Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse"

Transkript

1 Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO.

2 Hva jeg skal ta opp. Gi en oversikt over men også lufte de etiske vanskelige sidene ved et stort og viktig tema. Sette et fokus på noen utfordrende spørsmål i forbindelse med pasientautonomi og medvirkning fra pårørende. Si noe kritisk om beslutningsprosesser og tverrfaglig samarbeid til pasientens beste. 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

3 Kristinasaken et vannskille? Kristina 4 år stor hjerneskade. Respiratorbehandlet i ca. 4 mnd, med noe opphold. Informasjon, prosess og timing. Kristina Hjartåker behandlingsavslutning 2006 Foto: Dagsavisen Familie og helsepersonell var uenig om behandlingsavslutning.

4 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

5 Sentrale verdier Autonomi beslutningsprosesser og medvirkning Velgjørenhet pasientens beste. Ikke skade risikoinformasjon, timing. Rettferdighet Overbehandling en trussel mot likebehandling. Omsorg og omtanke : Åpenhet, tillit, transparens,. 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

6 Hva er pasientens beste? Må vurderes ift. diagnose, prognose og mulige behandlings og pleietiltak. Pasientens livskvalitet, grad av smerte og ubehag. Pasientens verdier, ønsker, preferanser Livstestamente, forhåndsønsker Pårørendes ønsker og verdier. 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

7 Etisk analyse SME-modellen 1. Hva er det etiske problemet? 2. Hva er fakta i saken? 3. Hvem er berørte parter, og hva er deres syn og interesser? 4. Hvilke prinsipper, normer, dyder og lover er involvert? 5. Hvilke handlingsalternativ er aktuelle? 6. Akseptable handlingsalternativer

8 Gammel mann med slag NN 80 år. For to uker siden stor ve. sidig hjerneblødning. I starten svært dårlig, pårørende informert, HLR minus. Våknet til, paralyse h. arm, ben og ansikt. Svelgparese og synsfeltutfall. Afasi ingen verbal respons, men noe mimikk og klemmer adekvat i hånden. Personalet og pårørende mener han forstår noe. Svelgparese og aktuelt med innleggelse av PEG. Pårørende ønsker ikke dette. Mener far klart har gitt utrykk for at han ikke vil bli pleiepasient på et sykehjem. Skal pasienten ha PEG?

9 Hvilke spørsmål reises? Selvbestemmelse Beslutningskompetanse og konsekvenser av kompetansevurderinger. Hvem skal bestemme? Forhåndsønsker og forberedende samtaler 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

10 Veilederen en gjennomgang og spørsmål 1. Beslutninger om livsforlengende behandling skal bygge på hva som ut fra en medisinsk og helsefaglig vurdering er forsvarlig og til pasientens beste, og hva pasienten selv ønsker. Dersom beslutningsgrunnlaget er usikkert, skal behandling startes inntil dens nytte er avklart. Pårørende må da informeres om at behandlingen kan bli avsluttet når beslutningsgrunnlaget er mer avklart. Problemstillinger: Hva er pasientens beste, hvem avgjør og hvordan? Hvordan og hvor mye skal pårørende involveres? Faglig forsvarlighet? Se: Lind, R, Lorem, G. Nortvedt, P og Hevrøy, O. (2011) Family members experiences of wait and see as a communication strategy in end-of-life-decisions. Intensive Care Medicine, 37 (7) april 2011 Ny Powerpoint mal

11 Veilederen 2. Den behandlingsansvarlige legen plikter å forsikre seg om at livsforlengende behandling kan ha en positiv virkning som oppveier de plagene som pasienten får av behandlingen eller sykdommen. Ingen kan pålegges å gi livsforlengende behandling som er hensiktsløs, eller som ikke er faglig forsvarlig. Problemstillinger: Hva er faglig uforsvarlig behandling? Hva er hensiktsløs eller nytteløs behandling, på hvilket grunnlag avgjøres det og hvem definerer det? Hva er helsepersonellsautonomi? Kan man krev behandling som ikke er kostnadseffektiv? 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

12 Veilederen 3. Det medisinske grunnlaget for beslutningen må være sikrest mulig. Ved tvil og usikkerhet bør terskelen for å innhente råd fra annet kompetent helsepersonell være lav. 4. En beslutning om å begrense livsforlengende behandling bør alltid bygge på drøftinger i det tverrfaglige behandlingsteamet rundt pasienten. Det er den behandlingsansvarlige legen som treffer beslutningen. Problemstillinger: Hva er reell tverrfaglighet til pasientens og pårørendes beste? Hva med beslutningsprosessen Pasient og brukerrettighetsloven 4.6, NB! Halvorsen, K, Førde, R og Nortvedt, P (2009) Value choices and considerations when limiting intensive care treatment: a qualitative study, Acta Anesthesiol Scand april 2011 Ny Powerpoint mal

13 Veilederen 5. Helsepersonell skal på en hensynsfull måte sørge for at de pasientene som ønsker det gis mulighet til å tilkjennegi sine ønsker og verdier rundt livets avslutning. Dette er særlig viktig alvorlig syke pasienter, som vil kunne trenge livsforlengende behandling i nær framtid, og før risikofylte inngrep. Problemstillinger: Hvordan fungerer dette i praksis gode og dårlige eksempler. Betydningen av samtale, advanced care planning, shared decisionmaking. Lind, R et. al. (2011) Family involvement in the end-of-life decisions of competent intensive care patients, Nursing Ethics, online. Dreyer, A, Førde, R, og Nortvedt, P.(2009) Autonomy at the end of life: Life-proloning tretament in nursing homes relatives role in the decision-maiking process, Journal of Medical Ethics, 35: april 2011 Ny Powerpoint mal

14 Veilederen 6. Pasientens pårørende skal behandles med respekt og omtanke, og de skal motta nødvendig informasjon dersom pasientens samtykker til dette. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, skal de nærmeste pårørende informeres når dette ikke strider mot pasientens eller pårørendes interesser. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra de pårørende om hva pasientens ville ha ønsket. Problemstillinger: Hva vet pårørende om hva pasienten ville ha ønsket? Hvem vurderer pasientens samtykke kompetanse, hvem har ansvaret og hvor kvalifisert er denne vurderingen? Hvordan foregår informasjonen? 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

15 Veilederen. 8. En informert og samtykkekompetent pasient som ikke ønsker livsforlengende behandling skal få ønsket respektert. Det må avklares om pasientens ønske om ikke å få behandling skyldes forhold som kan avhjelpes. Problemstillinger: - Retten til å nekte og retten til å kreve. - Husk å optimalisere samtykkekompetanse. - Problemet med skiftende preferanser 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

16 Veilederen sier 9. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, har behandlingsansvarlig lege et selvstendig ansvar for å vurdere hva som sannsynligvis ville vært pasientens ønske. Det skal legges stor vekt på pålitelig og relevant informasjon som kommer fram via pårørende, et gyldig livstestament, eller helsepersonell som kjenner pasienten, om at pasienten ikke ville ha ønsket livsforlengende behandling. Dokumentasjon på pasientens ønske bør skrives i elektronisk pasientjournal (EPJ). Problemstillinger: - Hvilke konsekvenser skal et livstestamente ha for behandling? - Hvilken makt og innflytelse på beslutningsprosesser skal pårørende ha som stedfortredere for pasienten? - Hva sier etikken og hva sier jussen? - Hva vet vi om pasientens ønsker betydningen av forberedende samtaler.

17 Veilederen 13. Før livsforlengende behandling stanses, må nødvendig palliasjon og pleietilak være iverksatt. 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

18 Case # 1 palliativ cellegiftbehandling 80 år gammel kvinne med tykktarmskreft med spredning. Inkurabel sykdom To cellegiftkurer ineffektive Tilbys tredje cellegiftkur (livsforlengende, ikke kurativ), men avslår Legen mener dette blir et slags selvmord, og vil overtale pasienten til behandling Etisk problem: Bør pasientens beslutning respekteres? 19

19 Case # 1 relevante lover Pasient- og brukerrettighetsloven 4-1 Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. 20

20 Gyldig samtykke forutsetter Tilstrekkelig informasjon Diagnose Behandlingsalternativer Prognose med og uten behandling Bivirkninger av behandling Samtykkekompetanse >16 år Evne til å forstå premissene for avgjørelsen 21

21 Lindrende (palliativ) behandling Siktemål: symptomlindring og økt livskvalitet, ikke kurasjon Blant annet: Smertelindring Opioider Nerveblokade Lindring av andre symptomer (kløe, tungpust, forstoppelse, etc.) Psykologisk og åndelig/eksistensiell omsorg 22

22 Behandlingsbegrensning Å avslutte eller ikke sette igang nytteløs behandling Spørsmål: Er dette en form for dødshjelp/ eutanasi? Er det noen moralsk relevant forskjell mellom å ikke igangsette og avslutte behandling? Svar: NEI. Intensjonen er lik Her: Skåne pasienten for behandling som ikke har effekt. Pasienten dør av sin grunnsykdom Eutanasi: Ta pasientens liv Både ved igangsetting og avslutning av behandling er konsekvensene de samme og vurderingene som ligger til grunn likeså. Psykologisk forskjell 23

23 Behandlingsbegrensning Cellegiftkurer Respirator/CPAP/NIV HLR minus Intensivbehandling inkl. pressor Antibiotika Dialyse Væske og ernæring (iv/sonde/peg) 24

24 Viktig å diskutere Livstestamente. Pårørendes rolle i beslutningsprosesser stedfortrederrollen 4.6 Betydningen av forberedende samtale og advanced directives Shared decisionmaking Dårlig organisering, - samarbeid mellom helsepersonell til pasientens beste. 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

E'ske u,ordringer ved begrensning av livsforlengende behandling

E'ske u,ordringer ved begrensning av livsforlengende behandling E'ske u,ordringer ved begrensning av livsforlengende behandling Per Nortvedt, sykepleier, professor, Senter for medisinsk e'kk, Universitetet i Oslo p.nortvedt@medisin.uio.no Sentrale begreper E'ske og

Detaljer

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen) Arbeidsgruppen Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Trond Markestad Professor dr. med. Leder i Rådet for legeetikk Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Reidun Førde

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk 13.feb. 2013 Innhold Den nasjonal veilederen Hvorfor en slik

Detaljer

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Reidar Pedersen Seksjon for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Omsorg ved livet

Detaljer

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG

Detaljer

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for

Detaljer

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte Tema På liv og død Etikk og kommunikasjon i helse og velferd Trond Markestad Professor, UiB Forskningsrådgiver SIHF Forskningskoordinator Haukeland univ.sykehus Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Helse i Utvikling 2011

Helse i Utvikling 2011 HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

In this world nothing is certain but taxes and death

In this world nothing is certain but taxes and death In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 KREFT I NORGE ØKENDE. 2007 25.943 nye krefttilfeller 2007 Prevalens 183.252 2006 10.366 døde av kreft 2007 ca 60 % 5 årsoverlevelse

Detaljer

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Fagdag 10.11.15 Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus

Fagdag 10.11.15 Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus Fagdag 10.11.15 Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus Velfungerende sykehjem? Akutte innleggelser fra sykehjem til sykehus i livets sluttfase (Hofacker et al, Tidsskr Nor Legeforen 2010) 26

Detaljer

Sykepleierens utfordringer når nok er nok

Sykepleierens utfordringer når nok er nok Jubileumsseminar kardiologiske sykepleiere, Bodø, april 2013 Sykepleierens utfordringer når nok er nok Hilde Engesnes Seksjonsleder/intensivsykepleier Hovedintensiv Disposisjon Etiske dilemma og hva vi

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Veileder IS-2091 Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Heftets tittel: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Utgitt: 04/2009, rev 07/2013 Bestillingsnummer:

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Nasjonal veileder Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 1 Heftets tittel: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Utgitt: 04/2009, rev 07/2013

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no

Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no Etikk geriatrikurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Rett medisinsk behandling og pleie og omsorg av rett kvalitet til rett tid med begrensede

Detaljer

Beslutningsprosesser rundt opprettholdelse eller avslutning av behandling. Jørgen Dahlberg

Beslutningsprosesser rundt opprettholdelse eller avslutning av behandling. Jørgen Dahlberg Beslutningsprosesser rundt opprettholdelse eller avslutning av behandling Jørgen Dahlberg Grunnleggende etiske hensyn Autonomy The right for an individual to make his or her own choice (autonomi/selvbestemmelse)

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 SAMTYKKEKOMPETANSE 23.10.2013 Blidensol Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 Samtykkekompetanse 2 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

KLINISK ETIKKOMITÉ- Etiske dilemmaer

KLINISK ETIKKOMITÉ- Etiske dilemmaer KLINISK ETIKKOMITÉ- Etiske dilemmaer Fagdager om kunnskapsbasert praksis og etiske dilemmaer. Bodø 2-3 mars 2010 Jørgen S. Hansen Klinisk Etikkomité Nordlandssykehuset HF TILSTANDEN I HELSE NORD KLINISK

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

In this world nothing is certain but taxes and death. Benjamin Franklin 1706-1790

In this world nothing is certain but taxes and death. Benjamin Franklin 1706-1790 In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 Forventninger og håp Optimisten I don`t want to gain immortality through my work. I want to gain immortality through not

Detaljer

Etiske utfordringer i anestesifaget

Etiske utfordringer i anestesifaget Etiske utfordringer i anestesifaget Ulf E. Kongsgaard Prof.dr,med Avd.sjef Forskning & Utvikling Akuttklinikken - OUS Ulf E. Kongsgaard The Norwegian Radium Hospital Grunnkurs 14.11.11. Verdigrunnlag Etikk.

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Pårørendes rendes rolle i beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet, UiO, p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Hvem

Detaljer

Respekten for livet nær døden

Respekten for livet nær døden Respekten for livet nær døden Fokus Hva er en verdig død? Hva er sykepleierens oppgave i møte med syke og døende? Begrepsoppklaring-forskjell på aktiv dødshjelp og god palliasjon. Når er nok nok? Argumenter

Detaljer

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Oversikt Om pårørendes roller generelt (til voksne pas.) Om pårørendes rolle i jussen Om pårørendes rolle

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk 23.11.16, Nettverkssamling i Østfold Kasuistikk

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember Disposisjon. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk

Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember Disposisjon. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember 2014 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Disposisjon Legeforeningens etiske regler Etiske problemstillinger Klinisk etiske komiteer Retningslinjer Praktiske

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner

Detaljer

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Når noen dør fins det suksesskriterier?

Når noen dør fins det suksesskriterier? Når noen dør fins det suksesskriterier? Morten Laudal Fastlege/Kommuneoverlege/sykehjemslege, spes allmenn og samfunnsmed. Medlem i gruppen som utformet veilederen Nestleder Norsk forening for allmennmedisin

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

Avslutte livsforlengende behandling?

Avslutte livsforlengende behandling? Avslutte livsforlengende behandling? Bruk eller misbruk av PEG-sonder til døende pasienter Retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Bergen Røde Kors Sykehjem Stein Husebø Medisinsk teknologi

Detaljer

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Noen sentrale verdier i kliniske prioriteringer Forskning på kliniske prioriteringer.

Detaljer

VERDIGHET VED LIVETS SLUTT

VERDIGHET VED LIVETS SLUTT VERDIGHET VED LIVETS SLUTT HVA ER EN VERDIG DØD? VERDIG God nok. Rolig, sømmelig, høytidelig. Korrekt, aktverdig, respektabel. HVA ER VERDIGHET? VERDIGHET Alle mennesker har en iboende verdighet! Menneskerettigheter

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own

Detaljer

Pasientinvolvering og samvalg

Pasientinvolvering og samvalg Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer

Detaljer

Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og

Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorlig syke og døende End-of-life care - how to find the appropriate

Detaljer

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling Informert samtykke versus bruk av tvang ved tannbehandling Gunhild V. Strand, Universitetet i Bergen ÅRSTAD TANNKLINIKK Informert samtykke Selvbestemmelse Pasientautonomi BEAUCHAMP et al Velgjørenhet plikten

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIER IVARETA PASIENTENS AUTONOMI I FORHOLD TIL LIVSFORLENGENDE BEHANDLING I LIVETS SLUTT FASE?

HVORDAN KAN SYKEPLEIER IVARETA PASIENTENS AUTONOMI I FORHOLD TIL LIVSFORLENGENDE BEHANDLING I LIVETS SLUTT FASE? HVORDAN KAN SYKEPLEIER IVARETA PASIENTENS AUTONOMI I FORHOLD TIL LIVSFORLENGENDE BEHANDLING I LIVETS SLUTT FASE? KANDIDATNUMMER: 020553, 020383, 910182 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og

Detaljer

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse? Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet Presentasjonen

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-xxxx Nasjonal veileder Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling 1 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende

Detaljer

Prioriteringer og nærhetsetikk. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, UiO

Prioriteringer og nærhetsetikk. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, UiO Prioriteringer og nærhetsetikk Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, UiO p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp Litt om prioriteringsforskningen på (Senter for medisinsk etikk (SME). Nærhet

Detaljer

mot voksne, barn og unge

mot voksne, barn og unge Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av

Detaljer