NY SJANSE Kvalifiseringssenter for innvandrere. Bergen kommune

Transkript

1 Årsrapport 2014 NY SJANSE Kvalifiseringssenter for innvandrere Bergen kommune 1

2 Innhold: 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Målsetting 1.3 Målgruppe 2. Organisering 2.1 Administrativ forankring og lokalisering 2.2 Bemanning 3. Om deltakerne 3.1 Antall henvisninger 3.2 Bakgrunnsdata om deltakerne 3.3 Deltakerstatus pr Kvalifiseringsprogrammet 4.1 Kvalifiseringsplan 4.2 Kvalifiseringsstønad 4.3 Kvalifiserende tiltak Norskopplæring Samfunnsfagopplæring Ny sjanses egne kvalifiseringstiltak Arbeidspraksis Bruk av statlige NAV-tiltak Samarbeid med frivillige organisasjoner 4.4 Brukermedvirkning 4.5 Tett oppfølging 4.6 Formidling til arbeid 5. Prosjekt 5.1 Kvalifiseringsprosjekt for kvinner som ikke har stønad fra NAV. Finansiert av Integrering og mangfoldsdirektoratet. 5.2 Mat og prat. Finansiert av Arbeid og velferdsdirektoratet (barnefattigdom) 6. Oppsummerende kommentarer 2

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Ny sjanse ble i 2005 etablert som et forsøksprosjekt for å prøve ut lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsloven. Målgruppen var innvandrere som etter flere år i Norge ikke hadde fast tilknytning til arbeidsmarkedet og var avhengig av sosialhjelp. Prosjektmidlene som ble satt av til forsøkene var en del av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har hatt ansvar for fordeling av midlene og oppfølging av prosjektene. I 2008 ble Ny sjanse i Bergen kommune videreført tilpasset regelverket rundt Kvalifiseringsprogrammet jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen kap Selv om prosjektet gikk over til å være en del av kommunens ordinære tiltak og en del av NAVble navnet Ny sjanse beholdt. Vi har fortsatt et tett samarbeid med Intergrering og mangfoldsdirektoratet som hvert år har bevilget midler til ulike kvalifiseringsprosjekt. Prosjektene Ny sjanse skiftet navn til Jobbsjansen i juni Målsetting Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere, tilbyr kvalifiseringsprogram til innvandrere etter en henvisning fra vedkommendes lokale NAV-kontor. Kvalifiseringsprogrammet gir grunnleggende opplæring og arbeidstrening med tanke på at deltakerne skal få en varig tilknytning til arbeidslivet. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak, opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Det kan settes av tid til blant annet helsehjelp, opptrening og egenaktivitet. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Kvalifiseringssenteret har utviklet en rekke kvalifiserende tiltak tilpasset målgruppen. 1.3 Målgruppe Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. 3

4 2. Organisering 2.1 Administrativ forankring og lokalisering Kvalifiseringssenteret, Ny sjanse er et byomfattende tiltak og tar i mot henvisninger fra alle NAVkontor i kommunen. Fra 1. april 2013 ble vi administrativt tilknyttet NAV-Bergenhus, der vi får støtte på personal og økonomisiden. Vi har lokaler i Nygårdsgt. 6. i 5.etg. Det er en stor fordel at vi har lokaler sentralt i Bergen sentrum, spesielt med tanke på vårt tette samarbeid med Nygård skole. Tiltaket har vært i stadig vekst, så det har over tid vært behov for en utvidelse av lokalene. I juni 2014 kunne vi ta i bruk 6. etasje i samme bygg. 2.2 Bemanning I 2014 har vi hatt 13 ansatte ved kvalifiseringssenteret. o 8,65 årsverk er knyttet til kvalifiseringsprogrammet. o 3 årsverk knyttet til Jobbsjansen, finansiert av Integrering og mangfoldsdirektoratet. o 1 årsverk knyttet til Prosjektet Innvandrermødrers muligheter, finansiert av Arbeid og velferdsdirektoratet. o 0,75 årsverk knyttet il Mat og prat, prosjektfinansiert av Arbeid og velferdsdirektoratet frem til Personalgruppen på kvalifiseringssenteret, Ny sjanse 4

5 3. Om deltakerne 3.1 Antall henvisninger Sosialtjeneste Antall i Antall i Antall i Antall i Antall i Antall i Antall i 2014 Arna Fana Fyllingsdalen Bergenhus Laksevåg Årstad Åsane Ytrebygda Totalt 95 98* 92* 85* * inkluderer også henvisninger til ungdomsprosjektet (jfr pkt.5) Vi fikk tilsendt 110 henvisninger i 2014, noe som er en markant økning. Andelen med bakgrunn fra Eritrea (28) er desidert størst, med personer fra Somalia (19) og Palestina (15) som nr. 2 og 3. Irak (8) som har vært en stor gruppe begynner nå å avta. Ellers er det en god spredning fra til sammen 28 ulike nasjoner. Omtrentlige samtlige av de henviste startet opp i kvalifiseringsprogrammet etter en ventetid på 2-3 måneder. Over halvparten av deltakerne vi får henvist har gjennomført Introduksjonsprogrammet, men har behov for et lengre kvalifiseringsløp før det kan bli arbeidsmuligheter. 3.3 Resultater i 2014 Antall deltakere totalt inne i 2014: 181 Fordelt bydelsvis: Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Totalt utskrevet: 63 Utskrevet etter fullført program: 44 o Jobb: 17 o Utdanning:1 o Arbeidsavklaringspenger: 11 o Avklaring AAP, sosialhjelp: 5 o Fullført kvp, til andre arbeidsretta NAV-tiltak: 4 o Fullført kvp, til sosialhjelp: 6 Utskrevet av andre grunner: 19 o Fødsel: 10 o Avbrutt program (manglet barnepass, vanskelige familieforhold etc.) : 4 o Etterlattepensjon: 2 o Overgangsstønad: 1 o Drop out: 2 5

