UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON"

Transkript

1 INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av forutsetningene for å lykkes i nanoterapien De tilgangsgivende utsagn er en følge av undersøkelser av hvordan man på en best mulig måte kan få tilgang til klientens øyeblikkelige opplevelse av den psykiske smerte. 1

2 Formålet med de tilgangsgivende utsagn er å gi klienten kontakt med det psykiske materialet som skulle endres. De fungerer som et utgangspunkt for de endringsiverksettend e utsagn. Tilgangsgivende utsagn blir også anvendt for å gi klienten tilgang til positive opplevelser og mentale ressurser, som er av betydning for å lykkes med endringsarbeidet 2

3 Tilgangsgivende utsagn kan føre til større kontroll i den terapeutiske situasjon, til et høyere tempo i endringsprosessen og til et bedre resultat. En lav frekvens av tilgangsgivende utsagn kan føre til et dårligere endringsresultat. Uten tilgangsgivende utsagn kunne terapeutens intervensjoner komme før eller etter at klientene er mentalt forberedt for den neste intervensjon. 3

4 Nyere erfaringer tyder på at man kan ta snarveier terapeutisk i den forstand at det ikke alltid er nødvendig, å gå veien om tilgangsgivende utsagn før man begynner endringsarbeidet. 4

5 Eksempler Du har ikke spilt instrumentet x enda har du det? (i en prøvespillprosess). Her gis klienten tilgang til den situasjon som utløser klientens uro. Da kan du se deg i pausen der borte. Her gis tilgang til en mer nøytral følelse 5

6 KOMMENTAR TIL FORRIGE EKSEMPEL I eksempelet gis klienten tilgang til en situasjon som er forbundet med de følelser som måtte være forbundet med situasjonen. Utsagnet rommer et lite endringselement og forbereder slik den neste intervensjon. Det å se seg utenfra i en ufarlig situasjon gir ofte en nøytral følelse som kan være gunstig for klientens evne til å gjennomføre en etterfølgende endringsoperasjon. 6

7 Her gis først tilgang til en ubehaglig følelse som ledes over til en positiv følelse, en følelse av valgfrihet: Sett at du kan gjøre med det hva du vil. (Her kobles klienten til det ubehagelige i situasjonen) Hva vil du gjøre med det da? (Her gis klienten tilgang til det han ønsker å gjøre) 7

8 Her gis tilgang til positive følelser i en ellers ubehaglig situasjon hvilket ofte også rommer endringsiverksettende elementer: Betyr det at det er noe liv der? (i musikken) Når du ser at disse markene spøker og ler med klovnefarger (Markene rommet opprinnelig en følelse av psykisk ubehag. Utsagnet er uttrykk for at det har skjedd en endring tidligere i behandlingen) 8

9 Her gir vi klienten tilgang til flere gode følelser for å forebygge psykisk ubehag i forbindelse med endringsprosessen...tenk at du er sammen med Ole (tilgang til en god følelse)..kjenn at du har masse venner i Trondheim. Disse utsagnene forbereder det neste, endringsiverksettende utsagn:..og så ser du at du møter du disse guttene der borte, på avstand 9

10 Her gis tilgang til en god følelse som leder over til et utsagn som gir tilgang til en ubehagelig følelse, i endringsøyemed (Det alvorligste ubehag er allerede redusert. Her jobber vi med restubehaget) Og nå er du igjen tilbake på skolen i Bergen (god følelse etableres) Når du nå tenker på at du skal ta en tur på byen (En dårlig følelse koples på i en tilstand av god følelse) 10

11 Klienten har sterk frykt for storsentra og storbyer. Utsagnet Tenk at du tar en tur innom Oslo innebærer tilgang til sterke ubehagelige følelser. Utsagnet Tenk at du går i byen, likeså. 11

