Møteinnkalling. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet Møteinnkalling Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 09:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling i henhold til saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 203

2 Saker til behandling: Sak 43/17 17/138 - Referater og orienteringer - formannskapet 2017 Sak 44/17 16/ Plan- og bygningsloven kapittel 19 Sak 45/17 16/ Sak 46/17 17/ Sak 47/17 16/ Sak 48/17 17/ Sak 49/17 10/294 - Sak 50/17 16/ Sak 51/17 17/ Sak 52/17 13/ Sak 53/17 06/169 - Sak 54/17 17/ Sak 55/17 14/ /156 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot friluftsområde 116/5/50 - Ny dispensasjonssøknad for re- oppføring av uthus 22/93 Søknad om unntak fra krav om størrelse på utslippsanlegg og adkomst Detaljregulering for Hadelandsparken Vest - Offentlig ettersyn og høring av vegnavn Kommuneplanens arealdel for Lunner Rullering av plankart og bestemmelser og retningslinjer Markaloven - Høring av utkast til forskrift om grensejustering i Lunner kommune Detaljregulering for Kildal Omsorgssenter - Merknads- og vedtaksbehandling Nytt kommunalt høydebasseng ved Nordstrandskollen skidestinasjon Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) Nordstrandkollen skidestinasjon - godkjenning Rv. 4 Roa - Lygna S., forslag til finansiering med bompenger Landbruksplan for Hadeland utlegging til offentlig ettersyn Årsmelding for Vannområde Leira-Nitelva 2016 med oversikt over foreslåtte og planlagte tiltak for perioden Side 2 av 203

3 Sak 56/17 17/704 - Miljøpris i Lunner kommune Sak 57/17 16/ Naturmangfoldloven og viltloven Sak 58/17 16/ Sak 59/17 17/ Sak 60/17 17/967 - Sak 61/17 15/ Sak 62/17 17/ Sak 63/17 17/ Sak 64/17 17/ Sak 65/17 17/ Sak 66/17 07/ Sak 67/17 16/ Sak 68/17 16/27 - Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune Rapportering av status i prosjekt "Klart språk i Lunner kommune" Søknad om støtte til arrangementet NRK Sommeråpent 2017-Gjøvikbanen minutt for minutt på Hadeland Videreføring av driftsstøtte til Hadelandshagen Forslag til planprogram for områdereguleringsplan Roa Bemanning sykehjem LOS 2017 Årsrapport for Lunner kommune 2016 Resultatrapportering og budsjettjusteringer per 1 tertial 2017 Digitaliseringsstrategi Vedtektsendring for IKA Opplandene Akuttberedskap barnevern Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 3 av 203

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 43/17 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Referater og orienteringer - formannskapet 2017 Referatnummer: Referat: 31/17 Ordførers orientering 32/17 Rådmannens orientering 33/17 Delegerte vedtak Areal og samfunn 34/17 TV-aksjonen Anmodning om opprettelse av kommunekomité 35/17 Tursti Harestuvannet øst - presentasjon av plan, forslag til samarbeid og søknad om midler til forprosjekt 36/17 Svar - Forslag til tiltak for sidevegnett Riksvei 4 Gran grense - Jaren 37/17 Høring av revisjon av parkeringnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune 38/17 Årsmelding for Vannområde Oslo 2016 Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 4 av 203

5 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 203

6 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 116/156 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 44/17 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 116/156 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot friluftsområde Rådmannens innstilling: Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Haneknemoen, 2.9. Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon slik at garasje på eiendommen gnr 116 / bnr 156 kan plasseres 0,4 m fra tomtegrense mot gnr 116 / bnr 1. Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense blir ikke vesentlig tilsidesatt når avviket fra gjeldende praksis bare er 0,6 m. Lunner kommune vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en dispensasjon gir muligheter til bedre utnyttelse av ei svært vanskelig tomt, og når det ikke er funnet ulemper. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Side 6 av 203

7 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om dispensasjon for å bygge garasje 40 cm fra tomtegrense mot friluftsområde på Haneknemoen. Boligeiendommen, gnr 116 / bnr 156, er fortsatt ubebygd, slik at det er mulig å unngå behov for dispensasjon dersom boligen tegnes om slik at den blir kortere. Byggetomta gnr 116 / bnr 156 er en av de minste tomtene på Haneknemoen, og den er ei spesielt vanskelig byggbar tomt. Offentlige ledninger for vann, avløp og overvann krysser tomta i vest, og gjør at store deler av tomta ikke kan bebygges. Samtidig gjør det bratte terrenget det utfordrende å finne løsninger for bebyggelsen. Rådmannen mener at bestemmelsen om avstand til tomtegrense settes ubetydelig til side om kommunen gir dispensasjon. Når det ikke har kommet fram ulemper ved å gi dispensasjon, vurderer Rådmannen at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, og at Lunner kommune kan gi dispensasjon. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Norsk Byggservice AS søker på vegne av Thomas Johansen om dispensasjon for garasjeplassering nær nabogrense mot friluftsområde. Lunner kommune mottok søknaden 24. april Til høyre er byggetomtas plassering vist på kart over kommunen. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Pil viser garasjens plassering. Eiendommen blir den 1. boligeiendommen man møter på vei inn på Hanekne-moen. Avstand til ledninger skal ikke være under 4 m. Side 7 av 203

8 Under vises garasjeplassering. Snittegning over viser at garasjen har kjeller under del av bygget. Under vises plantegninger for garasjen Side 8 av 203

9 Under vises garasjens gavlfasader. Side 9 av 203

10 Fasaderekke med bolig og garasje viser at det bratte terrenget er utfordrende i forhold til å holde seg innenfor reglene. Under vises plantegninger av bolig som viser at dette er et nøkternt bygg. Side 10 av 203

11 Side 11 av 203

12 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 116 / bnr 156 ligger innenfor reguleringsplan for Haneknemoen, og er avsatt til frittliggende småhusbebyggelse. Kartet under viser utsnitt av reguleringsplanen, med byggegrenser. Reguleringsbestemmelsenes 2.9 sier: «Garasje/uthus kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense innenfor rammene av byggeforskriftene. Dette gjelder ikke tomtegrenser mot veg. Mot veg skal garasjer med innkjøring vinkelrett på veg ikke plasseres nærmere eiendomsgrensen enn 6 meter, forøvrig gjelder plankartets byggegrenser.» Denne bestemmelsen er praktisert slik at Lunner kommune har tillatt å bygge garasjer 1 meter fra tomtegrense mot friareal. 16 garasjer er bygd slik uten at det er søkt dispensasjon. Dette er en praksis som startet med tidligere byggesaksbehandlere. Side 12 av 203

13 1.3 FORHOLDET TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Søker skriver dispensasjonssøknaden slik: «Begrunnelse for dispensasjon: Det søkes om dispensasjon i fra reguleringsbestemmelsen 2.9, der står det: Garasje /uthus kan plasseres inntil 1 meter i fra nabogrense innenfor rammene av byggeforskriften. Plan- og Bygningslovens 29-4 sier kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense når eier av nabogrensen har gitt skriftlig samtykke. Det foreligger samtykke i fra nabo til plassering av garasje i grense. Garasjen er nå trukket 0,4 m i fra grense. Det ligger en vannledning over denne eiendommen og vi ser ikke andre løsninger for omsøkte garasje enn viste plassering. Tiltaket er lite, det foreligger samtykke og vi vurderer at hensynet bak formålet ikke blir vesentlig tilsidesatt ved oppføring av en garasje 0,4 m i fra grense.» Side 13 av 203

14 1.5 Nabomerknader Alle naboer har gitt sitt samtykke til dispensasjonssøknaden. Lunner Almenning som eier berørt naboeiendom, har gitt skriftlig samtykke til at Thomas Johansen oppfører bygg inntil deres felles grense i Solvegen 10. Brevet med samtykket er datert FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker Lunner kommune kan ikke se at vi har behandlet dispensasjoner for bygging nærmere friområder enn 1m. 2.2 Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense Der hvor det ikke er byggegrense mellom eiendommer, ser Lunner kommune reguleringsbestemmelsene om at det kan bygges 1m fra nabogrense som en nedskrevet rettighet. Naboen kan ikke nekte noen å bygge garasje inntil 1m fra sin grense. Siden det ikke er byggegrense mot andre boligeiendommer, vil det være naturlig å tillate bygging også nærmere nabogrensa, dersom nabo har gitt skriftlig tillatelse til dette (Dette har hjemmmel i plan- og bygningsloven 29-4-a). Reguleringsbestemmelse 2,9 har en noe komplisert tekst. Lunner kommune har tolket denne bestemmelsen slik at man også kan bygge 1 m fra byggegrense mot friluftsområder, selv om reguleringsplanen her viser byggegrense 4m fra nabogrense mot Lunner Almennings eiendom. Siden det her er en byggegrense, har Lunner kommune kommet til at vi ikke kan se tillatelsen til å bygge 1m fra grensen bare som en rettighet. Det er vanskelig å si hvordan reguleringsbestemmelsene opprinnelig var ment. Vi tenker at det er riktig få en politisk avklaring av om vi kan tillate å bygge garasje 0,4m fra nabogrense til friluftsområdet. Bakgrunnen for å ha byggegrense mot friluftsområdet er at Lunner kommune ikke ønsker privatisering av friluftsområdene. Boliger med vinduer ut mot friluftsområder vil gjøre at allmennheten vil kvie seg for å gå nær husveggen. En garasje med tett vegg vil i liten grad privatisere grunnen utenfor veggen. I praksis har det lite å si for allmennheten om en garasje er plassert 1m, 0,4m eller 0m fra grense mot friluftsområder. Om eieren noen dager i året gjør vedlikehold på garasjen fra friluftsområdet, så vil dette ha lite å si for allmennheten. Når Lunner kommune har en praksis med å tillate garasjeplassering 1m fra tomtegrense, så vil ikke en plassering 0,4m fra tomtegrense sette hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon For tiltakshaver er det fordelaktig å kunne utnytte tomta slik planen sier han skal kunne, å kunne bygge på 20 % av tomta. Denne eiendommen er en av de minste på Haneknemoen, og i tillegg har den store begrensninger for hvor det er mulig å bygge. Vann- og avløpsledninger krysser eiendommen. Det kan ikke bygges nærmere ledningene enn 4 m. I tillegg til disse begrensningene, er terrenget krevende. Innsendte tegninger viser at tiltakshaver får et godt bygg når han får 60 cm ekstra lengde. Det er alltid mulig å si at bygget kan bygges mindre. Dersom bygget skal forkortes med 60 cm, blir boligen noe mer minimalistisk. Side 14 av 203

15 For allmennheten har det lite betydning om garasjen står 40 cm eller 1 m fra eiendomsgrensa. Alle naboene har samtykket i tiltaket. Ingen andre eiendommer innenfor planområdet har tilsvarende begrensninger for hvor bygninger kan plasseres. Lunner kommune kan ikke se at det innenfor planområdet er eiendommer som kan kreve dispensasjon med tilsvarende begrunnelse: i eiendom som har så begrensede muligheter for bygningsplassering. Lunner kommune vurderer at fordelene med å gi dispensasjon kan være klart større enn ulempene. 2.4 Statlige og regionale rammer og mål Lunner kommune kan ikke se at statlige eller regionale rammer og mål berører denne saken. 2.5 Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Lunner kommune kan ikke se at disse forholdene blir berørt. 3. Konklusjon Lunner kommune vurderer at hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense ikke settes vesentlig til side om vi gir dispensasjon for å bygge 40 cm fra tomtegrense mot friluftsområde. En tett garasjevegg vil ikke virke privatiserende på friluftsområdet selv om den står nær tomtegrensa. Lunner kommune har ikke sett ulemper ved å gi dispensasjon, når det dreier seg om så små avvik fra gjeldende praksis. Lunner kommune ser at boligbygget trolig kan knipes inn slik at det ikke blir behov for dispensasjon for garasjens avstand til nabogrensa. Lunner kommune ser imidlertid også at tiltakshaver har ei svært krevende tomt. Den er liten og bratt og plasseringen av bebyggelsen er låst. En dispensasjon vil gi boligen det lille ekstra arealet som gjør at den virker rommelig. På bakgrunn av at hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense ikke settes vesentlig til side, og på bakgrunn av at Lunner kommune ikke har sett ulemper med å gi dispensasjon, vurderes fordelene med å gi dispensasjon å være klart større enn ulempene. Lunner kommune kan gi dispensasjon slik at garasjen kan plasseres 0,4m fra tomtegrense mot friluftsområdet. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Det foreslås to alternative løsningsforslag: 4.1 Innvilgelse av dispensasjonssøknad Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Haneknemoen, 2.9. Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon slik at garasje på eiendommen gnr 116 / bnr 156 kan plasseres 0,4 m fra tomtegrense mot gnr 116 / bnr 1. Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense blir ikke vesentlig tilsidesatt når avviket fra gjeldende praksis bare er 0,6 m. Lunner kommune vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en dispensasjon gir muligheter til bedre utnyttelse av ei svært vanskelig tomt, og når det ikke er funnet ulemper. Side 15 av 203

16 Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens Avslag på dispensasjonssøknad Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Haneknemoen, 2.9. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens kap. 19. Lunner kommune tillater ikke at garasje på eiendommen gnr 116 / bnr 156 kan plasseres 0,4 m fra tomtegrense mot gnr 116 / bnr 1. Lunner kommune mener at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. En garasje plassert bare 0,4 m fra tomtegrense vil være en ulempe for friluftsområdet. I og med at boligen ennå ikke er bygd, er det mulig å gjøre boligen 0,6 m kortere og dermed unngå behovet for dispensasjon. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: 16/ /156 Spørsmål om tomt og bebyggelse. I : Thomas Johansen 16/ /156 - Svar på spørsmål om tomt. U : Thomas Johansen 16/18217 Spørsmål ang tomt. I : Thomas Johansen 16/ /156 - Svar på forespørsel om situasjonskart - U : Thomas Johansen Vann og avløp. 16/ /156 Forespørsel om situasjonskart - Vann og I : Thomas Johansen avløp. 17/ /156 - Spørsmål om godkjenning uten I : Norsk Byggservice AS dispensasjon for garasjeplassering i tomtegrense. 17/ /156 Nabovarsel til Lunner Almenning. I : Norsk Byggservice AS 17/ /156 Søknad om tillatelse i ett trinn - Nytt I : Norsk Byggservice AS bygg. 17/ /156 Forhåndsvurdering av ønkset løsning for U : Thomas Johansen tomtene, adr. 6 og / /156 Oversendelse av stikningplan - Solveien I : Norsk Byggservice AS / /156 - Vi ønsker avklaring rundt garasje før vi U : Norsk Byggservice AS behandler søknad om bolig. 17/ /156 - Dere må søke dispensasjon for U : Norsk Byggservice AS garasjeplassering i tomtegrense. 17/ /156 Søknad i ett trinn til oppføring av I : Norsk Byggservice AS Side 16 av 203

17 enebolig med frittliggende garasje. 17/ /156 Nabovarsel - Oppføring av enebolig med tilhørende frittliggende garasje. 17/ /156 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon til søknad om bolig og I : Anne Lise Lien og Thomas Johansen U : Norsk Byggservice AS garasje. 17/ /156 - Plan underetasje har trolig feil mål. U : Norsk Byggservice AS 17/ /156 Reviderte tegninger - Solvegen 10. I : Norsk Byggservice AS 17/ /156 - Om avstand til tomtegrense. U : Norsk Byggservice AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Thomas Johansen, Månevegen HARESTUA, tho-jo6@online.no Norsk Byggservice AS, Johan Sverdrups Gate LARVIK, firmapost@norsk-byggservice.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 17 av 203

18 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 116/5 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 45/17 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, fagleder byggesak 116/5/50 - Ny dispensasjonssøknad for re- oppføring av uthus Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Vi viser til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med terrassen på hytta. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel 4.5 Waterment gråvannsanlegg kan også plasseres i bakken eller under en terrasse i følge leverandøren og er ikke avhengig av å stå i et frittstående hus. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 jfr, forvaltningslovens kap. VI. Side 18 av 203

19 Sammendrag: Formannskapet i Lunner kommune avslo den (sak FSKAP 126/15) søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av uthus til fritidsbolig. Grad av utnytting oversteg 80 m² BYA på gnr 116 bnr 5 (kalt tomt 50). Vedtaket er påklaget den Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik art at tidligere vedtak bør omgjøres. Saken sendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Fylkesmannen fatter følgende vedtak i saken : Klagen tas ikke til følge. Lunner kommune mottar etter dette en ny identisk søknad om dispensasjon, med unntak av arealet på uthuset, som da er redusert fra 10 m2 til 6m2. Utover dette inneholder ikke søknaden nye opplysninger som kan være av betydning for saken. Lunner kommune har vært i kontakt med Fylkesmannen i Oppland for rådgivning. Fylkesmannen anbefaler å realitetsbehandle saken på nytt, slik hovedregelen i forvaltningsloven legger opp til. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at tiltakshaver v/ingeniør Sverre Hagen har sendt ny søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av uthus. Dersom uthuset bygges vil dette føre til at det tillatte bebygde arealet (BYA) i byggeforbudssonen til Skjerva går utover de tillatte 80 m². Pilen på kartet til høyre viser Eiendommens plassering i Lunner kommune. Langtangen ved Skjerva Side 19 av 203

20 Uthuset før det ble tatt av snø. 1.2 Planstatus og dispensasjon Eiendommen 116/5/tomt 50 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til spredt fritidsbebyggelse i LNF. Den ligger innenfor byggeforbudssonen til Skjervavannet. Tillatt grad av utnytting i byggeforbudssonen er totalt BYA på maks 80 m² for eiendommen. Eiendommen har i dag et bebygd areal på 80 m² og er således fullt utbygget uten uthus. Side 20 av 203

21 Den totale BYA på eiendommen vil med uthuset være BYA = 86m². Med bakgrunn i dette må søknaden behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens kap. 19. Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. 1.3 Søknad fra 2008 Kartene nedenfor var vedlagt opprinnelig søknad om bygging av hytte, mottatt i kommunen , i forbindelse med rivning og nybygg av hytte på eiendommen. Kartene og søknaden i 2008 gir ingen indikasjon på at det var mer bebyggelse på eiendommen enn det som fremkom på dem. Selve søknaden om tiltaket omhandlet kun gammel hytte på 48 m 2 som ble søkt revet og ny hytte med bebygd areal på 80m 2 som ble søkt oppført. Det ble ikke gitt opplysninger til kommunen i søknaden om at det også var et uthus på eiendommen som skulle inngå i det totale bebygde arealet på tomta. Side 21 av 203

22 1.4 Søknad fra 2015 Søknad om nybygg av uthuset er mottatt i kommunen den sammen med en begrunnet søknad om dispensasjon: I søknaden fremkommer det følgende: Tiltakshaver ønsker å gjenoppbygge uthuset med ca. samme areal plassert på samme sted som tidligere uthus. Det er sendt med begrunnet søknad om dispensasjon. Tegninger av omsøkt nytt uthus med BYA=9.8m 2 er vist nedenfor. Søknad om dispensasjon fra søker Ingeniør S. Hagen er kopiert inn nedenfor: Side 22 av 203

23 Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen er klippet inn nedenfor: Side 23 av 203

24 1.5 Ny søknad om dispensasjon datert Fylkesmannens vurdering av klage på vårt vedtak av Vedtak i klagesak - Dispensasjon for oppføring av uthus på gnr. 116/5 Skjerva i Lunner kommune. Klager: Nils Einar Opsahl Konklusjon Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen har vurdert lovens vilkår for dispensasjon, men finner ikke at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene. De rettslige vilkårene for å dispensere er dermed ikke oppfylt. Kommunens vedtak stadfestes. Kort historikk I 2008 fikk Nils Einar Opsahl tillatelse til å rive og gjenoppbygge hytte på eiendommen gnr. 116 bnr.5, tomt nr. 50 ved Skjervavannet i Lunner kommune. Det er ikke bilveg fram til eiendommen. Bebygdareal på gammel hytte var BYA=48m2. Det sto også et uthus på eiendommen, som det ikke ble opplyst om i søknaden. Ny hytte med BYA=80m2 er oppført i henhold til tillatelsen fra 2008, og maksimalt tillatt BYA i kommuneplanens arealdel. Side 24 av 203

25 Det gamle uthuset, raste sammen vinteren 2014/15. Den 14. september 2015, søkte ingeniør Sverre Hagen, på vegne av Opsahl, om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad i strandsonen, for å kunne gjenoppbygge uthuset. Omsøkt uthus har et BYA=9,8m2 og skal føres opp på samme sted som det gamle uthuset sto. 1.6 Naboforhold og andres kommentarer Det er foretatt ny nabovarsling med begrunnet dispensasjonssøknad i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Ingen merknader er registrert i saken. 2. VURDERING 2.1 Friluftsliv Bygget det søkes om skal plasseres i byggeforbudssonen til Skjervavannet. Den nye bebyggelsen blir plassert på tuftene av det gamle uthuset. Bygget vil få omtrent samme form, men størrelsen reduseres fra ca. 10m2 til 6 m2 BYA. Det nye uthuset vil således ikke være til mer hinder for den frie ferdselen i og rundt eiendommen Langtangen enn det gamle uthuset. Langs Skjervavannet går det stier både langs øst- og vestsida av vannet. Stien på østsida av vannet, er adkomst til Langtangen og et par hytter til lenger sør på samme side. Stien bukter seg framover og går stort sett svært tett på og gjennom bebyggelsen langsmed vannet. Sør for hytta på Langtangen er det et par/tre små tun til, før man krysser elvestubben mot Skjervedammen over mot vestsiden av vannet. De innerste hyttene her antas å ha adkomst via Aklangsvegen eller Vikavegen i stedet for på stien som går langs med vannet. Når det gjelder eiendommen Langtangen, 116/5/tomt 50, så er det lite trolig at det er mye trafikk av folk langs strandsona i dette området, da stien som går forbi, går noe høyere opp i terrenget. Så langt kommunen kjenner til, er en ikke avhengig av å gå langs vannkanten for å ta seg rundt vannet for så å krysse over på vestsiden av vannet. 2.2 Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. I Naturbase framkommer det ikke opplysninger om at det er verdifulle naturtyper som berører arealene i dette tilfellet. I Artskart framkommer det registreringer av spesiell nasjonal verdi som Nattravn og Dvergspett. Registeringene er gjort over store deler av området øst for Skjervavannet. Arealet som beslaglegges i dette tilfellet er dog svært begrenset. Kommunen legger derfor til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Side 25 av 203

26 2.3 Andre sammenlignbare saker i byggeforbudssonen til vassdrag Nedenfor gis en oversikt over andre, sammenliknbare saker behandlet etter kommuneplanen av og dagens plan med bestemmelser Eiendommen 23/48 I byggeforbudssona til Viggeren ble det gitt avslag på søknad om å rive en terrasse på 15 m 2 for å benytte arealet til tilbygg som skal benyttes som inngangsparti på 15 m 2. Dette ble foreslått som et arealbytte med den hensikten at totalt bebygd areal skulle forbli det samme. I søknaden ble det oppgitt følgende arealer: Hytte: 121,9 m 2 Terrasse: 15,0 m 2 Vedbod: 17,0 m 2 Gjestehytte: 23,4 m 2 Båthus: 21,0 m 2 Sum: 198,3 m 2 Lunner kommune avslo søknad om dispensasjon og begrunnet avslaget med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det ble også vist til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon hadde foreslått å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m 2 til 150m 2, men at de valgte å videreføre grensen på 80m 2 innenfor sonen. Det ble også oppført som et argument mot dispensasjon og arealbytte at ny uteplass til erstatning for omsøkte rivningstiltak fritt kunne etableres under forutsetning av at tiltaket lå mindre enn 50 cm over ferdig planert terreng. Fylkesmannen uttalt at dette ikke ble oppfattet som et reelt bytte av bebygde arealer. Avslaget ble påklaget og saken ble sendt videre til fylkesmannen i Oppland som fattet sitt endelige vedtak i saken den ved å stadfeste Lunner kommunes avslag av Eiendommen 109/20 Eiendommen 109/20 ligger i byggeforbudssonen til Mylla. Her ble det innebygd et areal (24m 2 ) uten at det forelå tillatelse. Begrunnelsen var å bygge inn hyttas U- form for å hindre at inngangsdør ble fylt av snø vinterstid. Side 26 av 203

27 Eksisterende bebyggelse 264 m² Ny bebyggelse 24 m² Sum BYA 288m² For å kompensere for det nye arealet foreslo tiltakshaver bytte av arealer enten i form av å rive båthus, vedskjul, del av stue eller en treplatting som «svever» ca. 50 cm over ferdig planert terreng. I vurderingen av om areal av plattingen kunne byttes inn, gjorde Lunner kommune følgende vurdering: Det kommer ikke fram av søknaden om dispensasjon om platting ligger mer enn 0,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå og således kan medregnes i bebygd areal for eiendommen. Det vurderes uansett slik at det ikke er rimelig at plattingen rives for å «frigjøre» bebygd areal slik at tilbygget til hytta kan tillates. Utviklingsutvalget behandlet saken i sak 5/09 den og fattet følgende vedtak: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 for tilbygg fritidsbebyggelse på 109/20 da det ikke foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7. Vedtaket begrunnes med at det vil skape en uheldig presedens å tillate en omrokkering av bygningsmassen ved å rive annen type bygningsmasse, som foreslått, for å kunne tillate tilbygget til fritidsboligen når bebygd areal på eiendommen allerede overstiger grensene som er satt i kommuneplanen. Saken endte til slutt opp med at det var eksisterende, bygde arealer på selve hytta som måtte rives (ikke terrasser, båthus m.m.) for at tilbygget skulle få anledning til å bli stående. Det endelige vedtaket tillot et areal avvik på 2.25m 2 da kostnadene med å rive disse siste m2 ble vurdert til å være uforholdsmessige høye, jfr. Pbl 31-2 fjerde ledd. 2.4 Annet Kommunen har i møte med tiltakshaver tatt opp spørsmålet om å foreta et bytte av arealer der åpent overbygd areal på hytta byttes mot uthus. Dette har tiltakshaver stilt seg negativ til. Tiltakshavers argument om at Waterment renseanlegget må monteres i isolert uthuset er ifølge brosjyrene fra leverandøren en misforståelse. I brosjyren står følgende om plassering: Side 27 av 203

28 Waterment renseanlegg for gråvann Renseanlegget kan utfra ovenstående, monteres på mange forskjellige måter, og allikevel ivareta isolasjonskravet for et anlegge som skal brukes på helårsbasis. 2.5 Oppsummering Tiltaket det søkes om, er et uthus som denne gang er redusert til ca. 6m2m² BYA og er i seg selv et beskjedent tiltak. Som redegjort for over, er tiltaket avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fordi tiltaket fører til at eiendommens totale utnyttelse overstiger de tillatte 80 m²bya. Dersom uthuset tillates oppført, vil eiendommen få en total utnyttelse på BYA= 86 m². Det er ikke automatikk i at kommunen skal innvilge en søknad om dispensasjon. Det prinsipielle i denne saken er om Lunner kommune ønsker at grensa for bebygd areal i byggeforbudssonen til vassdrag skal økes med 6m 2 (fra 80m 2 til 86m 2 ) gjennom behandling av en enkeltsak. Hvis man baserer sin vurdering på at det har stått et uthus på stedet tidligere, så må det samtidig inntas i vurderingen at dette ikke ble opplyst til kommunen i byggesøknad i Uthuset var ikke avmerket på kart, og ikke oppgitt som del av det bebygde arealet. Hadde uthuset blitt opplyst om, skulle hytta den gang kun blitt bygd med et areal på 74m 2 i stedet for 80m 2. Plan- og bygningsloven baseres på tillit mellom partene og kommunen skal kunne stole på de opplysningene som fremkommer i søknadene som mottas. I dette tilfellet i 2008, har søker som også er tiltakshaver, søkt og fått ansvarsrett for hele prosjektet som selvbygger. Tiltakshaver har erklært at han er kjent med de forholdene som gjelder for eiendommen og at han er ansvarlig for å gjennomføre prosjektet i tråd med vedtatte planer, lover og forskrifter. Side 28 av 203

29 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Avslag på søknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Det vises også at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med terrassen på hytta. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i kommuneplanens arealdel Innvilgelse av søknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, stiller Lunner kommune seg positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Bestemmelsene om at bebygd areal ikke skal oversige 80m2 i byggeforbudssonen til vassdrag blir ikke vesentlig tilsidesatt fordi: Før saken ferdigbehandles, skal saken på høring til Fylkesmannen i Oppland. Dersom de ikke har kommentarer til saken, sluttbehandles dispensasjonssaken administrativt. 4. KONKLUSJON Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten Side 29 av 203

30 bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Vi vises til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med terrassen på hytta. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel 4.5 Waterment gråvannsanlegg kan også plasseres i bakken eller under en terrasse i følge leverandøren og er ikke avhengig av å stå i et frittstående hus. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 jfr, forvaltningslovens kap. VI. Side 30 av 203

31 Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 17/ /5/50 Uttalelse fra Fylkesmannen - forvaltningsansvar. 16/ /50 Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Re- oppføring av uthus. 17/ /5/50 - Vedr. søknad om dispensasjon for reoppføring av uthus. I : Fylkesmannen i Oppland I : Ingeniør Sverre Hagen U : Ingeniør Sverre Hagen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingeniør Sverre Hagen, Postboks JAREN, sverre.hagen@hebb.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 31 av 203

32 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: GNR 22/93 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/17 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent 22/93 Søknad om unntak fra krav om størrelse på utslippsanlegg og adkomst Lovhjemmel: Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Rådmannens innstilling: Lunner kommune innvilger unntak fra bestemmelsen i lokal forskrift om utslipp 12 om krav til helårsveg for tyngre kjøretøy, da det i denne søknaden er søkt om rehabilitering av eksisterende eldre gråvannsanlegg hvor det er lovlig innlagt vann i fritidsboligen. Lunner kommune innvilger unntak fra bestemmelsen om dimensjonering av anlegg for hytter skal være av lik som for bolig, da det er flere fordeler enn ulemper ved å etablere et anlegg dimensjonert for hyttebruk i dette tilfellet og situasjonen er spesiell. Administrasjonen gis fullmakt til å behandle søknad om gråvannsutslipp. Vedtaket kan påklages i henhold til forskrift om begrensning av forurensning 12-15, jf Forvaltningslovens kap. IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Side 32 av 203

33 Sammendrag: Hytteeier innenfor byggeforbudsona til innsjøen Kalrasen søker om utslippstillatelse for gråvann. Det er lovlig innlagt vann på hytta fra før og et eldre utslippsanlegg som medfører forurensning. Hytteeier søker i forbindelse med utslippssøknaden om unntak fra bestemmelsen i lokal forskrift om krav til helårsveg for tyngre kjøretøy siden han ikke har adgang til å benytte eksisterende veg og vegen ikke går helt fram til hytta. Han søker også om unntak fra regelen om at utslippsanlegg for hytter skal dimensjoneres som for bolig siden anlegget ligger nær vannkanten og det vil også være svært vanskelig å bygge et stort anlegg. Det anbefales at det i denne saken gis unntak fra bestemmelsen om helårsveg sien det er et lovlig etablert utslipp på eiendommen som skal rehabiliteres. Det anbefales at det gis unntak fra bestemmelsen om dimensjonering, da det i dette tilfellet vil være svært vanskelig å bygge et anlegg for boligbruk. Saksutredning: Fakta: Lunner kommune mottok den 10.mai 2017 søknad om utslippstillatelse for eksisterende fritidsbolig ved innsjøen Kalrasen. Søknaden gjelder kun gråvann. Det er innlagt vann fra før med et eldre utslippsanlegg som ikke fungerer etter hensikten lenger og utgjør en forurensningsfare til vassdraget. Eier av eiendommen har lagt fram dokumentasjon på at det er lovlig innlagt vann i fritidsboligen. Eiendommen ligger innenfor byggeforbudssona til vassdraget. Kommuneplanbestemmelse 1.9 om byggeforbud langs vassdrag sier at det er forbud mot nye anlegg for avløp til annet enn eksisterende våningshus og bolig, når dette ikke er ledd i rehabilitering av et eldre, lovlig etablert anlegg. Før eier starta med planlegging og prosjektering av avløpsanlegget, var det avklart med kommunen at det var lovlig innlagt vann og at rehabilitering av utslippsanlegget var mulig å planlegge. Sammen med søknad om utslipp er det sendt inn søknad om unntak fra kravet om at utslippsanlegg for fritidsboliger skal dimensjoneres som for bolig og det er søkt om unntak fra kravet om helårsveg for tyngre kjøretøy da eier ikke har adgang til å benytte kjørevegen i området. Som følge av dette søkes det om å bruke Side 33 av 203

34 filterposeanlegg for gråvannet hvor hytteeier kan tømme filteret selv uten å være avhengig av tømmebil. Søker begrunner søknad om unntak fra dimensjoneringskravet med at et anlegg for boligbruk vil medføre et infiltrasjonsanlegg på 30m 2 og anleggsarbeidet vil være svært krevende siden det ikke er veg fram til hytta som han kan benytte. Et anlegg tilpasset hyttebruk vil være på 10m 2 og medføre mindre graving og transport av masser. I tillegg vil et mindre anlegg være et mer beskjedent terrenginngrep så nær vannkanten. Alle utslippsanlegg for hytter i Lunner kommune skal dimensjoneres for boligbruk. Dette er bl.a avklart i sak 8/07 hvor Utviklingsutvalget ikke innvilget unntak fra bestemmelsen i retningslinjene om behandling av utslippssøknader. Kartutsnittet under viser den aktuelle eiendommen 22/93 (markert med pil) i vannkanten av Kalrasen. Vurdering/Drøfting Vurderinger når det gjelder dimensjonering av anlegg VA-Miljøblad nr sier at hytter med høy sanitær standard skal dimensjoneres som for bolig. Bakgrunnen for bestemmelsen om at utslippsanlegg for hytter i Lunner kommune skal dimensjoneres som for bolig, er at det er Side 34 av 203

35 vanskelig å kontrollere om hytter benyttes mer enn 90 døgn i året. Benyttes anleggene mer enn det de er dimensjonert for, så kan det få forurensningsmessige konsekvenser. I sak 8/07 den vedtok Utviklingsutvalget å ikke innvilge unntak fra bestemmelsen om at avløpsanlegg for hytter skulle dimensjoneres som for bolig. Avgjørelsen skapte presedens for tilsvarende søknader og hytteeier ble i det tilfellet bedt om å omprosjektere slik at avløpsanlegget ble dimensjonert for boligbruk. Da Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune ble vedtatt den , lå kommunens retningslinjer for behandling av utslippssøknader til grunn og disse hadde i seg krav om dimensjonering av avløpsanlegg for hytter skulle tilsvare dimensjonering som for boliger. Dimensjoneringskravet er fulgt av kommunen og nevnte sak 8/07 i Utviklingsutvalget skaper presedens i forhold til denne type søknader. I sak 136/14 i kommunestyret ble det innvilget unntak fra bestemmelsen om dimensjonering av gråvannsanlegg på en hytteeiendom med lovlig innlagt vann hvor det var svært vanskelig å få plass til en løsning dimensjonert som for bolig. I denne saken ligger eiendommen svært nær vannkanten og det vil være vanskelig å få inn maskiner som kan etablere anlegget. Et stort anlegg tilpasset boligbruk vil ta større plass og komme nærmere vannkanten enn et mindre anlegg. Det er planlagt at gravearbeidene i forbindelse med anlegget skal gjøres for hånd. Dette er et spesielt tilfelle og det viktige her vil være å få på plass et nytt anlegg som erstatning for det gamle anlegget som ikke fungerer. Det vurderes slik at denne saken kan sammenlignes med saken 136/14 (nevnt over). Vurderinger når det gjelder unntak fra krav om helårsveg For nye anlegg vil det ikke være anledning til å etablere spesialløsninger som her hvor det er snakk om rehabilitering av et lovlig etablert utslipp. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 12 setter krav til helårsveg for tyngre kjøretøy fram til eiendommer med utslippsanlegg. I dette tilfellet er det ikke helårsveg for tyngre kjøretøy fram til eiendommen som hytteeier har adgang til å bruke. Det er innlagt vann på eiendommen pr i dag og det er konkludert tidligere med at det er lovlig innlagt vann. Søknaden om utslippstillatelse kan derfor betraktes som en rehabilitering av eksisterende anlegg og det må bli lagt til rette for at anlegget kan tømmes når det er behov for det. I dette tilfellet vil tømming ved bruk av traktor med tank ikke være en løsning siden hytteeier ikke har adgang til å benytte vegen. Prosjekterende har foreslått å bruke et gråvannsfilter med slampose slik at hytteeier kan tømme filteret ved behov på egen hånd uten bruk av tømmebil. Dette er en løsning som kun er benyttet ved en par anledninger tidligere i Lunner der eldre anlegg skulle rehabiliteres og det ikke er veg fram. Side 35 av 203

36 Totalvurdering Å innvilge unntak fra bestemmelsen om dimensjonering på anlegg og kravet til helårsveg i denne saken, vil skape en presedens når det gjelder hytteeiendommer uten helårsveg og hvor innlagt vann er lovlig etablert (enten etablert før søknadsplikt trådte i kraft eller at det foreligger utslippstillatelse). Det er sannsynlig at det er flere hytteeiendommer i Lunner hvor en har samme situasjon. En løsning med filter som tømmes av hytteeier, krever at det er regelmessig vedlikehold og tilsyn med anlegget. Det er derfor påkrevd med en serviceavtale for denne type anlegg. En utfordring med å redusere størrelsen på utslippsanlegg kan være at anlegget blir overbelastet, men dette vil en avdekke ved service og tilsyn. En positiv konsekvens av å redusere størrelsen på dette anlegget i strandsona, er at det blir et mindre terrenginngrep og anlegget kan plasseres lenger fra vannkanten. Innsjøene i dette området er overbelastet når det gjelder næringsstofftilførsel og det vil være viktig å gjøre tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer. Nytt gråvannsanlegg som erstatning for et gammelt anlegg som ikke fungerer, vil være positivt når det gjelder forurensningssituasjonen. Det vil komme flere saker hvor vegløse hytteeiendommer eller hytter hvor vegen ikke kan bære tyngre kjøretøy har lovlig innlagt vann. Det vil ikke være rimelig at disse hytteeiendommene ikke får lov til å rehabilitere utslippsanleggene. Ved en rehabilitering av eldre anlegg vil en forbedre forurensningssituasjonen. Hvis det derimot er lagt inn vann i hytte, som ikke har helårsveg for tyngre kjøretøy, uten at det er søkt om utslippstillatelse, må løsningen være å koble fra innendørs vanntilførsel og ha kran på yttervegg. Å ha vann utendørs og bære inn vann i bøtter til oppvask osv gjør at vannforbruket blir mindre og forurensningsfaren mindre. Kran på yttervegg utløser ikke søknadsplikt når det gjelder utslipp. Annet En forutsetning for å innvilge unntak i denne saken er at det inngås en serviceavtale når det gjelder anlegget og at utslippet gjelder kun gråvann. Toalettløsning på hytta kan ikke ha utslipp til grunnen. I følge lokal forskrift er det forbrenningstoalett og biodo uten utslipp til grunnen som er akseptable løsninger i kombinasjon med gråvannsanlegg. Det er foreløpig ikke sendt inn dokumentasjon på at naboer er varslet om tiltaket og det er ikke sendt inn erklæring om ansvar. Administrasjonen vil etterspørre dette i forbindelse med behandling av selve utslippssøknaden. Konklusjon med begrunnelse Vi anbefaler etter en totalvurdering at det innvilges unntak fra bestemmelsen i lokal forskrift om utslipp 12 om krav til helårsveg for tyngre kjøretøy, da det i denne søknaden er søkt om rehablitering av gråvannsanlegg hvor det er lovlig innlagt vann. Side 36 av 203

37 Vi anbefaler at det i denne saken gis unntak fra bestemmelsen om dimensjonering av anlegg for hytter skal være av lik som for bolig, da det er flere fordeler enn ulemper ved å etablere et anlegg dimensjonert for hyttebruk i dette tilfellet. Administrasjonen gis fullmakt til å behandle søknad om gråvannsutslipp. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Søknad om unntak. Rapport med prosjektering av anlegg Øvrige dokument: 17/ /93 Søknad om utslippstillatelse hytte - dispensasjon. I : Joakim Lystad Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Petter Deinboll Jenssen, Råstadbakka LUNNER, Joakim Theodor Haagaas Lystad, Hamborgveien OSLO, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 37 av 203

38 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 47/17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Hadelandsparken vest - offentlig ettersyn og høring av vegnavn Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10, 12-11, Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Hadelandsparken Vest ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene: Plankartet: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» Planbestemmelsene: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» 1.3 Fjernes. 3.3: Fjern: «Grøntareal» 3.2:Tilføy: «Vegene innafor planområdet skal ikke asfalteres.» 5.1 endres til: «5.1: Faresone, forurenset grunn ( 11-8, 3. ledd, a). Det skal ikke foretas masseforflytning eller bygging i faresone FG.» Dokumentasjon på at planområdet ikke berøres av 200- års flom skal foreligge før vedtaksbehandling. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Hadelandsparken som overlapper med planforslaget. Side 38 av 203

39 Sammendrag: Arkitekt Atle Klungrehaug har på vegne av grunneier/tiltakshaver fremmet forslag til detaljregulering for boligdelen innenfor gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Det kom inn 4 innspill til oppstartsvarslingen. De viktigste innspillene gjelder kulturminner/bygningsvern og adkomstløsninger. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med noen endringer og forutsetninger. Saksutredning: 1.Fakta 1.1 Bakgrunn Fagansvarlig Arkitekt Atle Klungrehaug har på vegne av grunneier og tiltakshaver fremmet forslag til detaljregulering for boligdelen av gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Arealet ligger rett sør for fotballbanen på Granly, langs Hadelandsvegen på Grua. Planområdets beliggenhet i Lunner kommune er vist i kartutsnittet til høyre. Linken under viser området i google maps: Hadelandsparken boligområde 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt Varsel om planoppstart ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland 6. januar Det kom inn 4 innspill ved oppstartsvarslingen. Side 39 av 203

40 1.3 Planstatus Reguleringsplan Planforslaget ligger i sin helhet innafor gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Den del av gjeldende reguleringsplan som omfattes av planforslaget har arealformålene bolig, friluftsområde, idrettsanlegg. Planforslaget er vist med rødt omriss over gjeldende reguleringsplan på kartutsnittet under Kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel gjelder for planforslaget: Krav til vannbåren varme For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250 m2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen at det tilrettelegges for vannbåren varme. Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Side 40 av 203

41 Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesomoråder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Krav til 3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. 2. Planforslaget Formålet med planen er å bygge 6-mannsboliger, til sammen 88 boenheter. Byggeriet Det skal bygges 14 lavblokker med 3 etasjer og 6 boenheter i hver blokk og 1 bygg på 2 etasjer med 4 leiligheter. Under vises 3D-modell av Side 41 av 203

42 planforslaget. Byggene har inngang fra terreng til 1. etasje (underetasje) og fra terreng til 2. etasje. Leilighetene i 3. etasje har også inngang og garasje fra terreng til 2. etasje, med trapp opp til leilighetene i 3. etasje. Maksimal høyde på bebyggelsen er 10 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Byggene er planlagt med valmet takform. Byggemateriale skal være tre. Energi Kommuneplanens krav om vannbåren varme blir ikke oppfylt. Dette begrunnes manglende varmesentral i området. Nye krav til isolasjon og ventilasjonsløsninger medfører også behov for tilføring av svært lite energi fra ekstern kilde. Side 42 av 203

43 Grønne arealer/lekearealer Arealet avsatt til ridebane i gjeldende plan er foreslått benyttet til boligformål. Det er avsatt arealer til nærlekeplasser innafor planområdet. I tillegg sikrer rekkefølgebestemmelse at lekearealet FL1 i gjeldende reguleringsplan ved inngangen til planområdet i sør, skal opparbeides, se kartutsnittet over som viser T-kryss og lekeareal. En liten del av friluftsområdet i gjeldende plan er foreslått benyttet til boligformål. En liten del av gjeldende boligområde ned mot Sveselva, foreslås som grønnstruktur. 50 meter byggegrense til Sveselva er videreført fra gjeldende reguleringsplan. Teknisk infrastruktur og overvann Planområdet skal kobles til offentlig vann- og avløp. Det er tilstrekkelig kapasitet til brannvannsdekning i området. Det skal bygges pumpestasjon for vann- og avløp. Overvann infiltreres og fordrøyes via interne veger, hager, lekearealer og grønnstruktur før det drenerer til Sveselva. Landbruk/utmarksbeite I samråd med beitelagene skal det settes opp gjerde langs plangrensa i sør. Vegnavn Interne veger foreslås navnet Sveshagan. Side 43 av 203

44 Plankartet 3. Vurdering/drøfting 3.1 Endring av arealformål og høgere utnytting Planforslaget innebærer endret arealformål/underformål for deler av gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken: FS1 og FS2 endres fra frittliggende småhusbebyggelse med % BYA = 12 % til konsentrert småhusbebyggelse med % BYA = 35 %. SP2 endres fra idrettsanlegg, ridebane til konsentrert småhusbebyggelse med % BYA = 35 %. Del av SP3 endres fra friluftsområde til konsentrert boligbebyggelse. Nedenfor vises del av gjeldende reguleringsplan som et bunnlag med planforslaget lagt over. Side 44 av 203

45 Høgere utnytting av boligområdene FS1 og FS2 begrunnes med nærhet til Grua sentrum med skole, butikksenter, kollektivknutepunkt og trafikksikker skoleveg. Endret arealformål for ridebane, SP2, begrunnes med at arealet aldri er tatt i bruk til formålet, at lekearealet i gjeldende plan (FL1), sør for planområdet, forutsettes opparbeidet, at det finnes fotballbane inntil planområdet i nord og at nærlekeplasser er ivaretatt i planforslaget. I tillegg ligger store utmarksarealer inntil planområdet i sør. Endret arealformål for del av friluftsområdet (SP3) begrunnes med at arealet ikke innehar verdier/kvaliteter som gjør det attraktivt til friluftsformål, at arealet ikke er benyttet til friluftsformål og at det ikke finnes stier/løyper her. 3.2 Ivaretakelse av rekkefølgebestemmelser i gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken Nedenfor er de rekkefølgebestemmelsene som er relevante å videreføre inn i planforslaget gjengitt () med administrasjonens kommentar. Tilsvarende er noen rekkefølgebestemmelser som ikke foreslås tatt inn i planen omtalt, omtalt. «8.1 Viltgjerde Viltgjerde på sørsiden av Sveselva settes opp ved oppstart av anleggsaktivitet. Det skal sikres gjennomgang til eksisterende stier, men nye stier skal ikke etableres. Gjerdet skal plasseres slik at dyr sikres god vanntilgang langs deler av elva. Side 45 av 203

46 Tiltakshaver har ansvar et for at det etableres avtaler med de forskjellige aktørene i planområdet om drift og vedlikehold av gjerdet.» Administrasjonens kommentar: I forslag til detaljregulering av næringsområdene (F/K/L) innenfor reguleringsplan for Hadelandsparken (ikke vedtatt detaljregulering) ble det gjort en vurdering av plassering/behov for viltgjerde. Vurderingen er gjengitt her: «I bestemmelsene til Hadelandsparken 8 er det krav til viltgjerde på sørsiden av Sveselva ved oppstart av anleggsaktivitet. I møte med planavdelingen ble det drøftet ulike muligheter for plassering av viltgjerde. Det syntes akseptabelt å plassere et evt. viltgjerde på egen eiendom nord for Sveselva, i stedet for å måtte innhente tillatelse fra ulike eiere syd for elva. Da vil også viltet ha fri tilgang til drikkevann i Sveselva. Etter møtet er det mottatt fra spesialkonsulent for skog Jan Jensen, som sier at elgtrekket har avtatt sterkt, men at det går enkelte dyr og beiter i planområdet om vinteren. Han mener det kan være et alternativ å avvente oppsetting av viltgjerde til man ser hvor stort problemet er. I planforslaget har man valgt denne løsningen, og bestemmelsene ivaretar at viltgjerde skal settes opp dersom gjentakende tilfeller av beitende elg opptrer i området. Det er Lunner kommune som avgjør om/når viltgjerde skal settes opp. Viltgjerde bekostes og vedlikeholdes av grunneiere i planområdet.» Ovennevnte vurdering ble fulgt opp slik i forslag til planbestemmelser for næringsområdene F/K/L i Hadelandsparken : «Viltgjerde skal settes opp langs grense mot SP6 og SP7 som vist på plankartet dersom trekk av vilt viser seg å bli et problem i byggeområdene. Det er Lunner kommune som avgjør om/når behov inntrer. Det er grunneierne innenfor F/K/L og VI på det tidspunkt behov inntrer, som skal bekoste, oppføre og vedlikeholde viltgjerdet.» I dette planforslaget som gjelder boligområdet lengst vest, er det ikke foreslått tilsvarende bestemmelse. Dette begrunnes med at planområdet ligger vest for viltkorridoren, fordi det i følge viltrapporten i gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken ikke finnes gode avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre for å bevare trekkvegens verdi og fordi elgbestanden i området har blitt vesentlig redusert de siste 15 årene. For å ivareta hensynet til beitedyr foreslås det rekkefølgebestemmelse om oppføring av gjerde langs plangrensa i sør, se planbestemmelse 6.9. Side 46 av 203

47 «8.2 FL1 FL1 skal være ferdigstilt før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis den enkelte bolig innenfor FS1.» Administrasjonens kommentar: FL1 er i gjeldende reguleringsplan felles lekeplass for boligområdet og hotell/hytter (H/F1). I gjeldende planforslag er denne videreført, se planbestemmelse 6.5. «8.3 Støy Før brukstillatelse gis på boliger i FS1 skal det dokumenteres at veitrafikkstøy ligger innenfor Miljødepartementets retningslinjer T-1442.» Administrasjonens kommentar: I gjeldende planforslag er tilsvarende bestemmelse foreslått, se planbestemmelse 6.2. «8.5 T-kryss med fv.16 Før utbygging av boliger, fritidsboliger og hotell kan starte skal T-kryss med fv16 være ferdigstilt. Krysset skal utformes i henhold til Statens vegvesen håndbok 017, veg- og gateutforming og håndbok 263, Geometrisk utforming av veg- og gatelys.» Administrasjonens kommentar: I gjeldende planforslag er tilsvarende planbestemmelse foreslått, se planbestemmelse 6.6. «8.6 Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveg GS1 langs fv 16 skal være ferdigstilt frem til rundkjøringen før noen av utbyggingsområdene kan tas i bruk.» Side 47 av 203

48 Administrasjonens kommentar: I gjeldende planforslag er det foreslått rekkefølgebestemmelse (6.7) med krav om gang-/sykkelveg fram til T-krysset, slik: «Før det gis brukstillatelse til ny bebyggelse skal gang- og sykkelveg GS1 i reguleringsplan for Hadelandsparken langs fv 16 være ferdigstilt fram til T-kryss.» «8.7 Bussterminal Før utbygging av område F/K/L 1 kan starte må bussløsning være ferdigstilt.» Administrasjonens kommentar: Denne bestemmelsen er ikke tatt med da den knytter seg til bla utbygging av næringsområdet lenger øst (F/K/L 1) og mulige nye busstilbud tilknyttet en fullt utbygget «Hadelandspark». Det finnes i dag bussholdeplass nær plangrensa i nord, ved fotballbanen. «8.9 Kantvegetasjon langs Sveselva. Kantvegetasjon langs Sveselva skal være opparbeidet før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis i noen av byggeområdene i planområdet.» Administrasjonens kommentar: Denne bestemmelsen er ikke tatt med inn i planforslaget fordi planens avgrensning ikke går ned til Sveselva og fordi forurenset grunn gjør det lite sannsynlig at det vil være mulig med etablering av ønsket kantvegetasjon. «8.10 Viltovergang over rv.4 og togtrase Viltovergang for vilttrekk over Rv.4 og tog trase, eller annet tilsvarende avbøtende tiltak, skal være etablert før det tillates noen type anleggsaktivitet i byggeområdet H/F1. Tiltaket skal planlegges og vurderes av viltfagkyndig.» Side 48 av 203

49 Administrasjonens kommentar: Denne bestemmelsen gjelder planområdet øst for planforslaget dvs. H/F1 og er derfor ikke tatt med inn i planforslaget. For vurdering av konsekvenser for elg, se vår kommentar under 8.1 over. 3.6 Forurenset grunn Planforslaget tangerer forurenset grunn i sørøst. Side 49 av 203

50 Her følger det av gjeldende reguleringsplan at det innafor FG1 ikke kan foretas masseforflytning eller bygging. Forslag til planbestemmelse 5.1 endres til: «5.1: Faresone, forurenset grunn ( 11-8, 3. ledd, a). Det skal ikke foretas masseforflytning eller bygging i faresone FG.» Det forutsettes at det ikke skal gjøres tiltak i grunnen innenfor arealer med forurenset grunn. Før evt. tiltak i grunnen eller terrenginngrep skal det i hht forurensningsforskriften utarbeides tiltaksplan som skal godkjennes i Lunner kommune før tiltak iverksettes. 3.7 Adkomst Adkomst til planområdet er planlagt via T-kryss sør for planområdet i tråd med gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Kartutsnittet til høyre viser adkomstløsningen i gjeldende plan som skal benyttes i planforslaget. 3.8 Lekearealer Arealer til nærlekeplasser for de yngste barna er ivaretatt i planforslaget ved at det foreslås 4 små lekeplasser på til sammen vel et dekar. Planforslaget forutsetter at lekearealet FL1 i gjeldende plan opparbeides som følge av planforslaget. I tillegg ligger fotballbanen på Granly svært tilgjengelig tett inntil planområdet. 3.9 Brannvann, Vann- og avløp, overvann, renovasjon Boligene skal kobles til offentlig vann- og avløp. Teknisk plan for veg, vann- og avløp godkjennes i Lunner kommune før byggestart. Overvann skal håndteres ved lokal fordrøyning og infiltrasjon gjennom grusveger, hager, lekeplasser før det drenerer til Sveselva. Løsning for avfallshåndtering er avklart med avfallsselskapet Trafikksikkerhet Internt vegnett kan benyttes for gående og syklende som skal nordover til fritidsaktiviteter, skole, butikk og togstasjonen. Det er i dag gang-/sykkelveg fra planområdets nordgrense til Grua sentrum. I tillegg er det satt rekkefølgekrav om opparbeiding av gang-/sykkelveg langs Hadelandsvegen fram til avkjørsel til planområdet. Side 50 av 203

51 3.11 Flom Planforslaget henviser til gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken hvor flomutredning ikke er gjennomført. NVE omtalte flomfaren som liten fordi planområdet ligger høgt oppe i nedbørfeltet i sin uttalelse (datert ) til gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. I gjeldende planforslag er bebyggelsen plassert minst 5 meter høgere enn normal vannstand i Sveselva for å ta høyde for evt. styrtregn/kraftig nedbør over kort tid. Lunner kommune krever likevel dokumentasjon på at planlagt bebyggelse er plassert i forsvarlig avstand fra det vannstandsnivå som en 200- års flom vil gi, før planen kan vedtaksbehandles. Norconsult AS har utarbeidet vannlinjeberegninger for bla Sveselva (Norconsult 2015) i forbindelse med planene for bygging av Lunner helse- og omsorgssenter i Sagparken på Harestua Hensynet til beitedyr Det skal oppføres et beitegjerde langs planens avgrensning mot Sveselva i samråd med beitelagene jf. planbestemmelsene Massebalanse/massehåndtering Massene skal håndteres internt i planområdet til oppfylling/byggegrunn Svarer planforslaget på kommuneplanbestemmelser relevante for planforslaget 1.2 Krav til vannbåren varme Tiltakshaver skriver at anlegg for vannbåren varme ikke vil være kostnadseffektivt og at byggene har lavt energikrav. Det finnes ikke varmesentral i rimelig nærhet som ville gi grunnlag for at kommuneplanbestemmelsen skal oppfylles. 1.5 Leke-,ute- og oppholdsarealer Kravene er ivaretatt i planforslaget. Side 51 av 203

52 2.2.2 Parkeringskrav Kravene er ivaretatt i planforslaget. 6.5 Krav til 3D-modell Ivaretatt Overvannshåndtering Ivaretatt gjennom håndtering innafor planområdet. 4. Innspill til oppstartsvarslingen med administrasjonens kommentar Nedenfor gis et sammendrag av innkomne innspill og administrasjonens kommentarer til disse. Innspillene ligger vedlagt i saken Fra Statens vegvesen datert Forutsetter at tiltakshaver besørger støyfaglig utredning og selv bekoster evt støytiltak på fasader og uteplasser. 2. Adkomst til boligområdet må avklares i planprosessen og reguleringsplanen må vise planlagte avkjørsler og kryss med fylkesvegen. 3. Forutsetter at adkomst tilfredsstiller de krav til utforming og sikt som er gitt i vegnormalene. 4. Målsatte frisiktsoner ved avkjørsler og kryss må vises i plankart og sikres i bestemmelser. 5. Ved etablering av nytt kryss med fv.16 må detaljtegninger som viser utforming oversendes SVV for godkjenning før reguleringsplanen vedtas. 6. Krever at minst en av to avkjørsler stenges (FS2 og F2) og vises med stengesymbol i planen. Det må tas inn rekkefølgebestemmelse om at denne avkjørsel stenges samtidig med at g/s blir etablert. 7. Byggegrense i gjeldende reguleringsplan er 15 meter fra midtlinjen for FS1 og FS2. Aksepterer at gjeldende byggegrense på 15 meter fra midtlinjen videreføres i ny plan for FS1. 8. Krever at rekkefølgekravet om gang- og sykkelveg opprettholdes i ny plan. Side 52 av 203

53 9. Må vurderes om det er behov for nye eller oppgraderte kollektivholdeplasser for å betjene nytt boligområde. Ber om slik vurdering i samråd med Statens vegvesen og Opplandstrafikk. Kollektivløsningen (T4) i gjeldende plan ligger langs adkomstveg Fa2, og er muligens ikke optimal. Rekkefølgebestemmelser for opparbeiding av nye og universelt utformede holdeplasser må vurderes tatt inn i planbestemmelsene. 10. Ber om at det utføres en enkel trafikkanalyse med beregninger av forventet trafikkmengde som planlagt utbygging vil medføre og at det gjøres trafikksikkerhetsvurderinger av planlagte tiltak og løsninger. Side 53 av 203

54 4.1.2 Fra Oppland fylkeskommune datert Hensikten med planforslaget er å endre formål på tre delområder i gjeldende reguleringsplan, FS1 og FS2 som endres fra frittliggende småhusbebyggelse med BYA 12 % til konsentrert småhusbebyggelse med BYA 35 %. SP2 endres fra idrettsanlegg, ridebane til konsentrert småhusbebyggelse med BYA 35 %. Planlagt boligområde ligger vel 500 m fra sentrum på Grua dvs under 10 minutters gange. Høy utnytting er da positivt og det bør legges opp til gange og kollektivtransport framfor bil til sentrum. Vises for øvrig til regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland og råd og veiledning på Minner om planskjema som skal legges ved til offentlig ettersyn samt sosfil og pdf-kart som sendes til planhamar@kartverket.no. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Hensynet til mjuke trafikanter ivaretas i planforslaget med bla internt vegnett og gang-/sykkelveg langs Hadelandsvegen. Tas til orientering. Ivaretatt. Fra Opplandstrafikk: Viktig å legge til rette for god tilgang til kollektivknutepunkt. I dag er det en holdeplass som heter Granly ved fotballbanen litt nord for planområdet. Viktig med trafikksikker veg fra boligfeltet og inn på eksisterende gang-/sykkelveg. Administrasjonens kommentar: Planforslaget ivaretar trafikksikker gangveg fra boligfeltet via eksisterende gang- /sykkelveg til bussholdeplass. Fra Kulturarvenheten: På eiendommen 67/100 ligger det tre SEFRAK-registrerte bygninger som ble vurdert å ha høy verneverdi i konsekvensutredningen i gjeldende plan. Anbefaler at disse byggene blir regulert til bevaring i planen. Sør for eiendommen Bråten ligger «Vaskeriet», et oppredningsverk der sinken fra gruvene ble vasket ut og bearbeidet for videre transport. Her Side 54 av 203

55 ligger større avfallsdynger fra denne aktiviteten samt rester etter taubanetraseer for frakt av malm og sink til og fra oppredningsverket. Avgangsmassene er regulert til fareområde FG1 (forurenset grunn) i gjeldende reguleringsplan. Forventer at behovet for å bevare bergverksminnene ved Grua i deres opprinnelige miljø og etablere gode buffersoner mot nye utbyggingsområder blir ivaretatt i planen. Har ikke kjennskap til at planforslaget kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner og minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8 og ber om at konkret tekst innarbeides som retningslinje i planbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: Eiendommen ligger utenfor planområdet. Tas til orientering. «Vaskeriet» og slagghaugene ligger utenfor planområdet. Ivaretatt Fra Fylkesmannen i Oppland datert Endring av gjeldende reguleringsplan innebærer i hovedsak en høyere utnyttelsesgrad for boligbebyggelsen. Forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventinger til kommunal planlegging i Oppland kap. 2 og 3, (kap , 2.2.4, 2.2.8) blir ivaretatt i planarbeidet. Ber om at SOSI-fil oversendes for teknisk kontroll og lagring i regional høringsbase. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Ivaretas. Ivaretatt Fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert Viser til TEK10, pbl og egne retningslinjer som virkemidler for å forebygge tap og skader fra naturfarer. Side 55 av 203

56 Viser til sjekkliste for vurdering av NVE s forvaltningsområder i planleggingen. Gjør oppmerksom på at de skal ha planer som berører sine ansvarsområder til høring. Konkrete spørsmål i planprosessen svarer de gjerne på. Administrasjonens kommentar: Ok. Ok. Tas til orientering. Ok. 5. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Hadelandsparken Vest ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene: Plankartet: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» Planbestemmelsene: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» 1.3 Fjernes. 3.3: Fjern: «Grøntareal». 3.2:Tilføy: «Vegene innafor planområdet skal ikke asfalteres.» 5.1 endres til: Side 56 av 203

57 «5.1: Faresone, forurenset grunn ( 11-8, 3. ledd, a). Det skal ikke foretas masseforflytning eller bygging i faresone FG.» Dokumentasjon på at planområdet ikke berøres av 200- års flom skal foreligge før vedtaksbehandling. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Hadelandsparken som overlapper med planforslaget. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumenter Merknader Støyrapport (reguleringsplan for Hadelandsparken) Trafikkanalyse og støyrapport (reguleringsplan for Hadelandsparken) Naturmangfoldrapport (reguleringsplan for Hadelandsparken) Øvrige dokument: 16/20265 Anmodning om oppstartmøte for reguleringsplan - I : Arkitekt Klungrehaug Atle Hadelandsparken. 17/504 Varsel om oppstart av detaljregulering av del av I : Statens vegvesen, Region Øst Hadelandsparken - Grua i Lunner kommune. 17/5733 Planforslag. I : Atle Klungrehaug 16/22817 Referat oppstartsmøte. U : Arkitekt Klungrehaug Atle 17/679 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. I : Oppland fylkeskommune 16/22023 Varslingsdokumenter. I : Atle Klungrehaug 16/ /23, 119 og 148 Varsel om oppstart av arbeid med forslag til detaljregulering for I : Norges vassdrags- og energidirektorat Hadelandsparken. 17/5942 Tilbakemelding på innkommet planforslag. U : 'Atle Klungrehaug' Side 57 av 203

58 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hadelandsparken AS, c/o Finansgruppen Eiendom AS 6508 KRISTIANSUND N, Aase Marie Bergersen, Hadelandsvegen GRUA, Jan Harald Torp, Hadelandsvegen GRUA, Lunner kommune v/eiendom og Infrastruktur, Sandsvegen ROA, post@lunner.kommune.no Krågsrud AS, Vestbygdvegen HARESTUA, sinderkragsrud@hormail.com Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, firmapost@lunner-almenning.no Anders Grua Askersrud, C/o Kirsten Areng 1410 KOLBOTN, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Statens vegvesen, Region Øst, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Glitre Energi Nett AS, Postboks DRAMMEN, Tom Holter, Nordseterveien OSLO, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 58 av 203

59 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 48/17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Kommuneplanens arealdel for Lunner rullering av plankart og bestemmelser og retningslinjer Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 10 og 11 Rådmannens innstilling: Det vises til kommunestyrets bestilling i sak 43/17 fra møtet Lunner kommune har pr i dag tilstrekkelig planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel for Lunner Spørsmålet om rullering av kommuneplanens arealdel bør vi vurdere når planreservene i større grad er brukt opp. Et logisk tidspunkt for oppstart av et slikt arbeid er i kjølevannet av vedtak av ny kommunal planstrategi i år Side 59 av 203

60 Sammendrag: Kommuneplanens arealdel for Lunner ble vedtatt Gjeldende plankart og bestemmelser og retningslinjer har nå virket i 3 ½ år. Kommunal planstrategi for Lunner kommune har satt revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelsene til arealdelen som prioriterte planoppgaver i Dette arbeidet er ikke startet opp grunnet ressurssituasjonen. Kommunestyret har i sak 43/17 fra møtet 4. mai 2017 bestilt en sak hvor administrasjonen bes beskrive muligheten for å revidere kommuneplankartet eller lage områdereguleringsplan for Harestua med tilhørende kostnad, tidsramme og evt. konsekvenser av en slik bestilling. Administrasjonen har forsøkt å belyse muligheter og begrensninger av en slik bestilling. Administrasjonen foreslår at rullering av kommuneplanens arealdel for Lunner tas opp til vurdering når planreservene i større grad er brukt opp. Tidspunkt for oppstart av et slikt arbeid bør kommunestyret bestemme i kommunal planstrategi i år Saksutredning: Fakta 1.1 Bakgrunn Arbeid med revidering av kommuneplanens arealdel forutsetter at det ligger til grunn gjennomarbeidede mål og strategier/ fokusområder som grunnlag for forankring og styring av kommuneplanprosessen og tilhørende konsekvensutredning. Tilsvarende er det nødvendig at de samme mål og fokusområder gjenspeiles i Kommunal planstrategi. Side 60 av 203

61 Kommunal planstrategi revideres en gang i hver valgperiode (plan- og bygningsloven 10-1). Neste tidspunkt for revidering er i Vedtak om nivå på befolkningsutvikling/boligpolitikk er grunnleggende forutsetninger for arealdisponeringen og nivået på sosial infrastruktur. I gjeldende kommuneplans samfunnsdel er det satt ambisiøse mål om årlig befolkningsvekst større enn 1,5% i planperioden og at det i løpet av planperioden på 12 år skal være totalt 3000 flere innbyggere i kommunen. Lunner hadde 8776 innbyggere ved inngangen til planperioden (2012). I arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel ble samfunnsdelens planlagte befolkningsvekst lagt til grunn for arealdisponeringen. Det betyr at det er planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel i mange flere år. Befolkningsveksten i 2015 og 2016 var på 0,4 % pr.år. I dag er vi 9080 innbyggere, dvs. 36 flere enn i 2016 (9044). 1.2 Planstatus/planreserver (bolig, ikke uttømmende) Det gis her en opplisting av hvilke boligplaner som foreligger og i hvilken grad de er realisert, dvs. om det gjenstår planreserver. Alle planer er ikke tatt med Nordbygda Områdereguleringsplan for Roa er bestilt. Det varsles planoppstart sommeren Formålet er at Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Reguleringsplan for Bureiservegen er under arbeid (30 boenheter). Vedtatt reguleringsplan for Solheimstorget er ikke bygget ut (12 boenheter). Vedtatt reguleringsplan for Sørenga er ikke bygget ut (16 boenheter). Vedtatt reguleringsplan for Liåker er ikke bygget ut (ca 80 boenheter). Vedtatt reguleringsplan for Marthetunet er ikke bygget ut (12 boenheter). Side 61 av 203

62 Vedtatt reguleringsplan for Grindvoll sentrum øst er ikke ferdig bygget ut (ca. 3 boligtomter). Vedtatt reguleringsplan for Grindvoll er ikke bygget ut (ca. 6 boligtomter). Detaljregulering av Kildal Omsorgssenter pågår (24 leiligheter). Vedtatt reguleringsplan for Hasselbakken er ikke ferdig bygget ut (ca.10 boligtomter gjenstår). Detaljregulering for Frøislie (59/1). Det er varslet planoppstart (5 boligtomter) Grua Områdereguleringsplan for Østhagan er under utarbeiding. Planforslag for offentlig ettersyn forventes høsten 2017 (ca 200 boenheter). Del av Hadelandsparken, Hadelandsparken vest, er under detaljregulering med 88 boenheter. Planforslag for offentlig ettersyn i Vedtatt reguleringsplan for Voldstadsletta er delvis bygget ut (ca. 10 boenheter gjenstår). Reguleringsplan for Voldstadbakken er ikke bygget ut (ca. 25 boenheter) Harestua Vedtatt områdereguleringsplan for Harestua sentrum omfatter totalt 557 boenheter. Vedtatt detaljregulering for Saglunden omfatter 3 boligblokker hvorav en blokk er tatt i bruk og nr.2 er under oppføring (48 boenheter totalt). Det pågår detaljregulering av del av Harestua sentrum knyttet til Lunner helse- og omsorgssenter (ukjent antall boenheter i denne planen). Det er store planreserver (ca. 500 boenheter) igjen innenfor områdereguleringsplanen både når det gjelder bolig og forretning/kontor. Piperveien 4 og Furuvegen 3 : Det er varslet/varsles planoppstart med formål å endre arealbruk fra eneboligbebyggelse til blokkbebyggelse (ca.30 boenheter). Viubråtan feriesenter ønskes omregulert fra ferie/fritid til boligformål (100 boenheter). Harestulia (7H) er varslet planoppstart (195 boenheter). Stryken/Monsrudvika (7K): Her er det ikke varslet planoppstart (126 boenheter). Side 62 av 203

63 Det er bare Viubråtan og Kildal Omsorgssenter der det foreslås byggeformål i strid med gjeldende kommuneplans arealdel og i strid med gjeldende reguleringsplaner Planreserver oppsummert Tabellen under er hentet fra årsmeldinga for 2015 behandlet av Kommunestyret i mai 2016 og oppsummerer kommunens planreserver i forhold til befolkningsutviklingen. 1.3 Planstatus fritidsbebyggelse Myllaområdet er et attraktivt område for fritidsbebyggelse. Nordstrand skidestinasjon og utvidelse av Nordstrandkollen hyttefelt ble vedtatt i Det samme ble Ohren-Snålen 3. Så langt i 2017 ligger det to hytteplaner ute til offentlig ettersyn (Bratholt Skog I og II) og det er varslet planoppstart på området Bratvoll del 2. Området til framtidig fritidsformål 68B mellom Kalrasen og Beltern, område 100 sør for Myllakollen og området langs Sveavannet sør for Nordstrandkollen er ikke under planbehandling/realisering, se røde piler i kartutsnitt av kommuneplanens arealdel under. Side 63 av 203

64 Lenger nord mot Olimb-Kalvsjø, ligger Holtåsen hvor det er vedtatt reguleringsplan, men ikke bygget ut og LinstadUtsikten hvor det er varslet planoppstart. Nordstrand skidestinasjon er under utbygging med 60 fritidsleiligheter. Dersom kommunestyret ønsker innspill til flere hytteområder idag, kan kommunestyret vedta at det skal startes opp arbeid med en kommunedelplan for fritidsbebyggelse. I vedtaket må det framkomme hvilke deler av kommunen en slik kommunedelplan skal gjelde for og formålet med planen. Vedtaket må også knyttes opp til økonomiplan/handlingsplan slik at det blir avsatt nødvendige midler til gjennomføring av arbeidet. Det er i dag ikke tilgjengelige ressurser til å gjennomføre et slikt arbeid. 2. Vurdering av behov for/konsekvenser av å rullere kommuneplanens arealdel i 2017 Dersom kommunestyret ønsker å stake ut en ny kurs for kommunen på viktige områder vil det innebære at kommuneplanens arealdel tas opp til revisjon. En revisjon av kommuneplanens arealdel er en omfattende og krevende planprosess som det tar minimum 2 år å gjennomføre. En slik planprosess åpner for at det skal reguleres inn nye arealer til byggeformål, og bør derfor startes opp når kommunestyret mener det er behov for nye arealer til bolig, næring, hytter m.m. Side 64 av 203

65 Et vedtak om oppstart av revidering av kommuneplanens arealdel må også omhandle ressurssituasjonen, dvs. om arbeidet kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer/ressurstilgang eller om det må avsettes midler til kjøp av eksterne konsulenttjenester. Ressurssituasjonen i dag (2017) gir ikke anledning til å gjennomføre et slikt arbeid innenfor dagens rammer. Administrasjonen viser til planstatus med store planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel og mener det ikke er grunnlag for å vurdere rullering av kommuneplanens arealdel nå. 3. Behov/konsekvenser av å starte opp arbeid med en områdereguleringsplan for Harestua Dagens planstatus på Harestua innebærer etablering av nye Harestua sentrum og planreserver til boligformål og næringsformål i og utenfor framtidig sentrum. Oppstart av arbeid med en områdereguleringsplan for Harestua må ha sin årsak i at det foreligger planutfordringer som ikke er ivaretatt gjennom gjeldende områdereguleringsplan, gjeldende kommuneplans arealdel eller gjeldende reguleringsplaner. Oppstart av arbeid med områdereguleringsplan må forankres politisk. En slik bestilling må omhandle formål/hva som skal løses og det må avsettes midler til gjennomføring/ekstern konsulentbistand. Administrasjonen har ikke grunnlagsdokumentasjon for å kunne vurdere kostnader ved evt. innleie av konsulenter til gjennomføring av slikt planarbeid. Det er ikke ressurser til å gjennomføre slikt planarbeid i dag eller å følge opp eksterne konsulenter. 4. Konklusjon Lunner kommune har pr i dag tilstrekkelig planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel for Lunner Spørsmålet om rullering av kommuneplanens arealdel bør vi vurdere når planreservene i større grad er brukt opp. Et logisk tidspunkt for oppstart av et slikt arbeid er i kjølevannet av vedtak av ny kommunal planstrategi i år Side 65 av 203

66 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 66 av 203

67 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 142 L27 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 49/17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Markaloven - Høring av utkast til forskrift om grensejustering i Lunner kommune Lovhjemmel: Markaloven 2 Rådmannens innstilling: Det vises til Klima- og miljødepartementets høringsbrev datert med høringsfrist 1. august Lunner kommune slutter seg til departementets forslag i høringsdokumentet om endring av markaloven 2 om adgang til å justere markagrensen og om endring av markaloven hva gjelder markagrensen i Lunner kommune. Lunner kommune viser til sine uttalelser ved høring av grensejusteringsforskriften, K-sak 39/10 fra møtet og K-sak 64/12 fra møtet for begrunnelse for sin tilslutning til departementets forslag. Side 67 av 203

68 Sammendrag: Klima- og miljødepartementet har sendt på høring et forslag om endring av markaloven 2 om adgang til å justere markagrensa i Nittedal kommune og Lunner kommune. Høringen gjelder arealer nær kollektivknutepunkt blant annet Harestulia øst for Harestua stasjon i Lunner kommune. Under arbeidet med grensejusteringsforskriften i 2015 varslet departementet at det ville bli fremmet en egen sak til Stortinget med vurdering av ytterligere grenseendringer gjennom lovendring for arealer nær kollektivknutepunkter. Høringsforslaget her er en oppfølging av dette. Administrasjonen viser til tidligere vedtak i denne saken. Administrasjonen anbefaler at Lunner kommune slutter seg til departementets forslag til endring av markaloven slik at det gis adgang til å justere markagrensa i Harestulia i tråd med departementets høringsforslag og i tråd med tidligere vedtak i Lunner kommune. Saksutredning: 1.Fakta 1.1 Bakgrunn Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til endring av markaloven 2 om adgang til å justere markagrensen og om endring av markaloven hva gjelder markagrensen på til sammen fem steder i Nittedal kommune og Lunner kommune. Høringsfristen er 1. august Miljøverndepartementet varslet i 2010 oppstart av arbeid med justering av markalovens geografiske virkeområde, forskrift om justering av markagrensen, i henhold til markaloven 1 og 2. Lunner kommune uttalte seg to ganger i denne grensejusteringsprosessen, se utklipp av Kommunestyrets vedtak i kap 1.1 under. Fylkesutvalget og Fylkesmannen uttalte seg også i denne prosessen se kap. 1.1 under. Disse dokumentene ligger vedlagt i saken. Dette arbeidet pågikk fram til høsten 2015, da forskrift om justering av markagrensen ble vedtatt 4. september Side 68 av 203

69 En del av justeringsforslagene fra kommunene ble ikke etterkommet i dette arbeidet. Noen av områdene var så store at de lå utenfor det markaloven ga hjemmel for å justere ut av Marka gjennom forskrift. Dette gjaldt bla Lunner kommunes ønske om justering av markagrensa i Harestulia i tilknytning til nye Harestua stasjon og nye Harestua sentrum. Ved grensejusteringen i 2015 ble det varslet at det for enkelte av arealene som kommunene hadde foreslått grensejustering for, men som var for store arealmessig til at de kunne vedtas i forskrift, ville bli fremmet en egen sak til Stortinget med vurdering av ytterligere grenseendringer gjennom lovendring. Dette særlig av hensyn til klimavennlig boligutbygging nær kollektivknutepunkter. Høringsforslaget her er en oppfølging av arbeidet med grensejusteringsforskriften. Høringsforslaget her gjelder grensejustering i Harestulia i tilknytning til nye Harestua stasjon og nye Harestua sentrum. Side 69 av 203

70 1.2 Lunner kommunes høringsuttalelser til grensejusteringsforskriften Side 70 av 203

71 Side 71 av 203

72 Side 72 av 203

73 1.4 Fylkesmannens uttalelser til grensejusteringsforskriften Side 73 av 203

74 Side 74 av 203

75 Side 75 av 203

76 2. Høringsforslaget Departementet skriver i sitt høringsnotat: Prosessen med justering av Markagrensen har synliggjort et behov for å endre markaloven 2. Med en endring av lovens ordlyd, slik at det blir klarere hva bestemmelsen gir hjemmel for å justere ut av Marka gjennom forskrift, mener departementet det vil bli enklere å praktisere bestemmelsen og gi større forutberegnelighet. Gjeldende rett Markaloven 2 gir hjemmel for justering av markagrensen og lyder: "Lovens geografiske virkeområde (Marka) består av følgende områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. Virkeområdet er nærmere avgrenset som det fremgår av Miljøverndepartementets digitale kart «Markagrensen» datert 2. april Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om justering av grensen etter første ledd og gjøre loven gjeldende for nærliggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging eller skjøtsel kan få, tilsvarende verdi for friluftslivet ". Ordlyden i seg selv ("justering") tilsier at det ikke er større endringer bestemmelsen er ment å åpne for. Forslag om lovendring Markagrensen endres på Harestua i Lunner kommune, slik at ca 225 dekar tas ut av Marka i henhold til kommunens forslag om grenseendring. Markagrensen endres videre på ett sted i Nittedal kommune, slik at ca 524 dekar tas ut av Marka ved Kruttverket på Rotnes i henhold til kommunens forslag om grenseendring. Markagrensen endres på følgende tre steder i Nittedal kommune der arealer på til sammen ca 743 daa: Del av Berger skog nord for Tumyrhaugen (ca 479 daa), område ved Asveien nord (ca 151 daa) og Kirkebylia sør (ca 113 daa). Departementet foreslår at markaloven 2 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: «Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om å gjøre loven gjeldende for nærliggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging eller skjøtsel kan få, tilsvarende verdi for friluftslivet. Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om mindre innskrenkende justeringer av markagrensen dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, eller Side 76 av 203

77 foreta bagatellmessige justeringer av grensen der denne går gjennom boligeiendommer eller hvor den av andre grunner medfører større praktiske ulemper for forvaltningen av en eiendom, og hvor justeringen ikke er til nevneverdig skade for friluftsliv, idrett eller naturopplevelse. I avveiningen mellom hensyn til grensejusteringer og hensyn til de formål markaloven skal ivareta ved justeringer etter tredje ledd, kan det legges vekt på om nye områder legges til marka til erstatning for områder som tas ut.» Kartutsnittet under er del av høringsdokumentet og viser det arealet i Lunner kommune som vurderes tatt ut av markaloven i denne høringssaken. Side 77 av 203

78 3. Konklusjon Det vises til Klima- og miljødepartementets høringsbrev datert med høringsfrist 1. august Lunner kommune slutter seg til departementets forslag i høringsdokumentet om endring av markaloven 2 om adgang til å justere markagrensen og om endring av markaloven hva gjelder markagrensen i Lunner kommune. Lunner kommune viser til sine uttalelser ved høring av grensejusteringsforskriften, K-sak 39/10 fra møtet og K-sak 64/12 fra møtet for begrunnelse for sin tilslutning til departementets forslag. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Høringsdokumenter Tidligere vedtak Øvrige dokument: 10/4625 Innspill til Markagrensa. I : Harestua Vel 10/3804 Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av U : Adresseliste behov for grensejustering. 10/4680 Kommentar vedrørende endring av markagrensen I : Oslo og Omland Friluftsråd for Lunner kommune. 10/5170 Vedrørende markagrensen. I : Turid Hoff og Leif Hoff 10/5237 Svar - Vedrørende markagrensen. U : Turid Hoff og Leif Hoff 10/5536 Innspill til justering av Markagrensen. I : Harald Gløersen 10/5564 Innspill til reguleringsplan markagrensa. I : Svein Krakk 10/5299 Markagrensen - Vurdering av behov for I : Løvenskiold grensejustering. 10/5300 Markagrensen - Vurdering av behov for I : Harald Julsrud grensejustering. 10/5605 Justering av markagrensa - uttalelse. I : Naturvernforbundet i Gran og Lunner 10/5607 Innspill markagrense. I : Harestua vel 10/4775 Markaloven - markagrensen. I : Marianne Zimmer 10/4777 Markagrense. I : Øyvind Brænd 10/6084 Markagrensen i Lunner - innspill ang Monsrud gård. I : Ellen Granlie 10/6385 Innspill til justering av markagrense. I : Snellingen Sameie 10/6107 Innspill til Justering av markagrensen. I : Snellingen Sameie 10/6119 Innspill til justering av markagrense. I : Lunner Almenning 10/6117 Markaloven - Behov for grensejustering i Lunner I : Harald Solberg kommune. 10/6130 Justering av markagrensen. I : Jon-Sverre Torp Side 78 av 203

79 10/5867 Markaloven - Markagrensa i Lunner. Vurdering av behov for grensejustering.. I : Olaf Ballangrud 10/6180 Innspill til justering av markagrense - vurdering av I : Ellen Granly med familie behov for grensejusteringer. 10/7322 Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av U : Miljøverndepartementet behov for grensejustering. 10/8612 Justering av markagrensen i Lunner KommuneKopi I : Miljøverndepartementet av brev til Fylkesmannen i Oppland. 10/8692 Invitasjon til informasjonsmøte om I : Miljøverndepartement grensejusteringer i MarkaAdresseliste. 10/10627 Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av U : Miljøvernavdelingen behov for grensejusteringkommunestyrets vedtak i Fylkesmannen i Oppland saksnr 39/10 - begrunnelse og arealer. 10/12059 Markaloven - Grensejusteringer - Vurdering av forslag fra Naturvernforbundet. I : Fylkesmannen i Oppland 10/12528 Anmodning om justering av markagrensen i Lunner I : Fylkesmannen i Oppland kommune - Fylkesmannens merknader. 12/620 Markaloven - forslag om grensejusteringer - vurdering etter naturmangfoldloven. I : Avisa Hadeland 12/5562 Markaloven - Grensejusteringer - Ber om vurdering I : "Moltubakk, Kjersti" etter naturmangfoldloven. 12/4764 Høring av utkast til forskrift om justering av I : Ordfører markagrensen. 12/9943 Uttalelse til høring av utkast til forskrift om I : Oppland fylkeskommune justering av markagrensen som berører Lunner kommune. 15/16184 Forskrift om grensejustering vedtatt etter Markaloven. I : Klima- og miljødepartementet 15/16304 Innspill fra kommunene til tidligere forlag til I : Klima- og miljødepartement grenseendringer. 15/16305 Høring - forslag til endring av erstatningsbestemmelsen i markaloven 11. I : Klima- og miljødepartement 15/16446 Svar - Innspill fra kommunene til tidligere forlag til U : Klima- og miljødepartement grenseendringer /6484 Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av behov for grensejustering - Harestulia U : Klima- og miljødepartementet 17/6521 Tilbakemelding. I : Klima- og miljødepartementet 17/7024 Høring - forslag til presisering av markaloven 2 og I : Klima- og endring av markagrensen Lunner og Nittedal miljødepartementet kommuner. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ivar Western, Korsrudlinna GRINDVOLL, Ole Grumstad, Korsrudlinna GRINDVOLL, Storebrands fond for ansatte, Postboks 1380 Vika 0114 OSLO, Alf Wirstad, Kjørkevegen LUNNER, Halvor Molden, Korsrudlinna LUNNER, Marita Bryn Bene, Gabelsgate OSLO, Dag Hodne, Munkerudvollen 19 a 1165 OSLO, Jon Are Hodne, Maria Dehlis vei 21 c 1084 OSLO, Side 79 av 203

80 Svein Olav Østby, Kastanjeveien 15 b 0487 OSLO, Hans Olav Molden, Tosokroken JEVNAKER, Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen LUNNER, Mona Sæther, Bygdøylund OSLO, Peter Paaske, Madserud Alle OSLO, Grete og Bjørn Evensen, Pareliusveien 1 d 1177 OSLO, Lene Li Drageland, Gartnerveien 17 a 1356 BEKKESTUA, Kristin Lionæs, Pans vei OSLO, Karin C Matheson Seem, Risalleen 35b 0776 OSLO, Sverre Erichsen, Colletts gate OSLO, Steinar Mylsbråten, Myllavegen GRUA, Elin Bakke, Nylendvegen HAMAR, Unni Bakke, Ole Bulls gate HAMAR, Arne Øystein Lunner, Elvefaret 2a 2743 HARESTUA, Solveig Sissel Westnes, Daniel Walstads vei OSLO, Britt Skau, Bølerlia OSLO, Jarle Skau, Haugerudveien OSLO, Olaf Ballangrud, Gamlevegen LUNNER, Kjell Erik Skau, Vollavegen ROA, Alyce Lovey Zimmer Lande, Måkeveien OSLO, Marianne Zimmer, Tennisveien OSLO, Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER, Pål Lunder, Nedre Frøislievegen ROA, Oddvar Bratholt, Einar Aass vei DRAMMEN, Leif og Turid Hoff, Kjelsåsveien 53 c 0488 OSLO, Sissel Nygaard, Gangstuveien 8a 0952 OSLO, Lars Haug, Grimelundshaugen OSLO, Morten Haug, Drammensveien 110 f 0273 OSLO, Erlend Johansen, Neptuns vei 2c 3150 TOLVSRØD, Helge Waal, Husebygrenda 9 c 0378 OSLO, Berit Waal, Friis gate OSLO, Just Bing Ebbesen, Solveien 124 a 1170 OSLO, Ingeborg/Steinar Wiese/Mediaas, Borgenveien OSLO, Carl Otto Løvenskiold, Lommedalsveien BÆRUMS VÆRK, Anne Margrete Bækken, Sørlivegen HARESTUA, Lunner Almenning, 2743 HARESTUA, Region Øst Statens Vegvesen, Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER, Diderik Løvenskiold, Prinsessealleen OSLO, Gran Almenning, Postboks GRAN, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 80 av 203

81 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN 16/2133 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 50/17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Kildal omsorgssenter - merknads- og vedtaksbehandling Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 12. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Kildal Omsorgssenter med følgende justeringer/endringer i plandokumentene: Plankartet: Hensynsynssone naturmiljø justeres slik at den ikke legges på areal avsatt til offentlig veggrunn. Hensynssone flom vises i plankartet. Bru over Vigga vises i plankartet. Byggegrense vises gjennomgående, også for arealformål Park. Planbestemmelsene: 4.3: Første prikkpunkt fjernes. Nytt prikkpunkt: «Tjenesteyting tillates ikke.» Ny 8.3 Flom: «Gangbru må plasseres over vannivå for 1000-års flom. Gangbru må konstrueres slik at den ikke endrer elvetverrsnittet eller snevrer inn elva ved års flom. Parkeringskjeller bygges slik at den ikke skades ved 200-års flom. Parkeringskjeller skal kun brukes til parkering av biler og sykler. All annen bruk av parkeringskjeller er forbudt.» Side 81 av 203

82 10.1: Nytt prikkpunkt: «Anbefalte avbøtende støytiltak i planens ROS-analyse gjennomføres jf. støyretningslinjen (T-1442/2016).» Siden det foreligger innsigelser fra Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen til bruk av Kildalbygget innafor kombinert formål sentrum/park, er ikke denne delen av planen rettskraftig. Saken går til mekling hos Fylkesmannen i Oppland. Den del av gjeldende reguleringsplan for Roa sentrum som berøres av planforslaget, oppheves. Vedtaket av planen med unntak av de delene som omhandler kombinert arealformål sentrum/park, kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Side 82 av 203

83 Sammendrag: Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 26. mars til 10. mai Det kom inn 6 merknader. Statens vegvesen og Fylkesmannen i Oppland har fremmet innsigelser til planforslaget. De viktigste merknadene gjelder kombinert arealformål sentrum/park, støy og flom. Administrasjonen anbefaler at den del av planforslaget som det ikke er knyttet innsigelser til, vedtas, med noen endringer i plandokumentene. Den del av planområdet som det er knyttet innsigelser til, går til mekling hos Fylkesmannen i Oppland. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn for saken Hensikten med planforslaget er å bygge omsorgsleiligheter med tilhørende dagsenter og park/uteområde og base for hjemmetjenesten, i Kildalkrysset på Roa. 1.2 Formell prosess og medvirkning Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 23. mars til 9. mai, jf. FSKAP-sak 25/17 fra møtet Det ble arrangert åpent møte om planforslaget i Lunner Rådhus 27.april Plandokumentene har vært tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Det er kommet inn 6 merknader inkludert innsigelser fra Statens vegvesen og Fylkesmannen i Oppland. 2.Merknadsbehandling Nedenfor følger sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt i saken. 2.1 Fra Lunner Boligstiftelse datert Planlegger bygging av minst 12 boliger nær planforslaget. Ber om at planen korrigeres slik at den kommunale vegen sørvest for omsorgssenteret muliggjør adkomst til deres eiendom 57/6. Dette gjøres ved Side 83 av 203

84 at eiendommene 59/94 og 59/95 får regulert den kommunale vegen gjennom sine eiendommer og at denne vegen kobles sammen med vegen Sagbråtan (Mellerudgutua) rett ved eiendommen 57/42. Stiftelsen er kjent med at denne vegen tidligere var åpen for allmenn ferdsel, men at eierne nå har sperret med gjerde for gjennomkjøring til Sagbråtan (Mellerudgutua). Å nytte denne vegen som adkomst for framtidige beboere på Marthetunet er mye enklere adkomst enn slik adkomsten er i dag. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Utvidelse av planområdet til å inkludere hele vegen medfører nytt offentlig ettersyn. Dette er uheldig for framdriften i prosjektet. Vegen er i kommunens kartsystem og i matrikkelen vist å henge sammen med Mellerudgutua og øvrig kommunalt vegnett på Roa nord med samme gnr/bnr.58/19. Vegen er ikke del av eiendommene 59/94 og /eller 59/95. Tas til orientering. 2.2 Fra Terje og Torbjørn Sagbakken, Kjell Anders Tangen og Kjetil Borgedahl datert med vedlegg( kart over vann- og avløpsnett, målebrev, skjøte, skylddelingsforretning) 1. Er positiv til tiltaket. 2. Avløpsledning fra 59/93 er ikke inntegnet, se vedlegg 1 for oppdatert kart over både avløp- og vannledninger. 3. Tiltaket vil bruke privat veg som bla går til våre hus. Vi har opplyst om at dette er privat veg. Tiltakets saksbehandler var uenig i det. Vi legger ved dokumentasjon på at dette er privat veg (vedlegg ). 4. Vegen er vedlikeholdt og brøytet i alle år av oss. Vi vil at tiltakshaver ser på annen løsning for tømming av avfall enn at avfallsbil benytter privat veg for å hente avfallet fra tiltaket. 5. Mener det er usikre eiendomsgrenser mellom planforslagets tomt og 59/ Ber om informasjon om byggetid og konsekvenser for bruk av privat veg i anleggsperioden og konsekvenser for avløpsledning, støttemur, og sjenanse med støy, byggelys m.m. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Tas til orientering. Side 84 av 203

85 3. Vegen nyttes som adkomstveg til private eiendommer. Vegen er kommunal eiendom med samme gnr./bnr. som øvrig kommunalt vegnett på Roa nord, gnr./bnr. 58/ Framtidig brøyting og vedlikehold skal avklares med de boligeierne som har vegrett/bruksrett når bruken av vegen nå endres som følge av økt bruk tilknyttet Kildal Omsorgssenter. 5. Eiendomsgrensa mellom 59/95 og 59/218 er koda som sikker grense med god nøyaktighet (koordinatfestede grensepunkter). 6. Byggetid og konsekvenser for avløpsledning, støttemur og sjenanse med støy, lys m.m må svares på i byggesaken. 2.3 Fra Oppland fylkeskommune datert Planforslaget er godt gjennomarbeidet. Innspillene fra fylkeskommunen ved oppstart er ivaretatt og innarbeidet i planforslaget. Positivt at et slikt omsorgssenter etableres sentrumsnært og at parken skal være offentlig tilgjengelig. Positivt at det tilrettelegges for kafevirksomhet i bygget slik at det blir sambruk for flere brukergrupper. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Ok. Tas til orientering. Tas til orientering. 2.4 Fra Oppland fylkeskommune datert Når det gjelder fylkesveg og bussholdeplass vises det til høringsuttalelse fra Statens vegvesen der bla konflikt mellom framtidig oppgradert bussholdeplass, planlagt fortau og planlagt park påpekes. OFK ber om at dette vurderes nøye før kommunen fatter vedtak i saken. Administrasjonens kommentar: Dette temaet er nøye omtalt i høringssaken. Lunner kommune mener oppgradering av bussholdeplasser i fylkesvegene ikke hører hjemme i denne detaljreguleringen, men at temaet omtales og løses i framtidig områdereguleringsplan for Roa og/eller framtidig detaljregulering av Roalinna. Side 85 av 203

86 2.5 Fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert Ville fremmet innsigelse til planen dersom vi hadde hatt kapasitet til å gjennomgå planen tidligere i høringsperioden grunnet flere mangler i plandokumentene knytta til flom. Ber kommunen sørge for at følgende er på plass før godkjenning av planen: Fareområde flom skal vises som hensynssone flom og gis tilstrekkelig bestemmelser slik at sikkerhetsklasser og sikkerhetskrav er ivaretatt jf pbl 12-6 og 12-7 samt TEK Sikkerhetskravene angir at man skal unngå skade på mennesker og bebyggelse. Dette må inn i planen. Det betyr at man ikke kan benytte kjellerareal som er flomutsatt til annet enn formål som ikke kan gi skade ved en raskt stigende flom der man ikke har tid til å tømme lokalene. Det er også gitt sikkerhetskrav for uteoppholdsarealene, som oftest jf. sikkerhetsklasse F1. Bru må dimensjoneres for å ta unna for (ikke bare tåle å bli satt under vann) minimum det flomnivået som kan gi oppstuving og dermed økt flomfare. Sikkerhetskravene i TEK gjelder. Dette må inn i planen. Det er uklar sammenheng mellom ROS/flomutredning, planbeskrivelse og plankart/planbestemmelser. Dette må rettes opp. Minner til slutt om kommunens ansvar for at tilfredsstillende sikkerhet er ivaretatt innenfor planområdet jf pbl 11-8 tredje ledd bokstav a, 12-6, 12-7 og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Administrasjonens kommentar: Kommunen har ansvar for at bygg sikres mot flom, og tar NVE s merknad på største alvor. Vannlinjeberegning utført av asplan viak datert viser at flomsikkert nivå vil være over bunnivået i parkeringskjelleren. Dette løses ved at parkeringskjeller bygges slik at den tåler å oversvømmes ved 200- års flom og at parkeringskjeller ikke brukes til annet enn parkering av kjøretøy. Planlagt gangbru må legges over flomsikkert nivå for 1000-års flom. Brua må heller ikke anlegges slik at den endrer elvetversnittet eller snevrer inn elva og reduserer kapasiteten ved 1000-års flom. Side 86 av 203

87 Hensynssone flom påføres plankartet og det gis bestemmelser i henhold til pbl og TEK Tiltaket er i sikkerhetsklasse F3 med stor konsekvens ved flom (1/1000 som største nominelle årlige sannsynlighet). Plankart og bestemmelser endres slik at kravene fra NVE imøtekommes. 2.6 Fra Statens vegvesen, region øst datert Uttaler seg som forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar på transportområdet. 2. Kan akseptere en byggegrense mot Roalinna på 10 meter fra midtlinje veg. Mot Hadelandsvegen kan SVV akseptere en byggegrense på 15 meter. 3. Ber om at byggegrensa vises gjennomgående, også for området avsatt til park. 4. I byggeområdet S/P ligger Kildalbygget som har vært butikk. Eksisterende virksomhet knyttet til bygget kan fortsette selv om den har vært opphørt en tid. 5. Store deler av Kildalbygget ligger innafor byggegrense til fylkesveg og kan ikke bygges opp igjen etter brann eller riving/sanering. Det er ikke parkeringsmuligheter på tomta og heller ikke regulert adkomst. I tillegg er området støyutsatt. Ny virksomhet i området må tilpasses disse forhold. SVV mener arealformål og bestemmelser for S/P ikke gir nødvendige rammer for hva som kan etableres sett i forhold til de begrensninger som foreligger. Regulering til sentrumsformål åpner for nær sagt alle typer virksomheter og kan gi trafikale utfordringer ut fra byggets plassering tett planforslaget vil åpne for siden bolig inngår i sentrumsformålet og det ikke er gitt bestemmelser som avgrenser slik etablering. I sentrumsformål inngå også tjenesteyting som barnehager et formål SVV mener er uegnet ut fra hensyn til trafikksikkerhet. Også andre typer sentrumsformål vil være lite egnet å etablere her. 6. SVV mener regulering til byggeområde må avgrenses til den delen av eiendommen som for framtida er byggbar og at det velges arealformål som begrenser type virksomhet ut fra områdets egnethet og hensyn til trafikksikkerhet. 7. Konsekvensutredning av trafikkforhold gjelder bare omsorgsbygget, og det er ikke gjort rede for hvilke trafikale konsekvenser ny virksomhet i område S/P kan medføre, noe SVV ser som en vesentlig mangel. Det framgår ikke hvordan varelevering, kundeparkering m.m skal ivaretas på en trafikksikker måte. Det mangler parkeringskrav i bestemmelsene, og det er heller ikke satt krav til dokumentasjon/tinglyst rett til parkering utenfor egen grunn. 8. SVV har innsigelse til byggeområdet S/P. Innsigelsen gjelder både manglende avgrensning av arealformål, mangelfulle bestemmelser og manglende utredning og vurdering av trafikale konsekvenser av ny virksomhet i området. Innsigelsen er gitt med bakgrunn i forskrift om Side 87 av 203

88 konsekvensutredning og SVV s rolle som statlig sektormyndighet på transportområdet inkludert trafikksikkerhet. Registrerer at planbestemmelse 4.3 henviser til byggeforbudssone H 130 hvor det ikke skal være tillatt å oppføre nytt bygg som erstatning for eksisterende bygg. SVV finner ikke sonen i plankartet. Omrisset av kildalbygget er vist med juridisk linjesymbol i plankartet, noe som tilsier at bygget skal opprettholdes i framtida, mens bestemmelsen sier at bygget ikke kan gjenoppbygges på samme sted. Pga motstrid mellom plankart og bestemmelser og for å unngå tvil om plassering av framtidig bygg, krever SVV at linjesymbolet for Kildalbygget fjernes og at planbestemmelsen endres og får følgende ordlyd: Ved riving, sanering, totalskade, brann el.l. av eksisterende bygg, er det ikke tillatt å oppføre nytt bygg innenfor byggegrensen til fv Hensynssone bevaring av naturmiljø (H560) overlapper offentlige vegformål som fortau og Kildal bru. Sona må justeres slik at den ikke ligger på areal avsatt til offentlig veggrunn. 10. Positivt med rekkefølgekrav om opparbeidelse av fortau fram til bussholdeplass i Hadelandsvegen. Viser til at Kildal bru er planlagt gjenoppbygget med fortau på samme side. SVV forutsetter at planen setter av nok plass til ny Kildal bru. 11. SVV har tidligere etterspurt rekkefølgekrav om utbedring av sørgående bussholdeplass i Hadelandsvegen og bedt om at holdeplassen ble regulert inn i planen. Dette er ikke tatt til følge. Forutsetter at holdeplass inkluderes i kommende områderegulering for Roa sentrum eller reguleringsplan for sidevegstiltak som følge av riksveg 4-utbyggingen. Kommunen må påregne at areal til oppgradert holdeplass vil legge beslag på regulert fortau og deler av parkområdet P Deler av omsorgsbygget er i gul støysone. Fasaden på Kildalbygget ligger i rød sone. Det er uklart om også andre etasje i Kildalbygget er i rød sone. I bestemmelse 3.3 er det gitt et generelt krav om at støynivå skal være oppfylt ihht T-1442, men det er ikke fulgt opp med krav til støytiltak. Etterlyser mer konkrete bestemmelser for byggeområde T som sikrer at støy blir ivaretatt bla for gjennomgående leiligheter, stille side og krav til støynivå under 55 db på uteoppholdsareal. Også for området S/P (Kildalbygget) må det stilles konkrete støykrav dersom det tillates arealformål med støyfølsomt bruksformål. I følge bestemmelse 4.3 er det ikke tillatt med støyfølsom arealbruk i 1. etasje i Kildalbygget. Dette kan heller ikke tillates i 2. etasje dersom denne også er i rød støysone. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Ok. Side 88 av 203

89 4. Kildalbygget er bygget og brukt til kombinert formål butikk og bolig i henholdsvis 1. og 2. etasje. Enig i at eksisterende virksomhet kan fortsette. 5. Sentrumsformål innbefatter forretning, tjenesteyting og boligbebyggelse. Arealet er ikke egnet for tjenesteyting, og dette underformålet tas ut. 6. Kildalkrysset med Kildalbygget er del av et mulig framtidig sentrum på Roa. Kombinerte formål som sentrumsformål med forretning og bolig er viktig for å bygge et levende sentrum. Kombinert arealformål forretning/bolig har vært gjeldende bruk av dette bygget. Boligeiendommen og butikkdriften har manglet parkeringsløsning og areal til varelevering uten at det har hindret denne kombinerte bruken av eiendommen. I arbeidet med områdereguleringsplanen må dette omtales og løses i den forstand at det gis tilgang til parkeringsareal annet sted i nærområdet. 7. Forretning/bolig er gjeldende lovlige arealbruk for Kildalbygget og ikke ny arealbruk/ny virksomhet for Kildalbygget dvs. sentrumsformålet. Parkeringsløsninger og varelevering må omtales og løses i kommende områdereguleringsplan for Roa. 8. Enig i at sentrumsformålet bør avgrenses. Underformål tjenesteyting tas ut. Planbestemmelsen tilknyttet Kildalbygget ved riving, brann etc.,fjernes da den ikke gir adgang til gjenoppbygging etter brann, riving etc. Et tett sentrumsområde krever en helhetlig og stram oppbygging hvor fasader og innfallsporter til sentrum inviterer inn. Planen foreslår ikke ny virksomhet i Kildalbygget, jf «manglende utredning av trafikale konsekvenser av ny virksomhet». Kildalbygget har matrikkelstatus kombinert formål bolig/forretning, og har vært benyttet til dette formålet siden det ble bygget. Hensynssone H130 byggeforbudssone fjernes. Juridisk linje bebyggelse som inngår i planen, skal ikke fjernes da bygget er viktig i et framtidig sentrum. 9. Hensynssone bevaring naturmiljø fjernes fra offentlig vegformål. 10. Forutsetter at SVV selv har kontroll på arealbehovet for ny Kildal bru i forhold til planforslaget. 11. Bussholdeplassene er utflytende og inviterer ikke til bruk. Hvis slik oppgradering prioriteres av ansvarlig myndighet, vil dette bli tatt positivt i mot i Lunner kommune. Aktuelle bussholdeplassers plassering og tilstand vil bli omtalt i kommende områdereguleringsplan for Roa. 12. Anbefalte støytiltak i ROS-analysen må gjennomføres før omsorgsbygget kan tas i bruk. Ny rekkefølgebestemmelse tas inn. Når det gjelder Kildalbygget, kan gjeldende bruk opprettholdes med bla bolig i byggets 2. etasje. Dersom det skal gjøres tiltak i bygget som krever byggetillatelse, vil støyforholdene bli vurdert i henhold til støyretningslinjen. Side 89 av 203

90 2.7 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Har innsigelse til byggeområdet regulert til sentrumsformål og park (S/P) av støyhensyn grunnet boligformål i byggets 2. etasje og manglende krav om støytiltak. Administrasjonens kommentar: Kildalbyggets juridiske bruk er forretning i 1. etasje og bolig i 2. etasje. Det er lovlig å videreføre gjeldende bruk. Den dagen det skal gjøres tiltak på bygget som er søknadspliktig, vil støyforholdene bli del av en byggesak med bla krav til evt. støytiltak. 3. Sentrumsutviklingen på Roa Lunner kommune har gjennomført et forprosjekt, Steds- og mulighetsanalyse for Roa, som grunnlag for oppstart av en områdereguleringsplan for Roa i tråd med anbefalingen i regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Hensikten med det kommende planarbeidet er bla følgende: Bestemme sentrum på Roa Bymessig sentrumsutvikling Fortetting med kvalitet Torg/møteplasser Blågrønn struktur Sykkel og gange Del av konklusjonen fra mulighetsanalysen var følgende: Området ved Kildal og Frøystad framkommer som det mest egnede stedet for etablering av et framtidig sentrum på Roa Et klart definert sentrumsområde rundt et torg ved Kildal/Frøystad med blandet handelstilbud, boliger og møteplasser. Etablering av boliger både i, og i randsonen rundt sentrumsområdet vil bidra til aktivitet i sentrum. Side 90 av 203

91 Kildalbygget har en sentral plassering i et mulig framtidig Roa sentrum med torg/møteplass, handel, bolig. Bygget markerer sentrumskrysset og Roalinnas gatestruktur og er et viktig lokalhistorisk bygg. Bygget har i hele sin levetid vært benyttet til sentrumsformål med forretning i 1. etasje og bolig i 2. etasje. Gjeldende bruk foreslås videreført i reguleringsplan for Kildal Omsorgssenter. 4. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Kildal Omsorgssenter med følgende justeringer/endringer i plandokumentene: Plankartet: Hensynsynssone naturmiljø justeres slik at den ikke legges på areal avsatt til offentlig veggrunn. Hensynssone flom vises i plankartet. Bru over Vigga vises i plankartet. Byggegrense vises gjennomgående, også for arealformål Park. Planbestemmelsene: 4.3: Første prikkpunkt fjernes. Nytt prikkpunkt: «Tjenesteyting tillates ikke.» Ny 8.3 Flom: «Gangbru må plasseres over vannivå for 1000-års flom. Gangbru må konstrueres slik at den ikke endrer elvetverrsnittet eller snevrer inn elva ved års flom. Parkeringskjeller bygges slik at den ikke skades ved 200-års flom. Parkeringskjeller skal kun brukes til parkering av biler og sykler. All annen bruk av parkeringskjeller er forbudt.» Side 91 av 203

92 10.1: Nytt prikkpunkt: «Anbefalte avbøtende støytiltak i planens ROS-analyse gjennomføres jf. støyretningslinjen (T-1442/2016).» Siden det foreligger innsigelser fra Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen til bruk av Kildalbygget innafor kombinert formål sentrum/park, er ikke denne delen av planen rettskraftig. Saken går til mekling hos Fylkesmannen i Oppland. Den del av gjeldende reguleringsplan for Roa sentrum som berøres av planforslaget, oppheves. Dokument i saken: Plandokumenter Merknader Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 16/20444 SV: Referat fra oppstartmøtet i går - til U : 'Ingrid Brandstad' gjennomsyn: gi tilbakemelding på feil/mangler. 16/20445 Arealformål. U : 'Ingrid Brandstad' 16/20446 Kildal Omsorgssenter - nabolister, partsliste og sosidata. U : Ingrid Brandstad (ind@olaroald.no) 16/19113 Planinitiativ. I : Ola Roald AS Arkitektur 17/3498 Gjennomgang av planbestemmelser. U : Ola Roald AS Arkitektur 16/21023 Annonse oppstartsvarsling. U : Utlysning 17/846 Fasader, snitt,plankart. I : Ingrid Brandstad 17/7844 Merknader - Lunner boligstiftelse. I : Lunner boligstiftelse 17/4664 innspill ved oppstartsvarsling. I : Ingrid Brandstad 16/ /218 og 59/69 Varsel om oppstart - Detaljreguleringsplan av Kildal omsorgssenter. I : Norges vassdrags- og energidirektorat 16/20673 Oppstartsvarseldokumenter. I : Ingrid Brandstad 17/3500 Utkast plankart og planbestemmelser. I : Ola Roald AS Arkitektur 17/8778 Merknader - HR prosjekt. I : HR Prosjekt AS 17/9050 Orientering om endelig uttalelse i sak - I : Fylkesmannen i Oppland Detaljregulering for Kildal Omsorgssenter på Roa. 17/8343 Svar i forhold til illustrasjonsplan - I : Ingrid Brandstad Renovasjonsløsning Roa omsorgsboliger. 17/3876 Plandokumenter for offentlig ettersyn. I : Sivilarkitekt Ingrid Brandstad 16/23522 Varsel om oppstart av planarbeid - I : Statens vegvesen, Region Øst Side 92 av 203

93 Detaljregulering av Kildal Omsorgssenter. 17/5613 Detaljregulering for Kildal Omsorgssenter på Roa i Lunner kommune - Offentlig ettersyn. U : Tk Auto Karosseriservice AS 16/20871 Varsel om oppstart av planarbeid - detaljregulering I : Ola Roald AS for Kildal Omsorgssenter på Roa. 17/2578 Naturmangfold og nytt forslag til plankart. I : Ingrid Brandstad 17/5329 Teknisk kontroll av Detaljregulering for Kildal I : Statens Kartverk Omsorgssenter, Lunner kommune. 17/2562 Vigga med kantsone - planbestemmelser. U : Ingrid Brandstad 16/23459 Høringsuttalelse: varsel om oppstart av planarbeid I : Oppland fylkeskommune - detaljregulering for Kildal Omsorgssenter. 16/21025 Annonse oppstartsvarsling. U : Utlysning 17/3877 Sosifil offentlig ettersyn. I : Sivilarkitekt Ingrid Brandstad 17/8838 Høringsuttalelse - Detaljregulering for Kildal I : Oppland fylkeskommune Omsorgssenter, Lunner kommune. 17/4568 Flomutredningen. I : Ingrid Brandstad Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Tk Auto Karosseriservice AS, Postboks ROA, Per Arne Vestlund, Roalinna 15 A 2740 ROA, Ali Bourdbar Tacklami, Roalinna 15 D 2740 ROA, Victor Brustad, Roalinna 15 E 2740 ROA, Torbjørn Solbakken, Roalinna ROA, Kjetil Borgedahl, Roalinna ROA, Roa Omsorgsboliger AS, c/o Betonmast AS 0135 OSLO, oystein.ostermann@betonmast.no Gudrun Knudsen, Hadelandsvegen ROA, Toms Bil AS, Postboks ROA, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Roa Bilverksted AS, Roalinna ROA, Vince Edward Cress, Roalinna 15 G 2740 ROA, Sumera Noshin Mian, Høybråtenveien 1 C 1055 OSLO, Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Lunner kommune v/eiendom og Infrastruktur, Sandsvegen ROA, post@lunner.kommune.no Roa Sør AS, c/o Betonmast AS 0135 OSLO, Kjell Anders Tangen, Roalinna ROA, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Statens vegvesen, Region Øst, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Per Ingolf Godli, Oppdalslinna ROA, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 93 av 203

94 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 665 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 51/17 Formannskapet Saksbehandler: Atle Hermansen, ingeniør Nytt kommunalt høydebasseng ved Nordstrandskollen skidestinasjon Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges 2,6 mill eks. moms til nytt høydebasseng ved Nordstrandkollen. 2. Investeringsbudsjettet justeres etter følgende tabell. Budsjettjustering - høydebasseng Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt Høydebasseng nytt Tilskudd fra Kjørven Høydebasseng, finansiering v låneopptak Sum Netto 0 Side 94 av 203

95 Sammendrag: Rådmannen anbefaler å samarbeide ved Nordstrandskollen med Kjell Kjørven om å bygge et felles høydebasseng og pumpestasjon. Dette har sammenheng med kommunestyrets vedtak om tilskudd på kr 1.0 mill til dimensjonering av ledningsnettet til Nordstrandskollen skidestinasjon, slik at det er kapasitet til å tilknytte eksisterende og planlagt utbygging i Svea/ Mylla området. (se sak 0102/16). Lunner kommune er byggherre. Kjell Kjørven bidrar med kr 1,2 mill, grunnarbeider, fremføring av ledninger og tomt. Budsjett for prosjektet er kr 3,8 mill eks. moms, dette inkluderer planlegging, innhenting av anbud, bygging, idriftsetting, søknadsprosesser til Mattilsyn og byggesak. Saksutredning: Fakta: Kjell Kjørven skal bygge ca. 60 fritidsleiligheter ved Nordstrandskollen. Det er en forutsetning i reguleringsplan at leilighetene kobles til kommunalt vann og avløp. Kravet til slukkevann for brannvesenet er 50 l/s og slukkevannet skal forsynes fra vannledningsnettet. For levere denne vannmengden må det bygges et høydebasseng på minimum 200 mᶾ. Det må også bygges en pumpestasjon på vannnettet slik at det er riktig vanntrykk til abonnentene ved Nordstrandskollen skidestinasjon og dette må Kjell Kjørven bekoste. Vurdering: Det er viktig at kommunen planlegger og legger til rette for videre utbygging av ledningsnettet. Det må bygges en vannpumpestasjon på ledningsnettet ved Nordstrandskollen slik at vannet pumpes videre mot Mylla. Ved å bygge et større vannbasseng på 400 mᶾ ved Nordstrandskollen kan kommunen forsyne ca. 80 abonnenter i øvre trykksone på Grua som i dag ikke har vann ved strømbrudd. Det er heller ikke slukkevann ved sammenfall av strømbrudd og bygningsbrann. Det anbefales derfor at kommunen samarbeides med utbygger Kjell Kjørven om å bygge et nytt felles høydebasseng med pumpestasjon. Side 95 av 203

96 Plassering av nytt høydebasseng og pumpestasjon. Side 96 av 203

97 Tilsvarende høydebasseng som er planlagt på Nordstrandskollen. Eksempel på pumpestasjon. Side 97 av 203

98 Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler å samarbeide ved Nordstrandskollen med Kjell Kjørven om å bygge et felles høydebasseng og pumpestasjon. Dette har sammenheng med kommunestyrets vedtak om tilskudd på kr 1.0 mill til dimensjonering av ledningsnettet til Nordstrandskollen skidestinasjon, slik at det er kapasitet til å tilknytte eksisterende og planlagt utbygging i Svea/ Mylla området. (se sak 0102/16). Lunner kommune er byggherre. Kjell Kjørven bidrar med kr 1,2 mill, grunnarbeider, fremføring av ledninger og tomt. Budsjett for prosjektet er kr 3,8 mill eks. moms, dette inkluderer planlegging, innhenting av anbud, bygging, idriftsetting, søknadsprosesser til Mattilsyn og byggesak. Ved å bygge en pumpestasjon med et basseng på 400 m3 vil man kunne sikre: Videre utbygging av vann og avløpsnettet mot Mylla området Ca 80 husstander i øvre trykksone på Grua slukkevann og drikkevann ved bortfall strømforsyning eller lignende. Det er både økonomisk og faglig fornuftig å inngå et samarbeide med utbygger om en felles løsning. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 98 av 203

99 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 52/17 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) Nordstrandkollen skidestinasjon - godkjenning Lovhjemmel: Plan og bygningsloven kapittel 17 Rådmannens innstilling: Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune godkjennes. Side 99 av 203

100 Saksutredning: Fakta: Grunnlag for utbyggingsavtaler Plan- og bygningsloven kapittel 17 hjemler bruk av utbyggingsavtaler. Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. I Lunner er slikt vedtak fattet som en del av Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer. Disse bestemmelsene ligger som et vedlegg til denne saken. Utbyggingsavtaler som ble godkjent i K-sak 102/16 Kommunestyret godkjente i sitt møte 8. september 2016 sak 102/16 utbyggingsavtale mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune for å danne grunnlag for realisering av reguleringsplan for Nordstrandkollen Skidestinasjon. Denne avtalen fastsetter følgende forhold: Grunnerverv Lunner kommune har fulgt opp dette punktet ved å inngå avtaler om tiltre til eiendommer for å anlegge vann- og avløpsanlegget. Det var avtalt at Lunner kommune skulle dekke kostnadene til dette. Dette beløper seg til kr ,-. Vann- og avløpsledningen med tilhørende installasjoner Ledningsnett for vann og avløp, med tilhørende installasjoner, skulle opparbeides og bekostes av utbygger. Dette arbeidet er kommet langt. Ledningsnettet er dimensjonert slik at det kan ta framtidig utbygging fram til Bislingen. For denne økte dimensjoneringen skal Lunner kommune betale utbygger kr ,- ved overtakelse av ledningsnettet. Ved bygging av ledningsnettet fra Grua til Nordstrandskollen har utbygger etter avtale med kommunen bygget ledninger inn til 12 boliger som skal koble seg på det offentlige nettet. Kommunen vil refundere utbygger kostnadene prosjektet er påført ved å bygge disse «utstikkerne». Merverdiavgift Det var i avtalen fastlagt at det kunne inngås en avtale om justering av merverdiavgiften. Dette forutsatte at utbygger hadde rett til fradrag for merverdiavgift knyttet til vann- og avløpsanlegget. Det viser seg at utbygger ikke får dette fradraget, noe som har vært en forutsetning sett fra utbyggers ståsted. Side 100 av 203

101 Kommunestyret godkjente i sak 102/16 også en avtale mellom Lunner Almenning og Lunner kommune. Lunner Almenning har i gjeldende kommuneplan, arealdelen, et felt som er avsatt til hytter mellom Nordstrandkollen og Ristirevberget. I denne avtalen forplikter Lunner Almenning seg til å betale Lunner kommune kr ,- 30 dager etter at kommunestyret har vedtatt reguleringsplan for dette hytteområdet. Tilleggsavtale til utbyggingsavtale inngått 13. september 2016 Det er stilt krav til brannvann som må være på plass før fritidsleiligheter på Nordstrandkollen Skidestinasjon får brukstillatelse. Dette var ikke tema i utbyggingsavtalen som ble godkjent 8. september Det er ønskelig for Lunner kommune at et høydebasseng med tilhørende pumpestasjon ved Nordstrandkollen dimensjoneres slik at det kan gi muligheter for å videreføre ledningsnettet fra Nordstrandkollen. På øvre del av Grua har vi dessuten en situasjon hvor ca. 80 husstander vil bli uten vann ved strømbrudd. Et riktig dimensjonert høydebasseng ved Nordstrandkollen sikrer vannforsyningen til disse boligene ved strømbrudd. I forslag til tilleggsavtale er det foreslått en fordeling mellom Lunner kommune og Kjell Kjørven slik: Lunner kommune opparbeider og bekoster bygging av høydebasseng med unntak av følgende som utbygger bekoster og utfører: o Bygging av veg fram til høydebassenget o Grunnarbeider (blant annet støpe dekke og legging av rør) o Graving av grøfter og legging av rør fram til høydebassenget I tillegg betaler utbygger et anleggsbidrag på kr ,- til Lunner kommune. Dette betales ved ferdigstillelse av høydebassenget. Bygging av høydebasseng og pumpestasjon legges fram som egen sak for å få vedtatt dette som et investeringsprosjekt. Dette blir et spleiselag mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune. Saksbehandler må ta på sin kappe at det ble inngått en avtale 13. september 2016 knyttet til merverdiavgift som ikke lå innenfor gjeldende lovverk. Det er i avtalen vist til frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret. Slik registrering gjelder kun privatpersoner. Kjell Kjørven har et firma, og kommer derfor ikke inn under denne bestemmelsen. Utbygger kan få kompensert merverdiavgiften ved at Lunner kommune over ti år fra vi overtar anlegget til kommunal eie og drift får tilbakeført merverdiavgiften. Det rådmannen ser som mulighet her, er at Lunner kommune forskutterer denne merverdiavgiften. Dette begrunnes i at saksbehandler i saken har gitt utbygger forventninger om at han kunne få merverdiavgiften kompensert ved frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret. Dette skal derfor ikke ha relevans i andre utbyggingsavtaler. Side 101 av 203

102 Vurdering/drøfting: Formannskapet fikk 7. juni 2012 sak 71/12 en sak til drøfting som gjaldt infrastruktur knyttet til etablering av hotell på Bislingen. Formannskapet fattet følgende vedtak: «Rådmannen bes arbeide videre i forhold til å etablere vann og avløp i forbindelse med etablering av hotell på Bislingen. Dette bør gjøres slik at det sikres stor grad av påkobling av eksisterende hytter/boliger.» Rådmannen oppfatter dette vedtaket, samt godkjenning av utbyggingsavtalene i K-sak 102/16, som signaler på at etablering av kommunalt vann og avløp til dette området var ønskelig. Også muligheten for å kunne bruke ledningsnettet videre til eksisterende hytter / boliger og nye utbyggingsområder. Lunner kommune får etablert dette ledningsnettet til en langt billigere pris enn om vi skulle ha bygget dette selv. Utbyggingsavtalen som ble vedtatt i K-sak 102/16 har gitt følgende kostnader: Grunnerverv/-avtaler kr ,- Tilskudd økt dimensjonering kr ,- Ledninger ut til nye abonnenter kr ,- (dette er et cirkabeløp) Inntekter Lunner Almenning kr ,- (dersom de bygger ut sitt hyttefelt) Tilkoblingsavgifter på Nordstrandkollen Skidestinasjon vil beløpe seg til et sted mellom kr , ,- avhengig av størrelsen på leilighetene. Tilleggsavtalen binder kommunen til følgende økonomiske forpliktelser: Gebyrer knyttet til fradeling, oppmåling og tinglysning av arealet hvor høydebasseng og pumpestasjon skal bygges. Dette vil avhenge av størrelsen på tomta, men vil maksimalt være ca. kr ,- Forskuttering av merverdiavgift. Hvor mye dette vil dreie seg om vet en først når avtalen om overdragelse av justeringsplikt og justeringsrett inngås. Det kan dreie seg om for eksempel 1 mill. kroner. Lunner kommune får disse pengene tilbakebetalt over 10 år. Lunner kommune beholder 5 % av merverdiavgiften til administrering av ordningen. Investeringsprosjektet bygging av høydebasseng og pumpestasjon er et spleiselag mellom utbygger og Lunner kommune. Det legges fram egen sak om dette. Side 102 av 203

103 Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner forslag til utbyggingsavtale. Totalt sett har dette prosjektet skapt en mulighet for å etablere kommunalt vann og avløpsnett til Nordstrandkollen med en dimensjonering som gir rom for å videreføre ledningsnettet. At høydebassenget ved Nordstrandkollen dimensjoneres slik at det kan inngå i det kommunale vannforsyningsnettet er også en forutsetning for dette. I tillegg skaper vi sikker vannforsyning på øvre del av Grua. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune godkjennes. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Tilleggsavtale til utbyggingsavtale mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune Utbyggingsavtale mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune godkjent i K-sak 102/16 Øvrige dokument: 14/14935 Vedr. utbyggingsavtale Nordstrandkollen og U : Kjell Kjørven etablering av vann- og avløpsanlegg m.v.. 14/15383 VA Grua - Norstrandkollen. U : 'Kjell.Kjorven@veidekke.no' 14/15301 Ang. møte I : Kjell Kjørven 16/1490 Kunngjøring utbyggingsavtale. U : Nordstrandkollen grendelag 16/14945 Vedr. Vann og avlløp fra Nordstradkollen til Grua. I : Inge Johan Gomsrud 16/17574 Melding om vedtak i sak "Utbyggingsavtaler U : Kjell Kjørven Nordstrand skidestinasjon". 16/14941 Vedr. regulering og utbyggingsavtaler av I : Øystein Sundelin Nordstrandkollen skidestinasjon. 16/18287 Underskrevet utbyggingsavtale for Nordstrand I : Kjell Kjørven skidestinasjon mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune. 16/15387 Svar - Vedr. regulering og utbyggingsavtaler av U : Øystein Sundelin Nordstrandkollen skidestinasjon. 16/15334 Svar - Vedr. vann og avløp fra Nordstradkollen til U : Inge Johan Gomsrud Grua. 16/13155 Svar - Kommentarer til utbyggingsavtaler U : Knut Eraker Hole Nordstrandkollen Skidestinasjon. 16/17560 Melding om vedtak i sak "Utbyggingsavtale U : Lunner Almenning Nordstrand skidestinasjon". 16/13026 Kommentarer til utbyggingsavtaler Nordstrandkollen Skidestinasjon. I : Knut Eraker Hole Side 103 av 203

104 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kjell Kjørven Økonomiavdelingen v/ann-kristin Mauseth Eiendom og infrastruktur v/atle Hermansen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 104 av 203

105 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: PLAN 84 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 53/17 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn RV. 4 Roa - Lygna s., forslag til finansiering med bompenger Rådmannens innstilling: Lunner kommunestyre gir sin tilslutning til følgende: 1. Utbyggingen av rv. 4 på strekningen Roa Gran grense og Jaren Amundrud delfinansieres med bompenger. Fra åpning av strekningene Roa Gran grense og Jaren Amundrud (i 2021) skjer innkrevingen i begge retninger i eksisterende automatiske bomstasjoner etablert for etappe 1 i 2017, (dvs. bomstasjoner på ny og eksisterende rv. 4 ved kommunegrensen mellom Lunner og Gran kommuner), og i en ny bomstasjon som plasseres på ny rv. 4 ved Amundrud, jf. plassering av bomstasjoner som vist på kart i dette notatet. 2. Det legges til grunn at utbyggingen skjer i med ferdigstillelse i Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at kjøretøy i takstgruppe 1 (kjøretøy opp til 3500 kg) og personbiler i kjøretøykategori M1, får 20 pst. rabatt ved bruk av elektronisk brikke. Kjøretøy i takstgruppe 2 (tunge biler over 3500 kg) får ikke rabatt. 4. Bompengeordningen baseres på felles månedlig passeringstak på 40 passeringer som gjelder for alle bomstasjonene. 5. Det fastsettes lik bomtakst i de to bomsnittene ved Vøien og Amundrud fra åpningen av etappe 2. Det legges til grunn at gjennomsnittstaksten pr. passering vil ligge i området kr. Dette tilsvarer en grunntakst for lett bil på kr (2017). Tunge biler betaler to ganger lettbiltakst. 6. Bompengeperioden settes til 15 år fra åpning av strekningene Roa Gran grense og Jaren - Amundrud. 7. Det gis tilslutning til at anlegget på strekningen kan startes opp, basert på Statens vegvesens anbefalte finansieringsopplegg, så snart Stortingets tilslutning til den foreslåtte bompengeordningen foreligger. 8. Dersom bomsnittet blir flyttet fra Amundrud til nord for avkjøring til Lygna skisenter, er det en forutsetning for Lunner kommune at dette ikke øker bomtaksten på kommunegrensa mellom Gran og Lunner eller fører til forsinkelser i utbyggingen av strekningen Roa Gran grense. 9. Det må gjennomføres en evaluering av bompengeinnkrevingen på kommunegrensa mellom Gran og Lunner kommuner før en iverksetter bompengeinnkreving i to bomsnitt. Side 105 av 203

106 Saksutredning: Lunner kommune har mottatt følgende grunnlagsdokument i saken: 1. Innledning Statens vegvesen legger i dette notatet fram et forslag til delvis bompengefinansiering av utbyggingen på rv. 4 på strekningene Roa - Gran gr. og Jaren - Amundrud i Lunner og Gran kommuner. Dette er andre etappe av den planlagte utbyggingen av rv. 4 mellom Roa - Lygna sør. Hensikten med notatet er å danne grunnlag for bindende lokalpolitiske vedtak om bompengeordningen for etappe 2. På grunn av plansituasjonen er det lagt opp til etappevis utbygging av strekningen Roa - Lygna sør. Første etappe av utbyggingen er strekningen Lunner grense Jaren og Lygna sør. Prosjektet er omtalt i Prop. 50 S ( ) som ble vedtatt av Stortinget i februar Anleggsarbeidene ved Lygna sør ble ferdigstilt sommeren Arbeidene på strekningen Lunner grense Jaren ferdigstilles i første halvår I arbeidet med et finansieringsopplegg for andre etappe Roa Gran grense har det i samråd med kommunene blitt enighet om å innlemme strekningen Jaren - Amundrud i andre etappe. Dette vil gi en utbygging med trafikksikre toplanskryss og møtefri veg på hele strekningen Roa Lygna sør. I Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan og i Statens vegvesens handlingsprogram (2023) prioriteres videreføring av rv. 4-utbyggingen gjennom statlige midler til strekningen Roa Gran grense i perioden Prioriteringen er betinget av tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Dette stadfestes i Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan , lagt fram for Stortinget 5. april Statens vegvesen legger opp til at anleggsarbeidene på strekningen Roa - Gran gr og Jaren - Amundrud kan starte i andre halvår 2018 med ferdigstillelse i Omtale av prosjektet Andre etappe av prosjektet rv. 4 Roa Lygna sør består av to delstrekninger: - Roa Gran grense - Jaren Amundrud Beliggenheten av de to delstrekningene framgår av figur 1 og 2. Nedenfor er dagens situasjon og utbyggingsplanene på de to delstrekningene nærmere beskrevet. Side 106 av 203

107 Figur 1: Oversikt over strekningen Roa Lygna sør Roa Gran grense Strekningen Roa Gran grense er om lag 4,2 km lang. Dagens rv. 4 mellom Roa og Gran grense har ikke tilfredsstillende standard ut fra trafikkmengde og funksjon. Årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2015 på strekningen varierte mellom og kjøretøy (på grunn av annleggsvirksomhet, har vi ikke trafikktall for 2016). Andelen tunge kjøretøy er om lag 11 pst. Dagens veg er smal og det er ikke gjennomgående lokalveg. Rv. 4 er for mange den eneste vegforbindelsen til servicefunksjoner, skole og fritidsaktiviteter, og mellom grendelag. Trafikkmengden fører til at lokaltrafikken tidvis har betydelige problemer med å komme inn på og krysse rv. 4. Tilbud for gående og syklende mangler. Hele strekningen har fartsgrense 70 km/t eller lavere. Det er mange direkte avkjørsler, og strekningen har mye randbebyggelse som er støyutsatt. På utbyggingsstrekningen mellom Roa og Lygna Sør er i perioden , 2 personer drept, 4 personer alvorlig skadd og 23 personer lettere skadd. Vegen har utilfredsstillende kurvatur og siktforhold, og mange avkjørsler og plankryss. Utbyggingen mellom Roa og Gran grense vil omfatte bygging av rv. 4 i ny trasé over en strekning på om lag 4,2 km, fra eksisterende fjellskjæring om lag 500 meter sørøst for rundkjøring ved Roa og nordover til kommunegrense mot Gran. Ny rv. 4 vil bli bygd som firefelts-veg med bredde 20 m og fartsgrense 100 km/t. Vegen vil ha 3,5 m brede Side 107 av 203

108 kjørefelt, 1,5 m brede ytre skuldre og 0,5 m indre skuldre. Midtdeleren skal ha midtrekkverk med minimum bredde på 2 m pluss bredden på indre skuldre. Vegen vil ha belysning og være avkjørselsfri. Ny veg vil gå på østsiden av eksisterende veg i om lag 3,5 km før den krysser eksisterende rv. 4 og elva Vigga, og svinger inn mot kommunegrensa med Gran der ny rv. 4 er under bygging. Ved Roa vil det bli etablert nytt toplanskryss med E16 mot Jevnaker, nordøst for eksisterende rundkjøring ved Roa. Søndre innkjøring til Roa sentrum («Kryss Roa sør») vil også bli utbedret til et trafikksikkert toplanskryss. Side 108 av 203

109 Figur 2: Oversikt over prosjektet rv. 4 Roa Lygna sør med bomstasjoner. Dagens rv. 4 opprettholdes stort sett som lokalveg/parallellveg med vegbredde 7,0 m. Parallellvegen skal betjene saktegående kjøretøy og trafikk som ikke tillates på motorveg. I tillegg skal den fungere som omkjøringsveg i tilfeller der motorvegen stenges. Side 109 av 203