PROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN

Transkript

1 PROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN SKREDDERSYDDE SAMTALER FIRE GODE VANER PÅL GULBRANDSEN, VRIMLETORGET, STAVANGER 2019

2 BEGYNNELSEN

3 Meg og dere og tittelen Hvem jeg er og om mine begrensninger Mine forestillinger om hvem dere er Hvorfor Skreddersydde samtaler? Hvorfor Fire gode vaner?

4 Hva dette skal handle om Hva skiller profesjonell kommunikasjon fra medisinsk kommunikasjon? De viktigste utfordringene i kommunikasjon i helsetjenesten Hva vi gjør for å forbedre situasjonen

5 Min interessekonflikt Jeg er hektet på kommunikasjon Jeg er IKKE tilhenger av mer penger til helsetjenesten Jeg er tilhenger av nøkternhet, grensesetting og fornuftig bruk av ressurser og mener god kommunikasjon er én viktig vei til det målet

6 5 absolutter om kommunikasjon Det er umulig ikke å kommunisere Du kommuniserer alltid både informasjon og relasjon Kommunikasjon er kontinuerlig og foranderlig Kommunikasjon er alltid både verbal og non-verbal Alle samtaler i helsetjenesten er asymmetriske

7 PROFESJONELL KOMMUNIKASJON OG MEDISINSK KOMMUNIKASJON

8 Hvor brukes profesjonell kommunikasjon? Overalt Lærere, sykepleiere, rådgivere, butikkansatte, selgere, håndverkere, ledere, tillitsvalgte Kommunikasjonsform er rolleavhengig En VESENTLIG forskjell går mellom kundebehandlere og andre

9 Fortidens lege

10 Tillit: Et eksistensielt behov Makt Risiko Tillit Grimen H. Med Anthropol Q 2009

11 En gallehistorie (1) Kvinne, 40-årene, direktør, innlagt tirsdag formiddag pga sterke magesmerter. Variable mageplager siste året. Funnet gallesteiner og galleblærebetennelse Tilsett av fem ulike kirurger før utskrivning fredag ettermiddag Fikk fem ulike beskjeder

12 En gallehistorie (2) 1. Du er kandidat for å opereres, men betennelsen må gå tilbake først. Settes opp til operasjon om 3-4 måneder 2. Ikke så sikkert at ikke du kan opereres nå. Du skal faste til operasjon. 3. Du kan ikke opereres nå, må vente 2-3 måneder, men vi skal følge deg opp tett 4. Det er ikke sikkert du trenger å opereres i det hele tatt, og du trenger ingen oppfølgning 5. Du bør nok opereres, vi setter deg opp om 8-12 uker

13 Etter 3. lege spurte hun om jeg ville ringe, hun følte seg svært forvirret, og vi hadde en 7-8 minutters samtale. Etter siste lege, skrev hun følgende på Messenger til meg: Jeg er ikke forvirret, siden du forklarte dette bra, og siste lege var ganske god til å kommunisere. Han vektla dog at det var fare for komplikasjoner ved operasjon. Jeg måtte spørre hva spesielt det besto i, og da sa han at galleveiene kunne bli skadet og det var alvorlig. Så nå er jeg selvfølgelig litt bekymret, men tenkte at det viktigste for meg er å bli frisk og slippe gjentagende magesmerter fremover. Jeg har tenkt på det at de aldri gir meg noe valg. Hver lege sier bare at sånn blir det. Men om jeg ikke vil opereres så kan jeg jo nekte. Litt lettere når det settes opp operasjon i etterkant, men her inne blir man liten og tør ikke si imot autoritetene.

14 Hva skiller medisinsk kommunikasjon fra profesjonell kommunikasjon mer generelt? Eksistensiell situasjon Kunnskapskompleksitet Maktfordeling

15 DEN NYE TID

16 Så kom utdanningseksplosjonen!

17 USIKKERHET: Det at vi aldri helt kan vite UTRYGGHET: Den følelsen usikkerhet gir

18 INFORMASJON

19 Den moderne legen Paternalisme eller autonomi Retningslinjer eller dømmekraft Rettigheter, behov eller krav Pasient eller kunde Alternativer Preferanser Gulbrandsen P et al, Patient Educ Couns 2014

20 Beslutninger i sykehus Basert på 372 lege-pasientmøter (gjennomsnittsvarighet 22 min), identifisering av 4976 beslutninger, 13,4 beslutninger/møte (2-40) Eirik H. Ofstad DIAGNOSTISKE (57%) TERAPEUTISKE (27%) ADMINISTRATIVE (16%) Definere problem 30% Enkel evaluering 17% Innhente informasjon 10% Medikamentrelatert 13% Råd/forholdsregler 8% Intervensjon 5% Behandlingsmål 1% Kontaktrelatert 10% Avvisning/utsettelse 4% Lov/regelrelatert 2% Eirik H. Ofstad, avhandling 2015 UiO Ofstad EH et al, BMJ Open 2018

21 Usikkerhet ved sykdom Den subjektive opplevelse av usikkerhet (uncertainty) Det man tenker når man merker at noe er galt med kroppen Usikkerhetens natur i vitenskapen Sannsynlighet (probability) Fundamental ubestemthet om fremtiden, tilfeldighet Tvetydighet (ambiguity) Mangel på troverdig, tilstrekkelig presis eller adekvat informasjon om sannsynlighet Kompleksitet (complexity) Iboende egenskaper ved usikkerheten/risikoen som gjør den vanskelig å forstå: multiple egenskaper, årsaker, eller konsekvenser Ellsberg 1961, Smithson 1989, Han et al 2011

22 Generelt om risiko Det er sterk evidens for at presentasjon som naturlige forekomster (1 av.) forstås bedre enn prosentvise sannsynligheter av de fleste Det er rikelig med dokumentasjon for at leger selv ikke har god forståelse for statistiske begreper, og derfor forstår og formidler informasjon om risiko galt Gerd Gigerenzer. En rekke artikler.

23 Et eksempel fra Nederland En studie av 103 pasienter og deres samtaler med 17 ulike kreftspesialister Informasjon om risiko ble gitt i ca. halvparten av konsultasjoner der det ble snakket om tilleggsbehandling ved brystkreft 5/6 av disse var om uforutsigbar risiko, flaks/uflaks 1/6 var om tallfestet risiko Pasientene fant det enklere å forholde seg til uforutsigbar risiko, og gjenga ofte tallfestet risiko galt selv når den var presentert riktig Engelhardt et al. Med Decis Making 2016

24

25 og nå skal alle også få tilgang til hele journalen sin

26 NOE VI GLEMTE PÅ VEIEN

27 Sårbarhet «Jeget, fra hodet til fot og helt inn til beinmargen, er sårbarhet» Emmanuel Lévinas ( ) Kottow MH. Med Health Care Philos 2004, citing Lévinas, Blacksher (2002), Fox (2002)

28 Sårbarhet: Alle mennesker vil møte Sykdom Tap Død Skam Alt dette truer identiteten din

29 Alle mennesker vil møte Sykdom Tap Død Skam Vanligvis oppdaget under medisinsk arbeid Vanligvis oversett under medisinsk arbeid Lazare A. Arch Intern Med 1987

30 Uoppdaget skam Helen B. Lewis (1971) viste at viktige følelser kunne unngå oppmerksomheten til de som hadde dem: Udefinert skam Bevisst opplevelse av følelsesmessig ubehag, ofte med uønskede fysiske symptomer, som rødme, høy puls, svette Følelsen ofte benektet ved å bruke forklednings-ord som «utrygg», «ubehagelig», «merkelig», «såret», «urolig». «Det var en vanskelig situasjon for meg» Flyktig skam Ubemerket følelsesmessig reaksjon, kanskje bare en kort grimase eller et sukk, følelsen blir umiddelbart nøytralisert. Følelsen skjult for seg selv og andre gjennom tanker, prat, kvikke handlinger Ofte beskrevet som uten følelse, «føler seg nøytral, tom, hul, nummen, satt ut» Scheff & Retzinger, 1997 (in Lansky & Morrison, eds. The widening scope of shame)

31 Self-determination theory en motivasjonsteori Utviklet av Richard M. Ryan & Edward L. Deci En teori om motivasjon runnet av studier av hva som forsterker og hva som motvirker menneskers utviklingsmuligheter. Teorien hevder at vi som mennesker har tre sterke, medfødte behov, som hvis de blir tilfredsstilt vil øke følelsen av motivasjon og å ha det godt: Å være kompetent Å være selvstendig Å høre til Ryan & Deci, American Psychol 2000

32 Å plassere seg selv på normalkurven God nok Gjennomsnittlig

33 Skamkompasset Tilbaketrekning Angripe andre Skam Unngåelse Selvanklage

34 Forskjellen på skam og skyld Skyld Følelse av ansvar, jeg har gjort noe galt Ønske om å gjøre godt igjen Tåles, man tar kontakt Skam Følelse av at det er noe galt med meg, som kan gjøre noe slikt Fortapt i egne reaksjoner Klarer ikke å ta kontakt

35 Oppskriften på en unnskyldning som fungerer Den må komme i rett tid Den må være uforbeholden Den som unnskylder, må tåle reaksjonen tilgivelse er ikke en selvfølge Hvis unnskyldningen godtas, kan man spørre (hvis man har behov) om den andre er interessert i å høre litt om hvorfor det som skjedde, skjedde

36 PASIENTMEDVIRKNING

37 Hvordan ser pasientmedvirkning ut i praksis?

38 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) Landmark et al, Soc Sci Med 2016

39 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) Etablerer felles forståelse Landmark et al, Soc Sci Med 2016

40 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) Etablerer felles forståelse Etablerer pasientens preferanse i opposisjon til legens Landmark et al, Soc Sci Med 2016

41 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? Etablerer felles forståelse Etablerer pasientens preferanse i opposisjon til legens Ber om begrunnelse/ utfordring Landmark et al, Soc Sci Med 2016

42 (3a) LIVMOR (gynekologi)(00:46-01:07) 1 D:.hh og så har han ((kremt)) snakket med 2 deg om e: (0.3).h e: hormonespira:l? 3 P: ((kort nikk)) 4 D:.hh men du vil (.) ikke prøve det? 5 P: ne:i? ((rister på hodet)) 6 D: du vil gjerne fjerne livmoren. 7 P: mm, ((små nikk)) 8 D:.hh får jeg lov å spørre hvorfor? 9 P:.h fordi jeg er e: ve:ldig s:liten og 10 lei av å være et (.) menstruelt menneske? 11.h[h] det har vært pla:gsomt 12 D: [ m ] ((kort nikk)) 13 P: fra jeg var fjorten år? ((lengre narrativ følger)) Etablerer felles forståelse Etablerer pasientens preferanse i opposisjon til legens Ber om begrunnelse/ utfordring Rettferdiggjør preferanse Landmark et al, Soc Sci Med 2016

43 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? Anerkjennelse Landmark et al, Soc Sci Med 2016

44 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? Anerkjennelse Åpner opp for reforhandling Landmark et al, Soc Sci Med 2016

45 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) Anerkjennelse Åpner opp for reforhandling Kontant «nei» Landmark et al, Soc Sci Med 2016

46 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) 59 D: jeg bare tenker på hvorfor skal man 60 s:kyte på en flue med kano(h)n? Anerkjennelse Åpner opp for reforhandling Kontant «nei» Oppgradert utfordring Landmark et al, Soc Sci Med 2016

47 (3b) LIVMOR (gynekologi) (02:07-02:49) 50 D: vi e- man (.) kan forstå hvor plaget 51 du er av den?.h men poenget mitt er 52 at hvis (0.4) man kan finne a:ndre 53 metoder? som kan hjelpe deg at du 54 blir kvitt blødningsforstyrrelsene dine? 55.h uten å fjerne livmor? (0.3) 56 Vi:l du gjøre det? 57 (1.5) 58 P: ne:i, ((rister på hodet)) 59 D: jeg bare tenker på hvorfor skal man 60 s:kyte på en flue med kano(h)n? 61 P:.hh e asså jeg tenker sånn okey? ((legger armene i kors)) 62 n- da må jeg ha noen V:eldig 63 konkrete: og Gode alternativer? 64 D: m ((kort nikk)) 65 P:.hh fordi at jeg o:rker ikke å ha mensen lenger? 66 D: nei. skjønner. ((nikker)) Anerkjennelse Åpner opp for reforhandling Kontant «nei» Oppgradert utfordring Pasienten åpner opp for reforhandling Landmark et al, Soc Sci Med 2016

48 Urolog med 81 år gammel mann (og partneren hans), prostatasymptomer 5:30 Prostataen er stor nok, så det er ganske mye å fjerne hvis vi vil det, og det er nok hva jeg helst vil anbefale men jeg vet ikke, hva sier du? 5:50 Det er operasjon og det er tabletter, hva tenker du? 6:29 Er du så plaget at du ønsker å operere? 6:58 Mange blir hjulpet av tabletter, men det tar tid før de virker, særlig hvis prostataen er ganske stor. Du trenger minst minst én måned før du kan si om det er noen effekt 7:23 Men jeg er skeptisk du er ikke fullstendig frisk 7:32 La oss prøve tabletter først 7:41 [Partneren sier at det er en god idé] Gulbrandsen et al, Patient Educ Couns 2014

49 5:30 Prostataen er stor nok, så det er ganske mye å fjerne hvis vi vil det, og det er nok hva jeg helst vil anbefale men jeg vet ikke, hva sier du? Initialt utsagn om legens preferanse 5:50 Det er operasjon og det er tabletter, hva tenker du? Gir valget til pasienten med åpent spørsmål, uten noen form for faktastøtte 6:29 Er du så plaget at du ønsker å operere? Lukket spørsmål som underforstått gir valget til pasienten 6:58 Mange blir hjulpet av tabletter, men det tar tid før de virker, særlig hvis prostataen er ganske stor. Du trenger minst minst én måned før du kan si om det er noen effekt Argumenterer med tvetydighet 7:23 Men jeg er skeptisk du er ikke fullstendig frisk Introduserer risiko 7:32 La oss prøve tabletter først Tar avgjørelsen, i strid med egen initial preferanse 7:41 [Partneren sier at det er en god idé] Gulbrandsen et al, Patient Educ Couns 2014

50 Velment overtalelse Engelhardt et al, Eur J Cancer 2016

51 Hvem er det som bestemmer? Epistemisk: Legen har en rett i kraft av sin kompetanse, og pasienten har en rett i kraft av erfaring med egen kropp Anne Marie Dalby Landmark Deontisk: En rett man har i kraft av legale bestemmelser, kulturelle preferanser eller sedvane Hva kan pasienten mene noe om? Hva vil pasienten mene noe om? Landmark et al, Journal of Pragmatics 2015 Landmark AMD et al, Journal of Pragmatics 2015

52 Pasientmedvirkning er en prosess Samtaler med viktige personer i pasientens liv Kontakt med helsetjenesten Ny kontakt med helsetjenesten

53 SPRÅKET AVSLØRER

54 Ulike typer anbefalingsutsagn fra leger Eksempler Erklæring (i praksis nærmest en ordre) Du trenger jerntilskudd. Tanya Stivers, Health Commun 2017

55 Ulike typer anbefalingsutsagn fra leger Eksempler Erklæring (i praksis nærmest en ordre) Samarbeidsinvitasjon (anbefalingens ordlyd preg av fellesskap om beslutningen) Du trenger jerntilskudd. Vi kan jo legge på med en liten dose Skal vi ikke gi deg en injeksjon i Tanya Stivers, Health Commun 2017

56 Ulike typer anbefalingsutsagn fra leger Eksempler Erklæring (i praksis nærmest en ordre) Samarbeidsinvitasjon (anbefalingens ordlyd preg av fellesskap om beslutningen) Forslag (anbefaling som langt på vei legger avgjørelsen i pasientens hender) Du trenger jerntilskudd. Vi kan jo legge på med en liten dose Skal vi ikke gi deg en injeksjon i Du kan jo prøve Clarityn. Det skader vel ikke om du prøver den kremen. Tanya Stivers, Health Commun 2017

57 Ulike typer anbefalingsutsagn fra leger Eksempler Erklæring (i praksis nærmest en ordre) Samarbeidsinvitasjon (anbefalingens ordlyd preg av fellesskap om beslutningen) Forslag (anbefaling som langt på vei legger avgjørelsen i pasientens hender) Tilbud (ren kundeorientering) Du trenger jerntilskudd. Vi kan jo legge på med en liten dose Skal vi ikke gi deg en injeksjon i Du kan jo prøve Clarityn. Det skader vel ikke om du prøver den kremen. Vil du ha noe for hosten også? Om du vil, kan jeg godt skrive ut Tanya Stivers, Health Commun 2017

58 Ulike typer anbefalingsutsagn fra leger Eksempler Erklæring (i praksis nærmest en ordre) Samarbeidsinvitasjon (anbefalingens ordlyd preg av fellesskap om beslutningen) Forslag (anbefaling som langt på vei legger avgjørelsen i pasientens hender) Tilbud (ren kundeorientering) Underbyggende påstand (vanligvis med en viss overtalende funksjon) Du trenger jerntilskudd. Vi kan jo legge på med en liten dose Skal vi ikke gi deg en injeksjon i Du kan jo prøve Clarityn. Det skader vel ikke om du prøver den kremen. Vil du ha noe for hosten også? Om du vil, kan jeg godt skrive ut Dette er en veldig trygg medisin. Det pleier å hjelpe godt med hydrokortisonkrem for dette. Tanya Stivers, Health Commun 2017

59 RESPEKTEN FOR PASIENTENS AUTONOMI

60 Respekt hva betyr det? Fra latin Re-spectare: å se (på deg) igjen

61 Pasientmedvirkning har sin etiske begrunnelse i respekten for pasientens autonomi. Men hva vil det egentlig si å være autonom?

62 Vi er ikke født frie. Vi er født bundet.

63 Hvordan henger autonomi sammen med tillit? «I feel more autonomous when I am supported by others.» Middelaldrende kvinnelig workshopdeltaker i Köln, februar 2014

64 Autonomi som liberal rettighet Frisk Symptomer Opplevd usikkerhet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Autonomi som kapasitet/evne Tid Autonomiens dobbelte natur

65 Autonom kapasitet Høy Frisk Målet med pasientmedvirkning Symptomer Opplevd usikkerhet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Makt Tillit Vitenskapelig usikkerhet Sårbarhet Rettigheter/preferanser Ansvar Potensiell variasjon i autonom kapasitet Lav Legesøkning tid Gulbrandsen et al 2016

66 HVORFOR VI IKKE FÅR DETTE TIL

67 Medisin er bygget på kunnskap Helsetjenesten er bygget på angst (legenes angst, pasientenes angst, befolkningens angst)

68 Medisinens legitimitet og vitenskapelige fundament som problem Mennesket i medisinen er først og fremst en (biologisk) kropp som må fikses. Setter kursen for hva som er viktig å studere (teknologi fremfor menneskelige ressurser) Alt under hatten «biologi» har forrang (som om det at vi tenker og føler og er sosiale ikke er biologisk)

69 Dette får konsekvenser for hva vi ser, hører, forstår og gjør I 2/3 av konsultasjoner var det tegn til at det forelå en livssituasjon med betydning for behandlingen Bare i ca 1/3 av disse viste legene interesse, og i få tilfeller fikk det innvirkning på behandlingen Ekstrakostnadene ble beregnet til $225 per konsultasjon for denne mangelen, hovedsakelig som underforbruk av tjenester og derav følgende dårligere behandlingsresultater Intervensjon: vanskelig å påvirke legene til å endre på dette 4C: contextual red flag, contextual probe, contextual factor, contextualized care (Weiner SJ & Schwartz A)

70 Dette får også konsekvenser for forskning på pasientmedvirkning Finansiering av forskning med sikte på bedre pasientmedvirkning går først og fremst til utvikling av verktøy (Decision Aids) Pasientmedvirkning forstås først og fremst som oppnådd gjennom å formidle informasjon og mindre om å innhente bredere informasjon Bare unntaksvis bevilges midler til forskning på mellommenneskelig kommunikasjon og atferdsendring hos helsepersonell

71 FIRE GODE VANER

72 Fire gode vaner Vane 1: Invester i begynnelsen Vane 2: Utforsk pasientperspektivet Vane 3: Vis empati Vane 4: Invester i avslutningen

73 4 gode vaner Invester i begynnelsen: Relasjonen og agendaene Utforsk pasientperspektivet: Hvor er den andre? Vis empati: Følelser er alltid til stede Invester i avslutningen: Ikke alt du sier blir husket

74 Vane i skjema (BIO-modellen) Det aktuelle medisinske Pasienten Innledning Informasjonsinnhenting Oppsummering Vane 1 Vane 2 Vane 4 Vane 3

75 Vane 1: Invester i begynnelsen Ivareta relasjonen Avstem agendaer Gevinster: Pasienten blir tryggere og mer fokusert. Du får bedre tid.

76 Vane 2: Utforsk pasientperspektivet Hvilke tanker, bekymringer og forestillinger har pasienten? Hvilken sammenheng har tilstanden med pasientens livssituasjon og hvordan vil den påvirke denne? Hva håper pasienten kan oppnås? Gevinster: Du får korrigert forhåndsoppfatninger du har. Du blir bedre til å forstå hva som er problemet. Du blir bedre til å forklare ting for akkurat denne pasienten. Det blir lettere å skjønne og forholde seg til pasientens følelser.

77 Vane 3: Vis empati Hvordan opplever du pasienten? Hva er stemningen i rommet? Hvordan påvirker pasienten og stemningen det du føler, sier eller gjør? Hvis du opplever at samtalen går trått, er det bedre for alle parter om du sier/gjør noe empatisk, enn å fortsette i samme dur (eller moll). Gevinster: Smører du samtalen med små empatiske innspill får pasienten det bedre og du sparer tid.

78 Følelser Følelser er alltid til stede i en eller annen grad Ubehagelige (negative) følelser vil ofte ikke eksponeres Følelser som ikke er bagatellmessige vil hindre Kommunikasjonen Hukommelsen Derfor må slike følelser ivaretas først og det er der empati kommer inn

79 Vane 4: Invester i avslutningen Tenk og prioriter: Hva må pasienten vite nå? Bruk innsikt fra vane 2 til å tilpasse informasjonen Korte, hele setninger med pause ved hvert punktum er nødvendig Sjekk hva pasienten sitter igjen med som det viktigste Gevinster: Feiloppfatninger kan korrigeres. Sentral, ikke oppfattet informasjon kan repeteres. Planen fremover blir klarere.

80 Vi forveksler god informasjon med mye informasjon Vi vet at vi har mye informasjon å gi, og lar oss gjerne stresse av ikke å få formidlet alt. Det fører gjerne til konsultasjoner som minner om miniforelesninger. Det er ytterst begrenset hva folk tar inn i løpet av en konsultasjon. Det de best husker, er svar på det de har spurt om. Vi må altså fra første sekund anlegge en dialogisk stil. Det betyr å spørre, lytte, gi mer plass til den andre enn til seg selv.

81 Hvordan oppnå reell medvirkning (samvalg)? 1. Inviter pasienten til å diskutere med deg, og forklar hvorfor 2. Minn deg selv på hva du lærte om pasienten i vane 2 3. Prioriter ved å peke på hovedforskjeller mellom alternativer 4. Hør hva pasienten tenker uten at du påvirker i noen retning 5. Trekk slutning om hva som antakelig er beste valg 6. Hør hva pasienten tenker om det 7. Avslutt med klar informasjon om hva som nå følger

82 GJØRE HVERANDRE BEDRE

83 Hva er utfordringen med å endre den medisinske kulturen? Supervisjon og veiledning er bare noe man har gjort, uten å ha lært det Kommunikasjon er noe alle synes er viktig og mange tror de kan De færreste aner hvor komplekst det er Selv de beste har ikke et språk for å forklare hvorfor de er gode de kan være rollemodeller, men ikke lærere

84 Nøkkelkompetanse: Spesifikk ros, spørrende ris

85 Nøkkelkompetanse: Snakk mindre!

86 Dyder for helsepersonell Nysgjerrighet Mot Innlevelse Klarhet

87 EN NY MÅTE Å TENKE PÅ

88 En ny måte å tenke på (i medisinen) Jeg vil at mennesket skal ses på som en kronisk lærende prosess. Dette forutsetter kontinuerlig interaksjon med omgivelsene. Vi lærer gjennom hud og tarm, sanser og reaksjoner. Faktisk kan vi si at det å leve defineres av evnen til interaksjon. Med et slikt syn vil vi Ha større respekt for det vi ikke forstår, og mer nysgjerrighet om folks liv og historie Ha større forståelse for at interaksjonen i seg selv har vesentlig verdi Beholde troen på at alle vi møter har et potensial som vi kan utløse Slutte å kategorisere tilstander som fysiske, psykiske eller sosiale, men ha som utgangspunkt at de på en eller annen måte er knyttet til interaksjon med verden utenfor

89 God lesning! Takk for meg!