First Hotel Ambassadør, Drammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "First Hotel Ambassadør, Drammen"

Transkript

1 MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase.

2 Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer : Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. IS-1580, mai Nasjonal veileder: Beslutningsprosesser for begrensing av livsforlengende behandling hos alvorlig syke døende. IS- 1580, april 2009.

3 Helselovgivningens føringer: Forsvarlighetskravet. HPL 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp. HPL 7 Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig... Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Rett til helsehjelp. PRL 2-1 Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Rett til medvirkning og samtykke. PRL Kapittel 3 og 4. Pasienten, eller samtykke kompetent pårørende i dennes sted, skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i helsetilstanden. Informasjonens form skal være tilpasset individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring, kultur og språkbakgrunn.

4 Nødvendig og tilrettelagt helsetjeneste. KHL 1-1, 1-3a og 2-1. Kommunens ansvar KHL 1-1: Kommunen skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg der. Kommunen skal legge forholdene til rette KHL 1-3a: Kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Rett til helsehjelp KHL 2-1: Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg.

5 Stikkord fra lovgivningen: Rett til nødvendig helsehjelp Krav til forsvarlig helsetjeneste. Plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp Rett til informasjon, medvirkning og samtykke Hva innebærer disse rettigheter og krav?

6 Virksomheter og helsepersonell har et helhetlig ansvar for pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige helse (WHO) under respekt for pasientens autonomi(fn): Behandling: Omsorg: Fysisk Psykisk Sosialt Eksistensielt

7 Respekten for pasientens autonomi bygger på forestillingen om menneskeverdets ukrenkelighet. Menneskeverdet ble innført som begrep i FN s Verdenserklæringen om menneskerettigheter. 10. desember Norge: Ratifiserte menneskerettighetserklæringen i Men... Lex generalis.grunnloven 110c. 15. juli Lex spesialis. Menneskerettighetsloven 21. mai Senere innarbeidet i helse og sosiallovgivningen. KHL, HPL, PRL og STL.

8 Fra menneskerettighetserklæringens ukrenkelige menneskeverd fikk vi senere utviklet retten til personlig autonomi med rett til å bestemme over forhold som gjelder oss selv. Personlig autonomi står sentralt i personlig integritet. Gjennom prinsippet om personlig autonomi kommer prinsippene med rettigheter til medbestemmelse og medvirkning inn i verdi grunnlaget i helse og sosialsektoren.

9 Med medbestemmelse og medvirkning menes at mottakere av tjenester får innsyn i og innvirkning på tjenestetilbudet gjennom samarbeid med dem som yter hjelp. Tjenestemottakers opplevelse av innflytelse på egen situasjon kan begrense følelsen av avmakt og avhengighetsforhold. Samtidig er medvirkning og medbestemmelse en metode for å kvalitetssikre tjenester og avgjørelser. Autonomi eller selvstendighet kan også formuleres som en sentral målsetting, en verdi for menneskers liv, som tjenestene skal søke å understøtte og om nødvendig utvikle.

10 Ernæring for et godt langt liv Tema for de nasjonale faglige retningslinjene Hovedtema for denne dagen Likevel må vi også forholde oss til situasjoner hvor ernæring ikke lenger gir et godt liv

11 Ernæring for døende/terminale Et vanskelig faglige og etiske område er å avgjøre når nok er nok. Vi kan ha følgende scenario hos døende/terminale pasienter med eller uten samtykkekompetanse: Normalt, sviktende eller intet peroralt inntak Støttende eller total sondeernæring Støttende eller total parenteral ernæring

12 Ved normale inntak har vi ingen etiske dilemmaer dersom ikke inntaket i seg selv er skadelig for pasienten. Ingen hindres, men mange veiledes/hjelpes som ønsker ernæring.

13 TEMADAG OM ERNÆRING OG Ved ønsket inadekvat inntak hos samtykkekompetent pasient med kort livsutsikt(dager til uker) bør ønsket respekteres utfra individets autonomi. Jf. PRL 4-9 PRL 4.9 Pasientens rett til å nekte helsehjelp. Helsepersonellet avstår fra livsforlengende behandling når: Pasienten(samtykkekompetente pårørende) påberoper seg rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Helsepersonellet finner etter selvstendig vurdering at dette er pasientens informerte samtykke eller formodete samtykke At ønsket åpenbart bør respekteres Tilfredstillende informasjon om konsekvenser av behandlingsnektelsen er gitt Ønsket skyldes ikke forhold som kan avhjelpes.

