Ny sjanse. Tips fra Ny sjanse-prosjektene

Transkript

1 Ny sjanse Tips fra Ny sjanse-prosjektene

2 Hva er Ny sjanse? Forsøksvirksomhet som ble startet i 2005 Kvalifiseringsprogram for innvandrere som er langtidsledige Modellert etter Introduksjonsprogrammet Kommuner får midler til Ny sjanse-prosjekt etter søknad til IMDi. I 2012 var det 21 kommuner/bydeler med Ny sjanse-prosjekter.

3 3 I forsøksvirksomheten Ny sjanse er målet å utvikle gode metoder og grep for å kvalifisere langtidsledige innvandrere til arbeid og/eller utdanning. Kommunene som deltar i forsøksordningen, prøver ut ulike metoder og rapporterer om hvilke grep som fungerer best. I dette heftet presenteres et knippe av disse grepene basert på rapportering fra prosjektene. Det er sju grunnelementer som er til stede i alle Ny sjanse-prosjekter, og som bidrar til de gode resultatene: Kartlegging av deltaker Skriftlig individuell plan Tett individuell oppfølging av deltaker Tilnærmet heldags- og helårsprogram Kvalifiseringsstønad Én kontaktperson Fraværsreglement Noen tilnærminger lykkes bedre enn andre, og det er ikke alltid at én tilnærming fungerer like bra i alle kommuner. Det er flere faktorer som bidrar til at man lykkes, som intern organisering i kommunene (herunder blant annet forankring og samarbeid på tvers av kommunale tjenester), sammensetningen av deltakerne og arbeidsmarkedet i kommunen. I denne brosjyren skiller vi ut de metodiske grepene og tilnærmingene som har vist seg å gi gode resultater i Ny sjanse uavhengig av slike faktorer.

4 4 Gode grep Bruk av praksisplasser side 5 Opptrapping til fulltidskvalifisering side 8 Fokus på hele familien i kvalifisering av kvinner side 9 Nettverksbygging side 10 Ambulerende norsklærer side 10 Ungdom side 10

5 5 Bruk av praksisplasser Arbeidspraksis er et av de mest brukte tiltakene i Ny sjanse, og brukes det riktig, er dette et godt og virkningsfullt tiltak. Ett prosjekt har inngått intensjonsavtaler med kommunale arbeidsgivere om at de stiller 40 praksisplasser til disposisjon for blant annet Ny sjanse-deltakere. Prosjektet har også lykkes med å nå private arbeidsgivere. En erfaring prosjektet har gjort seg, er at private bedrifter krever en annen tilnærming enn kommunal sektor. De private bedriftene stiller større krav til oppfølging av deltaker på praksisplass og er tydeligere når det gjelder hva slags kandidater de ønsker og hva de kan tilby en deltaker som starter i praksis. Til tross for «strengere» krav fra de private bedriftene erfarer prosjektet at vellykkete praksisplasser med god match av kandidater oftere fører til ansettelse i private bedrifter enn i kommunal sektor.

6 6 Erfaringen fra prosjektet viser følgende viktige faktorer for å lykkes med utplassering i praksis: Grundig kartlegging av deltaker i forkant av utplassering på praksisplass. Det er avgjørende at man matcher rett kandidat med rett praksisplass. Ved oppstart av en praksisplass lages det en avtale om praksis med arbeidsstedet som omfatter praksisperiodens lengde, innhold og deltakers arbeidsfelt i tillegg til hvem som er fadder og kontaktperson. Det utpekes en fadder på praksisplassen som skal være deltakerens mentor gjennom hele praksisperioden. Ved oppstart av en praksisplass får både deltaker og fadder en mappe hver med viktig og nyttig informasjon. Fadderen skal jobbe med tilnærmet like arbeidsoppgaver som deltaker. Fadderen skal være tilgjengelig for spørsmål og gi deltaker veiledning etter behov. Deltaker får besøk av prosjektets veiledere på praksisplass minst én gang i uka, hyppigere i starten. Forutsigbare arbeidsoppgaver på praksisplass. Utvidelse av arbeidsoppgaver når de første er mestret. Opplæring i fagnorsk og arbeidslivsregler er en viktig del av oppfølgingen av deltakere på arbeidsplassen. Yrkesrettede fagbøker brukes i opplæringen av deltakere på arbeidsplassene. Hva som kan forventes av eventuelle jobbtilbud eller vikariater etter endt praksisperiode må være avklart på forhånd uten at det skal legges press på arbeidsgiver. Prosjektets veiledere tar opp tråden med arbeidsgivere jevnlig og spesielt hvis tilbakemeldingene om deltakere er gode. Hvis jobbmulighetene er dårlige, forsøker man å bytte til mer egnet praksis med bedre jobbmuligheter. Til deltakere som skal ut i praksis innen helse og omsorg eller skole og barnehage tilbys det fagkurs. Disse kursene gir en innføring i overordnede planer og rammeverk, ord og uttrykk i de ulike fagfeltene og arbeidsoppgaver og rutiner. Det kan ofte være lurt at deltaker tar del i disse kursene parallelt med praksisperioden. Da vil ord og uttrykk være gjenkjennelige og man vil ha fått noe erfaring i situasjoner der det er behov for å øve på bransjeord. Det er ansatte i Ny sjanse-prosjektet som selv har utarbeidet disse kursene.

7 7 Faddersamlinger Prosjektet har også gjennomført fadder samlinger. Faddersamlingene gjennomføres to ganger i året. Da møtes fadderne fra de ulike praksisplassene for erfaringsutveksling og kompetanseheving (også kalt inspirasjons seminar). Det er en forutsetning at seminarene er relativt korte, slik at fadderne har anledning til å delta. Det deles også ut en pris til Årets fadder. Prosjektet belønner arbeidsgivere som ansetter deltakere som har vært i praksis. Kriteriet for belønning er at deltaker har fått jobb på praksisstedet, at han/hun har en stilling tilsvarende 50 prosent eller mer og at stillingen har en varighet på seks måneder eller mer.

8 8 Opptrapping til fulltidskvalifisering Noen prosjekter benytter seg av opptrappings modeller når de skal drive kvalifiseringsarbeid. Dette gjelder særlig for prosjekter med kvinner, da disse ofte ikke har arbeidserfaring, eller det er svært lenge siden de var i arbeidslivet. Mange av kvinnene har helseutfordringer, mange barn og generelt lav samfunnsdeltakelse. For at disse kvinnene ikke skal miste troen og motivasjonen, er det viktig å ha en gradvis opptrapping og sette oppnåelige delmål for kvalifiseringsløpet. Det finnes mange måter å trappe opp til et fulltids kvalifiseringsløp på. Vi vil her vise en modell som har vist seg å være vellykket i Ny sjanse-sammenheng. Fase 1: Myk start. Det betyr at man starter med noen få timer hver dag og trapper opp etter hvert. Som regel vil målsettingen være at kvinnen til slutt skal stå i et fulltids kvalifiseringsløp og deretter i arbeid. Mye fokus på hjemmesituasjonen. Hva må ordnes, avtales og løses på hjemmefronten før kvinnen er klar til å konsentrere seg om kvalifiseringsløpet? Veldig ofte er barnepass en utfordring som flere prosjekter løser ved å ha egne barnepassordninger parallelt med for eksempel norskopplæring. Mannen til deltaker innkalles ofte til samtale og samarbeid på dette stadiet som en støtte i kvinnens kvalifiseringsløp. Det kan være behov for en helseavklaring, slik at ikke dette skal være til hinder i kvalifiseringsprosessen. Det utarbeides en ressursprofil basert på erfaringer, ønsker, interesser, egenskaper og hvilke tiltak som skal settes inn for å nå målet om arbeid. Oppstartkurs om det norske samfunn, familieliv, barneoppdragelse og arbeidsliv. I noen prosjekter starter kvinnene i en eventuell språkpraksisplass og går så videre til fase to og arbeidspraksis når norskferdighetene er tilstrekkelige. Det er viktig at man også i denne første fasen setter opp en plan med den endelige målsettingen om arbeid. Fase 2: I denne fasen blir en del barrierer ryddet av veien og man kan starte med en mer målrettet kvalifiseringsprosess. Dette kan være: Tilrettelagt norskopplæring. Det vil si at undervisningen kan foregå på ulike dager og nivåer. Undervisningstilbudet er tilpasset kvinnens øvrige kvalifiseringsløp/program (ofte er det omvendt).

9 9 Intern arbeidspraksis enten i tilknytning til Ny sjanse-prosjektet (noen prosjekter er tilknyttet større kvalifiseringssentre og kan dra nytte av dette) eller på en arbeidsmarkedsbedrift. Kostholdsveiledning Trim/helsekurs Fase 3: Yrkesrettet norskopplæring kombinert med ekstern praksisplass. Målet synes innen rekkevidde for både deltaker og veileder. Deltakeren har i denne fasen ofte: Yrkesrettet norskopplæring Praksisplass på en ordinær arbeidsplass Denne trappetrinnsmodellen viser seg å være svært vellykket for kvinner som aldri har vært i arbeidslivet, har lav utdanning og som har behov for tilpassede kvalifiseringsløp. Fokus på hele familien i kvalifisering av kvinner Hvorfor involvere familien? Familien har som regel enorm betydning for kvinnene. Det som gagner familien, gagner kvinnene. Kvinnene kan ha vanskeligheter med å svare på hva som er deres mål for framtiden uten å svare på hva som ville være best for familien. Erfaring viser at ved å inkludere ektemann eller annen familierepresentant, øker sjansene for en positiv innstilling og støtte, og dermed økt måloppnåelse. Hvordan involvere familien? Ektemannen eller annen familierepresentant blir invitert til et eget møte eller til en felles samling sammen med de andre på Ny sjanse og deres familie. Temaene som er i fokus er: Viktigheten av at kvinnene får støtte hjemmefra Hva kan ektefelle og andre i familien bidra med for å lette hverdagen til kvinnen? (Hente i barne hage, lage middag fast 2 dager i uka og så videre) Fordelene med å ha en to-inntektsfamilie Viktigheten av at barna får gode rollemodeller

10 10 Ambulerende norsklærer Bruk av ambulerende norsklærer blir ofte nevnt som en suksessfaktor i Ny sjanse-prosjektene. Det å ha en norsklærer på arbeidsplassen som kan jobbe spesifikt med ord og uttrykk som er relevant der og da, viser seg å være svært nyttig for dem med svake norskkunnskaper. På denne måten blir det enklere for deltaker å konkretisere ord og uttrykk. Det er særlig hensiktsmessig med ambulerende norsklærer dersom det er flere deltakere på samme arbeidsplass. Som et supplement til ambulerende norsklærer kan det noen steder være aktuelt å bruke kollegaer på arbeidsplassen som "lærere". Nettverksbygging En del av de kvinnelige deltakerne i Ny sjanse har vært hjemmeværende i mange år og har ikke deltatt i samfunnet i særlig grad. Disse kvinnene føler seg ofte isolerte, er usikre i møte med andre og mangler gode rollemodeller. Dette er faktorer som kan bidra til å gjøre veien ut i jobb vanskeligere for kvinnene. For å håndtere disse utfordringene er det mange av Ny sjanse-prosjektene som har tilrettelagt for nettverksbygging for kvinnene, og som har det som en del av kvalifiseringsplanen. Man kan bygge nettverk på utallige måter, blant annet gjennom frivillighetssentraler, moskeer, leksehjelp, matlagingskurs og frivillige organisasjoner. For å kunne bruke nettverk på best mulig måte er det viktig at man har en klar målsetting med nettverket. Noen kvinner trenger rett og slett å ha et fellesskap med andre og bli mer sosialt selvstendig. I slike sammenhenger kan for eksempel matkurs og malerkurs være en hensiktsmessig måte å bygge et sosialt nettverk på. For andre kan det være viktig og nødvendig at man øker kompetansen på andre arenaer, som oppfølging av barn i skole og barnehage. Da kan man for eksempel danne nettverk gjennom leksehjelpsordninger, åpen barnehage og ved å sitte i foreldreutvalget. Ungdom I 2011 var det 52 prosent av ungdomsdeltakerne som gikk til jobb eller utdanning. Måten det jobbes med ungdom i Ny sjanse, er ikke veldig forskjellig fra måter det arbeides med ungdom for øvrig. Det er likevel noen utfordrende faktorer som er oftere til stede hos innvandrerungdom enn hos annen ungdom, som svake språkkunnskaper, traumatiske opplevelser (krig, flukt) og manglende rollemodeller/familie. De gode grepene som Ny sjanse benytter seg av, forsøker å håndtere disse særskilte utfordringene, samtidig som grepene også kan være relevante for ungdom generelt.

