Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette
|
|
- Are Berger
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette Anne Marie Landmark, PhD Kvalitetskonferansen, Førde, 29. mars 2017
2 Fortidas lege: Den moderne legen:
3 Pasientsentrert behandling SAMVALG «...gi behandling som er respektfull og lydhør overfor hver enkelt pasients preferanser, behov og verdier, og der pasientens verdier er førende i alle kliniske beslutninger» Committee on Quality of Health in America, 2001 (egen oversettelse)
4 «Ingen beslutning om meg, uten meg» «Pasientenes helsetjeneste» Meld. St. 11 ( ), Nasjonal helse- og sykehusplan ( )
5 «rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder.» 3-1
6 Hva sier internasjonale studier om pasientmedvirkning? Pasienter medvirker i liten grad 9% av beslutningene i 1057 konsultasjoner Braddock et al. (1999). Informed Decision Making in Outpatient Practice. Time to Get Back to Basics. JAMA. Ingen eller minimalt forsøk på å involvere pasienten (23%) Couët, et al. (2015). Assessments of the extent to which health care providers involve patients in decision making: a systematic review of studies using the OPTION instrument. Health Expectations Kan forbedres gjennom trening Rettet mot begge parter Légaré et al. (2014). Interventions for improving the adoption of shared decision making by healthcare professionals. Cochrane Database Syst Rev. Beslutningsstøtteverktøy Stacey et al. (2014). Decision aids for people facing health health treatment or screening decisions. Cochrane Database Syst Rev.
7 Hva sier norske studier om Ingen tall enda, men underveis Kienlin et al., 2017; Kasper et al., in prep. pasientmedvirkning? Hvordan ser pasientmedvirkning ut i praksis? Landmark, 2016
8 Data og utvalg Videoopptak av 380 reelle lege-pasient-konsultasjoner Alle kliniske spesialiteter ved sykehuset 75% poliklinikk, 16% visitt, 9% akuttmottak Jensen, Bård Fossli, et al. (2011) "Effectiveness of a short course in clinical communication skills for hospital doctors: results of a crossover randomized controlled trial." Patient education and counseling
9 Data og utvalg Videoopptak av 380 reelle lege-pasient-konsultasjoner Alle kliniske spesialiteter ved sykehuset 75% poliklinikk, 16% visitt, 9% akuttmottak 147 videoer gjennomgått Jensen, Bård Fossli, et al. (2011) "Effectiveness of a short course in clinical communication skills for hospital doctors: results of a crossover randomized controlled trial." Patient education and counseling
10 Data og utvalg Videoopptak av 380 reelle lege-pasient-konsultasjoner Alle kliniske spesialiteter ved sykehuset 75% poliklinikk, 16% visitt, 9% akuttmottak 147 videoer gjennomgått 27 konsultasjoner med aktiv pasientmedvirkning Jensen, Bård Fossli, et al. (2011) "Effectiveness of a short course in clinical communication skills for hospital doctors: results of a crossover randomized controlled trial." Patient education and counseling
11 Pasientinvolvering med begrensninger
12 Eksempel (1): Anestesiologi valg av narkose under urologisk inngrep Henta fra:
13 (1a) ANESTESI (0:03:52) 1 D: men du ska:l jo få en form av narkose til det? ((9 linjer utelatt)) 11 D: så vi: kan gjøre det enten i spinalbedøvelse? 12 (.) 13 P: m, 14 (.) 15 D: >det er noe vi f:oretrekker egentlig?< 16 P: m[m,] 17 D: [og] så kan du få en kort narkose til det. 18 P: mt[ja.] je:g vil jo helst det nest- v- ja 19 D: [.h] 20 P: (så men) jeg ka:n ingen[ting om det?=]
