Avslutte livsforlengende behandling?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avslutte livsforlengende behandling?"

Transkript

1 Avslutte livsforlengende behandling? Bruk eller misbruk av PEG-sonder til døende pasienter Retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Bergen Røde Kors Sykehjem Stein Husebø Medisinsk teknologi og behandling er i stor utvikling. Denne utviklingen medfører at moderne medisinsk behandling i dag muliggjør helbredende eller livsforlengende behandling til en rekke pasientgrupper, som tidligere ville dø i løpet av kort tid. Disse fremskritt har gitt mange pasienter ny levetid, ofte med god livskvalitet. I mange tilfeller får pasienter med akutte traumer eller akutt sykdom en mulighet til helbredelse eller livsforlengelse, takket være fremskritt innenfor moderne akutt- og intensivbehandling. Utfordringene er ofte av behandlingsteamet ikke på forhånd vet hvilke konsekvenser den livreddende akuttbehandling vil ha for pasientene på lengre sikt. Noen av pasientene som reddes akuttfasen, lever videre med et liv som fleste av oss ikke forbinder med et leveverdig liv. I de fleste av disse siste situasjonene har pasienten som følge av store traumer eller akutt eller kronisk sykdom en omfattende hjerneskade. De puster selv, eller ved hjelp av en hjemmerespirator, deres hjerte og kretsløp fungerer langt på vei normalt, men er ofte ikke ved bevissthet, ute av stand til å fortelle oss om de ville ha ønsket å bli holdt i live med kunstige midler. Disse pasientene er som oftest helt avhengig av pleie og ernæring, døgnet rundt. Mange av dem vil bli overført fra sykehus til sykehjem etter at den akutte fasen av behandlingen er overstått. En spesiell utfordring for disse pasientene er ernæring. Som en følge av irreversibel hjerneskade, kan de ofte ikke være i stand til å drikke og/ eller spise. Denne utfordringen kan bli løst gjennom tilførsel av væske og ernæring gjennom sonde. Slike sonder kan legges via nese eller munn til spiserør og magesekk. Det er mange ganger plagsomt med en slik sonde. Da kan sonden via et enkelt kirurgisk inngrep legges direkte inn gjennom huden til magesekken (PEG-sonde). Pasienter som selv ikke kan ta til seg væske eller ernæring, kan holdes i live i mange år ved hjelp av sondeernæring. En velkjent pasient er Terry Schiabo fra Florida, som fikk en irreversibel hjerneskade som følge av akutt sykdom. Hun var fullstendig ute av stand til å kommunisere etter hjerneskaden (såkalt våken-koma ), og kunne ikke ta til seg næring eller drikke. Uten sondeernæringen ville hun dø i løpet av få dager eller uker. Etter 15 år ble ernæringen via PEG-sonde avsluttet etter en beslutning av Høyesterett i USA. Hun døde få dager senere. Beslutningen om å avslutte ernæringen vakte voldsom debatt i alle land.

2 2 En stor gruppe pasienter som av ulike årsaker på slutten av sine liv ofte vil slutte å spise eller drikke, er pasienter med alvorlig demens. Demens er en sykdom som i dag omfatter 2 % av befolkningen. Antallet vil stige til over 4 % frem til 2050, på grunn av en sterkt aldrende befolkning. Den sentrale utfordringen ved alvorlig demens, tilsvarer utfordringene ved omfattende, irreversibel hjerneskade. Disse pasientene kan ikke lenger gjøre rede for seg og er helt ute av stand til å ta avgjørelser, eller si ja eller nei til sondernæring. I mange land har utfordringene i forhold til å avslutte behandling overfor pasienter uten samtykkekompetanse utviklet seg til en tragedie. Aktiv dødshjelp er forbudt i alle europeiske land, med unntak av Nederland, Belgia og Sveits. Men i disse land som har streng straff for aktiv dødshjelp, har de ofte omfattende problemer med å avslutte livsforlengende behandling overfor døende pasienter uten samtykkekompetanse. De holdes i live med medisinske tiltak, som ofte fører til store kostnader og belastninger for pasient, pårørende, helsevesen og samfunn (1). Spesielt graverende er utviklingen ved bruk av PEG-sonde overfor pasienter med alvorlig demens gjennomførte vi en screening av henholdsvis 4 sykehjem i ulike europeiske land (n = 639), hvor rutiner ved bruk av ernæringssonde hos pasienter med demens og uten samtykkekompetanse ble vurdert. Hos disse langtidspasienter med demens var prosentandelen som hadde PEG-sonde som følger: Frankrike 27 %, Østerrike 24 %, Tyskland 23 %, Nederland 6 % og Norge < 1 % (2). På den andre siden er den medisinske indikasjonen for å gi PEG-sonde til pasienter med alvorlig demens, som diskutert i en oversiktsartikkel i JAMA 1999 (3), nesten ikke til stede. Det er ingen forbedring i store undersøkelser med PEG-sonde i forhold til: almenntilstand, livslengde, infeksjoner, aspirasjon, behov for kateter eller liggesår, i forhold til sammenlignbare pasienter som ikke hadde PEG-sonde.. I flere land i Europa kjenner jeg til sykehjem som ikke tar i mot pasienter uten PEGsonde. Forklaringen er deprimerende. Det tar tid å mate pasienter med alvorlig demens. Det går langt raskere og er betydelig besparende i forhold til ressurser og økonomi å henge opp ernæring via PEG-sonde. Og pleiebemanningen av sykehjem i det sentrale og sørlige Europa pr. pasient ligger i gjennomsnitt betydelig under halvparten av bemanningen i Norge. I tillegg har det store flertall av pleiepersonalet hos oss adekvat yrkeskompetanse, mens antallet med adekvat yrkeskompetanse i disse omtalte land i gjennomsnitt er %. Ikke minst takket være den sterke fagutviklingen av Palliative Care, har det de siste tiår blitt rettet en positiv fokus på respekten for liv og død, og behovet for bevisstgjøring og kompetanse hos alt helsepersonale, men først og fremst leger, innenfor disse, ofte vanskelige, men ennå oftere av oss vanskeliggjorte, etiske beslutninger ved livets slutt. Denne utviklingen er gledelig og helt nødvendig. I dag er det ofte tilfeldigheter eller inkompetanse som preger slike beslutningsprosesser og kommunikasjonen til og fra pasienter, pårørende, leger og pleiepersonale.

3 3 Den store etiske utfordringen overfor slike pasienter uten samtykkekompetanse er gjennom samtaler med pårørende, pleiepersonale, leger eller andre som har kjent eller kjenner pasienten, å finne frem til hvilken behandling pasienten ville ha ønsket i den foreliggende situasjon, og dokumentere dette formodet samtykke. Noen vil si: Å frata et menneske mat og drikke er det samme som å drepe ham. I realiteten betyr det at vi snur problemstillingen på hodet. Når vi, gjennom sonder eller drypp gjennomfører en medisinsk behandling som pasienten med overveiende sannsynlighet ikke ville ha ønsket, er den aktive handlingen å gi tvangsbehandling til en pasient som ikke kan forsvare seg. Det er vi som har et problem. Før all medisinsk utredning og behandling må vi med gjennom åpne samtaler innhente informert samtykke. Når pasienten ikke lenger kan gi samtykke, må vi med kompetanse innhente formodet samtykke og rette våre tiltak deretter. Disse prinsipper er godt forankret i norske lover og yrkesetiske retningslinjer for helsepersonale. Tydeligere uttrykket: Å avbryte livsforlengende medisinsk behandling som er i strid med informert eller formodet samtykke, er ikke aktiv dødshjelp. Tvert imot, under disse forutsetninger vil det være lovstridig å fortsette behandlingen (4). Hva som ofte blir misforstått er de pårørendes rolle. Når pasienten selv som følge av sykdomsutviklingen ikke lenger er i stand til å uttrykke deres ønsker, ikke lenger kan gi informert samtykke, kan de pårørende ikke på pasientens vegne gi informert samtykke. Det er legen som må ta ansvaret for den medisinske behandlingen som gjennomføres. Legen må gjøre sitt ytterste for å innhente formodet samtykke. De pårørende har mer enn alle kompetanse som kan føre frem til formodet samtykke, og disse må inkluderes i åpne samtaler. Alle helseinstitusjoner trenger etiske retningslinjer for de prosesser som er nødvendig for å møte disse utfordringer. Personalet må forpliktes til å kjenne og følge dem. I dag er det i vårt land knapt noen sykehusavdeling som har slike retningslinjer. Dessverre kjenner jeg ikke til sykehjem i Norge eller i utlandet, med unntak av Bergen Røde Kors Sykehjem, som har og forholder seg til slike retningslinjer. Til de svakeste i vårt samfunn hører de alvorlig syke og døende. Hensynet til dem tilsier at vi skal kjempe for å gjenvinne deres helse, når dette er innenfor rekkevidde. Videre må de sikres en verdig livsavslutning, når tiden har kommet. Å tvangsbehandle pasienter som med største grad av sikkerhet ikke ville ha ønsket en forlengelse av dødsprosessen, er den ytterste grad av krenkelse vi kan påføre et menneskes liv. 1. Husebø S, Husebø BS. Omsorg ved livets slutt eller aktiv dødshjelp? Tidsskr Nor Lægef 2005; 13-14: Husebø BS, Husebø S. Etiske avgjørelser på sykehjem. Tidsskr Nor Lægef 2004; 22: Finucane TE. Tube feeding in patients with advanced dementia: a review of the evidence. JAMA 1999,282:

4 4 4. Husabø EJ. Rett til sjølvalgt livsavslutning? AdNotam Gyldendal De døende gamle: Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate å oppstarte livsforlengende behandling hos døende pasienter, er legens hovedansvar, i nært samarbeide med pasient, pårørende og pleiepersonal. Kommentar: Utfordringen er forberedende kommunikasjon. Hos pasienter med høy alder og dårlig livsprognose kan så godt som alle etiske utfordringer bli løst gjennom åpne, forberedende samtaler med pasient, pårørende og pleiepersonale. Det ideelle er at legen i samarbeide med pleiepersonalet tidlig nok tar ansvaret for denne kommunikasjonsprosessen. 2. For å fatte slike beslutninger må legen kjenne: pasienten, sykehistorien, livshistorien og aktuelle behandlingsalternativ. Kommentar: Den store medisinske utfordringen er faglig og etisk kompetanse på rett sted til rett tid. Er pasienten døende? Foreligger det behandlingsalternativ som fortsatt kan bidra til dager, uker eller måneder med god livskvalitet? Hva betyr for denne pasienten god livskvalitet? Denne vurderingen er betydelig mer kompetent om legen kjenner pasienten, sykehistorien og livshistorien. Legen bør søke råd hos en kollega med adekvat erfaring i situasjoner hvor han er i tvil eller mangler adekvat fagkompetanse. 3. Hos pasienter som selv er i stand til å treffe kompetente avgjørelser må legen innhente eller etablere informert samtykke. Kommentar: Det er pasienten selv som avgjør hvilken behandling han/hun ønsker å gjennomføre. Så lenge pasienten helt eller delvis er i stand til å treffe kompetente avgjørelser, må legen åpent drøfte den aktuelle situasjon eller diagnose, fremlegge adekvate behandlingsalternativ, åpent forklare hvilken nytte eller hvilke ulemper de ulike alternativ har og forklare hva som er konsekvensen dersom det ikke behandles. Dersom livsprognosen tross optimale terapi er begrenset, er legen forpliktet til å drøfte dette med pasienten. Det informerte samtykke må fornyes, dersom helsetilstanden forandrer seg. Dersom den informerte pasient ikke ønsker terapitiltak som kan være livsforlengende, er legen forpliktet til å følge pasientens ønske. 4. Ved slike samtaler bør så fremt mulig pasientens nærmeste pårørende og en representant fra pleiepersonale være til stede. Kommentar: Vår oppdragsgiver er pasienten. Så lenge pasienten er våken og i stand til å forstå sin situasjon, skal informasjonssamtaler aldri gjennomføres uten at pasienten er til stede. Unntak kan være om pasienten selv utrykkelig ber om ikke å delta under slike samtaler, eller på dødsleiet er for svak slik at informasjonssamtalen kan bety en unødig belastning. På den andre side behøver

5 5 både pårørende og pleiepersonalet informasjon, spesielt i forhold til at døden er nær forestående, og bør så fremt mulig integreres i viktige informasjonssamtaler med pasienten. Også barn bør integreres. Å integrere pleiepersonale i disse samtaler, vil ofte øke kvaliteten for informasjonsprosessen betydelig. Pleiepersonalet har kunnskaper og informasjon om pasienten og pårørende som legen ikke har. I tillegg vil både pasient og pårørende få anledning til å drøfte informasjonen og situasjonen med pleiepersonalet når legen er fraværende. Pleieren som er til stede, kan de neste dager formidle til pleieteamet hva som var hovedinnholdet i samtalen. Og ofte kan det være en betydelig støtte for legen at hun ikke er alene ved slike, noen ganger vanskelige og krevende samtaler. 5. Dersom informert samtykke, på grunn av redusert almenntilstand eller bevissthet, forvirring, demens, delirium eller bevisstløshet ikke er mulig, er den etiske utfordring å etablere formodet (presumert) samtykke. Kommentar: Hos pasienter som er i stand til å gi informert samtykke, burde det være enkelt å etabelere etiske avgjørelser. I mange situasjoner er dette langt vanskeligere, når det ikke lenger er mulig å drøfte behandlingsavgjørelser med pasienten selv. Den sentrale utfordringen er nå formodet (presumert) samtykke, spørsmålet: Hvilken avgjørelse hadde pasienten fattet, dersom vi kunne ha spurt ham/henne? For å besvare dette spørsmålet må vi forholde oss til og oppsøke dem som kjenner pasienten eller livshistorien, fremfor alt pårørende, pleiepersonale, fastlegen eller andre. Også muntlige eller skriftlige (for eksempel: mitt livstestamente) uttalelser fra pasienten gir viktige bidrag. Flertallet av de gamle har i sine siste leveår tatt stilling til disse spørsmål. Nesten ingen ønsker livsforlengende behandling for enhver pris. 6. Alle viktige etiske avgjørelser vedrørende avgjørelser om livsforlengende behandling i terminalfasen, må dokumenteres i pasientjournalen. Kommentar: Denne nødvendige dokumentasjon er sjelden, noe som er mer enn alvorlig. Manglende dokumentasjon bidrar til usikkerhet, og alt for ofte til unødig transport av døende pasienter til legevakt eller sykehus. Tidligere var det vanlig at slike beslutninger førte til bemerkningen R-, synonymt med do not resucitate (ingen tiltak for gjenoppliving ved livstruende komplikasjoner). Det er bred faglig enighet om at R- må erstattes av et av legen grundig begrunnet journalnotat. 7. Disse samtaler og avgjørelser må, så fremt mulig, finne sted innenfor normal arbeidstid, i nært samarbeide med pasient, pårørende og pleiepersonale. Ettermiddag, kveld, natt eller helg, vil det være mer enn vanskelig å samle de sentrale personer: lege, pleiepersonale, pasient og pårørende. Innenfor vanlig arbeidstid vil det være mest tverrfaglig kompetanse til stede, derfor bør viktige etiske samtaler og avgjørelser, så fremt mulig, fattes på dagtid. 8. Akutte endringer i helsetilstanden til alvorlig syke og døende pasienter bør så snart som råd kommuniseres til de pårørende. Kommentar: Dersom legen, pleiepersonale eller annet personale erkjenner at det er sannsynlig at døden er nær forestående, bør dette umiddelbart kommuniseres til pasienten (om mulig) og til de

6 6 nærmeste pårørende. Det finnes i livet øyeblikk i livet som er viktigere enn alle andre. For de fleste av oss er de siste dagene og timene rundt dødsfallet til våre nærmeste slike øyeblikk. Over 80% av alle dødsfall inntreffer på institusjon, hvor de pårørende vil være helt avhengig av åpen og forberedende kommunikasjon, for å være forberedt og kunne prioritere å være til stede, noe som for mange har en enorm betydning i sorgprosessen.. 9. Senest når legen og/ eller pleiepersonalet vurderer at pasienten er livstruende syk eller døende, lages en tiltaksplan for palliativ care, og unødige behandlingstiltak avsluttes. Kommentar: De siste dager og timer vil mange plages av smerte, ubehag, dyspnoe eller andre plagsomme symptomer. Disse plagene må forebygges og det må legges en individuell plan for god palliativ tverrfaglig innsats i pasientens siste levetid. Integrasjon av de pårørende er mer enn viktig. 10. Når pasienten dør, må vi vise optimal respekt for den døde og de pårørende og forståelse for situasjonen. Kommentar: I dødsøyeblikket, i timene før og etter, har vi som er profesjonelle hjelpere kanskje mer makt og innflytelse enn noensinne, fremfor alt når arenaen er en helseinstitusjon. Pasienten som dør er et menneske, som har: levd ett liv, med sosiale og kulturelle relasjoner, med sin egen livshistorie, med mye som har vært godt og noe som har vært mindre godt. Vår oppgave som profesjonelle hjelpere er i disse timene å legge alt til rette, slik at den døende, den døde og de pårørende blir respektert og forstått. Pårørende som er eller ikke er til stede må oppfordres og få anledning til komme, dette gjelder også barn eller barnebarn. Alle institusjoner bør ha gode rutiner som beskriver hvordan dødsfallet, den døde og de pårørende bør møtes. Informert samtykke: - betyr at pasienten i en kommunikasjonsprosess som er godt forståelig, formidles adekvat informasjon om sin helse, muligheter for utredning og diagnostikk, og de gode eller de utfordrende sider (bivirkninger) ved ulike behandlingsalternativer. Etter åpen drøftelse med rikelig anledning til spørsmål, gir pasienten sitt informerte samtykke til legens forslag, eller avslår samtykke. Deretter dokumenteres informasjonsprosessen og det informerte samtykket i pasientjournalen. Formodet (presumert) samtykke: - betyr at vi etter beste vilje søker å dokumentere hvilken avgjørelse pasienten ville ha truffet, dersom han/hun var i stand til å ta stilling til den foreliggende situasjon. Kilder i denne evalueringsprosessen er fremfor alt: pasientens nærmeste pårørende, venner, naboer, pleiepersonale, fastlege eller andre som har hatt god kontakt med pasienten. Også pasientens: kultur, livshistorie, og/ eller eventuelle muntlige eller skriftlige (mitt livstestamente) formuleringer må vektlegges. I de aller fleste situasjoner vil det være enkelt å kunne dokumentere formodet samtykke = hva pasienten hadde villet i den foreliggende situasjon. Forberedende kommunikasjon - er den store oppgaven. Når vi så tidlig som mulig oppsøker pasienten, de pårørerende og pleiepersonalet og fører gode, åpne samtaler om utfordringene innenfor nåtid og nær fremtid kan så godt som alle potensielle etiske konflikter forebygges. Ja takk begge deler er et godt grunnlag. Ved å vise klokskap, tålmodighet, forståelse for kommunikasjon som en prosess, og vett til forhandlinger eller til å avvente heftige reaksjoner, øker mulighetene til å bidra til en god livsavslutning dramatisk.

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

Aldersutvikling - Norge

Aldersutvikling - Norge En verdig alderdom? Aldersutvikling - Norge Aldersgruppe Antall 2011 2050 Tilvekst >65 475 000 780 000 64% > 80 201 000 406 000 102% > 90 18 000 190 000 1100% De gamles status Jordbruk og fiske Nomader

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp.

Detaljer

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk 13.feb. 2013 Innhold Den nasjonal veilederen Hvorfor en slik

Detaljer

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle Verdighet- senteret Omsorg for gamle De fire globale utfordringer Fred og frihet Fattigdom Miljø Eldreomsorg www.verdighetsenteret.no = Eldreomsorg + Demensomsorg + Palliasjon + Frivillig innsats Konseptet

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte Tema På liv og død Etikk og kommunikasjon i helse og velferd Trond Markestad Professor, UiB Forskningsrådgiver SIHF Forskningskoordinator Haukeland univ.sykehus Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Reidar Pedersen Seksjon for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Omsorg ved livet

Detaljer

Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem?

Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem? HELSE, JUS og ETIKK NSH Konferanse Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem? Oslo, 07.03.2008 Bettina.Husebo@isf.uib.no Institutt for samfunnsmedisinske fag, UIB Kavlis forskningssenter for demens

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

In this world nothing is certain but taxes and death

In this world nothing is certain but taxes and death In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 KREFT I NORGE ØKENDE. 2007 25.943 nye krefttilfeller 2007 Prevalens 183.252 2006 10.366 døde av kreft 2007 ca 60 % 5 årsoverlevelse

Detaljer

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Livets siste dager ved kognitiv svikt Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Dødshjelp i medisinens randsone?

Dødshjelp i medisinens randsone? Anne Alvik Dødshjelp i medisinens randsone? Michael 2009;6:499 504. Begrepet dødshjelp bør brukes i stedet for aktiv dødshjelp. Saklig informasjon til befolkningen om døden er viktig. Vi har i dag har

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets

Detaljer

En verdig alderdom? Stein Husebø

En verdig alderdom? Stein Husebø En verdig alderdom? Stein Husebø Solveig 95 år: Det er høsth Jentene har hengebrøst Guttene har ikke løstl Det er høsth Aldersutvikling - Norge Aldersgruppe Antall 2008 2050 Tilvekst >65 475 000 780 000

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

In this world nothing is certain but taxes and death. Benjamin Franklin 1706-1790

In this world nothing is certain but taxes and death. Benjamin Franklin 1706-1790 In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 Forventninger og håp Optimisten I don`t want to gain immortality through my work. I want to gain immortality through not

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Arbeidshefte tilknyttet undervisningsvideoer Omsorg ved livets slutt ved Marie Aakre Undervisningsvideoene Omsorg ved livets slutt del 1, 2 3 og 4 er i hovedsak basert på opptak fra en temadag med Marie

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer