Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember Disposisjon. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk

Transkript

1 Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember 2014 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Disposisjon Legeforeningens etiske regler Etiske problemstillinger Klinisk etiske komiteer Retningslinjer Praktiske eksempler Side 2 Side 3 1

2 Side 4 Legeforeningens etiske regler Side 5 Legeforeningens etiske regler Reglene ble først vedtatt 1961, sist revidert i 2014 Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser Kapittel 2 Regler for legers forhold til kolleger og medarbeidere Kapittel 3 Avertissement og annen informasjon om legetjenester Kapittel IV. Regler for legers utstedelse av attester og andre legeerklæringer Reglement for Rådet for legeetikk Side 6 2

3 Legeforeningens etiske regler 1 En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn. Side 7 Legeforeningens etiske regler 2 Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke. Side 8 Legeforeningens etiske regler 2 Legen har ulike roller som behandler, sakkyndig og forvalter av velferdsgoder. Rollen har betydning for hvordan legen opptrer og for behandling av sensitiv informasjon. Det må skilles tydelig mellom rollene som behandler og sakkyndig. Legen har ansvar for å gi nødvendig og tilpasset informasjon om sin rolle og formålet med kontakten. (Endret 2014). Side 9 3

4 Legeforeningens etiske regler 3 Pasienten har rett til informasjon om egen helsetilstand og behandling og i alminnelighet rett til innsyn i eget journalmateriale. Pasienten skal informeres i den utstrekning pasienten ønsker det. Opplysninger som kan tenkes å være særlig belastende, skal gis med varsomhet. Side 10 Legeforeningens etiske regler 5 Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp. Side 11 Legeforeningens etiske regler 6 Når en pasient trenger rask og nødvendig legehjelp, skal denne ytes så snart som mulig. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp bortfaller dersom legen har sikret seg at annen lege yter hjelp. En lege kan avslå å ta en pasient under behandling, såfremt denne har rimelig anledning til å få hjelp av en annen lege. Side 12 4

5 Legeforeningens etiske regler 9 En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk metoder som forsvarlig legevirksomhet tilsier. Metoder som setter pasienten i unødig fare, må ikke benyttes. Dersom legen selv ikke behersker en metode, skal han/hun sørge for at pasienten kommer under annen kyndig behandling. Legen må ikke gjøre bruk av eller anbefale metoder som savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring. En lege må ikke la seg presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig ukorrekte. Side 13 Legeforeningens etiske regler 12 En lege skal i sin virksomhet ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi. Unødige eller overflødig kostbare metoder må ikke anvendes. (Farmasøytisk industri) Legen må bidra til at medisinske ressurser fordeles i henhold til allmenne etiske normer. En lege må ikke på noen måte søke å skaffe enkeltpasienter eller grupper en uberettiget økonomisk, prioriteringsmessig eller annen fordel. Ved mangel på ressurser innen sitt ansvarsområde bør legen melde fra. Side 14 Reglement for Rådet for legeetikk 1 Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ i spørsmål vedrørende legeetikk. Rådets avgjørelse er bindende for medlemmene av foreningen, og vedtak i enkeltsaker kan ikke overprøves av de øvrige organer. Side 15 5

6 Reglement for Rådet for legeetikk 2 Rådets hovedoppgave er å være rådgiver i legeetiske spørsmål overfor foreningens medlemmer, dens sentrale organer og samfunnet. Rådet utreder prinsipielle legeetiske spørsmål og behandler klager på leger med basis i Etiske regler for leger. Side 16 Etiske problemstillinger Avslutning av livsforlengende behandling Avstå fra livreddende behandling Pasientautonomi og informert samtykke Bruk av tvang Klinisk kommunikasjon Konfidensialitet Assistert befruktning Abort/fosterreduksjon Side 17 Klinisk etiske komiteer Side 18 6

7 Klinisk etikkomité skal: Bidra til økt etisk bevissthet og kompetanse om verdispørsmål knyttet til pasientbehandling Bidra til økt forståelse av forholdet mellom klinisk-etiske problemstillinger og spørsmål knyttet til ressursbruk og prioriteringer i helseforetakene Bidra til at pasienter og pårørende blir godt ivaretatt i møte med spesialisthelsetjenesten Bidra til økte ferdigheter i å identifisere, analysere og avklare etiske problemer og dilemmaer Stimulere til systematisk etisk refleksjon og bistå i drøfting av konkrete etiske utfordringer før og/eller etter at beslutninger tas På forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske problemer kan løses Være åpen og ikke-diskriminerende i livssynsspørsmål Bidra til virksomhetenes kvalitetsarbeid Side 19 Side 20 KEK og problematisk praksis Ifølge lov om helsepersonell, Kap. 3, 17 skal helsepersonell av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Noen ganger kan imidlertid ansatte reagere på rutiner på sykehuset eller på avgjørelser som ikke er alvorlige nok til å gå til tilsyns-myndighetene med, men som likevel blir oppfattet som truende for pasienters velferd eller ansattes mulighet til å utføre arbeidet på beste måte. Eksempel på dette kan være innsparinger som oppfattes å kunne gå på pasientsikkerheten løs. (Pkt 3 s 34) Side 21 7

8 Retningslinjer Retningslinjer for klinisk praksis blir ofte etterlyst. Det finnes mange nasjonale veiledere og retningslinjer Sykehusene (Helseforetakene) må ofte lage egne retningslinjer I en kartlegging fra 2005 kom det fram at det var mangelfull oversikt over retningslinjer ved HFene Side 22 Henvendelse til KEK Det er ofte nyttig at henvendelsen er skriftlig, men det bør være en lav terskel. I Helse Finnmark har man laget et skjema Side 23 Helse Finnmark Klinisk Etikk Komité Kontaktskjema Kontaktperson: Avdeling: Avdelingsleder kontaktet: Ja Nei Type sak: 1. Pasientkasus: Pågående behandling Avsluttet behandlingsforhold Har pasienten samtykket til at saken behandles i KEK? Ja Nei Har pårørende samtykket til at saken behandles i KEK? Ja Nei Saken behandles med anonymisert pasientinformasjon 2. Retningslinjer eller gruppe av pasienter 3. Annet Saken gjelder: Kort oppsummering av saken: Involverte parter: Forslag til hvem som bør delta på drøftingen: Hva er det ønskelig at KEK bidrar med i denne saken? Skjema utfylt av: Dato: Side 24 8

9 Side 25 Eksempler på retningslinjer HLR minus Avslutning av livsforlengende behandling Igangsetting/Avslutning av PEG Lindrende behandling Lindrende sedering Samtykkekompetanse Tvangsbehandlnig av somatisk syke pasienter Formidling av dårlige nyheter Side 26 Eksempler på retningslinjer Konfidensialitet/taushetsplikt Informasjon til pårørende Organdonasjon Obduksjon Håndtering av aborterte fostre Prenataldiagnostikk Genetisk veiledning Prioritering Side 27 9

10 Eksempler på retningslinjer Samhandling med legemiddelindustrien Lojalitetskonflikter Forskningsetiske retningslinjer Andre Side 28 SAMTYKKEKOMPETANSE Side 29 Til diskusjon Innleggelse av PEG En slagpasient har behov for innleggelse av PEG (percutan endoskopisk gastronomi), men pårørende ønsker ikke dette ut ifra deres kjennskap til pasientens tidligere ønsker, preferanser og verdier. Hvordan bør man veie ulike etiske og juridiske hensyn opp mot hverandre i et slikt tilfelle? Side 30 10

11 Disposisjon for diskusjonen 1. Hva er det/de etiske problem(ene) her? 2. Hva er sakens fakta 3. Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og interesser? 4. Relevante verdier, prinsipper og dyder, erfaringer fra liknende situasjoner og juridiske føringer? 5. Mulige handlingsalternativer? 6. Forsøk å formulere ett eller flere handlingsalternativer og en konklusjon. Side 31 Samarbeid med kommunehelsetjenesten - avslutning av livsforlengende behandling En sykehjemspasient hadde befunnet seg i en vegetativ tilstand i mange år. Var tiden nå moden for å avslutte tilførsel av væske og ernæring? En fastlege i kommunehelsetjenesten mente ja, og tok kontakt med KEK for å høre deres syn på saken. Side 32 Flytting av døende pasient en uverdig handling? En døende pasient ble flyttet og døde kort tid etterpå. Det ble uro i personalgruppen på grunn av flyttingen, som ble oppfattet som uverdig. Hva var moralsk problematisk ved flyttingen? Forelå det noen akseptable alternativer? Side 33 11

12 Pasient med psykisk utviklingshemming motsetter seg behandling ved alvorlig sykdom KEK ble kontaktet av pårørende til en pasient som var blitt behandlet på medisinsk avdeling. Henvendelsen var formulert som en klage til sykehuset, men pårørende ønsket primært å gjennomgå forhold de fant etisk problematiske. Komiteen sa ja til å behandle saken og inviterte nærmeste pårørende (pasientens bror, som også er hjelpeverge), pasientens primærkontakt og styrer i bofelleskapet, samt leger fra medisinsk avdeling. Side 34 7.Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen Side Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres. Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er over 18 år og ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen. Side 36 12

13 Referanser Manual for kliniske etikk-komiteer -helsetjenesten/manualer/manual-for-kliniske-etikkkomiteer-i-spesialisthelsetjenesten_2012.pdf Beslutningsprosesser ved begrensningav livsforlengende behandling IS sesser-ved-begrensning-av-livsforlengendebehandling/publikasjoner/is-2091.pdf Side 37 Referanser Nasjonalt mandat for kliniske etikkomiteer -helsetjenesten/spesialisthelsetjenesten/nasjonaltmandat-kliniske-etikkomiteer-helseforetak.pdf Senter for medisinsk etikk ger/sme/ Etikk i helsetjenesten -helsetjenesten/index.html Side 38 Referanser Vurdering av samtykkekompetanse -helsetjenesten/rapporter/2011/ace2012.pdf Retningslinjer for lindrende sedering i livets sluttfase (Dnlf) slinjer%20for%20lindrende%20sedering%20i%2 0livets%20sluttfase% pdf Side 39 13