12 Kan du tenk litt tilbake til en periode i august før kona di fikk jobb, hvor du ikke har migrene Her gis tilgang til en god følelse, en periode uten migrene: Husker du hvordan du hadde det den gangen, før du fikk migrene, og før kona di fikk jobb? Har dere det bra? (Her gis tilgang til en god følelse fordi jeg vet at han har det bra.) Da har du litt kontroll, helt naturlig kontroll, (Her gis tilgang til en følelse av kontroll) Hensikten her er å etablere en ressurstilstand, et mentalt grunnlag for det videre endringsarbeid 12

13 SOM ROMMER ET ENDRINGSELEMENT Her gis tilgang til følelsen av kontroll. Bakgrunnen er at klienten ikke har kunnet kontrollere egne aggresjoner. Utsagnene kom etter flere intervensjoner med det mål å utvikle kontroll ved migreneanfall. Og så vet du en ting til (å vite noe er tilgang til noe positivt) Og at det er, at er det noe du kan (å kunne noe innebærer tilgang til noe positivt) Så er det noen situasjoner i livet hvor du har hatt masse følelse av kontroll. (Her gis tilgang til følelse av kontroll) Du har kunnet beherske deg (Her gis tilgang til følelse av å kunne beherske seg som klienten har opplevd mange ganger) 13

14 SOM ROMMER ET ENDRINGSELEMENT. KOMMENTAR TIL FOREGÅENDE EKSEMPEL Her får klienten tilgang til en følelse av kontroll samtidig som denne følelse blir forsterket. Tilgangsgivende utsagn rommer ofte endringselementer når de er positivt ladet. Det å få kontakt med en følelse av kontroll, når den har vært fraværende lenge, representerer en liten psykisk endring. Det er av og til den kontekst som utsagnet ble anvendt innenfor som avgjør om et tilgangsgivende (endringforberedend e) utsagn også rommer endringsiversettende elementer. 14

15 INTRODUKSJON Begrepet tilgangsgivende utsagn rommer den forståelse at et kan være hensiktsmessig å gi klienten tilgang til de følelsesmessige opplevelser, de bio-psykiske elementer som rommer de følelser som klienten ønsket å fjerne eller endre 15

16 INTRODUKSJON Formålet er dels å gi klienten tilgang til en psykisk tilstand der psykisk endring er mulig, gi klienten tilgang til de elementer i den psykiske smerte som klienten ønsket å endre på, gi klienten tilgang til de ønskede mentale ressurser og, av og til å gi klienten tilgang til den psykiske tilstand som er en følge av de endringer som er iverksatt. 16

17 FORANKRING De tilgangsgivende utsagn har sin forankring i teorien om de bio-psykiske elementer, koplingsteorien for den psykiske tilstand, koplingsteorien for den psykiske endring og i teorien om den indre og ytre empiri. 17

18 T K T T K T K T b T K Siste gang du fikk det til og har god klang på fløyta, når er det. Det er på spilletime på mandag, Så mandag har du en klang som du er fornøyd med. Tenk på en av de feilene du gjør som har gjentatt seg i forbindelse med Mozart, som du ønsker å bli kvitt. Hva dukker opp? Da kommer den første trilla og så Kan du huske hvor du var? Ja Da har du det bra. Den følelsen som du har da, kan du huske den? Ja, er den god. Du har klarhet og sikkerhet. Glimt i øyet? Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Ja glimt i øyet selvfølgelig, ja, ja selvfølgelig, det er jo kjempelurt. Tilgangsbekreftende 18

19 FORDELINGEN Ca 13 % av de samlede antall utsagn fra terapeut er tilgangsgivende Dette innebærer rundt 82 tilgangsgivende utsagn pr. konsultasjon og 3 tilgangsgivende utsagn pr. 2 minutter 19

20 FORDELINGEN Seksjoner: Totalt % Tilgangsgivende utsagn 7,9 14,6 14,7 13,5 10,7 12,5 Andre utsagn 92,1 85,4 85,3 86,5 89,3 87,5 Sum Antall

21 FORDELINGEN Forklaringen på den lavere prosentandel tilgangsgivende utsagn fra terapeut i begynnelsen av konsultasjonen Er at jeg i begynnelsen av den enkelte konsultasjon er mer fokusert på kartlegging og utredning enn på det å endre denne. 21

22 UTVIKLINGEN Figur 11. Utviklingen av tilgangsgivende utsagn fra terapeut i den gjennomsnittlige konsultasjon og seksjon 22

23 Andelen tilgangsgivende utsagn på 7,9 % i konsultasjonens begynnelse dokumenterer at nanoterapeuten fokuserer tidlig på endring. 23

24 OPPSUMMERING Tilgangsgivende utsagn en endringsforberedende utsagnstype Andelen tilgangsgivende utsagn er jevnt høy gjennom helekonsultasjonen, oe som viser at terapeut jevnlig gir klienten tilgang til det psykiske materialet som skulle endres. Den lave andelen tilgangsgivende utsagn i første seksjon er en følge av at det utredende arbeid dominerer i den første fase 24

25 OPPSUMMERING Andelen tilgangsgivende utsagn er ikke er et presist mål på intensiteten i det endringsforbereden de arbeid. Dette fordi det er flere endringsendringsiver ksettende utsagn enn tilgangsgivende. Og fordi jeg gjennom flere av klientenes utsagn fikk tilgang til det psykiske materiale som gjorde at terapeut umiddelbart kunne begynne endringsarbeidet 25

26 OPPSUMMERING De tilgangsgivende utsagn gir klienten tilgang til det optimale psykiske leie for endring, til de mentale elementer som skal endres, og til de mentale elementer som skal danne grunnlaget for den psykiske oppbygging etter endring. 26

27 Enkelte tilgangsgivende utsagn fungerer som endringsiverksettende utsagn ved at de satte i gang mentale prosesser hos klient som befordrer psykiske endringer, Det er mulig å anvende endringsrelaterte utsagn direkte uten å gi klientene tilgang til de psykiske elementer som skal endres. 27

28 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Tilgangsbekreftende utsagn fra klient er nesten alltid et svar på tilgangsgivende utsagn fra terapeut. Tilgangsbekreftende fungerer som et signal på at klienten har tilgang til det psykiske materialet som skal endres og at han befinner seg i et psykisk leie der han er mottagelig for terapeutens intervensjoner. De bidrar til at terapeut ble trygg på at klienten, rent mentalt, er der han skulle være. 28

29 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT En kvalitet ved tilgangsbekreftende utsagn er at de representerte en jatilstand, noe som er en av forutsetningene for å lykkes med de påfølgende intervensjoner. Klienten kan også få tilgang til den følelsen som skal endres uten at terapeut har stilt tilgangsgivende spørsmål. Dersom dette skjer, kan man intervenere uten å gå veien om tilgangsgivende utsagn fra terapeut. 29

30 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Det er viktig å kunne skille tilstander hvor klienten er mottagelig for psykisk endring fra tilstander der han ikke er det. Dersom terapeut iverksetter en intervensjon uten at klienten er mentalt forberedt, vil klienten i mindre grad oppnå den ønskede psykiske endring. Vi kan forsterke klientens psykiske smerte om klienten starter en endringsprosess med en følelse av ubehag. Det psykiske ubehag kan følge med i endringsarbeidet og smitte over på opplevelser som tidligere ikke har vært forbundet med psykisk 30

31 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Eksempler på tilgangsbekreftende utsagn fra klient Ja (et ja-svar på et tilgangsgivende utsagn innebærer en bekreftelse) Det er kanskje en god ide. Ja det synes jeg egentlig. Det høres fint ut. Ja, nemlig. 31

32 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Eksempler på tilgangsbekreftende utsagn hentet fra behandling prestasjonsangst..det er på spilletime på mandag,..jo, nå ser jeg alle de menneskene som er der (og får tilgang til ubehaget)..ja, glimt i øyet selvfølgelig, ja, ja selvfølgelig, det er jo kjempelurt. (dette er et svar, en bekreftelse på terapeutens spørsmål. Tilgang til en god følelse )..Nå dukker det opp en ferie, (tilgang til en god følelse)..nå er jeg i Trondheim (tilgang til en god følelse) 32

33 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Eksempler på tilgangsbekreftend e utsagn fra behandling av posttraumatisk plage etter grov vold okei Da har jeg det bra Et par timer, litt latter (som svar på et spørsmål om hvor lenge han må være i en situasjon som rommer en positiv følelse for at det skal vare) Jo. Jeg følte meg ganske trygg når jeg er på skolen (tilgang til ressurssituasjon) nikker. (kroppsspråk kan være bekreftende) 33

34 TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA KLIENT ANDELEN TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Tilgangsbekreftende utsagn bekrefter at klienten har tilgang til det psykiske materialet som skal endres, og at klienten er i en psykisk tilstand der han er mottagelig for terapeutens intervensjoner. Tilgangsbekreftende fungerer således som et ja-signal til terapeut. Ethvert nei-signal blir forstått som at klienten ikke befinner seg i det jeg har kalt for tilgangsstadiet for psykisk endring. 34

35 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT TERAPEUTISKE RESSURSER Tilgangsbekreftende utsagn bekrefter o at klienten har tilgange til de mentale ressurser som skal anvendes for å endre klientens psykiske plage 35

36 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT TILKNYTNING TIL DE NANOPSYKOLOGISKE GRUNNLAGSTEORIER Forbindelsen til teorien om de bio-psykiske enheter ligger i at de tilgangsbekreftende utsagn bekrefter at klienten har tilgang til det psykiske materialet, dvs. de biopsykiske elementer som terapeut ønsker at klienten skal få tilgang til. Forbindelsen til koplingsteorien for den psykiske endring er at de tilgangsbekreftende utsagn fra klient bekrefter at klienten, gjennom terapeutens utsagn har fått koplet på de mentale elementer som er nødvendig i det videre arbeid. 36

37 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT TILKNYTNING TIL DE NANOPSYKOLOGISKE GRUNNLAGSTEORIER Forbindelsen til koplingsteorien for den psykiske endring er at de tilgangsbekreftende utsagn bekrefter at klienten befinner seg i en psykisk tilstand der endring er mulig. Mens forbindelsen til teorien om språkets betydning for følelser er knyttet til at terapeutens språk evner å gi klienten tilgang til følelser som igjen kan formidles gjennom klientens ord uten at klientens kontakt med sine egne følelser går tapt. 37

38 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT EKSEMPLER Tilgang til følelser T Tenk på en av de feilene du gjør som har gjentatt seg i forbindelse med Mozart, som du ønsker å Tilgangsgivende bli kvitt. Hva dukker opp? K Da kommer den første trilla og så Tilgangsbekreftende K Etter det kommer den lange d en. Det er fordi det begynner der, men det er også fordi jeg synes det er viktigst. T Da kan du forestille deg at en gang så har du faktisk bare hatt det gøy enten at du spiller x eller y. Kan du huske det? T Nei, ja, ja, men. For å ha en positiv opplevelse må jeg ikke langt tilbake, men hvis jeg skal.. ja, men.. da må jeg dit ja. T Hvor er du da? Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende K Da spiller jeg sammen med Halden på en av de konsertene vu har i februar i år. Tilgangsbekreftende 38

39 TILGANGSRELATERTE UTSAGN FRA KLIENT EKSEMPLER Klient 4 Tilgang til tidligere situasjon som rommer mentale ressurser T Husker du hvordan du har den gangen, før du fikk migrene og før kona di fikk jobb Tilgangsgivende Hvordan jeg har det? Tilgangsbekreftende T ja Bekreftende T har dere det bra. Tilgangsgivende Ja vi har det bra Tilgangsbekreftende T Kan du huske det Tilgangsgivende K ja Tilgangsbekreftende 39