11 11 11 Topp 10-lista over gode grep for å beholde ungdommen i prosjektet 1. "Ekspresshenvisningsskjema for ungdom er utviklet hos et av prosjektene. Ting skal ikke ta tid. Helst skal ungdommen være i gang med aktivitet dagen etter at henvisningen har kommet. 2. Tilgjengelighet blant prosjektansatte: Mobil- og SMS-tilgjengelighet er helt avgjørende. Noen velger å være tilgjengelig på SMS dag og natt ved behov. Det er viktig at ungdommen opplever rask respons. 3. Fleksibilitet hos de ansatte: Ha et eget lokale/rom med mulighet for drop-in ved behov. 4. Forventningsavklaring i forkant. Hva er målsettingen med deltakelsen? Hva forventes av deltakeren? Hva kan deltakeren forvente av praksis og eventuelt påfølgende jobb? Ett prosjekt har fast rutine (som alle ungdommene blir presentert med før oppstart) med minst 1 måned i praksis i en arbeidsmarkedsbedrift, slik at de ansatte i prosjektet har ferske referanser som kan presenteres overfor ordinære arbeidsgivere. 5. Rastløshet i kroppen og frustrasjon bør få utløp ved hjelp av trening, slik at det ikke går utover fokuset på fremtiden. 6. Fleksibilitet med tanke på møtested. Kanskje det kan være hensiktsmessig å ha noen samtaler utenfor kontoret? 7. Hyppige samtaler i startfasen. 8. Eventuell gruppeundervisning/kurs må ikke erstatte den tette individuelle oppfølgingen og tilretteleggingen. 9. Vær konkret når det gjelder hva man kan ha råd til når man jobber og sparer en periode, og hva man mister om man bruker pengene på én ting og ikke tenker langsiktig. 10. Brukermedvirkning i form av kontinuerlige tilbakemeldinger og evalueringer av prosessen til den enkelte. Veiene videre Det er mange veier til målet, og her har det blitt skissert et lite utvalg som Ny sjanse-prosjekter har gode erfaringer med. Har du et godt tips eller en virkningsfull måte å jobbe på i din kommune? Ta kontakt med IMDi og del det med oss. Gå inn på imdi.no for flere tips og informasjon om Ny sjanse. Eksemplene brukt i dette heftet er hentet fra ulike Ny sjanse-prosjekter. Når det gjelder grepet om bruk av praksisplasser, er det Lørenskog kommune som har gjort denne erfaringen. For mer informasjon om denne måten å jobbe på, ta kontakt med Ny sjanseprosjektet i Lørenskog kommune. Trappetrinnsmodellen er hentet fra bydel Sagene. For mer informasjon om denne modellen, ta kontakt med Ny sjanse-prosjektet i bydel Sagene.

12 12 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugata 20, 0152 Oslo Telefon sentralbord: Telefaks: E-post: Bestilling av rapporter: Pressetelefon: , e-post: ISBN (trykk) ISBN (pdf) Opplag: 1000 Layout og trykk: Wittusen & Jensen