NY SJANSE Kvalifiseringssenter for innvandrere. Bergen kommune

Transkript

1 Årsrapport 2017 NY SJANSE Kvalifiseringssenter for innvandrere Bergen kommune 1

2 2

3 Innhold: 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Målsetting 1.3 Målgruppe 2. Organisering 2.1 Administrativ forankring og lokalisering 2.2 Bemanning 3. Om deltakerne 3.1 Antall henvisninger 3.2 Resultater pr Kvalifiseringsprogrammet 4.1 Kvalifiseringsplan 4.2 Kvalifiseringsstønad 4.3 Kvalifiserende tiltak Norskopplæring Samfunnsfagopplæring Ny sjanses egne kvalifiseringstiltak Renholdskurs Arbeidspraksis og andre arbeidsmarkedstiltak i NAV Samarbeid med frivillige organisasjoner 4.4 Brukermedvirkning 4.5 Tett oppfølging 4.6 Formidling til arbeid 5. Mat & prat. Arbeidstreningstiltak matpakkeproduksjon, kafé og catering. 6. Prosjekt 6.1 Jobbsjansen Finansiert av Integrering og mangfolddirektoratet. 6.2Arbeidsrettet norsk Finansiert av Integrering og mangfolddirektoratet (Kommunale utviklingsmidler) 7. Oppsummerende kommentarer 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Ny sjanse ble i 2005 etablert som et forsøksprosjekt for å prøve ut lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsloven. Målgruppen var innvandrere som etter flere år i Norge ikke hadde fast tilknytning til arbeidsmarkedet og var avhengig av sosialhjelp. Prosjektmidlene som ble satt av til forsøkene var en del av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Integrerings - og mangfolddirektoratet (IMDi) har hatt ansvar for fordeling av midlene og oppfølging av prosjektene. I 2008 ble Ny sjanse i Bergen kommune videreført tilpasset regelverket rundt Kvalifiseringsprogrammet jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen kap Selv om prosjektet gikk over til å være en del av kommunens ordinære tiltak og en del av NAV- ble navnet Ny sjanse beholdt. Vi har fortsatt et tett samarbeid med Integrering og mangfolddirektoratet som hvert år har bevilget midler til ulike kvalifiseringsprosjekt. Prosjektene Ny sjanse skiftet navn til Jobbsjansen i juni Målsetting Ny sjanse, kvalifiseringssenter for innvandrere, tilbyr kvalifiseringsprogram til innvandrere etter en henvisning fra vedkommendes lokale NAV-kontor. