrettelegge for at sykehusets ansatte kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og konferanser innen pasient- og pårørendeopplæring 6
7 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Kompetanseutvikling Mål Den helsepedagogiske kompetanse til kliniske fagpersoner og erfarne brukere knyttet til sykehusets pasient- og pårørendeopplæring er styrket Kompetansen til fagpersoner og erfarne brukere/likepersoner er en viktig ressurs i pasient- og pårørendeopplæringen. Fagpersoners pedagogisk kompetanse og faglige tilnærming er av betydning for kvaliteten i informasjonen og opplæringen som gis. Det er spesielt viktig å løfte frem og videreutvikle helsepedagogisk kompetanse hos fagpersoner i enheter med behandlingsansvar, slik at disse sammen med erfarne brukere/likepersoner kan legge til rette for gode læringsprosesser, i tråd med helsefremmende perspektiv og forståelse. Lærings- og mestringssenteret er sykehusets helsepedagogiske ressursmiljø og har et pedagogisk medansvar i pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset i samarbeid med de kliniske avdelingene. Det innebærer også en opplærings- og veiledningsfunksjon overfor fagpersoner og erfarne brukere/likepersoner. Lærings- og mestringssenteret har en sentral rolle i å bidra med utvikling og formidling av helsepedagogisk kunnskap i og mellom sykehus og mellom sykehuset og bydelene i sykehusets sektor. Lærings og mestringsenteret har som sykehusets helsepedagogiske ressursmiljø en sentral rolle i å bidra med utvikling og formidlilng av helsepedagogisk kunnskap i og mellom sykehus, og mellom sykehuset og bydelene i sykehusets sektor. For å oppnå dette skal vi: Styrke fagpersoners og erfarne brukeres/likepersoners kunnskap og kompetanse innen helsepedagogikk og helsefremmende kommunikasjon Sikre at helsepedagogisk kunnskap og kompetanse inngår i fagpersoners kompetanseplaner Videreutvikle kompetanse i Lærings- og mestringssenteret for å sikre et helsepedagogisk ressursmiljø Legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling i sykehuset, mellom sykehuset og bydelene i sykehusets sektor og mellom sykehusene i regionen Videreutvikle samarbeidet mellom Lærings- og mestringssenteret og Diakonhjemmet Høgskole for å styrke fokuset på helsepedagogikk i grunn- og videreutdanningene Styrke samarbeidet med Diakonhjemmet Høgskole for å integrere pasient- og pårørendeopplæring som del av praksisstudiet i utdanningsløpene med Lærings- og mestringssenteret som praksisarena Gjennom Lærings- og mestringssenteret samarbeide med de regionale og nasjonale fagmiljøene innen læring og mestring om fag- og kompetanseutvikling innen fagområdet 7
8 3. Kvalitet og tilgjengelighet Mål Sykehusets pasient- og pårørendeopplæring har god kvalitet og tilbys alle som trenger det, når de trenger det Mange pasienter og pårørende må følge opp behandlingen i spesialisthelsetjenesten gjennom egenbehandling. For å kunne utføre god egenbehandling kreves ofte tilegnelse av ny kunnskap, utvikling av ny kompetanse, nye ferdigheter og livsstilsendringer. Pasient- og pårørendeopplæringen er derfor viktig for kvaliteten av det samlede behandlingsresultat. For å kunne utføre god egenbehandling kreves ofte tilegnelse av ny kunnskap, utvikling av ny kompetanse, nye ferdigheter og livsstilsendringer. Pasient- og pårørendeopplæringen er derfor viktig for kvaliteten av det samlede behandlingsresultat. Når kunnskapsbasert praksis i opplæringen defineres, etterleves og forbedres, øker ikke bare kvaliteten på opplæringen, men også kvalitet og effekt av behandlingen. Kvaliteten styrkes når pasienter og pårørende involveres i opplæringen på individ-, tjeneste- og systemnivå. Tjenestene får bedre kvalitet ved at pasientopplæringen gjøres tilgjengelig og samordnes i og mellom sykehusene, brukerorganisasjonene og mellom sykehuset og kommunen. Videre vil økt grad av samordning og standardisering kunne bidra til god ressursutnyttelse og likeverdig pasient- og pårørendeopplæring. De behandlingsansvarlige avdelingene i sykehuset har ansvar for å sikre en kvalitativt god pasient- og pårørendeopplæring og for å legge til rette for at målene med opplæringen nås. Sykehusets Lærings- og mestringssenter får en styrket rolle i videreutviklingen av sykehusets pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med de kliniske avdelingene, brukerorganisasjoner og bydelene i sykehusets sektor. For å oppnå dette skal vi: Sikre at alle behandlingsforløp ivaretar pasienters og deres pårørendes behov for opplæring i et helhetlig, tverrfaglig perspektiv, også utover det rent medisinske. Samordne og koordinere pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset gjennom LMS Ha en samlet oversikt over all gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i sykehuset, inklusive gode beskrivelser av tilbudenes innhold og metodikk. Oversikten gjøres tilgjengelig på LMS sin Internettside i standardisert form Videreføre og utvikle praksisen med at erfarne brukere/likepersoner medvirker i utvikling, gjennomføring og evaluering av opplæringstilbudene samt i utvikling av den skriftlige og digitale pasient- og pårørendeinformasjonen Utvikle prosedyrer for pasient- og pårørendeopplæring som beskrives i sykehusets elektroniske kvalitetshåndbok Utarbeide prosedyrer for all skriftlig og nettbasert pasient- og pårørendeinformasjon i sykehusets elektroniske kvalitetshåndbok (EK) Utvikle og implementere kvalitetsindikatorer i pasient- og pårørendeopplæringen 8
