Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
|
|
- Karoline Paulsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
2 Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon. Oppsummering
3 Empatisk kommunikasjon (et Verktøy for samtalen) En relasjonsmodell (Klient og resultatstyrt praksis) (Duncan) Basert på flere sentrale psykologiske teorier som positiv psykologi og eksistensialistisk psykologi Empatisk kommunikasjon (EK) er utviklet av Lisbeth Holter Brudal (psykologspesialist i klinisk psykologi og dr. philos fra UIO)
4 Definisjon på Empati Evnen til å gjenkjenne andre menneskers følelser og intensjoner (Lisbeth H. Brudal) Innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner. (Store norske)
5 Definisjon av Empatisk kommunikasjon En jevnbyrdig samskapning av nye virkeligheter gjennom fri utveksling av ideer og synspunkter Lisbeth H. Brudal
6 Målsetning for EK: 1. Å forebygge uheldige konsekvenser av hensynsløs og ikkeprofesjonell kommunikasjon 2. - Bidra til å hjelpe i positiv retning med vekst og utvikling. - Å være helsefremmende Lisbeth Brudal (2014)
7 Hvorfor Empatisk kommunikasjon Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerombudet PasOpp Bare spør, Brukermedvirkning
8 Speilnevroner Forskning på apekatter (1990) Oppdagelse hos mennesker Gjenklang i egen kropp (Hardingfela )
9 Tillit Menneskers følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. (Per Fugelli, Sykepleien 2011) Personlig tillit Systemtillit
10 «Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har tillit, da er jeg intet» Fritt etter 1. Korinterbrev, 13,2 (Per Fuggeli, Tidsskrift for Den norske legeforening 2017)
11 Mennesker i Grenseland Livskriser : Skilsmisser, samlivsproblemer, konflikter i familien, venner, jobbutfordringer, økonomi, alvorlig sykdom eller skade i nærmeste familie, Utsatt for trafikkulykke, brann Mistet en pårørende etc. (Ebhert-Gran 2003)
12 5 områder som påvirkes av krisen Følelsene våre Måten vi tenker på Persepsjon av omverden og oss selv Opplevelsen av kroppen vår Vår bevissthetstilstand
13 Hvordan kommunisere med mennesker i grenseland? Kommunikasjonsmåten må tilpasses kontakt med deltakeren på en annen måte enn hvordan man kommuniserer til daglig og i situasjoner der hjelpebehovet ikke er i fokus.
14 De fire trinnene i Empatisk kommunikasjon 1. Deltakeren forteller sin historien (narrativ) 2. Deltaker beskriver de følelsene som er forbundet med historien (affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser) 3. Deltaker setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egne historier og egne følelser (reflekterende funksjon) 4. Hjelper spør om deltaker vil høre hans eller hennes tanker og refleksjoner til det som er kommet frem i de tre første trinnene (Hjelper tilbyr seg å være medforteller)
15 1. Historien Fortelleren skal uforstyrret få fortelle historien fra begynnelse til slutt Å fortelle skaper mening (Bruner, Stern) Å skape et større bilde
16 2. Følelsesbevissthet Kontakt med egne følelser og følelsen av omsorg Bevisstgjøringer omkring følelser er helsefremmende og styrker vår psykiske motstandskraft (Solbakken 2011)
17 3. Refleksjon Deltakeren setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egen historie og egne følelser. (Fonagy mfl )
18 4. Medforteller Ved trinn 4 er rollene mellom hjelper og deltaker byttet om i en viss forstand. Hjelperen trer frem og spør om deltakeren vil høre hvilke tanker og refleksjoner hjelperen har til det som deltakeren har fortalt. Nå er det deltakerens oppgave å lytte. Mål: Hjelper og deltaker skaper sammen en ny forståelse i deltakerens liv.
19 De fire trinnene i Empatisk kommunikasjon 1. Historien 2. Følelsesbevissthet 3. Refleksjon 4. Medforteller
20 EMPATISMERTE Hjelperen kan føle uro og motvilje med å speile et annet menneskes smerte Deltakerens historie berører egne «sår» som ikke er leget.
21 TÅLE PAUSER
22 Oppsummering av EK Hvordan gjøre seg klar for samtalen? Finne den andre der han er med empatisk tilnærming Bevisstgjøre tanker, følelser, behov og ønsker hos deltaker ved hjelp av speiling Hente fram deltakerens egne potensialer for endring Fokusere på å finne temaer til tilbakemelding i trinn 4
23 Historien: Inviter deltakeren til å fortelle sin historie - Len deg tilbake Følelse: Nå har jeg hørt din historie om det som har skjedd. Det hadde vært fint om du kunne si noe om: - Hvilke følelser kjente du da dette skjedde? - Hvilke følelser kjenner du på når du forteller dette til meg? - Hvordan har du det nå? - Kan du beskrive de følelsene du kjenner? Refleksjon: Deltakeren setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egen historie og egne følelser - Hva tenker du om det du har fortalt? - Hva betyr dette for deg? - Hvordan forstår du det som skjedde? - Hva tenker du om de følelsene du har beskrevet? Medforteller: Hjelper spør deltaker: - Ønsker du å høre mine tanker og refleksjoner til det som er kommet frem i løpet av de tre første trinnene i dialogen?
24 At man, naar det i sannhed skal lykkes En at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Det er hemmeligheden i all hjælpekunst Søren Kierkegaard
25 There is a crack in everything Thats how the light gets in - Leonard Cohen
26 Tusen takk for oss
Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerLast ned Empatisk kommunikasjon - Lisbeth Holter Brudal. Last ned
Last ned Empatisk kommunikasjon - Lisbeth Holter Brudal Last ned Forfatter: Lisbeth Holter Brudal ISBN: 9788205474529 Antall sider: 196 Format: PDF Filstørrelse:36.14 Mb Ny bok om empatisk kommunikasjon
DetaljerOMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE? SØREN KIERKEGAARD «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest
DetaljerDMS Inn-Trøndelag. Fagdag 16. september 2016 DEN UTFORDRENDE SAMTALEN. Ingrid Hallan
DMS Inn-Trøndelag Fagdag 16. september 2016 DEN UTFORDRENDE SAMTALEN Ingrid Hallan HVORDAN MESTRE DEN UTFORDRENDE SAMTALEN I MØTE MED ULIKE MENNESKER? INGEN SAMTALER ER LIKE Vår referanseramme: Positiv
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerÅ KOMMUNISERE ER Å SE
Å KOMMUNISERE ER Å SE Fagdag - barnepalliasjon Vincent H - august 2019 1 «Hva ser du?» Vincent H - august 2019 2 Å utvikle evnen til å kunne kommunisere godt er ikke primært et spørsmål om teoretisk kunnskap
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerBedre ledelse -> bedre resultater!
Bedre ledelse -> bedre resultater! God kommunikasjon gir bedre resultater i orientering. Fra leder til veileder. Birger Landmark Involvèr! Mål Bedre ledelse i O-Norge! Bedre resultater i O-Norge! Bedre
DetaljerVeiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag
Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your
DetaljerMotstand mot endring. NSH Konferanse 7. Mars 03. Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole
Motstand mot endring NSH Konferanse 7. Mars 03 Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole Hva skal dette handle om? 1. Litt om endring: 2. Litt om personalledelse 3. Litt
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerIntenst lyttende. Nina Strand. Lisbeth Michelsen TEKST: FOTO: PUBLISERT 28. februar 2007
Intenst lyttende Altfor mange føler at de ikke blir sett og hørt i møtet med norsk helsevesen. Positiv psykologi og en doktorgrad om empati inspirerte Lisbeth Brudal til å utvikle en metode for empatisk
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerDet gode møtet. Helsepedagogikk LMS SiV. Onsdag 26. oktober 2016 VH
Det gode møtet 1 Helsepedagogikk LMS SiV Onsdag 26. oktober 2016 2 Martin Buber om Møtet a. «Alt virkelig liv er møte». b. I møtet finnes bare to slags relasjoner: «Jeg-det-relasjonen» «Jeg-du-relasjonen»
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerKjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone
Kjøreregler Tidsramme er fastsatt Vi har en høflig omgangstone Det er ikke tillatt å kritisere eller komme med negative kommentarer til det andre sier Det er taushetsplikt om personlige forhold Alle skal
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerKOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF
KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse 1 Kommunikasjonsmodellen Oppmerksom på meg selv Anerkjenne meg selv Oppmerksom på andre Anerkjenne de andre Bruke
DetaljerSkriveramme. H. Aschehoug & Co. 1
Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
DetaljerVeilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS
Veilederseminar Veiledning i dag Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremmest passe
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerVi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen
Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring
DetaljerFagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse
DetaljerVisjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017
Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE Foreldre/foresattemøte Januar 2017 Jeg kan nevne ulike sider ved begrepet sosial kompetanse. Jeg kan gi eksempler på sammenheng og systematikk i skolens arbeid
DetaljerVerdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn
Verdier ved livets slutt Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, så er vi begge tilstede ( Benny Andersen) Verdi- en definisjon Verdi er
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerSORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust
SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås
DetaljerHvordan nå frem med ditt budskap. Emanuel Blattner og Anders Tveit Handelshøyskolen BI
Hvordan nå frem med ditt budskap Emanuel Blattner og Anders Tveit Handelshøyskolen BI Innledende oppgave Ta opp mobilen. Åpne en nettleser Internett adresse: Socrative.com Velg: Student LOGIN Rommet heter
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerKjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn
Kjennskap gir kunnskap Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn Hvordan ser vi verden? Hjemmegøy fra sist Hvordan merker elevene/deltakerne at. er en verdi hos oss? Og hva kan vi gjøre
DetaljerMøte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008
Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever
DetaljerHelsepedagogikk. Birgit Skarstein kan bli et sterkt kort til Paralympics i Rio i 2016. Helsepedagogikk - 12. november 2013
Helsepedagogikk Birgit Skarstein kan bli et sterkt kort til Paralympics i Rio i 2016. Helsepedagogikk Salutogenese og empowerment Hvorfor «Helsepedagogikk»? Erkjennelse av den tradisjonelle medisinens
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerCoaching. en praktisk tilnærming
Coaching en praktisk tilnærming v/lone Hagelund Fagdagen NIH Aktiv 29.Mars 2019 Coaching Hva Hvorfor Hvordan? Coachingens «opphav» Vogn: Hensikt å frakte mennesker fra et sted til et ønsket sted! T.Gallway:
DetaljerFamiliers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)
Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerParallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth
Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth tom.barth@allasso.no MI: Motiverende intervju er en samtalemetodikk
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerKan vi lære av å gjøre feil?
Kan vi lære av å gjøre feil? Om å skape kultur for kompetanse, kvalitet og kontroll v/, generalsekretær i Kirkens Bymisjon Oslo Fylkesmannen i Buskerud: TILSYNSKONFERANSE Sundvolden, 30. januar 2013 HVORFOR
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerTraumebevisst omsorg i praksis
Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter
DetaljerOdd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft
Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft Høyskolen i Østfold 28. februar 2013 Mestring er å sette mennesket fri fra feil,
DetaljerOm forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre
Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre Psykologspesialist og psykologidealist Andreas Aamodt 2010 Solskinnspsykologi Visjon til inspirasjon: Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig
DetaljerKOMMUNIKASJONSFERDIGHETER
KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Dag 1 del to side 1 Kommunikasjonsferdigheter FREMME EMPATISK LYTTING GJENNOM Bekrefte Åpne spørsmål Oppsummere Reflektere Dag 1 del to side 2 Bekreftelse Å kjenne seg bekreftet
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerSunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud
Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist
DetaljerBARNAS&BARNEVERN&2020&
BARNAS&BARNEVERN&2020& Hva slags barnevern skal Norge ha i 2020? Her svar fra ca 700 barn og unge, som kjenner norsk barnevern på kroppen. Presentert på Barnas Barnevern 2020, 26. mars 2015. Barn og unge
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerEgenomsorg og TBO i praksis. BoGodt. Torstein og Øyvind
Egenomsorg og TBO i praksis BoGodt Torstein og Øyvind Målsetting BoGodt Programmet har som målsetting å bidra til høyere kvalitet i oppfølgingstjenestens tilbud til mennesker med psykiske lidelser, rusmisbruk
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerMI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013-
MI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013- Strategi Teknikker MI-spirit og klientsentrering Fire%grunnleggende%prosesser%i%MI ENGASJERE Skal vi gå sammen? FOKUSERE Hvor? HENTE FREM PLANLEGGE Hvorfor?