6 Deltakerne har svært begrenset skolegang og liten erfaring med arbeidslivet, slik at det generelt sett er behov for et lengre kvalifiseringsløp før en når målet om arbeid. I tillegg har mange av deltakerne store omsorgsoppgaver og helseproblemer som kan være barrierer for å kunne delta i et målrettet kvalifiseringsprogram. Etter fullført program var det 39 % som ble skrevet ut til arbeid i Dette året har det vært en liten nedgang i antall personer som ble skrevet ut til jobb. På arbeidsmarkedet er det en tøff konkurranse - også om de ufaglærte jobbene - spesielt for deltakerne våre som har liten formell kompetanse. En stor andel har fått jobb som renholder. Ellers ble det jobbmuligheter i kantine, barnehage, butikk, sykehjem og som tolk, taxisjåfør og frisør. De aller fleste fikk jobb gjennom arbeidspraksis. Noen deltakere har helseutfordringer som blir avdekket gjennom deltakelse i et heldagsprogram. I de sakene samarbeider vi tett med fastlege for å tilrettelegge programmet. Dersom ikke et tilpasset program fører frem kan søknad om arbeidsavklaringspenger være aktuelt. Erfaring fra Introduksjonsprogrammet viser at kvinner har noen flere utfordringer i forhold til å bli selvstendig etter endt programtid. Det kan henge sammen med kjønnsroller, utdanningsnivå, barnefødsler med mer. Ettersom Ny sjanse i stor grad gir et tilbud til kvinner er dette erfaringer som også kan belyse våre resultater. 4. Kvalifiseringsprogrammet 4.1 Kvalifiseringsplan Tidlig i løpet blir det utarbeidet en individuelt tilpasset plan basert på den enkeltes bakgrunn, ressurser og fremtidsønsker. Handlingsplanen brukes aktivt i samtaler med deltakerne og evalueres underveis. Vi ønsker å legge til rette for at deltakerne opplever et likeverdig teamarbeid, hvor vi har fokus på deltakernes ressurser og at deltakerne får et eierforhold til planen. Ny sjanse har tilgjengelig en rekke tiltak og har i stor grad mulighet til å være fleksibel i forhold til hvordan vi skreddersyr timeplanen, samt mulighet for å endre bruk av tiltak underveis. 4.2 Kvalifiseringsstønad Deltakerne i kvalifiseringsprogrammet mottar kvalifiseringsstønad som utgjør 2G pr. d.d. kr ,- pr.mnd. + kr.27,- pr. dag i barnetillegg. NAV-kontoret som deltakeren tilhører betaler ut stønaden. Stønaden er skattepliktig. Kvalifiseringsstønaden blir trukket time for time i forhold til evt. lønnet arbeid. En følger arbeidslivets regler med hensyn til sykefravær eller lignende. Stønaden blir redusert ved ugyldig fravær. Ny sjanse rapporterer månedlig til det lokale NAV-kontor om grunnlag for endring av kvalifiseringsstønaden. Det er av stor betydning for deltakerne å gå over fra sosialhjelp til kvalifiseringsstønad. Dette blir et skritt videre mot selvstendighet og uavhengighet fra sosialkontoret. Det er også av stor betydning at mange kvinner for første gang opplever å ha egen bankkonto og egen inntekt. 6

7 For noen deltakere medfører kvalifiseringsstønaden en høyere inntekt noe som også virker motiverende i forhold til deltakelse. 4.3 Kvalifiserende tiltak Norskopplæring. De fleste av deltakerne har behov for norskopplæring. Ny sjanse har derfor et tett samarbeid med Nygård skole. Kurstilbudet som deltakeren får på skolen legger grunnlaget for resten av deltakerens timeplan. Mange deltakere har i starten av programtiden ofte norskundervisning på formiddagen, slik at de kan delta i Ny sjanses gruppetilbud etter lunsj, men vi ser helt klart fordelen av hele dager norskundervisning 2 eller 3 dager pr.uke ettersom det lettest kan kombineres med arbeidspraksis. I samarbeid med Nygård skole har vi en egen norskklasse 2 ganger pr. uke i våre lokaler. Denne klassen kombinerer norskopplæringen med arbeidspraksis. En lærer fra Nygård skole er ansvarlig for undervisningen. Programveilederne samarbeider tett med lærerne til deltakerne. Det utveksles informasjon om progresjon og programveilederne deltar på elevenes individuelle samtaler med lærer. I noen tilfeller har også lærer vært ute på deltakerens praksisplass for å bidra til å styrke utviklingen av de språklige ferdighetene i arbeidspraksis. I 2014 ble dette samarbeidet utvidet, slik at lærerne i 2 og 3 dagers klassene fikk redusert undervisningstid for å få anledning til å være med på et praksisbesøk pr. semester til alle Ny sjansedeltakerne i klassen. Samarbeidet har fungert bra og har bidratt til at norskopplæringen er blitt mer tilpasset den enkeltes yrkesvalg. Ettersom lærerne har noe redusert undervisningstid har ansatte hatt undervisning på Nygård skole en time hver uke der temaet har vært å øke deltakernes jobbsøkerkompetanse. Fra 1.september 2010 ble det en endring av rettigheter til norskopplæring. Gratis rett til norskopplæring gis i løpet av de første 5 år etter bosetting. Mange av våre deltakere har mistet rettighetene til gratis norskopplæring, men de har ikke tilstrekkelige norskferdigheter til at de kan delta på AMO-kurs eller være klar for jobb. Kvinner som må ta permisjon fra Nygård skole grunnet barnefødsler kommer dårlig ut i forhold til dette regelverket. Det enkelte NAV-kontor deltakerne tilhører dekker norskopplæring dersom det anses som nødvendig for at vedkommende skal kunne nå mål om arbeid Samfunnskunnskap Som en del av norskopplæringen vil deltakerne få samfunnskunnskapsundervisning ved Nygård skole. Elever på Nygård skole som kom etter 1.september 2005 og som dermed tilhører målgruppen for ny lov om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, vil ha rett til 50 t. samfunnskunnskap på sitt morsmål. I tillegg legger Ny sjanse vekt på formidling av samfunnskunnskap i temaundervisning se pkt

8 4.3.3 Ny sjanses egne kvalifiseringstiltak Felles informasjonsuke To ganger pr. semester har vi en felles informasjonsuke for nye deltakere i Ny sjanse. Hensikten med uken er å gi informasjon om tiltaket og være tydelig på formålet med programmet. I tillegg samtaler vi om forventinger, ønsker og muligheter ved deltakelse i Ny sjanse. Vår erfaring er at deltakerne da får en større tilknytning til tiltaket og det skapes et større engasjement i forhold til egen kvalifiseringsplan. Plan for informasjonsuka: Mandag: Informasjon om Ny sjanse Tirsdag: Klart jeg kan! Onsdag: Min plan. Torsdag: Klart jeg kan! Fredag: Klart jeg kan! Temaundervisning Ny sjanse har ukentlig temaundervisning. Temamøtene har vært en veksling mellom informasjon, forelesning og gruppesamtaler. Vi har lagt vekt på en helhetlig tenkning rundt deltakelse i samfunnslivet ved utforming av innholdet, men i hovedsak har vi lagt vekt på at temaene er retta mot arbeidsdeltakelse. Vi bruker i stor grad eksterne forelesere. I 2014 har temamøtene hatt følgende innhold: Om kvalifiseringsprogrammet Handlingsplanen Motivasjonskurs Klart jeg kan! Forberedelse til arbeidspraksis Om arbeidsglede og motivasjon Hvordan skape seg jobbmuligheter? Hva gir god helse? Yrkesveiledning o Barnehageassistent - tospråklig assistent i barnehager o Renholder o Butikkmedarbeider Psykisk helse, livskvalitet og mestring i hverdagen Jobbfokus, CV, søknad og intervju Kosthold, ernæring og tannhelse Kvinnehelse ved Helsesøster Liv Sylfarnes Bedriftsbesøk hos blant andre Klosterhagen hotel, Kolstihagen sykehjem og Haukeland sykehus. Foreldreveiledning Veien til førerkortet krav til kompetanse og økonomi. Jusformidlingen - bl.a. arbeidsrett og familierett NAV Intro presenterer arbeidsmarkedet og NAVs virkemidler Nygård skole presenterer skolesystemet i Norge og spesielt tilbud på Nygård skole Rettigheter og plikter i arbeidslivet ved NAV arbeidslivssenter Skatt, arbeid og velferd ved Skatteetaten Ny i arbeidslivet ved Arbeidstilsynet 8

9 Bergen Uavhengige Sosialrådgivning Tolkebruk ved Tolketjenesten Æresrelatert vold v/minoritetsrådgiver IMDi Besøk av bemanningsbyrået Adecco Røde Kors presenterer sine aktiviteter bl.a. Flyktningeguide Hvordan søke jobb? om konkurransen på arbeidsmarkedet. Smerter hvordan mestre hverdagen bedre ved fysioterapeut A. G. Paulsberg Vi har tolk til temamøtene de to første timene. Ofte har vi tolker for 6 7 ulike språk. Siste timen samler vi deltakerne til en samtale uten tolker der vi snakker om temaet som har blitt presentert den dagen. Dette er for å få deltakerne mer bevisst stoffet som er gjennomgåes og samtidig er det god norsktrening. Vi har også hatt noen temamøter helt uten tolk. Det har vi gjort når vi har jobbklubb og deltakerne får god trening i egenpresentasjon i forbindelse med jobbintervju. Bruk av PC-rom Vi har to undervisningsrom med til sammen 19 PCer. Rommene brukes daglig til jobbsøk. Store deler av tiden er det også en ansatt som veileder i forhold til utforming av søknader, CV og viser nettsteder hvor en kan finne ledige stillinger. I tillegg gir kontaktperson mye veiledning i forhold til å skrive søknader og øvelse å presentere seg selv overfor arbeidsgivere. De fleste deltakerne har liten erfaring med bruk av PC, så det er et stort behov for å få økt ITkompetansen. Ny sjanse tilbyr undervisning i form av enkel tekstbehandling, bruk av e-post og internett. Siste året har vi utarbeidet et kurshefte for systematisk dataopplæring og gjennomførte flere datakurs. Det har dreiet seg om bruk av e-post, sende vedlegg, internettsøk, tekstbehandling, sende meldekort til NAV, registrere. seg på WebCruiter m.m. Vi kjøper personlige lisenser fra Fagbokforlaget som gir tilgang til språkopplæringsprogrammet «Min vei» på ulike språknivå. Det er et interaktivt språkopplæringsprogram hvor en ansatt fra Ny sjanse evaluerer og gir tilbakemelding. Det er trening i å lese, lytte, grammatikk og tekstproduksjon. I tillegg brukes diverse gratis nettressurser som tilbyr både språktrening og ordbøker. Den nettbaserte språkopplæringen er et viktig supplement til den norskopplæringen de får på Nygård skole, noe som bidrar til økt progresjon. Matpakkeproduksjon Arbeidstrening i form av matpakkeproduksjon hver formiddag. Se pkt.5.2 Ulike samtalegrupper Mange av deltakerne opplever at de får for lite trening i norsk muntlig. Ukentlig møtes en gruppe for å snakke om ulike tema om bl.a.arbeidsliv, helse, politikk, familieliv osv.. I tillegg blir det forberedt skriftlige arbeidsoppgaver som bidrar til å styrke norskferdighetene. Ukentlig møtes en gruppe deltakere for å dele erfaringer fra arbeidspraksis og problemstillinger knyttet til dette. Ofte er dette problemstillinger som flere kjenner seg igjen i. Formålet med gruppen er å skape større arbeidslivsforståelse og kunne løse problemer som dukker opp underveis, slik at dette ikke går ut over motivasjonen. Tema som har vært oppe; hvordan bli inkludert på en arbeidsplass, strategier for å få en ansettelse, bønn i arbeidstiden, hvordan gjøre praksis til en språktreningsarena 9

10 osv. Tilbakemeldingene fra deltakerne er at samtalegruppen har vært nyttig og har gitt uttrykk for at de ønsker at tilbudet er ukentlig. Norsktrening For en gruppe deltakere som har en svært langsom progresjon i å tilegne seg norskkunnskaper har vi prøvd ut et nytt norskopplæringstilbud foreløpig kun halvannen time ukentlig. Vi har nå ansatte som har tatt utdanning i Suggestopedi. Suggestopedi er en metode som ble utviklet av den bulgarske hjerneforskeren Georgi Lozanov. Navnet suggestopedi er hentet fra det engelske ordet «suggest» som blir brukt i betydningen tilby eller foreslå og «pedi» som forkortelse for pedagogikk. Målsettingen med metoden er å gi en raskere og mer gledesfylt læring, og metoden er spesielt utviklet med tanke på innlæring av et fremmedspråk. På kvalifiseringssenteret, Ny sjanse har det vært et mål å få mer kunnskap om metoden, og å prøve denne ut i praksis. I Ny Sjanse er det nå tre utdannede lærere i metoden. I tillegg har Ny Sjanse kjøpt inn læremateriell og lærebøker spesielt utviklet for denne type undervisning. I metoden blir det lagt vekt på at elever oppnår best læring i trygge og lite stressende omgivelser, og derfor unngås notatskriving og pugging. Metoden har sterkt fokus på muntlighet i begynnelsen, ut fra en tanke om at elever må ha et visst ordforråd før de klarer å utvikle et skriftspråk. Lærerbøker er dialogbaserte, inneholder oversettelser til morsmål, og bygger på en sammenhengende historie. Metoden tar i bruk blant annet musikk, sanger, spill, humor, estetikk, støtteplakater med grammatikk, aktiviteter, rollespill og bevegelser for å kunne gi en mer variert undervisning Yoga/trening Ukentlig tilbys det Yoga på European Yogasenter, Eldoradogården. Treningstid i programmet anser vi som vesentlig i forhold til å forebygge helseproblematikk og å legge til rette for gode vaner i hverdagen. Deltakerne sliter med ulike lettere helseproblemer: vond rygg, diabetes, høyt blodtrykk m.m. De sier at de merker god effekt av treningen. Glimt fra julebord Som et ledd i norsk arbeidskvalifisering er det fint å kunne tilby julebord. Det ble en flott fest der ansatte og deltakere koste seg med sang, dans, musikk og god mat fra ulike verdensdeler. 10

11 4.3.4 Renholdskurs Ny sjanse etablerte i 2014 et samarbeid med fagleder ved renhold i Etat for bygg og eiendom, Ingvild Arnesen og renholdsfaglig rådgiver, Marit Vik ved samme etat. Vi ønsket å samarbeide om et renholdsprosjekt som kunne gi teoretisk og praktisk opplæring innen renholdsfaget. Planen var å kunne gjennomføre denne kursrekken to ganger pr. år. Ved å gi deltakerne økt kompetanse ville det gi jobbmuligheter i Bergen kommune eller hos andre arbeidsgivere Renholdsfaglig rådgiver Marit Vik og Helge Nedretvedt ved Lilleborg kunne tilby et teoretisk renholdskurs på til sammen 5 kursdager i løpet av et semester. Kurspakken inneholdt; grunnkurs i daglig renhold (utstyr og metoder), bruk av arbeidstid, praktisk og teoretisk gulvkurs (materialer, oppskuring etc.) og bruk av renholdsmaskiner. Dette er kurs for deltakere som er i renholdspraksis i kommunen og da får god anledning til å praktisere det som de får opplæring i. Kurset ble gjennomført høsten 2014 for en gruppe på 15 deltakere. Flere deltakere har fått jobb som renholder på skoler i kommunen på bakgrunn av deltakelse på dette kurset. Utgifter i forbindelse med kursgjennomføringen, der i bl.a kjøp av undervisningspersonalet fra Lilleborg, ble etter søknad dekket av HR-seksjonen i kommunen gjennom mangfoldsbudsjettet Arbeidspraksis samarbeid med bedrifter Lavterskel arbeidstreningstiltak gjennom A2G Ny sjanse har kjøpt lavterskel arbeidstreningsplasser hos arbeidsmarkedsbedriften, A2G som har en rekke ulike forretningsområder innen industri, service, logistikk med mer. Målsettingen med dette samarbeidet er at den enkelte deltaker uten unødig opphold skal få tilbud om arbeidstrening for å få økt arbeidskompetanse, opplæring i et yrke, innføring i norsk arbeidsliv og for å kunne avklare den enkeltes fungeringsnivå i forhold til arbeidslivet. Tiltaket har plass til 18 deltakere på hel-/deltid. A2G har ansvar for drift av tiltaket, og de enkelte deltakerne blir plassert ut i A2G sine eksisterende avdelinger fortrinnsvis A2G Eiendom som gir arbeidstrening innen renhold, kantine og vedlikehold og A2G Logistikk som har arbeidsoppgaver innen lager og transport. Tilbudet skreddersys den enkelte og tilpasses den enkeltes handlingsplan. Inntaket i arbeidstreningstiltaket skjer fortløpende førstkommende virkedag eller så snart Ny sjanse anser det som hensiktsmessig. Arbeidstiden tilpasses den enkeltes program og tidsrommet den enkelte deltaker benytter seg av arbeidstreningsplassene er helt individuelt. Deltakerne får tett oppfølging på arbeidsplassen og informasjon om fremmøte og arbeidsfungering rapporteres hyppig til den enkeltes kontaktperson. Vår erfaring med samarbeidet er svært positivt. Deltakerne kan kvalifisere seg til arbeidslivet gjennom tiltaket og flere har blitt direkte videreformidlet til ordinær jobb. For andre deltakere har arbeidstreningen på A2G gitt et godt grunnlag for arbeidsmarkedstiltak i eksterne bedrifter, eller en har fått avklart helseproblemer som har gitt grunnlag for innsøking i tiltak som da er hensiktsmessig. 11

12 Arbeidspraksis Tidlig i kvalifiseringsløpet legges det inn arbeidspraksis oftest kombinert med norskundervisning eller med noen av våre lavterskelgrupper. Kontaktperson i samarbeid med deltaker finner praksisplass innen for et arbeidsfelt som de ønsker. Vår erfaring er at det ikke byr på store problemer å finne praksisplasser, men skal praksisplassen være god må det være et sted de føler seg inkludert, får god opplæring og det er gode muligheter for lønnet arbeid. Det kreves også tett oppfølging og veiledning fra kontaktpersonens side. Dersom det ikke blir arbeidsmuligheter på praksisstedet vil arbeidspraksisen være viktig som referanse. Erfaringsvis er det gjennom praksisplasser innvandrere får arbeid. Praksisplassene er både innen privat og offentlig sektor. Ny sjanse har siden starten vært opptatt av å få et godt samarbeid med arbeidsgivere og bedrifter. I hovedsak har det vært i forhold til enkelte praksisplasser og deretter formidling. Det vi har sett behovet for er å knytte til oss noen bedrifter som vil inngå et forpliktende samarbeid dvs. at deltakere som er i praksis og gjør en god jobb skal bli prioritert ved behov for ansettelse. Slike avtaler vil være lønnsomme for alle parter. Arbeidsgivere sparer rekrutterings og lønnsutgifter. I tillegg får de i forkant teste ut om arbeidsforhold fungerer før en ansettelse. Vi har flere samarbeidsavtaler innen renhold og kantine, noe som gjør det forholdsvis enkelt å skaffe praksisplass. Flere av våre deltakere har fått arbeid gjennom disse avtalene. Rekrutteringsbehovet til bedriftene er i stadig endring og nye bedrifter dukker opp. Det er derfor nødvendig at vi kontinuerlig søker i markedet etter aktuelle bedrifter å samarbeide med. I høst fikk vi også utarbeidet brosjyrer rettet mot arbeidsgivere. Der fikk vi informert om tiltaket og hvordan et samarbeid med Ny sjanse kunne være lønnsomt for bedriftene Statlige tiltak gjennom NAV Som deltaker i kvalifiseringsprogrammet har deltakerne muligheter til å benytte seg av alle arbeidsmarkedstiltakene i NAV. I 2013 nådde ikke Ny sjanse mål om at 55 % av deltakerne skulle være i statlige tiltak. Årsakene til det er flere. De fleste av deltakerne har et lavt norsknivå og trenger lengre tid på norskundervisning før statlige tiltak i NAV er aktuelle. Vi har også erfart at utplassering i praksis kombinert med tett oppfølging kan være en like aktuell vei til lønnet arbeid. Deltakere som har over 50 % praksis i sitt program får fortrinnsvis registrert praksisstedet som et tiltak i Arena og de kan søke om vedtak om «Arbeidspraksis i ordinær virksomhet» med de ytelser som følge med. Vi samarbeider ellers med NAV-lokal i forhold til mer skjermede tiltak som bl.a. APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Dette er tiltak som i mindre grad brukes. Har deltakeren utfordringer så forsøker vi så langt det går å finne bedrifter som også kan tilby praksis som gir rom for god veiledning og opplæring, der formidling i første omgang ikke er i fokus. Vi har fremdeles et tett samarbeid med NAV-Intro. I enkelt saker har vi rådgivningssamtaler sammen for å vurdere rette tiltak videre. Det er i hovedsak tilrettelagte kurs for innvandrere som blir brukt; spesielt Barnehagekurs kombinert med norskopplæring, Arbeidsnorsk, Norsk og praksis med arbeidslivsorientering, Mot jobb og Basiskompetansekurs. 12

13 4.3.6 Samarbeid med frivillige organisasjoner Kirkens Bymisjon EMPO Empo er et flerkulturelt møtested for kvinner og består av flere tilbud: Tverrkulturell kvinnegruppe Et møtested med fokus på sosiale, kreative, faglige og kulturelle aktiviteter. De har åpent mandag og torsdag og tirsdag Tiltaket legger vekt på nettverksarbeid og norsktrening. Ca. 20 av våre deltakere deltar i denne kvinnegruppen hver tirsdag fra Prosjektarbeid EMPOkaféen I samarbeid mellom EMPO, Kirkens Bymisjon og Ny sjanse blir det servert internasjonal mat på Bymisjonssenteret (Kong Oscars gt. 5) hver mandag. Deltakere fra Ny sjanse har hatt arbeidspraksis på EMPOkaféen fra Dette er et viktig tilbud for deltakere som ikke har vært i arbeid før og er under norskopplæring. Språkgrupper EMPO er en del av Kirkens Bymisjons nærmiljøarbeid Ada som består av fire tiltak: Åpen barnehage, Home start Familiekontakten, Bamsehiet og Empo EMPO er forkortelse av begrepet Empowerment. Empowerment som metode handler om å hente frem de ressurser en person allerede har og på den måte øke selvtillit. Empokafèen på Kafè Magdalena 13

14 Røde Kors Leksehjelp Røde Kors gir tilbud om leksehjelp til en gruppe deltakere på deltakere i Ny sjanse tre ganger pr. uke. Røde Kors bidrar med 5-6 frivillige leksehjelpere hver gang. Leksehjelpens formål er Å forbedre norskkunnskapene Gi en arena hvor deltakerne får praktisert hverdagsspråket sammen med personer som snakker norsk Bidra med en setting hvor deltakerne får erfare at det er kreativt å arbeide sammen med andre uavhengig av ens eget nivå Bidra til positive holdninger til læring og videreutdanning gjennom strukturering av arbeidsvaner Fellesskap med andre og motivasjon for å jobbe ved å tilby fast læringsarena, frivillighet og hyggelig sosial ramme Leksehjelpen er et viktig tiltak for deltakerne som er underveis i norskopplæringsløpet. Leksehjelpsgruppene er til en hver tid fulle med mange på venteliste. Glimt fra leksehjelpen på Røde Kors Flyktningeguide Etter at Bergen kommune bidro med ekstra midler til dette samarbeidet ble det flere som kunne få tilbud om flyktningeguide. Fra 2010 tilbød Røde Kors 15 koblinger til deltakere i Ny sjanse. Flyktningeguide er et godt egnet tilbud også til innvandrere som har bodd en tid i Norge. Gjennom flyktningeguiden får de anledning til å øve på norsk, gjøre aktiviteter av felles interesse og de får anledning til å bli bedre kjent med det norske samfunn og Bergen spesielt. Flyktningeguiden bidrar også til å bygge et sosialt nettverk. I 2014 var det 10 deltakere som hadde flyktningeguide. Dette er et flott tilbud som gjerne flere av våre deltakere burde benytte. 14

15 4.4 Brukermedvirkning Det vektlegges høy grad av brukermedvirkning i utformingen av kvalifiseringsløpet og vi forsøker så langt som mulig å tilrettelegge den enkeltes program og handlingsplan etter ønske fra deltakeren. Det forutsetter en tett relasjon, god dialog og kreativitet fra kontaktperson sin side. Ettersom kvalifiseringsprogrammet skal skreddersys den enkelte deltakers behov er det i større grad rom for høy grad av brukermedvirkning sammenlignet med tidligere arbeidsrettede tiltak. Temamøtene har også vært brukt som dialogmøter et par ganger i året. Da vil vi gjerne høre deltakernes erfaringer, hva er bra og hva kan bli bedre, hvilke aktiviteter mener de vi trenger i Ny sjanse for at de kan stå sterkere på arbeidsmarkedet. Vi har også satt ut en «ønskeboks» der deltakerne anonymt kan legge inn forslag til forbedringer. 4.5 Tett oppfølging God tilgjengelighet og tett oppfølging av den enkelte deltaker er vesentlig i kvalifiseringsprogrammet. Tett oppfølging har en positiv innvirkning på progresjonen i norskopplæringen og på muligheten til å komme i utdanning og arbeid. Hver enkelt deltaker får egen kontaktperson som følger dem gjennom hele kvalifiseringsløpet. Kontaktpersonen har da ansvar for å koordinere de ulike tiltakene og ha en fleksibel, engasjert og tilgjengelig kontakt med den enkelte. Gjennom kontaktpersonens veiledningskompetanse og mulighet til å tilrettelegge for tiltakene etter deltakerens behov får den enkelte et unikt og helhetlig tilbud. Kontaktpersonen fungerer også som rådgiver i forhold til utfordringer deltakeren eller dens familie måtte ellers ha i sin livssituasjon. Ny sjanse har mange gruppeaktiviteter en eller flere ganger i uke. Dette viser seg å ha stor effekt i forhold til den enkeltes motivasjon og tilknytning til tiltaket. Deltakelsen fører også til et utvidet nettverk. De støtter og oppmuntrer hverandre, spør etter hverandre hvis de har fravær, interesser seg for hverandres praksiserfaring med mer. 4.6 Formidling til arbeid Vi legger stor vekt på å utvikle effektive strategier for å kunne formidle deltakerne våre til ordinært arbeid. Ulike tiltak har bidratt til arbeidsformidling: Jobbsøkerkurs Jobbklubb Arbeidspraksis Nettverksutvikling Samarbeid med vikarbyrå Samarbeidsavtaler med arbeidsgivere NAV - Marked Ulike kanaler brukes for å gi våre deltakere jobbmuligheter, men de aller fleste deltakerne våre får jobb på praksisstedet.. En ser at vi i større grad kan dra nytte av NAV-marked sitt arbeid opp mot bedrifter. Det har stor betydning for oss at bydelenes markedskoordinatorer mailer oss tilmeldte stillinger, som ikke er tilgjengelig for alle. Vi kjenner våre deltakere godt og kan fort vite hvem som er aktuell for de ulike oppdragene. 15

16 5. Prosjekter 5.1 Jobbsjansen- Bergen Ny Sjanse fikk i 2014 statlige midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) til videreføring av Jobbsjansen. Bergen. Jobbsjansen er en permanent ordning på landsbasis, der IMDI på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir midler til landets kommuner. Målet med Jobbsjansen er å få flere innvandrere, spesielt kvinner, over i arbeid eller utdanning. Økt sysselsetting blant kvinner vil bidra til å sikre en levedyktig velferdsstat, redusere sosiale forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre likestilling mellom kjønnene. Prosjektet tilbyr heldags kvalifiseringsprogram, og regelverket for introduksjonsprogrammet er veiledende for deltakelse i prosjektet. Målgruppe Jobbsjansen Bergen er prosjekt for kvinner. Målgruppen for prosjektet er hjemmeværende kvinner som er forsørget og kvinner som mottar overgangsstønad. Prosjektet har til enhver tid kapasitet til å følge opp 25 hjemmeværende kvinner, og 15 enslige kvinner med barn. Kvinner på overgangsstønad. Nav henviser kvinner til Jobbsjansen som kan profittere på tett og individuell oppfølging. De kvinnene som fremdeles er utenfor arbeidslivet 2 år etter utskrivelse fra introduksjonsprogrammet kan få tilbud om å begynne i Jobbsjansen. Personer som mottar overgangsstønad blir henvist fra sitt lokale Nav kontor, og de beholder overgangsstønaden i den perioden de er tilknyttet Jobbsjansen. Jobbsjansen bistår Nav slik at flere kvinner som mottar overgangsstønad får individuelt tilpasset heldagsprogram slik at de kan overholde sin aktivitetsplikt. Nav kan henvise deltakere til prosjektet uavhengig av landbakgrunn. Hjemmeværende innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet. Det er ingen henvisningsskjema for hjemmeværende kvinner, men aktuelle kandidater kan kontakte Ny Sjanse direkte, på mail eller telefon. Prosjektet er ment for kvinner som tilhører en familie som ikke mottar sosialhjelp eller introduksjonsprogram. Prosjektet er åpent for kvinner som har vært minst ett år i Norge. I prosjektet har vi rekruttert både kvinner med høy utdanning og de som har lite skolebakgrunn. Felles for alle er at de har ingen eller svært lite arbeidserfaring fra Norge, og at de har behov for hjelp til å kunne klare å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er et krav at deltakerne har permanent opphold i Norge, eller at det er sannsynlig at de vil få rett til varig opphold i Norge. Kvinner fra land utenfor Europa, Nord Amerika og Australia blir prioritert. IMDI gir tilskudd til lønn tilsvarende 1G, for tiden utgjør dette kr per måned. Stønaden er skattepliktig. 16

17 Rekruttering Kvinner på overgangsstønad Alle Nav kontor i Bergen har fått informasjon om prosjektet. Prosjektet har i løpet av 2014 jobbet tett opp mot Nav for å utarbeide gode rutiner for samarbeid. Jobbsjansen mottar henvisninger om nye deltakere fra Nav, og før oppstart er det et fellesmøte mellom Nav, Jobbsjansen og deltaker. Jobbsjansen har hatt kapasitet i løpet av hele 2014 hatt kapasitet til å ta imot nye deltakere. Hjemmeværende kvinner Ettersom kvinner i denne målgruppen ikke eksisterer i noen statistikker var det nødvendig å oppsøke miljøer og informere samarbeidspartnere som vi tenkte ville møte disse kvinnene. Helsestasjoner, innvandrerorganisasjoner, kvinnegrupper, og frivillige organisasjoner ble kontaktet, i tillegg til at vi spredte informasjon om prosjektet til samarbeidspartnere i Nav og ved Nygård skole. Det har vist seg at den kanskje mest effektive rekrutteringskanalen har vært å få andre kvinner med innvandrerbakgrunn til å snakke om prosjektet. Vi har erfart at muntlig informasjon når best frem, spesielt når den spres i kvinnenes egne nettverk. Det har ikke vært rekrutteringsproblemer, og deltakerne har i hovedsak selv oppsøkt prosjektet. I løpet av 2014 har det vært lange ventelister på å komme inn i prosjektet for denne målgruppen. Metoder Det vektlegges å få frem erfaringer med metoder og arbeidsformer som kan evalueres, formidles og brukes i andre kvalifiseringsordninger. Det er et mål at kvinnene i prosjektet også bruker ordinære kvalifiserende tiltak i Nav. Nødvendig norskopplæring og arbeidspraksis utgjør hoveddelen av den enkeltes program, i tillegg til individuell veiledning. Deltakerne får undervisning og kan bli med i gruppeaktiviteter for å øke forståelsen for det norske arbeidslivet og samfunnet. Deltakerne starter raskt opp i et heldagsprogram, og programmet skal inneholde arbeidspraksis. I arbeidet med kvalifisering er det viktig å finne gode og realistiske løsninger, samt systematisk jobbing for å finne riktig «match» mellom deltaker og arbeidsgiver. Deltakerne i prosjektet får tilbud om relevante arbeidspraksiser. Det er en målsetting at prosjektet jobber for og utvikler gode metoder for oppfølging i praksis. Prosjektet prioriterer å finne arbeidsplasser i ordinære virksomheter, og arbeidsmarkedsbedrifter blir brukt kun når dette er hensiktsmessig. Ansatte i prosjektet bruker metoden Supported Employment som retningsgivende for oppfølging og utplassering i praksis. Prosjektet arbeider sammen med Ny Sjanse for å etablere gode relasjoner og samarbeidsavtaler med bedrifter. «Hvis jeg skal finne folk som er dyktige, må jeg åpne dørene. Farhiya Olad har vist gjennom praksis at hun er en perle.» Bjørg Tøsdal Jensen, leder Enkers aldershjem. Farhiya ble ordinært ansatt etter avsluttet praksisperiode. 17

18 I de tilfeller der kvinnene har rettigheter til gratis norskopplæring, skal denne brukes og inngå som en del av programmet. Mange av kvinnene har imidlertid aldri hatt, eller de har mistet, rettigheter til norskundervisning. Flere oppgir at de ikke har råd til å ta opp igjen norskundervisning, og de klarer ikke å kvalifisere seg til arbeid på grunn av manglende norskkunnskaper. Derfor tilbyr Jobbsjansen norskundervisning 1 dag per uke. I denne gruppen samles kvinner med ulikt norsknivå, og vi har ønsket å trekke inn elementer fra den pedagogiske metoden suggestopedi. I norskundervisningen forventes det at deltakeren deltar aktivt, og bruker språket muntlig. Det brukes suggestopediske lærebøker. Sang og rollespill i undervisningen. Ansatte i Jobbsjansen fullførte i løpet av 2014 videreutdanning for lærere i suggestopedisk metode ved Høyskolen i Agder. God helse er viktig for å kunne få og beholde arbeid. Prosjektet har derfor fokus på ukentlig trening og tilbud om helsegrupper i samarbeid med Ny Sjanse. En ansatt er utdannet yogalærer, og hun tilbyr yogaklasser ukentlig for deltakere i Jobbsjansen- Vi har valgt felles oppstarts uker for deltakerne, og dette har vist seg å være et svært viktig grep. Mange har i kartleggingssamtaler fortalt at det er vanskelig å få etablert nettverk i Norge, og gruppetilhørighet har vist seg å få en viktig betydning for flere. Derfor har vi jobbet for å få en sammensveiset gruppe, og vi har med jevne mellomrom arrangert sosiale sammenkomster for gruppen. Resultater 2014 Jobbsjansen- Bergens måloppnåelse ligger over resultatkravene fra departementet. 30 personer ble utskrevet fra prosjektet i 2014, av disse ble 19 personer skrevet ut til jobb/ utdanning. Totalt gir dette en måloppnåelse på 63%. Blant hjemmeværende kvinner, som er den største gruppen, var måloppnåelsen 68% Av de totalt 58 personene som Jobbsjansen jobbet med i løpet av 2014, var 32 overført fra Jobbsjansen- Bergen har lite drop-outs, og det er få som har valgt å slutte i programmet uten at det skyldes helse, svangerskap eller flytting. Veien videre Ny Sjanse har søkt om midler fra Jobbsjansen for 2015, og prosjektet skal videreføres. I neste prosjektperiode vil Jobbsjansen jobbe for å dokumentere og videreutvikle gode metoder for oppfølging og progresjon på praksisplassen. 18

19 Målsettingen for 2015 er å sikre nødvendig opplæring for deltakerne, sørge for at det blir god kobling mellom arbeidsgiver og deltakere, slik at kvalifiseringen leder frem til ordinært arbeid Mat og Prat Om prosjektet På bakgrunn av at innvandrere skårer generelt dårlig på flere levekårsvariabler enten det gjelder tilknytning til arbeidsliv, boligsituasjon, inntekt, helse o.a. ble det i 2011 søkt prosjektmidler gjennom tilskuddsordningen mot barnefattigdom fra Arbeid og velferdsdirektoratet. Vi ønsket å dokumentere gode grep/tiltak som kan ha god effekt i forhold til barns oppvekstvilkår og integrering i samfunnet. Gjennom praktisk arbeid og veiledning ønsket vi å styrke foreldrenes norskferdigheter, muligheter til arbeidsdeltakelse, kunnskap om kosthold og ernæring, oppdragerrolle og bidra til at barnefamilier med innvandrerbakgrunn i større grad deltar på ulike sosiale arenaer. Det ble knyttet en referansegruppe til prosjektet med representanter fra Nav Årstad, Nav Bergenhus, Tannhelsetjenesten, Slettebakken skole, Fridalen skole og Bergen Bo og Byfornying (BBB). Prosjektet startet opp , hvor en i første omgang planla matpakkeproduksjon i Ny sjanses lokaler. Produksjonen skulle gi grunnlag for arbeidstrening innen kjøkken/catering og danne grunnlag for videre kvalifisering innen denne bransjen. Tiltaket bidrar også til å gi en innføring i arbeidslivets regler vedrørende oppmøte, samarbeid, avklaring av ferdigheter med mer. Ut over arbeidskompetansen har tiltaket gitt ernæringskunnskap og gode kostholdsrutiner for foreldre og barn. I tillegg blir norskferdighetene styrket. Det er utarbeidet systematiske planer, rutiner og opplæring for prosjektet Mat og Prat. Blant annet har vi fokus på ernæring, hygiene, matvarehåndtering, temperaturkontroller, arbeidslister, samarbeid osv. Vi har stort fokus på norsk- og arbeidstrening. Vi har satt av tid til ren språktrening og til arbeidslivsforståelse.. 19

20 Evaluering 2014: Vi må kunne si at vi nådde mange av målene for Først og fremst ble Mat og Prat en del av det ordinære tilbudet i Ny sjanse, noe som var hovedmålet for Tiltaket var prosjektfinansiert til og med mai 2014, deretter ble tiltaket videreført som en del av den ordinære driften. I februar 2014 var vi heldig og fikk leie kjøkkenet på Engensenteret. Her har vi et stort og godt produksjonskjøkken, noe som gir deltakerne en økt forståelse av å jobbe i en kantine, samt mange nye muligheter for fremtiden. Antall matpakker har holdt seg stabilt på rundt 110 til enhver tid. Vi har fått forespørsel fra andre skoler, men har ikke sett muligheten for å kunne ta det på oss, da kostnadene med transport av maten, har vært for store. Vi har gjennomført 2-3 undervisningsøkter i uken. Da har vi hatt spesielt fokus på norsktrening og arbeidslivet, da med spesielt fokus på kantine og renhold. Det ble også avholdt et kantinekurs, hvor en restaurantsjef i Bergen var kursholder - til stor glede og nytte for deltakerne. I løpet av 2014, fikk vi også mange forespørsler i forhold til catering. Vi klarte å ta på oss noen av oppdragene, men måtte også si nei til mange. Dette er noe vi håper at vi skal kunne klare å gjøre mer av i Alt i alt har vi hatt 20 deltakere innom Mat og Prat i løpet av Noen har vært hos oss lenge, mens andre har deltatt en kortere periode. Felles for alle, må vi si at har vært at de har hatt en god utvikling, både språkmessig og arbeidsmessig. Hver og en har hatt sine mål og fått tett oppfølging underveis. De aller fleste av deltakerne har gått godt rustet videre til eksterne praksisplasser, mens i et par tilfeller har det blitt avdekket store helseutfordringer, slik at deltakeren har blitt skrevet ut til andre tiltak. Tanker og planer for 2015: Først og fremst er planen å få inn en fagutdannet kokk som kan ta hovedansvaret for Mat og Prat. Vi ser store fordeler ved å ha en fagutdannet med oss på laget, som kan bidra til videre utvikling av Mat og Prat. Vi ønsker å opprettholde og videreutvikle produksjonen, slik at vi kan gi et enda bedre tilbud om sunne matpakker til en rimelig sum. Håpet om å kunne gi tilbudet til flere skoler er også stort. Vi ser at behovet for gode matvaner er der og ønsker å kunne bidra i enda større grad til dette. Å kunne gi våre deltakere et enda bedre undervisningstilbud slik at de kan heve sin kompetanse, er et klart mål for oss. Det vil gjøre dem langt mer konkurransedyktige og attraktive på arbeidsmarkedet. Vi ønsker også å kunne knytte tettere kontakt med næringslivet og få til et samarbeid med flere storkjøkken/restauranter/kantiner, med tanke på gode praksisplasser og eventuelt jobbmuligheter for våre deltakere. 20

21 På sikt har vi også lyst til å jobbe mer med tanken og ideen om å kunne drive en egen liten kafe. Dette vil gi et bredere kvalifiseringstilbud og deltakerne bedre jobbmuligheter. 6. Oppsummerende kommentarer Fra Ny sjanse ble etablert for nærmere 10 år siden har vi utviklet selv eller i samarbeid med andre en rekke tiltak som passer for målgruppen. Vi evaluerer jevnlig om tiltakene vi har matcher deltakernes behov - sett i forhold til målsetningen om kvalifisering til arbeid. Ettersom mange av deltakerne våre har svært begrenset skolegang og liten erfaring med arbeidslivet er det åpenbart at det er behov for et lengre kvalifiseringsløp før en når målet om arbeid/utdanning. I tillegg har mange av deltakerne våre store omsorgsoppgaver og helseproblemer som kan være barrierer for å kunne delta i et målrettet kvalifiseringsprogram. Ny sjanse har siden oppstart hatt fokus på å tilrettelegge kvalifiseringsprogram for kvinner. Gjennom kvalifisering av kvinnene når vi i stor grad barnefamilier. Dette er med på å styrke familienes økonomi og bidra til å gi barna rollemodeller som kan norsk og deltar i arbeidslivet noe som er av stor betydning i forhold til en god integrering av hele familien. I 2014 har vi gitt tilbud om kvalifisering til 181 deltakere. Behovet for denne form for kvalifisering er stort og vi har fremdeles lange ventelister, selv om vi i 2013 fikk midler til å øke personalressursene. Resultatene for 2014 viser at 39 % av de som gjennomførte kvalifiseringsprogrammet ble skrevet ut til arbeid. Dette er et noe lavere resultat enn tidligere. Det kan skyldes flere faktorer, men det er ingen tvil om at konkurransen om de ufaglærte jobbene er stor - spesielt er en stor økning av arbeidsinnvandrere fra Europa bidra til at det er vanskeligere for våre deltakere. I tillegg viser erfaringen fra bl.a. introduksjonsprogrammet at kvinner i større grad enn menn har utfordringer i forhold til å få arbeid. Etter vår vurdering er de viktigste virkemidlene for å få gode resultater et effektivt heldagsprogram, tett oppfølging og gode kontakter med bedrifter. Kvalifiseringsprogrammet fungerer også som avklaring i forhold til helseutfordringer. I kartleggingssamtalene har vi også fokus på den aktuelle deltakerens helsesituasjon for å kunne tilpasse programmet etter den enkeltes behov. Vi vektlegger god kontakt med behandlende lege, psykolog eller andre aktuelle behandlere. Generelt legger vi vekt på trening noe som vi anser som viktig i forhold til helseforebygging. På bakgrunn av utredninger parallelt med utprøvinger på arbeidsplasser får en gjennom programtiden dokumentert helseutfordringer og eventuelt søke Arbeidsavklaringspenger. I 2014 ser vi at andelen av de som gikk over til arbeidsavklaringspenger er relativt stor. En av forutsetningene for at vi skal kunne lykkes med dette arbeidet er at vi utvikler tiltak, samarbeidsarenaer og faglig kompetanse som kan bidra til å styrke deltakernes muligheter på arbeidsmarkedet. Tiltaket er i stadig utvikling og vi har stort fokus på å utvikle tiltaksviften slik at deltakerne får så tilpassede og effektive kvalifiseringsløp som mulig. Mat og prat blir nå en fast del av vårt kvalifiseringstilbud - et tiltak som kommer til å bli styrket dette året. Vi har nylig tatt i bruk produksjonskjøkkenet på Engensenteret og kan nå tilby god arbeidskvalifisering - og sunn, rimelig og spennende lunsjpakker eller catering. Det 21

22 vil i det kommende året være et ekstra fokus på å linke tiltaket opp mot kantiner, kjøkken som kan gi arbeidspraksis og jobbmuligheter. En viktig suksessfaktor er å jobbe tett opp mot arbeidsmarkedet. Siste året har vi fått gode avtaler med bedrifter, men vi ønsker i en enda sterkere grad å nå arbeidsgivere som både ser lønnsomheten av et samarbeid med oss og ønsker å ta samfunnsansvar. 22