Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 15, jfr. Forvaltningslovens kap.vi.

Transkript

1 Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 09/ Arkivnr.: GNR 23/72 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Trine Myrmo 23/72 GJERDE OMKRING FRITIDSEIENDOM Lovhjemmel: Plan og bygningsloven av 2008 kapittel 19 Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 15, jfr. Forvaltningslovens kap.vi. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 1.2.2, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon for bygging av gjerde i strandsonen på gnr 23 bnr 72, jfr. plan- og bygningsloven kap.19. Etter en samlet vurdering vurderes fordelene ved å gi dispensasjon ikke å være klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon slik plan- og bygningsloven 19-2 krever. Gjerdet vil bli et stengsel for skiløpere, beitedyr og ville dyr. Det vil dessuten gi en uønsket presedens om man tillater inngjerding av et slikt lite restareal. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 15, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens I henhold til forvaltningsloven 16 varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 vurderer å gi pålegg om riving av ulovlig oppført gjerde innen Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr ,- pr. døgn.

2 Sammendrag: På strandeiendommen 23/72, ved Mylla, er det satt opp et gjerde uten at det er søkt bygningsmyndighetene om tillatelse. Kommuneplanens arealdel tillater ikke oppsetting av gjerder på fritidseiendommer. Det er gitt mulighet til å søke om tillatelse i ettertid. Rådmannen anbefaler å ikke gi dispensasjon for oppsetting av gjerdet. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune ble tidlig i august måned 2009 gjort oppmerksom på at det var oppsatt et gjerde omkring deler av en fritidseiendom, 23/72, i strandsonen ved Mylla. Tiltaket er vist med pil på kommunekartet til høyre, og med tykk stiplet linje på kartet under.

3 Strandsonen mellom nytt gjerde og Mylla Gjerdet sett fra veien. Det er 2 porter i gjerdet.

4 1.2 Sakshistorikk Grunneier, Knut Pedersen, ble i brev av bedt om å redegjøre for oppsettingen av gjerdet. Knut Pedersen søker i brev, datert , om oppsetting av gjerdet. I brev av ber kommunen om tilleggsdokumentasjon til søknaden er det ikke mottatt tilleggsdokumentasjon. Det sendes da varsel om pålegg, med frist til for innsending av søknad om dispensasjon for oppføring av gjerde i strandsonen. Ny, fullstendig søknad, datert ble mottatt innen fristens utløp. 1.3 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 23 / bnr 72 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde). Eiendommen er i matrikkelen registrert som en fritidseiendom. Kommuneplanbestemmelsenes sier at oppføring av gjerde ikke er tillatt i LNF- områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. 1.4 Forholdet til plan- og bygningslovens 19 Etter Plan- og bygningslovens 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbert at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst.

5 Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. 1.5 Søkers begrunnelse for dispensasjon Knut Pedersen sier i brev datert : 1.6 Nabomerknader Dispensasjonssøknaden er nabovarslet. Det er ikke mottatt merknader fra naboer

6 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Hensynet bak bestemmelsen om gjerdeforbud: Gjerdeforbudet finner vi igjen flere plasser i kommuneplanbestemmelsene: I bestemmelser om eiendommer avsatt til fritidsbebyggelse, i bestemmelser om byggeforbudssoner langs vassdrag og i bestemmelser om LNF-områder der det er eksisterende fritidsbebyggelse. Gjerdeforbudet er gitt for å sikre allmennhetens tilgjengelighet rundt fritidsbebyggelsen og i vassdragsnære områder. Tilgjengelighet for dyr (ville og tamme beitedyr) skal også ivaretas. Gjerdeforbudet kan også ses som en reaksjon på at inngjerdinger ikke alltid forskjønner sine omgivelser. Slik gjerdet i denne saken er oppført, virker det med første øyekast som en privatisering av området. Det er utformet som gjerdet på naboeiendommen i vest, som klart signaliserer at her må allmennheten holde seg unna. Man kan tro at alt areal, bak samme type gjerde, tilhører samme eiendom. Tiltakshaver hevder at det inngjerdete området er en mye brukt badeplass, og at hensikten med gjerdet ikke er å holde allmennheten unna. Han har lagd to porter inn til strandtomta, og sier at han om ønskelig godt kan skilte portene slik at det er klart at allmennheten kan benytte området. Vi ser at tydelig skilting kan være tilstrekkelig til at, i hvert fall folk som er kjent i området, vil kunne tørre å bruke området. For tilfeldig forbipasserende vil nok gjerdet virke så avvisende at man kanskje ikke vurderer å studere eventuelle skilter. Gjerdet i seg selv ser nå nytt og nymalt ut, og så lenge det er det, vil ikke utseende være direkte skjemmende for omgivelsene. Malte tregjerder gir en vedlikeholdsutfordring til eierne. Det er mange flater som skal vaskes, skrapes og males for å holde det pent. Her skal eier ha engasjement for å gjøre mye arbeid på en eiendom som må vurderes som et offentlig tilgjenglig areal. Om gjerdet, som gjerde, har et tilfredsstillende utseende, er det imidlertid usikkert om gjerdet bidrar positivt til opplevelsen av Myllas strandområde. Arealet på innsiden av gjerdet oppleves som for lite til at det er fornuftig å gjerde det inn. Det blir trangt å bevege seg mellom gjerdet og vannet. Arealet vil lett oppfattes som et restareal bak gjerdet, og ikke som et positivt tilskudd til strandpromenaden, slik det har vært tidligere. På vinterstid vil gjerdet gjøre framkommeligheten mot vannet vanskelig. Portene stenges av snøen, og den lille kneika ned mot vannet blir vanskelig tilgjengelig for de småbarna som ellers ville sett på dette som en fin akebakke. 2.2 Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet: Tiltakshaver argumenterer med at han ønsker å holde husdyr borte fra badeplassen. Dette er kanskje en helsegevinst for badeplassen, men å gi lov til inngjerding på dette grunnlaget, vil kunne gi uønsket presidens. Vi ønsker ikke at alle områder ned mot vannkanten skal inngjerdes, og vi ønsker at beitende dyr skal ha tilgang til å drikke i strandkanten. Tiltakshaver er bekymret for trafikksikkerheten for badegjester. Han sier at fartsgrensen forbi det inngjerdede området er 80 km/t. Inngjerdingen vil kunne gi en viss trygghet for at de barna som er innenfor gjerdet, i mindre grad plutselig løper ut i veien. En annen løsning på trafikkproblemet ville være å jobbe for nedsatt fartsgrense langs strandlinja.

7 2.3 Statlige og regionale rammer og mål: Det blir stadig mer oppmerksomhet rundt ivaretakelse av strandsoner. Statlige myndigheter har i Plan- og bygningslov 2008 utvidet bestemmelsen om byggeforbud i 100-meters beltet, ved sjøen, slik at kommunene i kommuneplaner skal vurdere begrensninger av tiltak inntil 100m fra vassdrag. 2.4 Andre sammenliknbare saker: Vi kan ikke se at kommunen har behandlet tilsvarende saker. 3 TOTALVURDERING: Gjerdet kan med skilting utformes slik at allmennheten tør å bruke området. Gjerdet vil imidlertid bli et stengsel for beitedyr og ville dyr, og det vil være et uønsket stengsel for skiløpere på vinterstid. Området som er inngjerdet framstår som et svært lite kantareal mellom vei og vann. Det er absolutt ikke ønskelig at slike små restarealer skal inngjerdes. Dersom slike småarealer skal inngjerdes med begrunnelse i trafikksikkerhet og ønske om å unngå beitedyrs ekskrementer, vil man kunne få mange flere stengsler ned mot strandlinjene våre. Dette ville være en utvikling som er på tvers av overordnede myndigheters signaler om ønsket utvikling. Etter en samlet vurdering, vurderes fordelene ved å gi dispensasjon å ikke være klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon. 4 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 1.2.2, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon for bygging av gjerde i strandsonen på gnr 23 bnr 72, jfr. plan- og bygningsloven kap.19. Etter en samlet vurdering vurderes fordelene ved å gi dispensasjon ikke å være klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon slik plan- og bygningsloven 19-2 krever. Gjerdet vil bli et stengsel for skiløpere, beitedyr og ville dyr. Det vil dessuten gi en uønsket presedens om man tillater inngjerding av et slikt lite restareal. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 15, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens I henhold til forvaltningsloven 16 varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 vurderer å gi pålegg om riving av ulovlig oppført gjerde innen Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr ,- pr. døgn.

8 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen vedlegg Øvrige dokument: 23/72 Forespørsel om oppsett av gjerde omkring fritidseiendom 23/72 Søknad om gjerdeoppsett/behold av oppsatt gjerde ved Myllarvannet i Lunner 23/72 Foreløpig svar på søknad om gjerde omkring fritidseiendom 23/72 Varsel om pålegg vedrørende gjerde omkring fritidseiendom 23/72 Søknad om dispensasjon for oppføring av gjerde Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Knut Pedersen, Frøyas vei 3, 1900 FETSUND GUDBRAND G LUNDER, KJØRKEVEGEN 181, 2730 LUNNER ANBJØRG SCHAUG-PETTERSEN, SVALEVEGEN 1, 2016 FROGNER RAGNAR SCHAUG-PETTERSEN, SVALEVEGEN 1, 2016 FROGNER LAWRENCE EDMUND ROSE, HAMMERSTADS GATE 23 C, 363 OSLO LESLIE REA ROSE, HAMMERSTADS GATE 23 C, 363 OSLO GUDBRAND H LUNDER, KJØRKEVEGEN 196, 2730 LUNNER GUNVOR ASLAUG LUNDER,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær