NY SJANSE Kvalifiseringssenter for innvandrere. Bergen kommune

Transkript

1 Årsrapport 2016 NY SJANSE Kvalifiseringssenter for innvandrere Bergen kommune 1

2 Innhold: 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Målsetting 1.3 Målgruppe 2. Organisering 2.1 Administrativ forankring og lokalisering 2.2 Bemanning 3. Om deltakerne 3.1 Antall henvisninger 3.2 Bakgrunnsdata om deltakerne 3.3 Deltakerstatus pr Kvalifiseringsprogrammet 4.1 Kvalifiseringsplan 4.2 Kvalifiseringsstønad 4.3 Kvalifiserende tiltak Norskopplæring Samfunnsfagopplæring Ny sjanses egne kvalifiseringstiltak Renholdskurs Arbeidspraksis og andre arbeidsmarkedstiltak i NAV Samarbeid med frivillige organisasjoner 4.4 Brukermedvirkning 4.5 Tett oppfølging 4.6 Formidling til arbeid 5. Mat & prat. Arbeidstiltak - matpakkeproduksjon og catering. 6. Prosjekt 6.1 Jobbsjansen Finansiert av Integrering og mangfolddirektoratet. 6.2Arbeidsrettet norsk Finansiert av Integrering og mangfolddirektoratet (Kommunale utviklingsmidler) 7. Oppsummerende kommentarer 2

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Ny sjanse ble i 2005 etablert som et forsøksprosjekt for å prøve ut lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsloven. Målgruppen var innvandrere som etter flere år i Norge ikke hadde fast tilknytning til arbeidsmarkedet og var avhengig av sosialhjelp. Prosjektmidlene som ble satt av til forsøkene var en del av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Integrerings - og mangfolddirektoratet (IMDi) har hatt ansvar for fordeling av midlene og oppfølging av prosjektene. I 2008 ble Ny sjanse i Bergen kommune videreført tilpasset regelverket rundt Kvalifiseringsprogrammet jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen kap Selv om prosjektet gikk over til å være en del av kommunens ordinære tiltak og en del av NAV- ble navnet Ny sjanse beholdt. Vi har fortsatt et tett samarbeid med Integrering og mangfolddirektoratet som hvert år har bevilget midler til ulike kvalifiseringsprosjekt. Prosjektene Ny sjanse skiftet navn til Jobbsjansen i juni Målsetting Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere, tilbyr kvalifiseringsprogram til innvandrere etter en henvisning fra vedkommendes lokale NAV-kontor. Kvalifiseringsprogrammet gir grunnleggende opplæring og arbeidstrening med tanke på at deltakerne skal få en varig tilknytning til arbeidslivet. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak, opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Det kan settes av tid til blant annet helsehjelp, opptrening og egenaktivitet. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Kvalifiseringssenteret har utviklet en rekke kvalifiserende tiltak tilpasset målgruppen. 1.3 Målgruppe Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. 3

4 2. Organisering 2.1 Administrativ forankring og lokalisering Kvalifiseringssenteret, Ny sjanse er et byomfattende tiltak og mottar henvisninger fra alle NAVkontor i kommunen. Fra 1. april 2013 ble vi administrativt tilknyttet NAV-Bergenhus, der vi får støtte på personal og økonomisiden. Vi har lokaler i Nygårdsgt. 6. i 5.etg. Det er en stor fordel at vi har lokaler sentralt i Bergen sentrum, spesielt med tanke på vårt tette samarbeid med Nygård skole. Tiltaket har vært i stadig vekst, så det har over tid vært behov for en utvidelse av lokalene. I juni 2014 kunne vi ta i bruk 6. etasje i samme bygg. 2.2 Bemanning I 2016 har vi hatt 14 ansatte ved kvalifiseringssenteret. o 9,65 årsverk er knyttet til kvalifiseringsprogrammet. o 3 årsverk knyttet til Jobbsjansen, finansiert av Integrering og mangfolddirektoratet. o 1 stilling fram til knyttet til Prosjektet Innvandrermødrers muligheter, finansiert av Arbeid og velferdsdirektoratet. o 1 årsverk knyttet til Mat & prat, arbeidsleder/kokk. Arbeidsleder/kokk Mat & prat Hildny Mari Finden Nundal Personalgruppen på kvalifiseringssenteret, Ny sjanse 4

5 3. Om deltakerne 3.1 Antall henvisninger Sosialtjeneste Antall i 2008 Antall i 2009 Antall i 2010 Antall i 2011 Antall i 2012 Antall i 2013 Antall i 2014 Antall i 2015 Antall i 2016 Arna Fana Fyllingsdalen Bergenhus Laksevåg Årstad Åsane Ytrebygda Totalt 95 98* 92* 85* * inkluderer også henvisninger til ungdomsprosjektet (jfr pkt.5) Vi fikk tilsendt 119 henvisninger i De siste årene har det vært en markant økning i antall henvisninger. Over 66 % av henvisningene kommer fra NAV-Årstad og NAV-Bergenhus. Andelen med bakgrunn fra Somalia (36) er desidert størst - personer med bakgrunn fra Eritrea (13) som nr. 2. Irak (9), Etiopia (8) og Palestina (9) er nr. 3 og 4. Ellers er det en god spredning fra totalt 24 ulike nasjoner. Det er dessverre lang ventetid på å få plass på Ny sjanse, i perioder kan det være opp til 5 6 måneder ventetid. Ca. 80 % av de henviste i 2016 har gjennomført Introduksjonsprogrammet. 3.3 Resultater i 2016 Antall deltakere i 2016: 219 Fordelt bydelsvis: Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Antall avsluttet: 79 Gjennomført - utskrevet til: Arbeid: 33 Statlige arb.markedstiltak: 12 Utdanning(helsefagarb.): 2 AAP: 11 Sosialhjelp: 6 Ikke gjennomført utskrevet til: Grunnskole: 3 Kvp/NAV-lokal 2 Fødsel : 4 Overgangsstønad: 2 Mistet rettigheter/uten opph: 1 Drop out: 3 5

6 Deltakerne har svært begrenset skolegang og liten erfaring med arbeidslivet, slik at det generelt sett er behov for et lengre kvalifiseringsløp før en når målet om arbeid. Det er en tøff konkurranse på arbeidsmarkedet - også om de ufaglærte jobbene spesielt for deltakere som har liten formell kompetanse. I tillegg har mange av deltakerne store omsorgsoppgaver og helseproblemer som kan være barrierer for å kunne delta i et målrettet kvalifiseringsprogram. Etter fullført program var det 52 % som ble skrevet ut til arbeid i En liten nedgang fra i fjor. En stor andel har fått jobb som renholder. Ellers ble det jobbmuligheter i bl.a. kantine, barnehage, butikk, sykehjem og som taxisjåfør. De aller fleste fikk jobb gjennom arbeidspraksis. Noen deltakere har helseutfordringer som blir avdekket gjennom deltakelse i et heldagsprogram. I de sakene samarbeider vi tett med fastlege for å tilrettelegge programmet. Dersom ikke et tilpasset program fører frem kan søknad om arbeidsavklaringspenger være aktuelt. Erfaring fra Introduksjonsprogrammet viser at kvinner har noen flere utfordringer i forhold til å bli selvstendig etter endt programtid. Det kan henge sammen med kjønnsroller, utdanningsnivå, barnefødsler med mer. Ettersom Ny sjanse i stor grad gir et tilbud til kvinner er dette erfaringer som også kan belyse våre resultater. 4. Kvalifiseringsprogrammet 4.1 Kvalifiseringsplan Tidlig i løpet blir det utarbeidet en individuelt tilpasset plan basert på den enkeltes bakgrunn, ressurser og fremtidsønsker. Kvalifiseringsplanen brukes aktivt i samtaler med deltakerne og evalueres underveis. Vi ønsker å legge til rette for at deltakerne opplever et likeverdig teamarbeid, hvor vi har fokus på deltakernes ressurser og at deltakerne får et eierforhold til planen. Ny sjanse har tilgjengelig en rekke tiltak og har i stor grad mulighet til å være fleksibel i forhold til hvordan vi skreddersyr timeplanen, samt mulighet for å endre bruk av tiltak underveis. 4.2 Kvalifiseringsstønad Deltakerne i kvalifiseringsprogrammet mottar kvalifiseringsstønad som utgjør 2G pr. d.d. kr ,- pr.mnd. + kr.27,- pr. dag i barnetillegg. NAV-kontoret som deltakeren tilhører betaler ut stønaden. Stønaden er skattepliktig. Kvalifiseringsstønaden blir trukket time for time i forhold til evt. lønnet arbeid. En følger arbeidslivets regler med hensyn til sykefravær eller lignende. Stønaden blir redusert ved ugyldig fravær. Ny sjanse rapporterer månedlig til det lokale NAV-kontor om grunnlag for endring av kvalifiseringsstønaden. Det er av stor betydning for deltakerne å gå over fra sosialhjelp til kvalifiseringsstønad. Dette blir et skritt videre mot selvstendighet og uavhengighet fra sosialkontoret. Det er også av stor betydning at mange kvinner for første gang opplever å ha egen bankkonto og egen inntekt. For noen deltakere medfører kvalifiseringsstønaden en høyere inntekt noe som også virker motiverende i forhold til deltakelse. 6

7 4.3 Kvalifiserende tiltak Norskopplæring. De fleste av deltakerne har behov for norskopplæring. Ny sjanse har derfor et tett samarbeid med Nygård skole. Kurstilbudet som deltakeren får på skolen legger grunnlaget for resten av deltakerens timeplan. Tidligere var det mange som hadde norskundervisning om formiddagen, men det har endret seg til at deltakere i større grad har hele dager norskundervisning ettersom det lettest kan kombineres med arbeidspraksis. De fleste deltakerne i Ny sjanse har tilbud om 12 timer norskundervisning pr. uke dvs. 2 dager pr. uke. Siden 2006 har Nygård skole hatt en norskklasse som har undervisning 2 dager pr. uke i våre lokaler. En lærer fra Nygård skole er ansvarlig for undervisningen. Programveilederne samarbeider tett med lærerne til deltakerne. Det utveksles informasjon om progresjon og programveilederne deltar på elevenes individuelle samtaler med lærer Samfunnskunnskap Som en del av norskopplæringen vil deltakerne få samfunnskunnskapsundervisning ved Nygård skole. Elever på Nygård skole som kom etter 1.september 2005 og som dermed tilhører målgruppen for ny lov om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, vil ha rett til 50 t. samfunnskunnskap på sitt morsmål Ny sjanses egne kvalifiseringstiltak Felles informasjonsdag En gang pr. måned har vi en felles informasjonsdag fra for nye deltakere i Ny sjanse. Det vektlegges tydelig informasjon om programmets mål, regler og innhold. En stor del av tiden blir brukt til å snakke om arbeidspraksis, som et viktig virkemiddel for å få jobb. Etter lunsj er temaet; min kvalifiseringsplan. Ulike samtalegrupper Ukentlig tilbys det samtalegrupper for å gi økt trening i muntlig norsk og få anledning til å diskutere temaer og problemstillinger deltakerne er opptatt av - oftest knyttet til arbeidspraksis, helse og familieliv.. 7

8 Temaundervisning Ny sjanse har i mange år hatt ukentlig temaundervisning. Siden høsten 2015 har vi temamøtet kun en gang pr. måned og har ikke i samme grad arbeidsfokus. I stedet for har vi flere tilbud om jobbklubb ukentlig for å øke deltakernes arbeidssøkerkompetanse. På temamøtene har vi oftest tolker. Temaene vi har hatt siste året: o Foreldreveiledning basert på ICDP o Selvhjelp Norge ved Kari Witzøe o Veien til førerkortet o Helse og livsstil ved fysioterapeuter fra Helsetjenester for innvandrere o Kvinnehelse ved helsesøster Liv Sylfarnes o Hvordan bruke mulighetene i Norge? Ved Devi Pandey og Panita Laksukthom Her har vi lagt vekt på å finne fram til gode rollemodeller som deler sin erfaring. o Informasjon fra Arbeidstilsynet o Informasjon fra Skatteetaten o Informasjon om barnevernstjenesten ved Bergenhus barnevernstjeneste. Jobbklubb Vi har tilbud om jobbklubb flere ganger i uka for at de fleste deltakerne skal få anledning til å være med. En av jobbklubbene har vi på Nygård skole. Formålet med jobbklubb er at deltakerne skal få økt arbeidssøkerkompetanse. For mange er det stor behov for å få kunnskap om hvordan arbeidsmarkedet fungerer; hvor finner vi ledige jobber, hvordan søke jobber og hvordan selge seg inn til arbeidsgivere. Spesielt det siste tema rommer mye og er en rød tråd gjennom hele kvalifiseringsprogrammet Temaene jobbklubben har fokusert på er: o Ord for å beskrive egenskaper - rollespill o Nøkkelkvalifikasjoner o CV o Om arbeidsmarkedet i Hordaland o Aktiv /passiv arbeidssøker o Analyse av jobbutlysningen- Søknaden o Telefon- Hvordan følge opp en søknad? o Kommunikasjon og telefonintervju- Rollespill o Motivasjon o Jobbintervju - rollespill o Arbeidskontrakt o Skatt 8

9 Bruk av PC-rom Vi har to undervisningsrom med til sammen 19 PCer. Rommene brukes daglig til jobbsøk og språkopplæring med veiledning av en av de ansatte. De fleste deltakerne har liten erfaring med bruk av PC, så det er et stort behov for å få økt ITkompetansen. Ny sjanse tilbyr undervisning i form av enkel tekstbehandling, bruk av e-post og internett. Vi har utarbeidet et kurshefte for systematisk dataopplæring, som grunnleggende opplæring i digitale ferdigheter. Det har dreiet seg om bruk av e-post, sende vedlegg, internettsøk, tekstbehandling, sende meldekort til NAV, registrere. seg på WebCruiter m.m. Vi kjøper personlige lisenser fra Fagbokforlaget som gir tilgang til språkopplæringsprogrammet «Min vei» på ulike språknivå. Det er et interaktivt språkopplæringsprogram hvor en ansatt fra Ny sjanse evaluerer og gir tilbakemelding. Det er trening i å lese, lytte, grammatikk og tekstproduksjon. I tillegg brukes diverse gratis nettressurser som tilbyr både språktrening og ordbøker. Den nettbaserte språkopplæringen er et viktig supplement til den norskopplæringen de får på Nygård skole. Norsktrening For en gruppe deltakere som har en svært langsom progresjon i å tilegne seg norskkunnskaper har vi prøvd ut et nytt norskopplæringstilbud. Vi har nå ansatte som har tatt utdanning i Suggestopedi. Suggestopedi er en metode som ble utviklet av den bulgarske hjerneforskeren Georgi Lozanov. Navnet suggestopedi er hentet fra det engelske ordet «suggest» som blir brukt i betydningen tilby eller foreslå og «pedi» som forkortelse for pedagogikk. Målsettingen med metoden er å gi en raskere og mer gledesfylt læring, og metoden er spesielt utviklet med tanke på innlæring av et fremmedspråk. På kvalifiseringssenteret, Ny sjanse har det vært et mål å få mer kunnskap om metoden, og å prøve denne ut i praksis. I Ny Sjanse er det nå tre utdannede lærere i metoden. I tillegg har Ny Sjanse kjøpt inn læremateriell og lærebøker spesielt utviklet for denne type undervisning. I metoden blir det lagt vekt på at elever oppnår best læring i trygge og lite stressende omgivelser, og derfor unngås notatskriving og pugging. Metoden har sterkt fokus på muntlighet i begynnelsen, ut fra en tanke om at elever må ha et visst ordforråd før de klarer å utvikle et skriftspråk. Lærerbøker er dialogbaserte, inneholder oversettelser til morsmål, og bygger på en sammenhengende historie. Metoden tar i bruk blant annet musikk, sanger, spill, humor, estetikk, støtteplakater med grammatikk, aktiviteter, rollespill og bevegelser for å kunne gi en mer variert undervisning. Fra suggestopediundervisningen 9

10 Trening Ukentlig tilbys det trening i Ny sjanses lokaler Yoga og Zumba. Det er mye fokus på å forsøke og tilrettelegge for trening i hverdagen. Treningstid i programmet anser vi som vesentlig i forhold til å forebygge helseproblematikk og å legge til rette for gode vaner i hverdagen. Deltakerne sliter med ulike lettere helseproblemer: vond rygg, diabetes, høyt blodtrykk m.m. Oversikt over Ny sjanses ukeplan: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Mat og Prat Matpakkeproduksjon Norsktrening Kl Mat og Prat Matpakkeproduksjon Norsktrening Kl Mat og Prat Matpakkeproduksjon Norsktrening Kl Mat og Prat Matpakkeproduksjon Norsktrening Kl Mat og Prat Matpakkeproduksjon Norsktrening Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Muntlig norsk Kl Arbeidsnorsk/ Nygård 342 Kl Leksehjelp Kl Norskverksted Kl Samtalegruppe/ Temamøte Kl Foreldreveiledning ICDP Kl Norskverksted Kl Mat, helse og livstil Kl Kantineopplæring Kl Jobbklubb Nygård skole Kl Yoga/Zumba Kl EMPO Nettverkstiltak for kvinner Kl Jobbklubb Kl Leksehjelp Kl

11 Glimt fra julebord Som et ledd i norsk arbeidskvalifisering er det fint å kunne tilby julebord. Det ble en flott fest der ansatte og deltakere koste seg med sang, dans, musikk og god mat fra ulike verdensdeler Renholdskurs Ny sjanse etablerte i 2014 et samarbeid med renholdsfaglig rådgiver, Marit Vik i Etat for bygg og eiendom og konsulent, Helge Nedretvedt ved Lilleborg. Siden den gang har de hvert semester holdt et teoretisk kurs i grunnleggende renhold på til sammen 5 kursdager for en gruppe på om lag 15 deltakere. Kurspakken inneholdt; grunnkurs i daglig renhold (utstyr og metoder), bruk av arbeidstid, praktisk og teoretisk gulvkurs (materialer, oppskuring etc.) og bruk av renholdsmaskiner. Dette er kurs for deltakere som er i renholdspraksis og da får god anledning til å praktisere det som de får opplæring i. Flere deltakere har fått jobb som renholder på skoler i kommunen på bakgrunn av deltakelse på dette kurset Arbeidspraksis og andre arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV. Lavterskel arbeidstreningstiltak gjennom A2G og Beredt as. Ny sjanse har kjøpt lavterskel arbeidstreningsplasser hos arbeidsmarkedsbedriften, A2G som har en rekke ulike forretningsområder innen industri, service, logistikk med mer. Målsettingen med dette samarbeidet er at den enkelte deltaker uten unødig opphold skal få tilbud om arbeidstrening for å få økt arbeidskompetanse, opplæring i et yrke, innføring i norsk arbeidsliv og for å kunne avklare den enkeltes fungeringsnivå i forhold til arbeidslivet. Tiltaket har plass til 18 deltakere på hel-/deltid. A2G har ansvar for drift av tiltaket, og de enkelte deltakerne blir plassert ut i A2G sine eksisterende avdelinger fortrinnsvis A2G Eiendom som gir arbeidstrening innen renhold, kantine og vedlikehold og A2G Logistikk som har arbeidsoppgaver innen lager og transport. Tilbudet skreddersys den enkelte og tilpasses den enkeltes handlingsplan. Inntaket i arbeidstreningstiltaket skjer fortløpende førstkommende virkedag eller så snart Ny sjanse anser det som hensiktsmessig. Arbeidstiden tilpasses den enkeltes program og tidsrommet den enkelte deltaker benytter seg av arbeidstreningsplassene er helt individuelt. Deltakerne får tett oppfølging på 11

12 arbeidsplassen og informasjon om fremmøte og arbeidsfungering rapporteres hyppig til den enkeltes kontaktperson. Vår erfaring med samarbeidet har vært svært positivt. Deltakerne kan kvalifisere seg til arbeidslivet gjennom tiltaket og flere har blitt direkte videreformidlet til ordinær jobb. For andre deltakere har arbeidstreningen på A2G gitt et godt grunnlag for arbeidsmarkedstiltak i eksterne bedrifter, eller en har fått avklart helseproblemer som har gitt grunnlag for innsøking i tiltak som da er hensiktsmessig. Våren 2016 ble det en ny anbudskonkurranse vedr. drift av lavterskel arbeidstreningsplasser.ny sjanse inngikk kontrakt med Beredt på bakgrunn av bedriftens store bredde i antall praksisplasser. De overtok driften fra 1.april Arbeidspraksis Tidlig i kvalifiseringsløpet legges det inn arbeidspraksis oftest kombinert med norskundervisning eller med noen av våre lavterskelgrupper. Kontaktperson i samarbeid med deltaker finner praksisplass innen for et arbeidsfelt som de ønsker. Vår erfaring er at det ikke byr på store problemer å finne praksisplasser, men skal praksisplassen være god må det være et sted de føler seg inkludert, får god opplæring og det er gode muligheter for lønnet arbeid. Det kreves også tett oppfølging og veiledning fra kontaktpersonens side. Dersom det ikke blir arbeidsmuligheter på praksisstedet vil arbeidspraksisen være viktig som referanse. Erfaringsvis er det gjennom praksisplasser innvandrere får arbeid. Praksisplassene er både innen privat og offentlig sektor. Ny sjanse har siden starten vært opptatt av å få et godt samarbeid med arbeidsgivere og bedrifter. I hovedsak har det vært i forhold til enkelte praksisplasser og deretter formidling. Det vi har sett behovet for er å knytte til oss noen bedrifter som vil inngå et forpliktende samarbeid dvs. at deltakere som er i praksis og gjør en god jobb skal bli prioritert ved behov for ansettelse. Slike avtaler vil være lønnsomme for alle parter. Arbeidsgivere sparer rekrutterings og lønnsutgifter. I tillegg får de i forkant teste ut om arbeidsforhold fungerer før en ansettelse. Vi har flere samarbeidsavtaler innen renhold og kantine, noe som gjør det forholdsvis enkelt å skaffe praksisplass. Flere av våre deltakere har fått arbeid gjennom disse avtalene. Rekrutteringsbehovet til bedriftene er i stadig endring og nye bedrifter dukker opp. Det er derfor nødvendig at vi kontinuerlig søker i markedet etter aktuelle bedrifter å samarbeide med. Arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV Som deltaker i kvalifiseringsprogrammet har deltakerne muligheter til å benytte seg av alle arbeidsmarkedstiltakene i NAV. Deltakere som har nærmere 50 % praksis i sitt program får fortrinnsvis registrert praksisstedet som et tiltak i Arena og de kan søke om vedtak om «Arbeidspraksis i ordinær virksomhet» med de ytelser som følge med. Vi samarbeider ellers med NAV-lokal i forhold til mer skjermede tiltak som bl.a. APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Dette er tiltak som i mindre grad brukes. Har deltakeren utfordringer så forsøker vi så langt det går å finne bedrifter som også kan tilby praksis som gir rom for god veiledning og opplæring, der formidling i første omgang ikke er i fokus. Vi har fremdeles et tett samarbeid med NAV-Intro. I enkelt saker har vi rådgivningssamtaler sammen for å vurdere rette tiltak videre. Det er i hovedsak tilrettelagte kurs for innvandrere som blir brukt; spesielt Barnehagekurs kombinert med norskopplæring, Arbeidsnorsk, Norsk og praksis med arbeidslivsorientering, Mot jobb og Basiskompetansekurs. 12

13 4.3.6 Samarbeid med frivillige organisasjoner Kirkens Bymisjon EMPO Empo er et flerkulturelt ressurssenter og består av flere integreringsfremmende tiltak. Ny sjanse har hatt et tett samarbeid med EMPO siden starten av vårt arbeid. I hovedsak deltar deltakere på disse tilbudene: Kvinnegruppen i Kong Oscarsgt.: Møtestedet har fokus på sosiale, kreative, faglige og kulturelle aktiviteter. De har åpent mandag og tirsdag Tiltaket legger vekt på nettverksarbeid og norsktrening. Ca. 15 av våre deltakere deltar i denne kvinnegruppen om hver tirsdag. Praksis på Kafè Magdalena: To av Ny sjanses deltakere har hatt praksis på Kafè Magdalena hver mandag i regi av EMPO. I forkant av praksisen har deltakerne deltatt på et fagmøte om jobbsøk sammen med andre som er under kvalifisering i Kirkens Bymisjon. Kombinasjonen med samtalegruppe før praksis har fungerte veldig bra. Dette samarbeidet har vært et viktig praksistilbud til deltakere som ikke har arbeidserfaring fra tidligere og har behov for en skjermet praksisplass. Kafè Magdalena ble stengt grunnet oppussing sommeren 2016, så vi har ikke hatt deltakere i praksis denne høsten.. Fra Kafè Magdalena 13

14 Røde Kors Norskverksted Røde Kors gir tilbud om leksehjelp til en gruppe deltakere på deltakere i Ny sjanse fire ganger pr. uke. Norskverkstedet er også et tilbud for deltakere som ikke går på Nygård skole p.t., men har nytte av samtaletrening og språkstyrkende oppgaver. Røde Kors bidrar med 4-5 frivillige hjelpere hver gang. Norskverkstedets formål er Å forbedre norskkunnskapene Gi en arena hvor deltakerne får praktisert hverdagsspråket sammen med personer som snakker norsk Bidra med en setting hvor deltakerne får erfare at det er kreativt å arbeide sammen med andre uavhengig av ens eget nivå Bidra til positive holdninger til læring og videreutdanning gjennom strukturering av arbeidsvaner Fellesskap med andre og motivasjon for å jobbe ved å tilby fast læringsarena, frivillighet og hyggelig sosial ramme Flyktningguide Røde Kors i Bergen tilbyr flyktningguide til deltaker i Introduksjonsprogrammet og Ny sjanse. Formålet med Flyktningguiden er å inkludere flyktninger og andre innvandrere i lokalsamfunnet. Flyktningguiden baserer seg på en-til-én-relasjon hvor parene er satt sammen på bakgrunn av kjønn, alder, familiesituasjon, bosted og evt. interesser. Flyktningguide og deltaker gjør aktiviteter som f.eks. å gå på kafé, kino, fotballkamp, eller bare prate og være sammen. Møtene skjer to ganger i måneden i minst ett år. Flyktningguiden bidrar til at en som er ny i Norge får støtte og hjelp til å tilpasse seg en ny hverdag og mulighet til å praktisere norsk. I 2016 var det kun 10 deltakere fra Ny sjanse som hadde flyktningguide. Dette er et flott tilbud som gjerne flere av våre deltakere burde benytte. 14

15 4.4 Brukermedvirkning Det vektlegges høy grad av brukermedvirkning i utformingen av kvalifiseringsløpet og vi forsøker så langt som mulig å tilrettelegge den enkeltes program og handlingsplan etter ønske fra deltakeren. Det forutsetter en tett relasjon, god dialog og kreativitet fra kontaktperson sin side. Ettersom kvalifiseringsprogrammet skal skreddersys den enkelte deltakers behov er det i større grad rom for høy grad av brukermedvirkning sammenlignet med tidligere arbeidsrettede tiltak Tett oppfølging God tilgjengelighet og tett oppfølging av den enkelte deltaker er vesentlig i kvalifiseringsprogrammet. Tett oppfølging har en positiv innvirkning på progresjonen i norskopplæringen og på muligheten til å komme i utdanning og arbeid. Hver enkelt deltaker får egen kontaktperson som følger dem gjennom hele kvalifiseringsløpet. Kontaktpersonen har da ansvar for å koordinere de ulike tiltakene og ha en fleksibel, engasjert og tilgjengelig kontakt med den enkelte. Gjennom kontaktpersonens veiledningskompetanse og mulighet til å tilrettelegge for tiltakene etter deltakerens behov får den enkelte et unikt og helhetlig tilbud. Kontaktpersonen fungerer også som rådgiver i forhold til utfordringer deltakeren eller dens familie måtte ellers ha i sin livssituasjon. 4.6 Formidling til arbeid Vi legger stor vekt på å utvikle effektive strategier for å kunne formidle deltakerne våre til ordinært arbeid. Ulike tiltak har bidratt til arbeidsformidling: Jobbsøkerkurs Jobbklubb Arbeidspraksis Nettverksutvikling Samarbeid med vikarbyrå Samarbeidsavtaler med arbeidsgivere NAV - Marked Ulike kanaler brukes for å gi våre deltakere jobbmuligheter, men de aller fleste deltakerne våre får jobb på praksisstedet. I 2015 laget vi en flyer som ble sendt til alle skolene i Bergen kommune, der vi reklamerer for at vi kan formidle vikarer som har gjennomført norskopplæring, renholdskurs og har praksis fra lignende arbeid. Mange av våre deltakere har fått vikaroppdrag på bakgrunn av dette og noen har også fått fast jobb etter at de har vært vikar. En ser at vi i større grad kan dra nytte av NAV-marked sitt arbeid opp mot bedrifter. Det har stor betydning for oss at bydelenes markedskoordinatorer mailer oss tilmeldte stillinger, som ikke er tilgjengelig for alle. Vi kjenner våre deltakere godt og kan fort vite hvem som er aktuell for de ulike oppdragene. 15

16 5. Mat & prat Arbeidstreningstiltak matpakkeproduksjon og catering Prosjektet startet opp i juni 2011 med midler fra Arbeid og velferdsdirektoratet. Vi ønsket å starte opp et arbeidstreningstiltak hvor det ble produsert matpakker til elever ved barneskoler. Produksjonen skulle danne grunnlag for kvalifisering innen kantine/catering og gi jobbmuligheter innen denne bransjen. Tiltaket bidrar også til å gi en innføring i arbeidslivets regler vedrørende oppmøte, samarbeid, avklaring av ferdigheter med mer. Ut over arbeidskompetansen har tiltaket gitt ernæringskunnskap og gode kostholdsrutiner for deltakerne og deres familier. I tillegg blir norskferdighetene styrket. Det er utarbeidet systematiske planer, rutiner og opplæring for arbeidstreningstiltaket Mat og Prat. Blant annet har vi fokus på ernæring, hygiene, matvarehåndtering, temperaturkontroller, arbeidslister, samarbeid osv. Arbeidstreningstiltaket har siden juni 2015 vært ledet av en kokk. Mat & prat holder til på kjøkkenet på Engensenteret. Her har vi et stort og godt produksjonskjøkken, noe som gir gode arbeidsforhold for deltakerne. Hver dag er det 4 5 deltakere i praksis på kjøkkenet fra kl kl Daglig produseres det i underkant av 100 matpakker. Matpakkene skal være ferdig produsert til kl og blir så hentet og levert på Slettebakken og Fridalen skole. Vi ønsker å opprettholde og videreutvikle matpakkeproduksjonen, slik at vi kan gi et godt tilbud om sunne matpakker til en rimelig sum. Siste året har vi hatt økt fokus på catering og har utviklet en lunsjmeny med forskjellige retter, som representerer land deltakerne våre kommer fra. Vi får stadig flere bestillinger og kundene ser ut til å være fornøyde. 16

17 I tillegg til den praktiske opplæringen har arbeidslederen ukentlig en teoretiskopplæring i arbeid som kantinemedarbeider. Kantinekurset går over ca. 4 måneder og tar opp sentrale temaer som: o o o o o o o o o o o o Regler og rutiner på kjøkkenet Personlig hygiene Internkontroll og kjøkkenhygiene Kjøkkenuttrykk Kjøkkenredskaper Råvarer Bestilling Rydding og vasking Service og dialoger Allergi HMS Helse Å kunne gi våre deltakere et godt undervisningstilbud slik at de kan heve sin kompetanse, er et klart mål for oss. Det vil gjøre dem langt mer konkurransedyktige og attraktive på arbeidsmarkedet. Vi ønsker også å kunne knytte tettere kontakt med næringslivet og få til et samarbeid med flere storkjøkken/restauranter/kantiner, med tanke på gode praksisplasser og eventuelt jobbmuligheter for våre deltakere. Som en del av den teoretiske opplæringen har deltakerne norskundervisning sammen med arbeidsleder, med fokus på bl.a. dialoger knyttet til produksjonen på kjøkkenet. I tilknytning til Jobbsjansen har vi en ambulerende norsklærer som deltar i undervisningen på kjøkkenet ukentlig. Gruppevis og enkeltvis får deltakerne skreddersydd norskopplæringen knyttet til kantine/catering/kjøkken. Norskundervisning på kjøkkenet På sikt har vi også lyst til å jobbe mer med tanken og ideen om å kunne drive en egen liten kafe. Dette vil gi et bredere kvalifiseringstilbud og deltakerne bedre jobbmuligheter. 17

18 6. Prosjekter 6.1 Jobbsjansen- Bergen Ny Sjanse/Bergen kommune fikk i 2016 statlige midler fra Integrerings- og mangfolddirektoratet (IMDI) til videreføring av Jobbsjansen. Jobbsjansen er en permanent ordning på landsbasis, der IMDI på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir midler til landets kommuner. Målet med Jobbsjansen er å få flere innvandrere, spesielt kvinner, over i arbeid eller utdanning. Økt sysselsetting blant kvinner vil bidra til å sikre en levedyktig velferdsstat, redusere sosiale forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre likestilling mellom kjønnene. Prosjektet tilbyr heldags kvalifiseringsprogram, og regelverket for introduksjonsprogrammet er veiledende for utforming av prosjektet. Målgruppe Jobbsjansen Bergen er prosjekt for kvinner. Målgruppen for prosjektet er hjemmeværende kvinner som er forsørget og kvinner som mottar overgangsstønad. De kvinnene som fremdeles er utenfor arbeidslivet 2 år etter utskrivelse fra introduksjonsprogrammet kan få tilbud om å begynne i Jobbsjansen. Prosjektet har til enhver tid kapasitet til å følge opp 25 hjemmeværende kvinner, og 15 med rettigheter til overgangsstønad. Hjemmeværende innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet. Prosjektet er ment for kvinner som tilhører en familie som ikke mottar sosialhjelp eller introduksjonsprogram. Prosjektet er åpent for kvinner som har vært minst ett år i Norge. I prosjektet har vi rekruttert både kvinner med høy utdanning og de som har lite skolebakgrunn. Felles for alle er at de har ingen eller svært lite arbeidserfaring fra Norge, og at de har behov for hjelp til å kunne klare å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er et krav at deltakerne har permanent opphold i Norge, eller at det er sannsynlig at de vil få rett til varig opphold i Norge. Kvinner fra land utenfor Europa, Nord Amerika og Australia blir prioritert. IMDI gir tilskudd til lønn tilsvarende 1G, for tiden utgjør dette kr ,- per måned. Stønaden er skattepliktig. Kvinner på overgangsstønad. NAV henviser kvinner til Jobbsjansen som kan profittere på tett og individuell oppfølging. Personer som mottar overgangsstønad blir henvist fra sitt lokale Nav kontor, og de beholder overgangsstønaden i den perioden de er tilknyttet Jobbsjansen. Jobbsjansen bistår Nav slik at flere kvinner som mottar overgangsstønad får individuelt tilpasset heldagsprogram slik at de kan overholde sin aktivitetsplikt. NAV kan henvise deltakere til prosjektet uavhengig av landbakgrunn. 18

19 Rekruttering Hjemmeværende kvinner Innledningsvis ble deltakerne rekruttert fra frivillige organisasjoner og møteplasser det var naturlig at kvinnene kunne nåes. Informasjon om prosjektet ble også gitt til våre samarbeidspartnere i NAV og på Nygård skole. Det har viste seg at den kanskje mest effektive rekrutteringskanalen har vært å få andre kvinner med innvandrerbakgrunn til å snakke om prosjektet. Vi har erfart at muntlig informasjon når best frem, spesielt når den spres i kvinnenes egne nettverk. Vi har ikke hatt rekrutteringsproblemer, og deltakerne har i hovedsak selv oppsøkt prosjektet. Også i 2016 har det vært lange ventelister for å komme inn i prosjektet. Vi har utarbeidet et elektronisk søknadsskjema som ligger på Bergen kommunes hjemmeside som interesserte skal bruke ved søknad om plass. Kvinner på overgangsstønad Alle NAV- kontor i Bergen har fått informasjon om prosjektet, men det har likevel vært vanskelige å nå brukere som mottar overgangsstønad. Det kan skyldes flere forhold bl.a. er i følge NAV ikke dette en gruppe den statligdelen i Nav har fokus på. Noen henvisninger får vi fra NAV og noen kommer fra kvalifiseringsprogrammet, Ny sjanse. Når deltakere i kvp blir separert og får rettigheter til overgangsstønad mister de rettigheter til kvp. Da blir de informert om mulighetene gjennom Jobbsjansen. Metoder Det vektlegges å få frem erfaringer med metoder og arbeidsformer som kan evalueres, formidles og brukes i andre kvalifiseringsordninger. Det er et mål at kvinnene i prosjektet også bruker ordinære kvalifiserende tiltak i Nav. Nødvendig norskopplæring og arbeidspraksis utgjør hoveddelen av den enkeltes program, i tillegg til individuell veiledning. Deltakerne får undervisning og kan bli med i gruppeaktiviteter for å øke forståelsen for det norske arbeidslivet og samfunnet. Deltakerne starter raskt opp i et heldagsprogram, og programmet skal inneholde arbeidspraksis. I arbeidet med kvalifisering er det viktig å finne gode og realistiske løsninger, samt systematisk jobbing for å finne riktig «match» mellom deltaker og arbeidsgiver. Deltakerne i prosjektet får tilbud om relevante arbeidspraksiser. Det er en målsetting at prosjektet jobber for og utvikler gode metoder for oppfølging i praksis. Prosjektet prioriterer å finne arbeidsplasser i ordinære virksomheter, og arbeidsmarkedsbedrifter blir brukt kun når dette er hensiktsmessig. Ansatte i prosjektet bruker metoden Supported Employment som retningsgivende for oppfølging og utplassering i praksis. 19

20 Prosjektet arbeider sammen med Ny Sjanse for å etablere gode relasjoner og samarbeidsavtaler med bedrifter. «Hvis jeg skal finne folk som er dyktige, må jeg åpne dørene. Farhiya Olad har vist gjennom praksis at hun er en perle.» Bjørg Tøsdal Jensen, leder Enkers aldershjem. Farhiya ble ordinært ansatt etter avsluttet praksisperiode. I de tilfeller der kvinnene har rettigheter til gratis norskopplæring, skal denne brukes og inngå som en del av programmet. Mange av kvinnene har imidlertid aldri hatt, eller de har mistet, rettigheter til norskundervisning. Flere oppgir at de ikke har råd til å ta opp igjen norskundervisning, og de klarer ikke å kvalifisere seg til arbeid på grunn av manglende norskkunnskaper. Derfor tilbyr Jobbsjansen norskundervisning 1 dag per uke. I denne gruppen samles kvinner med ulikt norsknivå, og vi har ønsket å trekke inn elementer fra den pedagogiske metoden suggestopedi. I norskundervisningen forventes det at deltakeren deltar aktivt, og bruker språket muntlig. Det brukes suggestopediske lærebøker. Sang og rollespill i undervisningen. Ansatte i Jobbsjansen fullførte i løpet av 2014 videreutdanning for lærere i suggestopedisk metode ved Høyskolen i Agder. God helse er viktig for å kunne få og beholde arbeid. Prosjektet har derfor fokus på ukentlig trening og tilbud om helsegrupper i samarbeid med Ny Sjanse. En ansatt er utdannet yogalærer, og hun tilbyr yogaklasser ukentlig for deltakere i Jobbsjansen- Vi har valgt felles oppstartsuker for deltakerne, og dette har vist seg å være et svært viktig grep. Mange har i kartleggingssamtaler fortalt at det er vanskelig å få etablert nettverk i Norge, og gruppetilhørighet har vist seg å få en viktig betydning for flere. Derfor har vi jobbet for å få en sammensveiset gruppe, og vi har med jevne mellomrom arrangert sosiale sammenkomster for gruppen. Stoltzen opp 20

21 Ambulerende norskopplæring. Siden har vi hatt en norsklærer i Jobbsjansen som har undervist i norsk på deltakernes praksisplass. Det blir avtalt faste avtaler - oftest en time pr. uke. Ved første besøk snakker læreren med kontaktpersonen på praksisstedet deres for å høre hva de synes om deltakerens norskferdigheter og hva de synes er viktig å jobbe med. Så kartlegger læreren deltakerens norsknivå og spør dem hva de helst vil jobbe med. Hovedsakelig er det behov for å jobbe med ordforrådet som trengs på praksisplass, som f.eks. som barnehageassistent, pleieassistent eller butikkmedarbeider. Det kan f.eks. være spesifikke ord for klær, utstyr til morgenstellet eller varer på Kiwi. Det kan også være nyttige setninger, spørsmål eller fraser i dialogen mellom barnehageassistent og barn, butikkmedarbeider og kunde eller pleieassistent og beboer. Til dette blir ulike metoder benyttet. Det kan være materiale som de har på arbeidsplassen, for eksempel hefter og plakater om rutiner der. Det finne også varekataloger og informasjonsvideoer vi kan bruka. I tillegg er det blitt utarbeidet ordlister, bildeserier og egne hefter for mange av de ulike bransjene. det kan bli spilt rollespill i forhold til situasjoner som kan oppstå, og det er hele tiden viktig å jobbe med uttalen. Det er forventa at elevene gjør en egeninnsats hvis de har tid til dette. De kan skrive opp nye ord på praksisplassen og prøva å bruka disse i egne setninger. Det kan være nyttig å be deltakerne beskrive hvilke arbeidsoppgaver de har på praksisplassen sin i løpet av en arbeidsdag, og hvilket utstyr de eventuelt benytter til dette. Eksempler på utarbeidet materiale: Aktiviteter i barnehager: Hefte med bilder og luketester. Alle bildene i heftet er også laminerte og kan brukes til samtale. Arbeidsoppgaver for renholdere: Hefte med bilder og luketester. Laminerte bilder. Ordlister for ulike praksisplasser, for eksempel regnskap. Laminerte ord fra forskjellige praksisplasser, for eksempel pleieassistenter. Kantinekurs: oppgaver til kapitlene og mulige dialoger om temaene. Bildeserier til ulike praksisplasser, for eksempel for pleieassistenter og butikkarbeidere. Muntlige oppgaver: for eksempel å beskrive arbeidsdagen: arbeidsoppgaver og utstyr som brukes. Skriftlige oppgaver: for eksempel å skrive ned nye ord og bruke ordene i setninger. Skjemaer: for eksempel for første besøk på praksisplass, ordstilling og verbbøyning Leker og rollespill. Resultater 2016 Jobbsjansen i Bergen hadde totalt 50 deltakere i prosjektet i deltakere ble skrevet ut. Av disse ble 14 personer skrevet ut til jobb/utdanning. Det utgjør en måloppnåelse på 66 %. Jobbsjansen- Bergen har lite drop-outs, og det er få som har valgt å slutte i programmet uten at det skyldes helse, svangerskap eller flytting. Et par ble skrevet ut for å ta grunnskole. Ambulerende norskopplæring Erfaringer så langt og veien videre Jobbsjansen i Bergen har fått svært gode resultater, spesielt for de hjemmeværende kvinnene. Mange har fått jobb noe som etter vårt syn kan henge sammen med flere forhold. Vi er opptatt av måten deltakerne blir møtt på. Vi tror at deltakerne opplever at kontaktpersonene i Jobbsjansen har tro på dem, at det stilles forventninger, og at de blir hørt. I tillegg er det 21

22 avgjørende å koble de mot en relevant praksisplass, der det både er muligheter for å lære, vokse og der det er mulighet for ordinær jobb. Hvis en praksisplass ikke fungerer hensiktsmessig legges en ny plan med kandidaten og en skifter praksissted.. Prosjektansatte legger vinn på å vurdere enhver sak individuelt, med et faglig miljø å støtte seg til. Vi har lyktes i å ta utgangspunkt i deltakers kompetanse og utdanningsbakgrunn fra hjemlandet, og til å støtte deltaker til å se nye alternative muligheter i de tilfeller deltakerne ikke får tilsvarende jobber som de eventuelt hadde i hjemlandet. Vi mener at deltakerne gjennom gruppedeltagelse får bruke og utvikle norskkunnskapene sine. Deltakerne møter høye forventninger fra kontaktperson og andre prosjektansatte fordi vi tror deltakerne har muligheter til å klare det. I neste prosjektperiode vil Jobbsjansen jobbe for å dokumentere og videreutvikle gode metoder for oppfølging og progresjon på praksisplassen. Vi har gjort oss godt kjent i kommunen og har gitt informasjon om prosjektet, via Bergen kommunes nettside, brosjyrer, oppslag i avisen, film og møter. Vi mottok også i 2016 flere søkere enn vi hadde kapasitet til Ny Sjanse har søkt om midler fra Jobbsjansen for 2016, der en legger opp til å kunne gi et tilbud til 50 deltakere det kommende året. Det er ønskelig at vi fortsatt kan gi tilbud om ambulerende norskopplæring for å sikre at språkopplæringen blir i størst mulig grad tilpasset den enkelte deltaker og dens fremtidige arbeidsplass. 22

23 6.2 Arbeidsrettet norsk kommunale utviklingsmidler Vi opplever at elever med liten skolegang (spor 1) bruker lang tid på å bestå nivå A2 i norskundervisningen og mange klarer ikke å nå målet innenfor 5 års fristen jfr. Introduksjonsloven. Personene i denne målgruppen har også problemer med å tilegne seg nødvendig kompetanse som kreves i arbeidslivet. Det er en målsetting med dette prosjektet å utvikle metoder som kan bidra til et bedre og mer effektivt kvalifiseringsløp. En stor andel av deltakere i introduksjonsprogrammet som har liten formell kompetanse, spesielt kvinner, når ikke mål om arbeid innenfor 2 års perioden og får deretter tilbud om kvalifiseringsprogram gjennom NAV. Kvalifiseringssenteret, Ny sjanse tilrettelegger kvalifiseringsprogram for en stor andel i denne gruppen. Innvandrere med liten eller ingen skolegang har behov for grunnleggende kvalifisering i lesing, skriving, regning, digital kompetanse og muntlig kommunikasjon. Uten fokus på å bedre elevene/deltakernes basisferdigheter vil mange stå utenfor arbeidslivet. Ny sjanse har et godt samarbeid med Nygård skole, men ser et behov for et enda tettere samarbeid mellom norskopplæringen og vi som tilrettelegge for kvalifiseringsprogrammet. Vi har også et ønske om at norskopplæringen i større grad kan bli arbeidsrettet. Prosjektet har tilbudt: A. Arbeidsnorskkurs - 4 timer pr. uke på Nygård skole Hovedfokuset i dette kurset er rettigheter og plikter i arbeidslivet, HMS, jobbsøkerprosessen, uskrevne regler - og ellers ord og uttrykk som brukes på arbeidsplassen. B. Ukentlig Jobbklubb på Nygård skole - driftet av ansatte på Ny sjanse. To ansatte ved Ny sjanse har ukentlig undervisning på Nygård skole for to norskklasser der majoriteten av elevene er deltakere fra Ny sjanse. Undervisningen har fokus på å øke elevenes jobbsøkerkompetanse C. Kurs i grunnleggende renhold Renholdskurset vi har hatt noen år i samarbeid med renholdsfaglig rådgiver i Bergen kommune og en konsulent fra Lilleborg inngår i dette prosjektet. Renholdskurset gir teoretisk og praktisk opplæring innen renholdsfaget. Planen var å kunne gjennomføre 5 dagers kursrekke to ganger pr. år. Ved å gi deltakerne økt kompetanse ville det gi jobbmuligheter i Bergen kommune eller hos andre arbeidsgivere D. PIL (praktisk individuell opplæring) i renhold. En mer omfattende renholdsopplæring som også gir økte ferdigheter i norsk, matematikk, HMS - og bedre digitale ferdigheter. Ukentlig kurs (3 mnd) etter modell av PIL (praktisk individuell opplæring) A2G har tilbudt 10 deltakere som ønsker jobb innen renhold opplæring utfra metoden; i PIL (Praktisk Individuell Læring) som noen attføringsbedrifter har utarbeidet i samarbeid med NHO Service og renholdsfirma. Metoden går ut på å kartlegge arbeidsgiveres behov for 23

24 kompetanse, deretter å kartlegge kompetansen til den enkelte medarbeider. Dersom det er gap mellom disse to kartleggingene, skal medarbeiderne tilbys individuell opplæring for å dekke opp manglende kompetanse. Dette skal skje på individnivå, ute på arbeidsplassen (praksissted), ikke i tradisjonelt klasserom eller kursmiljø fjernt fra arbeidsplassen. Det er grunnen til at det kalles for PIL. Opplæringen er praktisk og individuell. Det ble gitt opplæring i temaer som: arbeidsavtale arbeidskontrakt branninnstruks og rømningsveier begreper i renholdsplaner renholdsplaner informasjon om bruk av rengjøringsmidler instruks om bruk av verneutstyr faresymboler farepiktogram skrive og lese korte beskjeder og meldinger regne ut hva du trenger av utstyr for å gjøre jobben dosere rengjøringsmidler forstå ph- skalaen PIL- metoden gir svært mange fordeler som man ikke finner i annet opplæringsmateriell. Metodikken skal sikre skreddersydd opplæring for den enkelte. De ulike deltakerne har forskjellige opplæringsbehov som skal gjøre dem mer kvalifisert til å kunne arbeide som renholdere. Opplæringen er knyttet opp mot det praktiske i den enkelte deltakers arbeidshverdag. Det er viktig at den enkelte deltaker er aktiv i sin egen opplæring, det er derfor laget spørsmål med svaralternativer på en egen nettside som deltakerne har tilgang til. Her kan deltakerne også arbeide med de ulike leksjonene. Prosjektet har vist at undervisningen gir deltakerne et bedre innblikk i hva som kreves for å gjøre den jobben de er satt til. Dette gjelder for eksempel viktigheten av å forstå de ulike farepiktogrammene. Noen deltakere hadde ikke en forståelse for hva dette var da pedagog startet undervisningen. Undervisningen viste seg særlig viktig for de fleste kvinnelige deltakerne da de var gjennomgående svakere språklig enn de mannlige deltakerne. Undervisningen gikk inn på flere aspekter ved språkopplæringen. Blant annet fikk deltakerne også noe leseopplæring. Svært mange av deltakerne virket til å ha svært god nytte av dette. Da prosjektet ble avsluttet hadde deltakerne en langt større forståelse for hva det kreves for å kunne være renholder. Noen ga også uttrykk for at de forstod at et fagbrev er noe lenger unna. Noen deltakere hadde også utviklet et større begrepsapparat, og hadde større forståelse også for hvilke regler man må forholde seg til i arbeidslivet. I tillegg hadde noen av de som hadde svake digitale ferdigheter fått en kjærkommen trening i bruk av digitale verktøy. Det er allikevel noen utfordringer når man skal drive med opplæring av personer med svake ferdigheter. En utfordring man møtte på var manglede digital kompetanse hos deltakerne. Dette gjorde det utfordrende for dem å arbeide selvstendig. Manglende digital kompetanse viste seg i denne gruppen ved at de ikke hadde opprettet en mailadresse eller visste hvordan 24

25 de skal åpne en link sendt til dem på mail. I dette prosjektet var det viktig at deltakerne kunne bruke disse verktøyene for å kunne ta i bruk opplæringsmateriellet selvstendig. Gjennom KUMprosjektet i 2015 fikk vi erfaring med denne opplæringen. Deltakerne som var med hadde liten eller ingen skolegang og opplevde at språket i kurset ble litt vanskelig for dem, i tillegg var det vanskelig for dem å gjøre de digitale oppgavene hjemme. Det var også svært tidkrevende - og logistikkutfordringer - ved at kursleder skulle møte den enkelte ute på praksisplass ukentlig for individuell opplæring. Ettersom deltakerne i stor grad hadde mye samme bakgrunn hadde de i stor grad behov for samme opplæring. Det vi ønsker å gjøre i år er å ha felles undervisning på Ny sjanse. Første en halv dag med teori og så halv dag på datarom hvor de får jobbet med leksjonene og oppgaver - under veiledning og av lærere. Selv om vi i dette prosjektet har et samlet fokus på å øke kompetansen innenfor renholdsyrket vil undervisningens innhold og metode være relevant for flere bransjer. E. Ambulerende norsklærer. Det er behov for å knytte norskopplæringen i klasserommet til de språklige utfordringene på praksisplassen. Ambulerende norsklærer møter på praksisplassen for spesifikt å kunne jobbe med ord og uttrykk som er relevante der. Læreren observerer deltakeren i forskjellige arbeidssituasjoner og derfra danner seg et bilde av den aktuelle deltakerens konkrete behov for tilpasset norskopplæring. Lærer lager på bakgrunn av dette blant annet «ordbanker» som er tilpasset deltakerens og arbeidsplassens behov, gjerne ved bruk av bilder og tekst som deltaker (evt. også arbeidsgiver eller kolleger) kan benytte seg av. Undervisningen er spisset mot å bedre deltakerens kommunikative ferdigheter på norsk, for å øke mulighetene for ansettelse innen det gitte yrket. Dette innebærer også kontakt med arbeidsgiver for å kartlegge mulige brister i norsk språk og behov for fokus på spesifikke områder. Emner som timene har handlet om: - fravær, kontakt med nærmeste leder - ordforråd som kreves på arbeidsplassen - nye ord, bruk i setninger - pausene, kommunikasjon i sosiale settinger - hygiene, arbeidsklær, uniform - oppgavene på en vanlig arbeidsdag - arbeidskultur, ledelseskultur - søking av arbeid, intervju Det er laget ordbanker for flere de mest vanlige yrkene. Erfaring Prosjektet Arbeidsrettet norsk har vært positive og bidrar til å gi personer med liten eller ingen skolegang en kombinasjon av norskopplæring og yrkesopplæring. I samarbeid med Nygård skole har kvalifiseringssenteret, Ny sjanse, tilrettelagt for kurs som gir økt arbeidslivskunnskap, samtidig som arbeidsmarkedsbedriften A2G har gitt praktisk og individuelt tilpasset opplæring (PIL) i renholdsfaget. PIL gir undervisning i basisferdighetene 25