40 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT ANDELEN Rundt 11 % av klientens utsagn er tilgangsbekreftende, hvilket er noe færre enn de tilgangsgivende utsagn fra terapeut. En forklaring er at klientene ikke alltid får tilgang til det psykiske materialet som terapeut inviterte til i første omgang, selv om denne tilgang ble oppnådd i neste omgang ved en dreiing eller omformulering av det tilgangsgivende utsagn. 40

41 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT ANDELEN Seksjoner: Totalt % Tilgangsbekreftende utsagn 7,2 13,2 13,2 13,3 10,2 11,2 Andre utsagn 92,8 86,8 86,8 86,7 89,8 88,8 Sum Antall

42 TILGANGSGIVENDE OG TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT SAMSVAR Øverste linje angir terapeutens utsagn fra venstre angir prosentandelen utsagn fra terapeut. 42

43 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT AVVIK Enkelte klienter svarer med endringsbekreftende utsagn på tilgangsgivende utsagn fra terapeut Disse klientene gjennomfører mentale endringer med utgangspunkt i de tilgangsgivende utsagn Tilgangsgivende utsagn kan slik romme et endringselement. 43

44 TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT ET LITE FUNN Nanoterapeut har ofte en noe større andel tilgangsgivende utsagn enn klientenes andel av tilgangsbekreftend e usagn. 44

45 TILGET LITE FUNN ANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT forklaringen er at klientene ikke alltid gir det svar som terapeuten trenger for å intervenere, med den følge at terapeut endret innfallsvinkel og kommer med et nytt tilgangsgivende utsagn. Forklaringen er også at enkelte klienter av og til svarte med et utsagn som indikerte psykisk endring istedenfor med tilgangsbekreftende utsagn 45

46 TILGANGSRELATERTE UTSAGN SAMSVAR Utviklingen av prosentandelen tilgangsbekreftende utsagn fra klient er lav ved begynnelsen av enkelte konsultasjonen, stigende underveis i de mest endringsintensive faser og med en nedgang i siste fase Andelen tilgangsgivende og de tilgangsbekreftende utsagn fra terapeut følger hverandre ofte tett fra begynnelsen til slutt i den enkelte konsultasjon. 46

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Migrene, aggresjon, familiekonflikt

Migrene, aggresjon, familiekonflikt Migrene, aggresjon, familiekonflikt Behandling. 010623 Iransk flyktning. K: De siste 2 ukene har vært sånn at vi har så mye uvenner at vi har kommet dit at vi skal skille oss. T: Oi Så pass K: Jeg vet

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Den unødvendige angsten

Den unødvendige angsten 2012 Microsoft Office Outlook 2007.lnk Den unødvendige angsten En undersøkelse av hvordan de instrumentalt relaterte psykiske spenninger er bygget opp og om hva skjer rent mentalt når de endres Et bidrag

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

En ufullendt proses Leder.

En ufullendt proses Leder. En ufullendt proses Leder. 1 Vedlegg 2. En ufullendt prosess (1) I denne avhandlingen har jeg fokusert på vellykkede behandlinger. Begrunnelse for dette er gitt i avsnitt 2.2.4. Jeg vil likevel ganske

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene april 2014

Månedsbrev for Marikåpene april 2014 Månedsbrev for Marikåpene april 2014 Den siste snøen som fins i skaret, den tiner jeg for jeg er April. Jeg gir deg blåveis i bekkefaret og regn og solskinn og mere til. Da kjenner vi at våren nærmer seg

Detaljer

- direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no

- direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no - direkte til din bedrift! www.muskelterapeuter.no Bedriftsmassasje - et effektivt tiltak med umiddelbar virkning og langsiktig effekt!! Belastningslidelser er en tilstand i muskel- og skjelettsystemet,

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Nanopsykologi. Copyroght: Philip Dammen philip.dammen@nmh.no

Nanopsykologi. Copyroght: Philip Dammen philip.dammen@nmh.no Nanopsykologi Introduksjon til nanopsykologien, en vitenskapelig tilnærming til utvikling av kunnskap om psykiske tilstander og lidelser, til behandling og forskning på behandling, Copyroght: Philip Dammen

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

I tillegg trengs 2 terninger.

I tillegg trengs 2 terninger. SORIA MORIA 1 Informasjonsdokument Element - og andre spill - Spilleregler for kortspillene Element, Guldag, Slagmark, Svinepels/Niding & Kul Spillene består av en kortstokk med 72 kort. På kortene finner

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Hva jakter vi etter? Kompetanse og intersubjektivitet. Hva jeg skal snakke om. Det intersubjektive møtet

Hva jakter vi etter? Kompetanse og intersubjektivitet. Hva jeg skal snakke om. Det intersubjektive møtet Hva gjør det med oss å møte andre sin smerte? Hva jakter vi etter? Hvordan ivareta seg selv i møte med andre sin lidelse. Knut Andersen, Klinisk sosionom, Seksjon for sorgstøtte, Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg.

Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg. Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg. Klientens mål * Hva ønsker våre klienter med en behandling? Selvsagt å bli friskere, bedre, bli kvitt

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Inspeksjon Brukermanual

Inspeksjon Brukermanual 2013 INNHOLD Inspeksjon Brukermanual Denne applikasjonen lar deg enkelt inspisere utstyr som er plassert i Utstyrsportalen. Inspeksjon Onix AS 10/4/2013 0 Side INNHOLD INNHOLDSFORTEGNELSE Page # INTRODUKSJON...

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Skotfossfolk har alltid vært flinke til å støtte opp om skolemusikken og korpset har alltid følt at det har blitt satt pris på.

Skotfossfolk har alltid vært flinke til å støtte opp om skolemusikken og korpset har alltid følt at det har blitt satt pris på. du og da! 2 Korps med lange tradisjoner I nærmere 60 år har Skotfoss Skolemusikk vært et hyggelig innslag i lokalmiljøet. Siden starten i 1955 har flere hundre jenter og gutter vært innom korpset. Det

Detaljer

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer» DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 Andel i undergrupper 8 9

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål. Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Utplukk og sortering. Innhold

Utplukk og sortering. Innhold Innhold Utplukk og sortering... 2 Definering av utplukk... 2 Velge felter for utplukket... 2 Filtrering og søk på tilgjengelige databasefelter... 3 Endre databasekobling etter at felt er valgt... 7 Valg

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Den motiverende samtalen

Den motiverende samtalen Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Pasienttilfredshet 2014 Trendutvikling fra 2011, 2012, 2013, 2014

Pasienttilfredshet 2014 Trendutvikling fra 2011, 2012, 2013, 2014 Pasienttilfredshet 2014 Trendutvikling fra 2011, 2012, 2013, 2014 Sunnaas Sykehus HF 1 1359 pasienter har svart på undersøkelsen i 2014. Svarprosent 57,7% Seksjon for ryggmargssk ader, multitraume og nevrologi

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Reisebrev fra turen til St. Petersburg

Reisebrev fra turen til St. Petersburg Reisebrev fra turen til St. Petersburg 1.- 9.september 2011 Avreise torsdag 1. september kl 17 30 fra Trondheim S med 22 opplagte og spente deltagere. Har første overnatting i Østersund. Drar tidlig fredag

Detaljer

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Åtte temaer for godt samspill Q-0923

Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Foreldreveiledning Symbolet for foreldreveiledningen er stilisert etter en gammel helleristning fra boken «Helleristningene i Alta» av Knut Helskog. Program for foreldreveiledning

Detaljer