Hvordan få frem «hva er viktig for deg» i kommunikasjon med pasientene? Kan «hva er viktig for deg» overhode realiseres i moderne sykehus?
|
|
- Kato Thorstensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan få frem «hva er viktig for deg» i kommunikasjon med pasientene? 25 minutter Kan «hva er viktig for deg» overhode realiseres i moderne sykehus? 25 år Pål Gulbrandsen professor Universitetet i Oslo/Akershus universitetssykehus
2 Implementering av pasientmedvirkning i UK ( ) Utfordringer «we do it already» «we don t have the right tools» «patients don t want shared decisionmaking» «how can we measure it?» «we have too many other demands and priorities» The MAGIC programme Konklusjon? Joseph-Williams et al, BMJ 2017
3 Hvorfor 25 år? Det er snakk om en svær kulturendring, og til den hører (minst) tre omveltninger som handler om: Medisinens legitimitet og vitenskapelige fundament Vestlig tankemåte Profesjonsutøvernes selvforståelse Vi begynner diskusjonen med et overordnet spørsmål: Hvorfor i all verden skal vi spørre pasientene om hva som er viktig for dem? Pasientene kommer jo til legene fordi pasientene tror at legene vet og kan noe pasientene trenger
4 Hva er viktig for deg? Hva slags forestillinger har dere om hvilke svar som er relevante på det spørsmålet?
5 Spør vi bare fordi det er riktig å gjøre det? Epistemisk rett versus deontisk rett Epistemisk: En rett legen har i kraft av sin kompetanse, og pasienten i kraft av erfaring med egen kropp Deontisk: En rett man har i kraft av legale bestemmelser, kulturelle preferanser eller sedvane Så hvis vi spør: hva kan pasienten mene noe om? Landmark et al, Journal of Pragmatics 2015
6 Medisinens legitimitet og vitenskapelige fundament
7
8 Usikkerhet i medisinen En subjektiv opplevelse av usikkerhet (uncertainty) Det man tenker når man merker at noe er galt med kroppen Usikkerhetens natur Sannsynlighet (probability) Fundamental ubestemthet om fremtiden, tilfeldighet Tvetydighet (ambiguity) Mangel på troverdig, tilstrekkelig presis eller adekvat informasjon om sannsynlighet Kompleksitet (complexity) Iboende egenskaper ved usikkerheten/risikoen som gjør den vanskelig å forstå: multiple egenskaper, årsaker, eller konsekvenser Ellsberg 1961, Smithson 1989, Han et al 2011
9 Det medisinen behersker gir den en selvfølgelig legitimitet Det gir fundamental maktubalanse som får konsekvenser for hvordan samtaler føres inkludert at kritisk tilbakemelding til legene er sjelden Som gjør at legene ikke skjønner at de kan bli mye bedre til å kommunisere Vi tenker og arbeider naturvitenskapelig og pasientene verdsetter denne kompetansen. Køene på venterommene blir bare lengre og lengre. Det er ikke noe insitament til å arbeide på noen annen måte. Pilnick & Dingwall 2011 og flere andre
10 Dette får konsekvenser for forskning på pasientmedvirkning Finansiering av forskning med sikte på bedre pasientmedvirkning går først og fremst til utvikling av verktøy (Decision Aids) Pasientmedvirkning forstås først og fremst som oppnådd gjennom å formidle informasjon og mindre om å innhente bredere informasjon Bare unntaksvis bevilges midler til forskning på mellommenneskelig kommunikasjon og atferdsendring hos helsepersonell
11 Dette får også konsekvenser for hva vi ser, hører og forstår I 2/3 av konsultasjoner var det tegn til at det forelå en livssituasjon med betydning for behandlingen Bare i ca 1/3 av disse viste legene interesse, og i få tilfeller fikk det innvirkning på behandlingen Ekstrakostnadene ble beregnet til $ 225 per konsultasjon for denne mangelen, hovedsakelig som underforbruk av tjenester og derav følgende dårligere behandlingsresultater Intervensjon: vanskelig å påvirke legene til bedring Weiner & Schwartz, several papers
12 Ahus, , 497 konsultasjoner: Legene skåret 24/100 på kartlegging av pasientperspektivet Det er fundamentalt galt i klinisk arbeid å avgrense sin tenkning og virksomhet til naturvitenskapens domene. Intet menneske kan forstås alene som kropp. Et menneske eksisterer ikke bare der og da, med sin kropp og mulige sjel, men i mange rom i fortid, nåtid og fremtid.
13 Så til vestlig tankemåte eller vestlig fundamentalisme
14 Pasientmedvirkning har sin etiske begrunnelse i respekten for pasientens autonomi.
15 Hva er autonomi? «I feel more autonomous when I am supported by others.» Middelaldrende kvinnelig workshopdeltaker i Köln, februar 2014
16 Artikkel 1: Alle mennesker er født frie
17 Alle mennesker er født bundet Av fødested, familie og ressurser Av kulturer og erfaringer Av språk og tankemodeller Av kjønn og kropp Av forventninger og dødelighet Av tilhørighet
18 Autonomi som liberal rettighet Frisk Symptomer Opplevd usikkerhet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Autonomi som kapasitet/evne Tid Autonomiens dobbelte natur
19 Autonom kapasitet Gulbrandsen et al 2016 Høy Frisk Målet med pasientmedvirkning Symptomer Opplevd usikkerhet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Makt Tillit Vitenskapelig usikkerhet Sårbarhet Rettigheter/preferanser Ansvar Potensiell variasjon i autonom kapasitet Lav Legesøkning tid
20 Dagens «resept» på pasientmedvirkning NB! Ny modell vi publiserer snart er ikke lineær. Elwyn et al, J Gen Intern Med 2012
21 Pasientmedvirkning betyr ikke overtalelse, informasjonsoverflod eller ansvarsfraskrivelse Det hjelper lite å spørre pasienten om hva som er viktig for han/henne bare fordi man har lært at det er lovbestemt. Det hjelper også lite om man stiller dette spørsmålet om ikke samtalen frem til da har medført at pasienten forstår hvorfor svaret er viktig. Man må forberede seg på å få svar i enhver tenkelig himmel- og tankeretning, og innsikt man ikke kunne ha forestilt seg.
22 Så til profesjonsutøvernes selvforståelse
23 Så til profesjonsutøvernes selvforståelse Helsepersonell er ekstremt ansvarlige de føler bokstavelig talt at de holder folks liv i sine hender Helsepersonell er ekstremt arbeidsomme de har en yrkesetikk som trekker dem etter håret selv når de er utkjørt Helsepersonell har vanskelig med å se på seg selv som middelmådige det sitter langt inne å innrømme at man ikke vet eller kan Dette gjør helsepersonell spesielt sårbare
24 Sårbarhetens tre ansikter Fysisk: At livet er truet Jeg kan dø Tør ikke spørre Psykologisk: At identiteten er truet Jeg forstår ikke, jeg er dum Tør ikke spørre Sosialt: At tilhørigheten er truet Jeg omfattes ikke av omsorg og interesse Tør ikke nevne Eksistensielt: risiko for tap av mening Skjeggestad et al,2017, Gulbrandsen et al, 2016
25 Mestringsstrategi: handle, kunne Ser seg som tjenere: alt for pasienten! Spør ikke: Hva er viktig for meg? Klager kanskje over arbeidsforhold, men diskuterer sjelden grensesetting, avmakt, overlevelsesstrategier, forsoning med hva det er mulig å oppnå, forsoning med egen middelmådighet, behov for hjelp, hvordan teamet fungerer Hvordan skal de da ha overskudd til å tenke og handle annerledes?