14 (1a) ANESTESI (0:03:52) 1 D: men du ska:l jo få en form av narkose til det? ((9 linjer utelatt)) 11 D: så vi: kan gjøre det enten i spinalbedøvelse? 12 (.) 13 P: m, Vektede alternativer 14 (.) 15 D: >det er noe vi f:oretrekker egentlig?< 16 P: m[m,] 17 D: [og] så kan du få en kort narkose til det. 18 P: mt[ja.] je:g vil jo helst det nest- v- ja 19 D: [.h] 20 P: (så men) jeg ka:n ingen[ting om det?=]
15 (1a) ANESTESI (0:03:52) 1 D: men du ska:l jo få en form av narkose til det? ((9 linjer utelatt)) 11 D: så vi: kan gjøre det enten i spinalbedøvelse? 12 (.) 13 P: m, Vektede alternativer 14 (.) 15 D: >det er noe vi f:oretrekker egentlig?< 16 P: m[m,] 17 D: [og] så kan du få en kort narkose til det. 18 P: mt[ja.] je:g vil jo helst det nest- v- ja 19 D: [.h] 20 P: (så men) jeg ka:n ingen[ting om det?=] Antyder preferanse, men avstår fra å velge
16 (1b) ANESTESI (0:12:28) 1 D:.hh e#(je-) (0.4) er det greit for de:g at de prøver 2 deg e:n [gang eller to?] 3 P: [ja:da:, jeg-] hvis du mener det? ((rister på hodet)) 4 så skal jeg selv[(følgelig ikke gjøre det)] 5 D: [så je:g-] 6 P: vanske[li(h)g(h),] 7 D: [ja.] jeg (.) kan bare anbefale de:t, det [er] 8 P: [m,] D: be:dre når du: puster selv [og] ikke får en dyp narkose. 10 P: [ okey. ] 11 P: [ja,] 12 D: [.hh] men sier du nei jeg vil ikke ha det i det he:le tatt? ((animert ansiktsuttrykk og gestikk)) 13.h[h] du <må: ikke ha spin[al.]>
17 (1b) ANESTESI (0:12:28) 1 D:.hh e#(je-) (0.4) er det greit for de:g at de prøver 2 deg e:n [gang eller to?] Sterkere press 3 P: [ja:da:, jeg-] hvis du mener det? ((rister på hodet)) 4 så skal jeg selv[(følgelig ikke gjøre det)] 5 D: [så je:g-] 6 P: vanske[li(h)g(h),] 7 D: [ja.] jeg (.) kan bare anbefale de:t, det [er] 8 P: [m,] D: be:dre når du: puster selv [og] ikke får en dyp narkose. 10 P: [ okey. ] 11 P: [ja,] 12 D: [.hh] men sier du nei jeg vil ikke ha det i det he:le tatt? ((animert ansiktsuttrykk og gestikk)) 13.h[h] du <må: ikke ha spin[al.]>
18 (1b) ANESTESI (0:12:28) 1 D:.hh e#(je-) (0.4) er det greit for de:g at de prøver 2 deg e:n [gang eller to?] Sterkere press 3 P: [ja:da:, jeg-] hvis du mener det? ((rister på hodet)) 4 så skal jeg selv[(følgelig ikke gjøre det)] 5 D: [så je:g-] Gir tilbake 6 P: vanske[li(h)g(h),] ansvaret 7 D: [ja.] jeg (.) kan bare anbefale de:t, det [er] 8 P: [m,] D: be:dre når du: puster selv [og] ikke får en dyp narkose. 10 P: [ okey. ] 11 P: [ja,] 12 D: [.hh] men sier du nei jeg vil ikke ha det i det he:le tatt? ((animert ansiktsuttrykk og gestikk)) 13.h[h] du <må: ikke ha spin[al.]>
19 (1b) ANESTESI (0:12:28) 1 D:.hh e#(je-) (0.4) er det greit for de:g at de prøver 2 deg e:n [gang eller to?] Sterkere press 3 P: [ja:da:, jeg-] hvis du mener det? ((rister på hodet)) 4 så skal jeg selv[(følgelig ikke gjøre det)] 5 D: [så je:g-] Gir tilbake 6 P: vanske[li(h)g(h),] ansvaret 7 D: [ja.] jeg (.) kan bare anbefale de:t, det [er] 8 P: [m,] D: be:dre når du: puster selv [og] ikke får en dyp narkose. 10 P: [ okey. ] 11 P: [ja,] 12 D: [.hh] men sier du nei jeg vil ikke ha det i det he:le tatt? ((animert ansiktsuttrykk og gestikk)) 13.h[h] du <må: ikke ha spin[al.]> Klar anbefaling, men fastholder pasientens rett til å beslutte
20 Eksempel (2): Gynekologi valg av behandling av blødningsforstyrrelse Henta fra:
21 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? 9 P:.h fordi jeg er e: ve:ldig s:liten og 10 lei av å være et (.) menstruelt menneske? 11.h[h] det har vært pla:gsomt 12 D: [ m ] ((kort nikk)) 13 P: fra jeg var fjorten år? ((lengre narrativ følger))
22 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? Etablerer felles 3 P: ((kort nikk)) forståelse 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? 9 P:.h fordi jeg er e: ve:ldig s:liten og 10 lei av å være et (.) menstruelt menneske? 11.h[h] det har vært pla:gsomt 12 D: [ m ] ((kort nikk)) 13 P: fra jeg var fjorten år? ((lengre narrativ følger))
23 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? Etablerer felles 3 P: ((kort nikk)) forståelse 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? 9 P:.h fordi jeg er e: ve:ldig s:liten og 10 lei av å være et (.) menstruelt menneske? 11.h[h] det har vært pla:gsomt 12 D: [ m ] ((kort nikk)) 13 P: fra jeg var fjorten år? ((lengre narrativ følger))
24 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? 9 P:.h fordi jeg er e: ve:ldig s:liten og 10 lei av å være et (.) menstruelt menneske? 11.h[h] det har vært pla:gsomt 12 D: [ m ] ((kort nikk)) 13 P: fra jeg var fjorten år? ((lengre narrativ følger)) Etablerer felles forståelse Etablerer pasientens preferanse i opposisjon til legens
25 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? 9 P:.h fordi jeg er e: ve:ldig s:liten og 10 lei av å være et (.) menstruelt menneske? 11.h[h] det har vært pla:gsomt 12 D: [ m ] ((kort nikk)) 13 P: fra jeg var fjorten år? ((lengre narrativ følger)) Etablerer felles forståelse Etablerer pasientens preferanse i opposisjon til legens
26 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? 9 P:.h fordi jeg er e: ve:ldig s:liten og 10 lei av å være et (.) menstruelt menneske? 11.h[h] det har vært pla:gsomt 12 D: [ m ] ((kort nikk)) 13 P: fra jeg var fjorten år? ((lengre narrativ følger)) Etablerer felles forståelse Etablerer pasientens preferanse i opposisjon til legens Ber om begrunnelse/ utfordring
27 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? 9 P:.h fordi jeg er e: ve:ldig s:liten og 10 lei av å være et (.) menstruelt menneske? 11.h[h] det har vært pla:gsomt 12 D: [ m ] ((kort nikk)) 13 P: fra jeg var fjorten år? ((lengre narrativ følger)) Etablerer felles forståelse Etablerer pasientens preferanse i opposisjon til legens Rettferdiggjør preferanse Ber om begrunnelse/ utfordring
28 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er Anerkjennelse 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) 59 D: jeg bare tenker på hvorfor skal man 60 s:kyte på en flue med kano(h)n? 61 P:.hh e asså jeg tenker sånn okey? ((legger armene i kors)) 62 n- da må jeg ha noen V:eldig 63 konkrete: og Gode alternativer? 64 D: m ((kort nikk)) 65 P:.hh fordi at jeg o:rker ikke å ha mensen lenger? 66 D: nei. skjønner. ((nikker))
29 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er Anerkjennelse 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) 59 D: jeg bare tenker på hvorfor skal man 60 s:kyte på en flue med kano(h)n? 61 P:.hh e asså jeg tenker sånn okey? ((legger armene i kors)) 62 n- da må jeg ha noen V:eldig 63 konkrete: og Gode alternativer? 64 D: m ((kort nikk)) 65 P:.hh fordi at jeg o:rker ikke å ha mensen lenger? 66 D: nei. skjønner. ((nikker))
30 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) 59 D: jeg bare tenker på hvorfor skal man 60 s:kyte på en flue med kano(h)n? 61 P:.hh e asså jeg tenker sånn okey? ((legger armene i kors)) 62 n- da må jeg ha noen V:eldig 63 konkrete: og Gode alternativer? 64 D: m ((kort nikk)) 65 P:.hh fordi at jeg o:rker ikke å ha mensen lenger? 66 D: nei. skjønner. ((nikker)) Anerkjennelse Åpner opp for reforhandling
31 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) 59 D: jeg bare tenker på hvorfor skal man 60 s:kyte på en flue med kano(h)n? 61 P:.hh e asså jeg tenker sånn okey? ((legger armene i kors)) 62 n- da må jeg ha noen V:eldig 63 konkrete: og Gode alternativer? 64 D: m ((kort nikk)) Kontant «nei» Anerkjennelse Åpner opp for reforhandling 65 P:.hh fordi at jeg o:rker ikke å ha mensen lenger? 66 D: nei. skjønner. ((nikker))
32 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) 59 D: jeg bare tenker på hvorfor skal man 60 s:kyte på en flue med kano(h)n? 61 P:.hh e asså jeg tenker sånn okey? ((legger armene i kors)) 62 n- da må jeg ha noen V:eldig 63 konkrete: og Gode alternativer? 64 D: m ((kort nikk)) Kontant «nei» Anerkjennelse Åpner opp for reforhandling Oppgradert utfordring 65 P:.hh fordi at jeg o:rker ikke å ha mensen lenger? 66 D: nei. skjønner. ((nikker))
33 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) 59 D: jeg bare tenker på hvorfor skal man 60 s:kyte på en flue med kano(h)n? 61 P:.hh e asså jeg tenker sånn okey? ((legger armene i kors)) 62 n- da må jeg ha noen V:eldig 63 konkrete: og Gode alternativer? 64 D: m ((kort nikk)) Kontant «nei» Anerkjennelse Åpner opp for reforhandling Oppgradert utfordring Pasienten åpner opp for reforhandling 65 P:.hh fordi at jeg o:rker ikke å ha mensen lenger? 66 D: nei. skjønner. ((nikker))
34 Begrensa form for pasientinvolvering I RETNING INVOLVERING LEGENS ORIENTERING Rett til å beslutte Minimum akseptere/avslå Bringe opp pasientens preferanser og erfaring PASIENTENS ORIENTERING Unnlate å beslutte Akseptere/avslå Trekke på erfaring I RETNING BEGRENSNING Vektede alternativer Medisinsk autoritet (D)evaluering av pasientpreferanser Tilbakeføre retten til å beslutte Manglende kunnskap Markerte overskridelser av «forventet» involvering
35 Begrensa form for pasientinvolvering I RETNING INVOLVERING LEGENS ORIENTERING Rett til å beslutte Minimum akseptere/avslå Bringe opp pasientens preferanser og erfaring PASIENTENS ORIENTERING Unnlate å beslutte Akseptere/avslå Trekke på erfaring I RETNING BEGRENSNING Vektede alternativer Medisinsk autoritet (D)evaluering av pasientpreferanser Tilbakeføre retten til å beslutte Manglende kunnskap Markerte overskridelser av «forventet» involvering
36 Begrensa form for pasientinvolvering I RETNING INVOLVERING LEGENS ORIENTERING Rett til å beslutte Minimum akseptere/avslå Bringe opp pasientens preferanser og erfaring PASIENTENS ORIENTERING Unnlate å beslutte Akseptere/avslå Trekke på erfaring I RETNING BEGRENSNING Vektede alternativer Medisinsk autoritet (D)evaluering av pasientpreferanser Tilbakeføre retten til å beslutte Manglende kunnskap Markerte overskridelser av «forventet» involvering
37 Begrensa form for pasientinvolvering I RETNING INVOLVERING LEGENS ORIENTERING Rett til å beslutte Minimum akseptere/avslå Bringe opp pasientens preferanser og erfaring PASIENTENS ORIENTERING Unnlate å beslutte Akseptere/avslå Trekke på erfaring I RETNING BEGRENSNING Vektede alternativer Medisinsk autoritet (D)evaluering av pasientpreferanser Tilbakeføre retten til å beslutte Manglende kunnskap Markerte overskridelser av «forventet» involvering
38 Begrensa form for pasientinvolvering I RETNING INVOLVERING LEGENS ORIENTERING Rett til å beslutte Minimum akseptere/avslå Bringe opp pasientens preferanser og erfaring PASIENTENS ORIENTERING Unnlate å beslutte Akseptere/avslå Trekke på erfaring I RETNING BEGRENSNING Vektede alternativer Medisinsk autoritet (D)evaluering av pasientpreferanser Tilbakeføre retten til å beslutte Manglende kunnskap Markerte overskridelser av «forventet» involvering
39 Har pasienter reell medvirkning i valg av behandling? Vektede alternativer begrenser pasientens medvirkning: Ble ikke opplevd som å gi/få valg (nevrologi) (Reuber et al. 2015) Førte til mer uenighet, konfliktpreget dialog og mindre mulighet for foreldre til å stille spørsmål (nyfødt intensiv) (Shaw et al. 2016) JAMA, 2013
40 Hva oppleves som reell medvirkning? Annonsere at valg må treffes Liste opp alternativer uten å uttrykke egen preferanse Invitere pasientens preferanse/ beslutning BLE OPPLEVD SOM REELT VALG AV BÅDE PASIENT OG LEGE Reuber et al. (2015). Delivering patient choice in clinical practice: a conversation analytic study of communication practices used in neurology clinics to involve patients in decision-making.
41 Autonom kapasitet Høy Frisk Symptomer Opplevd usikkerhet Utrygghet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Makt Tillit Vitenskapelig usikkerhet Utrygghet, sårbarhet Vilje, rettighet Ansvar Målet med SDM Potensielt utfall mht. autonom kapasitet Lav Søke lege Tid Gulbrandsen et al. (2016). Shared decision-making as an existential journey: aiming for restored autonomous capacity.
42 Illustrasjon: Håkon Leinan
43 Takk til mine medarbeidere: Pål Gulbrandsen Jan Svennevig Eirik Hugaas Ofstad Jennifer Gerwing
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer
DetaljerSamvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst
Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer
DetaljerSamvalg (shared decision- making)
05.04.16 Samvalg (shared decision- making) Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling Helse Sør- Øst PhD- stipendiat Medisinsk klinikk Universitetssykehuset i Nord- Norge Samvalg alternativ Medisinsk
DetaljerSamvalg HIV16. Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF. Kim Fangen
10.11.16 Samvalg HIV16 Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF Kim Fangen Daglig leder Nye Pluss hivpositives landsforening og spesialkonsulent SSK Digitalt
DetaljerPROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN
PROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN SKREDDERSYDDE SAMTALER FIRE GODE VANER PÅL GULBRANDSEN, VRIMLETORGET, STAVANGER 2019 BEGYNNELSEN Meg og dere og tittelen Hvem jeg er og om mine begrensninger
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerSamvalg hva betyr det for oss?
Helse Sør- Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester 8l alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Samvalg hva betyr det for oss? Simone Kienlin
DetaljerKva meiner vi med brukarmedverknad?
Kva meiner vi med brukarmedverknad? Pål Gulbrandsen No: Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus 1981: Turnuslege i Lavik 1983-86: Kommunelege i Aurland Nokre i forskargruppa vår Eirik Hugaas
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i
DetaljerSamvalg i rehabilitering?
Samvalg i rehabilitering? Stein Arne Rimehaug Rådgiver, RKR Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering Aker Helsearena Oslo Shared Decision Making Felles
DetaljerSamvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ
Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
Detaljerfor å kunne gjennomføre et
Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen
DetaljerEt mål uten en plan er bare et ønske...
Et mål uten en plan er bare et ønske... Systematisk planlegging av brukermedvirkning i et forskningsprosjekt som skal utvikle en ehelseløsning InvolveMe Berit Seljelid, PhD -stipendiat Cecilie Varsi, Lise
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerFallgruver og botemidler i kommunikasjonen med pasienter
Fallgruver og botemidler i kommunikasjonen med pasienter Erfaringer fra forskningen ved Ahus Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo / HØKH / Akershus universitetssykehus Hjertesviktforum, 11. november 2011
DetaljerBrukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie
Brukermedvirking Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Sykerollen akseptert avvik Amerikansk sosiolog Talcott Parsons, 1951 Sosiologisk perspektiv på hvordan vi ser på personer
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerImplementering av retningslinjer
Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger
DetaljerHvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?
Kunnskapsbasert helsetjeneste Empiri, empati og evidence 4. mai 2006 Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis? John-Arne Røttingen
DetaljerMARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis
MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerHvordan få frem «hva er viktig for deg» i kommunikasjon med pasientene? Kan «hva er viktig for deg» overhode realiseres i moderne sykehus?
Hvordan få frem «hva er viktig for deg» i kommunikasjon med pasientene? 25 minutter Kan «hva er viktig for deg» overhode realiseres i moderne sykehus? 25 år Pål Gulbrandsen professor Universitetet i Oslo/Akershus
DetaljerEffektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner
DetaljerDen nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerPasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerP: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/
Tittel på prosedyre: Hjertesviktpoliklinikk sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt Fullstendig spørsmål: Behandling og oppfølging av voksne pasienter med kronisk hjertesvikt på poliklinikk
DetaljerUTDANNINGSKONFERANSEN "What's in it for me?"- samvalg i praksis
UTDANNINGSKONFERANSEN 2015 "What's in it for me?"- samvalg i praksis Prosjektgruppe: Minebehandlingsvalg & DA-factory Jürgen Kasper, Anne Regine Lager, Markus Rumpsfeld Institute of Communication in Medicine
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerHelse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv
Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv Linn Bæra ROS -Rådgivning Om Spiseforstyrrelser Pasientens helsetjeneste 3 særlig viktige punkter Helhetlige tjenester Samhandling på tvers
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerHva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
Detaljer«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år
«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år Anja Smeland, barnesykepleier og fag- og forskningssykepleier KAB, OUS Inger Lucia Søjbjerg, barnesykepleier og høgskolelektor,
DetaljerSystematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerSamvalg (Shared decision- making)
06.04.16 Samvalg (Shared decision- making) Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør- Øst RHF Kim Fangen Daglig leder Nye Pluss hivpositives landsforening og spesialkonsulent
DetaljerMarc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own
DetaljerVariasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerINNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?
INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin
Samvalg og samvalgsverktøy Simone Kienlin Prosjektkoordinator Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 2.Juni 2015 Delprosjekt kunnskapsstøtte: Vi understøtter god praksis ut fra beste kunnskap og hva
DetaljerMadeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv
Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv Bakgrunn Utvikling Prosedyren Disposisjon Bakgrunn for utarbeidelse av prosedyren Intern prosedyre for Diakonhjemmet Til bruk både for ansatte og nyansatte
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerBetre tilrettelegging for klinisk kommunikasjon i Helse Førde
Utviklingsprosjekt: Betre tilrettelegging for klinisk kommunikasjon i Helse Førde Arne Eithun Helse Førde Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legar si evne til å informere og kommunisere
DetaljerMusikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos
Musikkterapi en reise fra pasient til livsmestrer Hans Petter Solli & Angelica Kjos Ragnar Aalbu Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Musikkterapi «fremmer
DetaljerToo smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team
Too smart for sam? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team Mine behandlings Prosjektteam Anne Grete Johnsen Mirjam Lauritzen utvikler beslutningstøtte utvikler
DetaljerTil pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser
Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerIfølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus
Ifølge MR er jeg syk Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus Bruk av MR MR kan være en veldig bra og nyttig undersøkelse For oss ortopeder er MR
DetaljerSpråk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere?
Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere? Perinataldag 30. mars 2017, Oslo Thor Indseth, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: thor.indseth@nakmi.no i samarbeid med
DetaljerRandomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk
Randomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk Holgeir Skjeie, Fastlege, Bystranda Legesenter, Kristiansand PhD-stipendiat, Avdeling for allmennmedisin, UiO. Bakgrunn og mål. Spedbarnskolikk
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerStudiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing
Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing Nordplus har utfordret sine nettverk til å etablere partnerskap med utdanninger i Baltikum. Dette er også et av aspektene knyttet til rammeprogrammet
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerSamvalg i sykehuskonsultasjoner i Norge: en sekundæranalyse av en randomisert kontrollert studie
Det helsevitenskapelige fakultetet Samvalg i sykehuskonsultasjoner i Norge: en sekundæranalyse av en randomisert kontrollert studie Heidi Madeleine Latvala Veiledere: Jürgen Kasper Eirik Hugaas Ofstad
DetaljerPROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes
PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes Kjersti Oterhals Spesialrådgiver, Fagsenter for pasientrapporterte data, SKDE Fag og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Helse Bergen Førsteamanuensis,
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Kategori Pasientbehandling atikk Gyldig fra 05.12.2011 Organisatorisk plassering Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Revmatologisk avd. Versjon 1.00 Skjema Dok. eier Solveig
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerBrukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag
Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerHvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo
Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og pasientsikkerhetens plass i utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo Healthcare will not realise its full potential unless
DetaljerKunnskapsesenterets nye PPT-mal
Implemententering av retningslinjer for lindrende behandling: Omsider KLoK i praksis? Per Olav Vandvik, HSØ Lindrende Januar 2016 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Implementering av retningslinjer for lindrende
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
Detaljerback.no og teachback.no går til ressursside på mestringforalle.no
1 www.teach back.no og teachback.no går til ressursside på mestringforalle.no Begynn med å skissere hva dere skal gjøre Finne ut hva teack back er ØVE på teach back ( bruk mest tid på øving) Dere har gode
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),
DetaljerHva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,
Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin, 03.05.18 Hvilke faktorer påvirker anibiotikaforskrivningen? «Mikrobiologiske prøver er viktig, men det er for dårlig og for sen tilgang på prøvesvar»
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå
Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå Øystein Eiring, spes. psykiatri, PhDc, fagsjef Sykehuset Innlandet, Leder Regionsfunksjon kunnskapsstøtte, Helse Sør-Øst Ann-Toril Hytten 47
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser
DetaljerAcute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up
Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerMASTER OF PREHOSPITAL CRITICAL CARE
MASTER OF PREHOSPITAL CRITICAL CARE Tverrfaglig Master på UiS Stephen J M Sollid, ph.d. 1. Amanuensis, UiS Fagsjef, SNLA (Luft)ambulanselege Legevaktslege Flysykepleier Redningsmann Ambulansearbeider Ph.d.
DetaljerStandardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Elisabeth Strugstad Levanger 24.03.13.
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerDen kliniske farmasøytens rolle
Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerFN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget
DetaljerEffekt på hjerneinfarkt, død eller andre vaskulære hendelser innen 3 måneder ved innleggelse av alle pasienter med TIA (PICO 1.3).
Effekt på hjerneinfarkt, død eller andre vaskulære hendelser innen 3 måneder ved innleggelse av alle pasienter med TIA (PICO 1.3). Kontaktperson: Søk: Avgrensninger: Liv Hege Kateraas og Bent Indredavik
DetaljerKvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer og andre målinger
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Kvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer
Detaljer«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF
«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling - 25. april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF Offentlig helsevesen i verdenstoppen Ni utviklingstrekk
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
Detaljer