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerLeger i tverrfaglig samhandling
Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerPlan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste!
Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste! Materiell: Være sammen Du og jeg og vi to, Truls og Trine Fantorangen Draco og Drusilde Bø og Bæ o.l. Gjennom benevning er
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerKontaktetablering og allianseoppbygging
Kontaktetablering og allianseoppbygging Det å møte en kvinne eller mann som er en kjærlighetspartner som er forelder med et rusmiddelproblem. inkludering av samlivspartner/ektefelle. De to som et par.
DetaljerTa opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell
Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell 27. august 2019 kl. 13.00-16.00 i kantina på kommunehuset. Dag 1:3 Dagen i dag Hvorfor Uro-metoden? Hva er uro? Bli kjent Forventninger Øvelser Refleksjon
Detaljer1D E L. Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G
D A G Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Samtalemetodikk i programmet Empatisk kommunikasjon Klientsentrert Innlevelse, forståelse Anerkjennelse, aksept, respekt En ikke-dirigerende posisjon
DetaljerSeminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen
Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen «Folk hører best etter når de hører seg selv snakke...» HVORDAN SNAKKE OM ENDRING Ved Kjersti Fjærestad 25. Januar 2012 Coacherne ved Kjersti Fjærestad
DetaljerRus og minoritetspasienten:
Rus og minoritetspasienten: Funksjon, forskjeller og kommunikasjon Mehdi Farshbaf, psykolog & Dr. gradsstipendiat Espen Freng, sosialantropolog Norsk sykehus og helsetjenesteforening 13.10.2014 Oslo kommune,
DetaljerBARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage
BARNS MEDVIRKNING Litt om våre tanker i Eide barnehage BARNET I FOKUS Dette er vår visjon for alle barnehagene i Eide kommune. Ulike endringer i samfunnet skjer hele tiden og vil og skal påvirke oss.
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerTillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere
Tillitsbyggere i Risør Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere Snakk med den som sitter ved siden av deg Hva forbinder du med ordet tillit Hva gjør deg tillitsfull når
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerBRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge
Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge - et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver
DetaljerDigital samhandling i allmennpraksis
Digital samhandling i allmennpraksis Tommy Aune Rehn Fastlege Levanger, PhD Prosjektleder «Fastlegen samhandlingsjokeren» Stiklestad 04.12.14 God digital samhandling = Bedre ivaretagelse av pasienter «fra
DetaljerPalliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke
Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3
DetaljerEt godt hjem Nore og Uvdal Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad
Et godt hjem Nore og Uvdal 22.03.2018 Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad Dagen i dag Hovedfokus: Anerkjennelse. Om å se den andre. Narrativ praksis Å se den enkelte Dobbeltlytting, Tankekart, Livets
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerUtdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15
Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com http://www.emiliekinge.no Mob: 92895413 09.04.2013 Emilie C. Kinge 1 Er alt testbart? Og hva styrer
DetaljerØvelser innføringsdel. Turi Enoksen, Seniorrådgiver. KoRus-Nord
Øvelser innføringsdel Turi Enoksen, Seniorrådgiver. KoRus-Nord Øvelse : Frukt og grønt : versjon A og B Samarbeid to og to Rådgiver leser replikkene. Klienten (som spiser 2-3 porsjoner fukt daglig) svarer
Detaljer