26 Man kommuniserer aldri bare et budskap, man kommuniserer alltid også en relasjon. Paul Watzlawick, 1967
27 Å være usikker Relasjon Å føle seg trygg
28 Implementering av pasientmedvirkning i UK ( ) Utfordringer «we do it already» «we don t have the right tools» «patients don t want shared decisionmaking» «how can we measure it?» «we have too many other demands and priorities» The MAGIC programme Konklusjon «Shared decisionmaking is about more than tools: Skills trump tools, but attitudes trump skills.» Joseph-Williams et al, BMJ 2017
29 Hvordan få frem «hva er viktig for deg» i kommunikasjon med pasientene? Et nytt menneskesyn må inn i medisinen Autonomi må forstås som relasjonell Ethvert møte må forstås som et møte mellom (minst) to sårbare individer
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer
DetaljerPROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN
PROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN SKREDDERSYDDE SAMTALER FIRE GODE VANER PÅL GULBRANDSEN, VRIMLETORGET, STAVANGER 2019 BEGYNNELSEN Meg og dere og tittelen Hvem jeg er og om mine begrensninger
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerMaktforhold mellom lege og pasient
Maktforhold mellom lege og pasient Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor UiB Maktbegrepet Kontroll over andres interesser (Coleman) Mulighet og evne til å få din vilje gjennom, selv
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.
Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet
Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer
DetaljerVerdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn
Verdier ved livets slutt Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, så er vi begge tilstede ( Benny Andersen) Verdi- en definisjon Verdi er
DetaljerKvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne
Kvalitet og ledelse Mai 2016 Inger Cathrine Bryne Grunnmuren Pasientenes helsetjeneste! - førende for struktur og innhold i tjenestene Styringskjeden Foretaksmøte Styret Foretaksmøte Styret Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/styringsdokumenter/nasjonalt-profilprogram-for-helseforetak.html?id=650208
DetaljerEffekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud
Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Karl Fredrik Westermann, brukerrepresentant Kari Fredriksen, leder Lærings- og mestringssenteret på Sørlandet universitetssykehus Toril Kvisvik, leder Lærings-
DetaljerForskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer
Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer Claire Glenton Astrid Austvoll-Dahlgren Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten/ Norwegian branch, Nordic Cochrane Centre Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerTillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen
Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Oversikt Betydningen av tillit i sosiale relasjoner Hva er sammenhengen mellom tillit,
DetaljerOmsorg til personer i sårbare situasjoner
Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen
DetaljerPasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerSammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand
Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand Tvang tar tid, tvang er tid og tvangen er ikke over når man er ute av den formelle delen av den. Det er en tid man ikke har eierskap til. En tid som styres
DetaljerSÅRBARHET OG RISIKO FOR INFORMASJONSTAP I SAMTALEN PÅL GULBRANDSEN, UNIVERSITETET I OSLO/AHUS
SÅRBARHET OG RISIKO FOR INFORMASJONSTAP I SAMTALEN PÅL GULBRANDSEN, UNIVERSITETET I OSLO/AHUS MIN FØRSTE UTFORDRING: JEG VET IKKE HVEM DERE ER! OG DA RISIKERER JEG Å SI NOE SOM LUKKER ØRENE DERES Self-determination
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerHva er galt med paternalisme?