14 De fleste vanskelige medisinske eller etiske besluttninger oppstår når: 1. Pasienten ikke er samtykkekompetent 2. Pasienten har utilstrekkelig peroral ernæring og eller har sonde/parenteral ernæring som ikke har medisinsk indikasjon eller er skadelig. 3. Det hersker ulike forventinger til resultater ved kunstig ernæring mellom pårørende og behandlingsteamet 4. Evt. kompliserende uenighet om behandlings tiltak og omfang mellom øvrige involverte parter

15 Det er når helsepersonellets og pasientens/ samtykkekompetent pårørendes verdigrunnlag og forventninger skiller vi har de vanskeligste besluttningene om å sette i gang, fortsette eller avslutte livsforlengende behandling Ved etablert uenighet mellom helsepersonell og pårørende er det et klart prinsipp at ingen helsearbeider kan tvinges til å gjennomføre behandlingstiltak som ikke har medisinsk indikasjon, er uforsvarlig eller hensiktsløs. Men...

16 Vurdering av samtykkekompetanse er alltid grunnleggende for videre vurderinger om livsforlengende behandling skal gis eller ikke: Vurdering av samtykkekompetanse hører til under helseforvaltningens frie og allminnelige skjønn. Helsepersonellets vurdering av samtykkekompetansen skal i henhold til PRL 4-3, 4. ledd være begrunnet og skriftlig «Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell.»

17 Nesten ingen ønsker livsforlengende behandling for enhver pris. Å avbryte livsforlengende medisinsk behandling som er i strid med informert eller formodet samtykke, er ikke aktiv dødshjelp. Tvert imot, under disse forutsetninger vil det være lovstridig å fortsette behandlingen Dersom den informerte pasient ikke ønsker terapitiltak som kan være livsforlengende, er legen forpliktet til å følge pasientens ønske. Alt annet er tvangsbehandling av en forsvarsløs alvorlig sykt menneske

18 Hensynsfull forberedende kommunikasjon - er den store oppgaven som så godt som alltid vil forebygge potensielle etiske konflikter Så tidlig som mulig føres åpne samtaler om utfordringene innenfor nåtid og nær fremtid med pasienten, de pårørerende og pleiepersonalet Alle viktige etiske vurderinger og avgjørelser om fortsettelse/avsluttning av livsforlengende behandling i terminalfasen, må dokumenteres i pasientjournalen

19 Faglig og etisk kompetanse på rett sted til rett tid er en utfordring! Er pasienten døende? Hva er dilemmaet? Hvem berøres Foreligger det behandlingsalternativ som fortsatt kan bidra til dager, uker eller måneder med god livskvalitet? Hva betyr god livskvalitet for denne pasienten?

20 Senest når legen og/ eller pleiepersonalet vurderer at pasienten er livstruende syk eller døende skal det lages en tiltaksplan for palliativ care. Viktig at unødvendige behandlingstiltak avsluttes: Nødvendig helsetjeneste (KHL 1-1 og 2-1) Forsvarlig helsetjeneste (HPL 4)

21 I timene før og etter dødsøyeblikket, har vi som er profesjonelle hjelpere mer makt og innflytelse gjennom vår kunnskap enn noensinne Den døende er et menneske, et levd liv med sosiale og kulturelle relasjoner, med sin egen livshistorie, med mye som har vært godt og noe som har vært mindre godt Vår oppgave som profesjonelle hjelpere er i disse timene å legge alt til rette, slik at den døende, den døde og de pårørende blir respektert og forstått OBS. Søk råd ved egen tvil om besluttninger og vurderinger hos andre kompetente helsepersonell

22 Ved å: TEMADAG OM ERNÆRING OG Vise klokskap, tålmodighet, forståelse for kommunikasjon som en prosess Ha vett og evne til forhandlinger Forvente også heftige reaksjoner og forholde seg til disse rolig og adekvat 1. Øker mulighetene for å kunne gi god terminal pleie 2. Bidrar til en bedre livsavslutning 3. Skaper trygghet hos alle om at nok er nok.