9 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Samhandling Mål Sykehusets pasienter og pårørende får rett opplæring til rett tid og på rett sted Kommunehelsetjenesten og fastleger er sentrale samarbeidsaktører, som i henhold til intensjoner i samhandlingsreformen og pålegg i folkehelseloven skal øke sitt fokus på forebygging og tidlig innsats. Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47) anbefaler at kommunene tilbyr lærings- og mestringstilbud til grupper som trenger å endre levevaner og helseadferd i form av livsstilsveiledning og lavterskeltilbud innfor områder som fysisk aktivitet, bedre kosthold og tobakksavvenning. Kommuner skal gi pasienter behandling og opplæring som del av forebygging og rehabilitering og utvikle lærings- og mestringstjenester som bidrar til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Helseforetakene vil i større grad gi opplæring av spesialisert karakter for pasienter og pårørende som har behov for spesialistkompetanse og oppfølging. Samarbeidet om pasient- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstjenester må skapes lokalt mellom sykehuset og bydelene, pasient- og brukerorganisasjoner og andre relevante aktører. Samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak skal tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordeling i pasient- og pårørendeopplæringen. Bydelene vil ha behov for tilgang til relevant kompetanse fra sykehuset innen fagfeltet pasient- og pårørendeopplæring. Dette innebærer nettverksbygging og samarbeidsarenaer vedrørende fagområdet. Tjenestene får bedre kvalitet ved at pasientopplæringen gjøres tilgjengelig og samordnes i og mellom sykehusene, brukerorganisasjonene og mellom sykehuset og kommunen For å oppnå dette skal vi: Nedfelle ansvar, roller og oppgavefordeling i pasient- og pårørendeopplæringen mellom sykehuset og bydelene i samarbeidsavtalene Samarbeide med bydelene om pasient- og pårørendeopplæring som del av helhetlige pasientforløp Styrke samarbeidet mellom LMS og bydelene om kunnskapsutveksling og kompetansebygging innen pasient- og pårørendeopplæring generelt og i forhold til de konkrete tilbudene Styrke og videreutvikle Lærings- og mestringssentert som samhandlingsarena i pasient- og pårørendeopplæringen, blant annet gjennom videreutvikling av nettverket LMS-Forum, gjennom prosjektsamarbeid og gjennom utvikling av gode informasjonslinjer vedrørende hverandres tilbud 9
10 5. E-helse i pasient- og pårørendeopplæringen Mål Sykehuset tilrettelegger for økt bruk av e-helse i pasient- og pårørendeopplæringen Pasienter og pårørende forventer i dag at det er mulig å skaffe seg relevant informasjon og kunnskap, få faglige konsultasjoner og råd ved hjelp av nettets muligheter gjennom lyd, tekst og film/bilde. Gode læringsprosesser kan understøttes ved bruk av IKT. Stortingsmeldingen om IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren beskriver nye perspektiver på helsetjenestens evne til å samhandle med pasienter og pårørende og skape mer helhetlige pasientforløp. Det forventes en økt satsing på e-helse i helsetjenestene. Pasienter og pårørende forventer i dag at det er mulig å skaffe seg relevant informasjon og kunnskap, få faglige konsultasjoner og råd ved hjelp av nettets muligheter gjennom lyd, tekst og film/bilde. Får å oppnå dette skal vi: Videreutvikle sykehusets internett som kanal for kunnskapsformidling og pasient- og pårørendeopplæring Gjøre tilgjengelig digitale hjelpemidler med kvalitetssikret innhold for opplæring av pasienter og pårørende, individuelt og i dialog med andre pasienter og pårørende og/eller med helsepersonell Sørge for at fagpersoner har oppdatert kompetanse i bruk av IKT-verktøy 10
11 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Referanser Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helseog omsorgstjenesteloven). Hentet fra html Helsepersonelloven (2001). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Hentet fra lovdata.no/all/nl html Helse Sør-Øst RHF (2010). Bedre pasientbehandling gjennom Kunnskapsutvikling og god praksis. Konkretisering av virkemidler. Rapport Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF (2012). Plan for strategisk utvikling Strategi Helse Sør-Øst RHF. Meld. St. 9 ( ). (2012). En innbygger en journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 10 ( ). (2012). God kvalitet - trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helseog omsorgstjenesten. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 16 ( ). (2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan: Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 ( ). (2013). Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2011:11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Pasient- og brukerrettighetsloven (2001). Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra Spesialisthelsetjenesteloven (2001). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Hentet fra html St.meld. nr. 47 ( ). (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Strategi Diakonhjemmet Sykehus Urnes, J.A. (2009) artikkel fra , lastet ned
12 Diakonhjemmet Sykehus Diakonveien 12, 0370 Oslo Diakonhjemmet Sykehus. Januar Layout: Annelie Sætre. Bilder: Nicolas Tourrenc. Trykk: Hg media As. Opplag: 700
Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016
Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 2013 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING STRATEGISKE FORUTSETNINGER... 3 1.2 Strategiens hensikt 3 1.3 Grunnlag 4 1.4 Nye behov og forventninger
DetaljerRegional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016
Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Vedtatt 20. juni 2013 Kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen er avhengig av god opplæring. Innhold 1. Innledning strategiske forutsetninger...
DetaljerAvtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og
DetaljerMål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå
Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerHar vi helhetlige tjenester..
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling
DetaljerPasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.
Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering
DetaljerStyrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid
Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold
DetaljerStrategi for pasient- og pårørendeopplæring
Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2012-2016 Fra stab samhandling og internasjonalt samarbeid 13.12.2011 1 1. Visjon, idé og mål Visjon Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal
DetaljerSamhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen
Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag
DetaljerAnsvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim
Nettverk for læring og mestring: Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Innledning Stadig flere lever med helseutfordringer som ikke
DetaljerVeien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF
Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/16245-2 Dato: 10.01.2013 HØRING - STRATEGI FOR PASIENT-OG PÅRØRENDEOPPLÆRING HELSE SØR-ØST 2012 2015 â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE
DetaljerBRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011. Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås
BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011 Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen Kvalitet, Respekt, Trygghet Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Husker vi hovedfokuset i utfordringsbilde?
DetaljerBrobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)
Brobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Rådgiver FouSam og Førsteamanuensis Christine Øye Høgskolen i Stord/Haugesund, 21. oktober, 2015
DetaljerHvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?
Har vi helhetlige tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester? Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015
Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;
DetaljerProsjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter
Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter Hvorfor møte? Hvilken betydning vil du at dette prosjektet skal ha for: Kommunen Din arbeidsplass Ansatte Brukerne Hva er lokalmedisinsk senter? det tilbyr helhetlige
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerSAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene
SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende
DetaljerFagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018
Fagdager læring:mestring Kirkenes 4.-5. september 2018 Utvikling Oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjeneste Private aktører utgjør stadig større andel av spesialisthelsetjenesten (og primær
DetaljerBrukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten
DetaljerStrategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020
Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster
HVORFOR BRUKERMEDVIRKNING NYTTE SETT FRA FAGLIG HOLD ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster KRONSTAD DPS Brukermedvirkning Dagtjenester Ambulante tjenester, Polikliniske tjenester
DetaljerBrukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse
Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse Hvem er bruker? voksne, barn, unge og eldre pårørende (obs! barn kan også være pårørende
DetaljerHelse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester
Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Informasjonsmøte om anskaffelse av behandlingstilbud innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser Hamar - 25.oktober 2013 Anne Aasen Visjon: Gode og likeverdige
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus
DetaljerDet gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst
Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
DetaljerArkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014
Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerStrategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid
Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor
DetaljerFolkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister
Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen
DetaljerKartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid.
1 / 13 Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. Utarbeidet av: Klinisk utvalg for lærings- og mestringsarbeid 2010-2011. 2 / 13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KLINISK
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Dialogmøte i Bindal 5. januar 2016 Forankring
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER
BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER JORUNN BAKKE, LEDER BRUKERUTVALGET HELSE BERGEN CATHRINE BJORVATN, LEDER LMS BERGEN 18. SEPTEMBER 2014 KRAV OM BRUKERMEDVIRKNING I HELSEFORSKNING
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerSamhandling i et brukerperspektiv
Samfunk: Arbeide for at samhandlingsreformen får den prioritering som er nødvendig for at målsettingene i reformen realiseres Samhandling i et brukerperspektiv Er det pasientens beste som er i fokus? Samfunk
DetaljerHabilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: «Selvstendighet og deltakelse»
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Habilitering og rehabilitering i Helse
DetaljerVed å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.
KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.
DetaljerOmsorgsteknologi: Utdanning og FoU i Innlandet? Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie
Omsorgsteknologi: Utdanning og FoU i Innlandet? Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen, 29.10.2009: Det blir stadig flere eldre i 2040
DetaljerBrukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi?
Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 - hvor står vi? - hvor går vi? Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen
Detaljer«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
DetaljerFAG OG PROFESJON I LEDERJOBBEN - A N N E S I S S E L FA U G S TA D V I S E A D M. D I R E K T Ø R
FAG OG PROFESJON I LEDERJOBBEN - HVILKEN PLASS HAR SYKEPLEIEREN? A N N E S I S S E L FA U G S TA D V I S E A D M. D I R E K T Ø R HVA? Fag og profesjon i lederjobben - hvilken plass har sykepleieren? Hvor
DetaljerPasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord Hvor er vi og hvor går vi? Elsa Hamre Regional rådgiversamling 6. sept. 2018 Regionalt fagnettverk for Lærings- og mestringssentrene i Helse Nord Hvor er vi?
DetaljerSTRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling
STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-
DetaljerSTRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)
STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved
DetaljerStrategi for pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet HF
Strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet HF 2014-2017 1.0 Innledning. Sykehuset Innlandet HF tilbyr spesialisthelsetjenester til befolkningen i Hedmark og Oppland et befolkningsgrunnlag
DetaljerPotensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon
Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal kunne jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling
DetaljerRullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013
Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran
DetaljerOVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER
HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester
DetaljerBruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital
Bruker Spør Bruker Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital Bakgrunn Planla en kvantitativ brukerundersøkelse ferdig utarbeidet spørreskjema Forespørsel fra HMN om å være pilot for Bruker Spør Bruker
DetaljerForskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.
Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal
DetaljerAvtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2
Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og
DetaljerBrukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens
DetaljerTjenesteinnovasjon på brukernes. premisser
Tjenesteinnovasjon på brukernes Kunnskapsesenterets nye PPT-mal premisser Anne Karin Lindahl Avdelingsdirekeør Kunnskapssenteret og Forsker II Senter for Ledelse og Organisering i Helsesektoren, BI Nasjonalt
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerSamarbeid om forebygging
Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse
DetaljerPsykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse
Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv
DetaljerBUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet
BUFETATS STRATEGI 2018-2020 Kvalitetsutviklingsprogrammet INNHOLD INNHOLD FORORD... 3 1. VISJON OG VERDIER... 4 2. MÅLGRUPPER... 5 3. KVALITET... 6 4. MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 7 5. AKTUELLE TILTAK... 8
DetaljerHelsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering
Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak
DetaljerTil pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
Detaljer1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE
TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerPASIENTENS HELSETJENESTE
Pasient og bruker i sentrum: PASIENTENS HELSETJENESTE Politisk notat nr. 02/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Pasientens helsetjeneste Den nye regjeringen ønsker å sette pasient og bruker i sentrum
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerDIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)
DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen
DetaljerKoordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen
Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen Martina Svensson, Skedsmo kommune 02.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren, Koordinerende enhet 1 Koordinerende enhet oppfølging og kurs for
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerTjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom
Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom. kommune og St.Olavs Hospital HF Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerSamhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?
Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering
DetaljerLæring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012
Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen
DetaljerFagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011
Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2
DetaljerSamhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?
Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet
DetaljerRetningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern
Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerSlik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020
Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller
DetaljerBARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid
BARN MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid Leif Edvard Muruvik Vonen (kommun ) Torleif Hugdahl (sykehuset) St. Olavs Hospital Barne- og ungdomsklinikken,
DetaljerLærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord
Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER
DetaljerForebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.
Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet
Detaljer