Hva er galt med paternalisme? Innlegg på den første nordiske konferansen i kommunikasjon i helsevesenet, Hindsgavl slot, Middelfart, Danmark, 12. juni 2014 Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo Du kom med
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerÅ KOMMUNISERE ER Å SE
Å KOMMUNISERE ER Å SE Fagdag - barnepalliasjon Vincent H - august 2019 1 «Hva ser du?» Vincent H - august 2019 2 Å utvikle evnen til å kunne kommunisere godt er ikke primært et spørsmål om teoretisk kunnskap
DetaljerRefleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016
Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon
Detaljerer sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerMøte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008
Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever
DetaljerFirst Hotel Ambassadør, Drammen
MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerSAMLIV OG KOMMUNIKASJON
SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse
DetaljerMÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE
MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE 09.04.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 09.04.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerDen gode døden i sykehjem
Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerSamtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerIKT og omsorg. Undervisningssykehjemmet i Oslo Abildsø bo- og rehabiliteringssenter
IKT og omsorg Torunn Wibe leder for Forsknings- og utviklingsavdelingen ved og doktorgradstudent ved Universitetet i Oslo torunn.wibe@sye.oslo.kommune.no Den digitale pasient Den digitalt oppkoplede pasient
DetaljerBrukermedvirkning og empowerment
1 Brukermedvirkning og empowerment Helsepedagogikk LMS SiV 15. Oktober 2015 2 Anne og Ole hos legen. Anne: Akkurat da hadde vi bare så behov for at legen hørte på hva vi hadde å fortelle, og at han ville
DetaljerVariasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
DetaljerDEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016
DEN GODE SAMTALEN Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016 Rigmor V. Lindahl, avdelingssykepleier Lovisenberg Livshjelpsenter Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Å BÆRE, OG BLI
DetaljerMÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE
MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE 11.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 11.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten
DetaljerPasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal
Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Torunn Wibe torunn.wibe@sye.oslo.kommune.no Bakgrunn Retten til å lese egen journal ble formalisert ved iverksetting av Lov om pasientrettigheter
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerKan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?
Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Dora Schmidt Stendal, E-helse konferansen, NSF 17.02.17 Fra pasientens fortelling til pasientens kropp og
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerPasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem
Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette
DetaljerAvdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten
Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten, Ph.D stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsefag, Nord universitet Terese Bondas, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerSykepleie til pasienter med revmatisk sykdom
Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon
DetaljerRehabilitering gjenvinner verdighet
Rehabilitering gjenvinner verdighet Med utgangspunkt i en kvalitativ studie av rehabiliteringsutbytte gjennomført ved NRRE Turid Nygaard Dager Enhetsleder/Psykologspesialist, Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet,
DetaljerIndre avmakt og misbruk av ytre makt.
Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
DetaljerSimulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging
Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging MICHAEL SAUTTER Director of Educational Services, Program Implementation Vårt «hvorfor» Misjon: HELPING SAVE LIVES Visjon: Ingen skal dø eller
DetaljerSex som funker. Anette Remme. prosjektleder
Sex som funker Anette Remme prosjektleder anette@ungefunksjonshemmede.no Unge funksjonshemmede 35 medlemsorganisasjoner over 25 000 unge med funksjonshemminger og/eller kroniske sykdommer. Representerer
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
DetaljerHvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital
Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital 1 2 I kjølevannet av 22.juli og A-hus - Planer blir utarbeidet og
DetaljerHva er hemmeligheten med vellykket implementering?
Hva er hemmeligheten med vellykket implementering? Sjekkliste for organisatorisk beredskap Hege Andersen, PhD, Leder Kontinuerlig forbedring UNN HF Førsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, UiT Norges
DetaljerTil pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser
Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerFN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget
DetaljerTil barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no
Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information
DetaljerHVEM ER PASIENT- OPPLÆREREN. Jan Ole Bolsø Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring
HVEM ER PASIENT- OPPLÆREREN Jan Ole Bolsø Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring For få år siden var 80 prosent av aktiviteten ved våre sykehus knyttet til akutt medisinsk behandling.
DetaljerFERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
DetaljerÅpen dialog relasjons og nettverksarbeid
Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. John Donne (1572-1631) John Donne engelsk
DetaljerRyggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.
Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift
DetaljerDAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG
DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerMedisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester
1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerNy i Norge Utfordringer i møte med helsevesenet. Thor Indseth, Oslo,
Ny i Norge Utfordringer i møte med helsevesenet Thor Indseth, Oslo, 19.3.2018 Pasientrettighetsloven. 3-2 første ledd: Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerSamhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen
Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Trond Haagensen Sosionom
DetaljerPasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.
Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer
Detaljerkjensgjerninger om tjenestene
7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10
DetaljerFastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid
Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerKommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo
Kommunikasjon og samspill Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Noen ganger så føler en at en stanger hodet i veggen at de skjønner ingen ting (Sykepleier C). 1. Mottakeren mottar budskapet
Detaljeransatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig
Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet
Detaljer