23 Når nok er nok avsluttes livsforlengende behandling Lindrende behandling videreføres og forsterkes Pasienten skal ha adekvat smerte og angstdempende behandling selv om dette ikke utelukker at døden kan fremskyndes. OBS. Fremskyndet død aldri som formål Fremskyndet død kan aksepteres som konsekvens av lindring

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Avslutte livsforlengende behandling?

Avslutte livsforlengende behandling? Avslutte livsforlengende behandling? Bruk eller misbruk av PEG-sonder til døende pasienter Retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Bergen Røde Kors Sykehjem Stein Husebø Medisinsk teknologi

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen) Arbeidsgruppen Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Trond Markestad Professor dr. med. Leder i Rådet for legeetikk Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Reidun Førde

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG

Detaljer

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte Tema På liv og død Etikk og kommunikasjon i helse og velferd Trond Markestad Professor, UiB Forskningsrådgiver SIHF Forskningskoordinator Haukeland univ.sykehus Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig

Detaljer

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 (1998-99) og Ot.prp. nr. 12 (1998-99). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp.

Detaljer

Respekten for livet nær døden

Respekten for livet nær døden Respekten for livet nær døden Fokus Hva er en verdig død? Hva er sykepleierens oppgave i møte med syke og døende? Begrepsoppklaring-forskjell på aktiv dødshjelp og god palliasjon. Når er nok nok? Argumenter

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember Disposisjon. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk

Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember Disposisjon. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember 2014 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Disposisjon Legeforeningens etiske regler Etiske problemstillinger Klinisk etiske komiteer Retningslinjer Praktiske

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014 Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk 13.feb. 2013 Innhold Den nasjonal veilederen Hvorfor en slik

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 SAMTYKKEKOMPETANSE 23.10.2013 Blidensol Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 Samtykkekompetanse 2 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer - Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Vedtatt i styret i Helse Sør Øst 16.02.12 1. Bakgrunn og formål Alle medarbeidere i Helse Sør-Øst, og alle som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver Pasient- og brukerrettighetsloven lov av 2.7.1999 nr 63 Kjersti Harnes, jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse-og omsorgs- tjenester og transport Kap. 3:

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Klinisk Etikk-komité. Kommentarer til forslag om livssynsnøytralt livstestamente

Klinisk Etikk-komité. Kommentarer til forslag om livssynsnøytralt livstestamente Klinisk Etikk-komité Helsedirektoratet- Divisjon spesialisthelsetjenester Avd. bioteknologi og helserett Attn.Nina Cecilie Dybhavn PB 7000 St Olavs Plass 0130 OSLO Vår ref.: Deres ref.:12/1523-9 Saksbeh.:

Detaljer

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.

Detaljer

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A «Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» og Pasient og brukarrettslova kapittel 4A Innlegg 13. september 2016 Fylkesmannen i Hordaland ass.

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Noen sentrale verdier i kliniske prioriteringer Forskning på kliniske prioriteringer.

Detaljer

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH Tema for økta Hvilke

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Nærmere om rettsreglene om pasientens rett til informasjon

Nærmere om rettsreglene om pasientens rett til informasjon Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal Astrups gate 9 Deres ref.: 2010/0372 Saksbehandler: PEHAU Vår ref.: 11/201 Dato: 20.01.2011 6509 KRISTIANSUND N Lovtolkning - Pasientrettighetsloven 3-1 - Pasientens

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell

Detaljer

Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005

Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005 Individuell plan (IP) - av og for hvem? Konferanse i Oslo, 15. September 2005 Hva ønsker vi å oppnå med IP? Foredrag v/ 1. konsulent Eli Ådnøy, Klinikk for psykisk helse, tlf. 22 92 34 00 Aker universitetssykehus

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Reidar Pedersen Seksjon for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Omsorg ved livet

Detaljer

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse? Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet Presentasjonen

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Sentral lovgivning; helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven

Sentral lovgivning; helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven Sentral lovgivning; helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven Grunnkurs B allmennmedisin Advokatfullmektig / rådgiver Avdeling for jus og arbeidsliv Oversikt Helsepersonelloven og pasient-

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer