Respekten for livet nær døden
|
|
- Lina Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Respekten for livet nær døden
2 Fokus Hva er en verdig død? Hva er sykepleierens oppgave i møte med syke og døende? Begrepsoppklaring-forskjell på aktiv dødshjelp og god palliasjon. Når er nok nok? Argumenter for og i mot dødshjelp Eutanasi internasjonalt
3 Hva er en verdig død?
4 Respekten for livet nær døden
5 Hva er vår oppgave som sykepleiere i møte med syke og døende? 1. Anerkjenne lidelsen 2. Akseptere dødsønsket (kommer og går) 3. Alltid ha noe mer å tilby
6 Hva er vår oppgave som sykepleiere i møte med syke og døende? 2.9 Sykepleieren har ansvar for å lindre lidelse, og bidrar til en naturlig og verdig død Sykepleieren bidrar ikke til aktiv dødshjelp (eutanasi) og hjelper ikke pasienten til selvmord.
7 Hva kan vi gjøre i stedet?
8 Hva er aktiv dødshjelp?
9 Aktiv vs. passiv dødshjelp? = man gir (aktiv) eller avstår å gi (passiv) medisinsk behandling slik at pasienten dør.
10 Aktiv vs. passiv dødshjelp? Å avslutte respirasjonsstøtte til en pasient med ALS i terminalfasen, med den følge at han dør, er noe de fleste antakelig vil finne moralsk akseptabelt. Men fordi det her er snakk om en aktiv handling, er det ikke urimelig å tro at mange vil anse dette som en form for legitim aktiv dødshjelp. Materstvedt LJ, Førde R (2011)
11
12 Aktiv vs. passiv dødshjelp? Hva er forskjellen? med den hensiktå ta liv av pasienten. Bruken av medikamentene
13 Aktiv dødshjelp 1. Eutanasi: En leges tilsiktede drap på en pasient ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel. 2. Lege-assistert selvmord: en leges intenderte hjelp til en person i dennes selvmord. Legen skaffer medikamenter som tas på personens frivillige og kompetente forespørsel.
14 Dødshjelp er ikke: Ikke-frivillig og ufrivillig medisinsk drap Behandlingsbegrensing: avslutte eller unnlate å starte potensielt livsforlengende behandling = å la dø. Palliativ (lindrende)behandling: aktiv behandling, pleie og omsorg Lindrende sedering i livets sluttfase En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling (Pasientrettighetsloven 4-9)
15 Viktig å skille mellom: HJELP TIL Å DØ: Eutanasi Lege-assistert selvmord HJELP TIL DØENDE: Behandlingsbegrensning Lindrende behandling Lindrende sedering i livets sluttfase Det er stor forskjell på å ta liv og å la dø!
16 Når er nok nok?
17
18 Når er nok nok?
19 Eutanasi internasjonalt 2002: Netherlands 2002: Belgium 2009: Luxembourg 2014: Quebec, Canada Eutanasi og lege-assistert selvmord er ikke tillatt i Norge i dag. Eutanasi og lege-assistert selvmord er lovfestet i BeNeLux-landene og i Quebec (Canada). Assistert selvmord er tillatt i Sveits. Lege-assistert selvmord tillat i Oregon, Washington, Vermont, Montana og California (USA).
20 Nederland Eutanasi og legeassistert selvmord innført som lov i To grenser i dag: 1) Syk i medisinsk forstand 2) over 12 år. Den typiske eutanasi-pasienten: Kreftpasienter i aldersgruppen av 3 får avslag Eutanasi er mer vanlig enn legeassistert selvmord - 20:1
21 Euthanasia Deaths Increase 10% in Netherlands as Doctors Kill More Mentally Ill Patients
22
23
24 Sveits Kun assistert selvmord Eutanasi er forbudt Selvmords-turisme Dignitas-stiftelsen har assistert ved selvmordet til 1298 personer ( ) (Dagbladet, 2012)
25 Oregon-modellen I den amerikanske staten Oregon åpnet man for legeassistert selvmord etter klare kriterier (1996): Pasienten skal være 18 år eller eldre + bosatt i Oregon Pasienten skal ha forventet levetid kortere enn seks måneder Diskriminerende modell Hvordan kan man begrunne hvem som lider mest?
26 Storbritannia sier nei til dødshjelp Dr. William L Toffler Overlege Morten Horn
27 Storbritannia sier nei til dødshjelp Svakhetene handler ikke om hvorvidt det er eller ikke er «moralsk riktig» å innføre aktiv dødshjelp. Det går i stedet på de viktige spørsmålene: Hvordan skal det avgrenses? Hvordan skal det reguleres? Hvordan skal det kontrolleres? Hva vil effekten være, på sårbare individer, og på helsevesenet og samfunnet som helhet? Overlege Morten Horn
28 Storbritannia sier nei til dødshjelp Legeassistert selvmord har vært ødeleggende for pasienter, det har senket kvaliteten på helsetjenester og gått på akkord med legeyrkets integritet. Syke og døende fortjener bedre enn Oregons feilgrep. De fortjener leger som støtter dem gjennom sykdomsperioden, og ikke bare tilbyr dem en snarvei ut av lidelsene. Er det å gjøre slutt på livet ved hjelp av sovepiller en mer verdig død enn det å dø naturlig? Dr. William L. Toffler
29 Argumenter for og i mot dødshjelp FOR 1. Selvbestemmelse 2. Lidelse er subjektivt 3. Tap av verdighet 4. Ikke belaste pårørende og samfunn 5. Foregår i det skjulte 6. Øker ikke i volum (?) 7. Barmhjertighet 8. Legens plikt MOT 1. Selvbestemmelse? 2. Hvem lider nok? 3. Bekrefte menneskeverd 4. Press på eldre og syke 5. Ikke avkriminalisere 6. Utglidning av kriterier i loven 7. En umoralsk handling 8. Legens integritet og samvittighetsfrihet
30 Argumenter for dødshjelp 1. Selvbestemmelses rett(etisk autonomi) 2. Lidelse er subjektiv Men Hvor selvbestemt/autonom er man egentlig når man er alvorlig syk og døende? 2. Hvis lidelse er subjektiv hvordan kan man da si at noen lider nok til å få lov til å dø?
31 Hvorfor ønsket de lege-assistert selvmord? Undersøkelse fra Oregon : Tap av selvstendighet 90% Fryktet tap av livskvalitet 87 % Tap av verdighet 84 % Byrde for familie 38 % Fysiske smerter eller frykt for smerter 24 %
32 Argumenter mot dødshjelp 1. Vi har mulighet til å lindre så dødshjelp vil ikke være nødvendig 2. Dødshjelp er uforenelig med helsepersonells etikk og rolle 3. Eldre og syke opplever seg som en byrde for familie (Oregon-undersøkelsen) 4. Det er ikke mulig å lage en dødshjelps-lov som er både entydig, rettferdig og forsvarlig 5. Dødshjelp bryter med menneskeverdet
33 Menneskeverd mener: Menneskeverd er i mot aktiv dødshjelp og fremmer alternativet livshjelp.
34 At den enkelte skal bli møtt med så god behandling, pleie og omsorg at livet kan oppleves meningsfullt og verdifullt, tross begrenset levetid og store endringer i livsfunksjon. Hjelp til å leve best mulig i egne omgivelser, med minst mulig angst og fysiske plager, og god hjelp til å møte døden.
35 Menneskeverd mener: Vi må gi mennesker opplevelsen av verdighet. Vi er ikke i mot behandlingsbegrensning. Lindrende behandling er veldig viktig. Vi fremmer viktigheten av å bekrefte eldre og sykes verdighet ved livets slutt, gjennom god omsorg, palliativ pleie og lindrende behandling. Det er stor forskjell på å ta liv og å la dø
36 Noen spørsmål?
37
Etiske spekter ved ernæringsbehandling til eldre Dilemmaer i livets sluttfase. Per Nortvedt, sykepleier, professor emeritus. UIO
Etiske spekter ved ernæringsbehandling til eldre Dilemmaer i livets sluttfase Per Nortvedt, sykepleier, professor emeritus. UIO Noen innledende bemerkninger Kristinasaken et vannskille? Kristina 4 år stor
DetaljerModerne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?
DetaljerEtiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA
Etiske vurderinger Bjarte Skille LØKTA 12.11.13 Begrensning av livsforlengende behandling Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Behandlingen forlenger et liv med store plager Den vegetative pasient
DetaljerDødshjelp i medisinens randsone?
Anne Alvik Dødshjelp i medisinens randsone? Michael 2009;6:499 504. Begrepet dødshjelp bør brukes i stedet for aktiv dødshjelp. Saklig informasjon til befolkningen om døden er viktig. Vi har i dag har
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft
DetaljerMaterstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.
APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt
DetaljerBetenkning om eutanasi og legeassistert selvmord
Betenkning om eutanasi og legeassistert selvmord Norges kristelige legeforening 2009 Morten Magelssen Betenkning om eutanasi og legeassistert selvmord Ved Norges kristelige legeforenings etikkutvalg 2008-2009
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)
DetaljerTema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte
Tema På liv og død Etikk og kommunikasjon i helse og velferd Trond Markestad Professor, UiB Forskningsrådgiver SIHF Forskningskoordinator Haukeland univ.sykehus Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat 8048 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 30/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 30/05-16 - Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum
Detaljer7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa
1 Tilbakeblikk og forbilder 2 Hospice-ideologi og en god død 3 Døden som helsehjelp 4 Den særlige palliative kompetanse 5 En moden palliativ hverdagskultur 6 Hvor skal jeg dø? 7 Helsearbeideren og døden
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerFirst Hotel Ambassadør, Drammen
MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerAktiv dødshjelp. - eller livshjelp?
Aktiv dødshjelp - eller livshjelp? 03.04.2017 1 Innledning I forslaget til prinsipprogram for stortingsperioden 2013-2017 ønsker Fremskrittspartiet å endre straffeloven slik at det skal være lovlig å yte
DetaljerEtikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)
Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling
DetaljerNOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey
NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey Rapport 2015 utkast 20.4.16 NOBAS (Norwegian Bioethics Attitude Survey) er et nytt prosjekt som utgår fra Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole. Her undersøkes
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Arbeidshefte tilknyttet undervisningsvideoer Omsorg ved livets slutt ved Marie Aakre Undervisningsvideoene Omsorg ved livets slutt del 1, 2 3 og 4 er i hovedsak basert på opptak fra en temadag med Marie
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerForslag om endringer i Etiske regler for leger
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/637 Dato: 25.03.2014 Sak 11 Forslag om endringer i Etiske regler for leger Etiske regler for leger vedtas av Den norske legeforenings landsstyre. Rådet for legeetikk
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerVerdighetsgarantien. Stein Husebø
Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt
DetaljerHospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.
Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten. World hospice & palliative care day Internasjonale utfordringer: - Hvert år trenger 40 mill. mennesker i verden palliative
DetaljerAktiv dødshjelp spørreundersøkelse og drøfting
Aktiv dødshjelp spørreundersøkelse og drøfting En rapport av Norunn Kosberg 2011 Human-Etisk Forbund Oslo fylkeslag Aktiv dødshjelp spørreundersøkelse og drøfting 2011 Innledning s. 3 Begrepsavklaringer...s.
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
DetaljerProsjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid
Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune 2018-2020 Rett kompetanse på rett sted til rett tid Dette har vi aldri gjort før, så det klarer vi sikkert 2 Hovedmålet Hovedmålet med prosjektet er å øke kompetansen
DetaljerBorte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
DetaljerOmsorg ved livets slutt. Stein Husebø
Omsorg ved livets slutt Stein Husebø Solveig 95 år: Det er høst Jentene har hengebrøst Guttene har ikke løst Det er høst Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve Og hold
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerOm å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri
Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG
DetaljerSluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid
DetaljerSamtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
DetaljerHØRING OM RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-14/1295-4 9004/14 04.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår / 18.02.2014 Stavanger
DetaljerSamtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel
Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),
DetaljerJuridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel
Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerEN UTREDNING OM EUTANASISPØRSMÅLET AV HUMAN-ETISK FORBUNDS EUTANASIUTVALG
SELVBESTEMT DØD? EN UTREDNING OM EUTANASISPØRSMÅLET AV HUMAN-ETISK FORBUNDS EUTANASIUTVALG 2004 INNHOLD: KAPITTEL 1 Innledning 1 1.1 Innledning 1 1.2 Utvalgets mandat og sammensetning 1 1.3 Begrepsavklaringer
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerI STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerFYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON
FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON VED FYSIOTERAPEUT OG PSYKOTERAPEUT KRISTIN HAUGEN SPESIALIST I ONKOLOGISK FYSIOTERAPI, NORSK LYMFØDEMKLINIKK SFL, 31.01.2017 HVA KAN FYSIOTERAPI INNEHOLDE FOR ALVORLIGE
DetaljerArbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)
Arbeidsgruppen Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Trond Markestad Professor dr. med. Leder i Rådet for legeetikk Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Reidun Førde
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerSamhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim
Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet
DetaljerKlinisk Etikk-komité. Kommentarer til forslag om livssynsnøytralt livstestamente
Klinisk Etikk-komité Helsedirektoratet- Divisjon spesialisthelsetjenester Avd. bioteknologi og helserett Attn.Nina Cecilie Dybhavn PB 7000 St Olavs Plass 0130 OSLO Vår ref.: Deres ref.:12/1523-9 Saksbeh.:
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerHospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp
Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske
DetaljerPalliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp.
DetaljerBeslutningsprosesser rundt opprettholdelse eller avslutning av behandling. Jørgen Dahlberg
Beslutningsprosesser rundt opprettholdelse eller avslutning av behandling Jørgen Dahlberg Grunnleggende etiske hensyn Autonomy The right for an individual to make his or her own choice (autonomi/selvbestemmelse)
DetaljerForhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,
2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerPSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?
PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerLast ned Menneskeverd i klinikk og politikk - Morten Magelssen. Last ned
Last ned Menneskeverd i klinikk og politikk - Morten Magelssen Last ned Forfatter: Morten Magelssen ISBN: 9788252002362 Antall sider: 168 Format: PDF Filstørrelse:38.90 Mb Bør staten tilby "tidlig ultralyd"
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerBeslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas
Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerGlemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerOm å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet
Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+
DetaljerMedisinstudenters holdninger til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord 2359 63
Originalartikkel Medisinstudenters holdninger til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord 2359 63 BAKGRUNN Vi ønsket å undersøke hvilke holdninger kommende leger har til legalisering av eutanasi
DetaljerBLINDHEIM OMSORGSSENTER
BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerUtvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet
Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,
DetaljerEtikk og omsorgsteknologi
Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerDEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016
DEN GODE SAMTALEN Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016 Rigmor V. Lindahl, avdelingssykepleier Lovisenberg Livshjelpsenter Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Å BÆRE, OG BLI
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Steinkjer 25.10.17 Erik T. Løhre 1 Bakgrunn I Helsehjelp til pasienter med dårlig prognose kan være utfordrende: Man ønsker å utnytte
DetaljerRepresentantforslag 92 S
Representantforslag 92 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Hans Olav Syversen og Line Henriette Hjemdal Dokument 8:92 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerLedelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember Disposisjon. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk
Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember 2014 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Disposisjon Legeforeningens etiske regler Etiske problemstillinger Klinisk etiske komiteer Retningslinjer Praktiske
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerNorsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?
Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. Verdighet. Oscar Tranvåg
Verdighet Oscar Tranvåg Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerPalliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
DetaljerFrivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad
Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
Detaljer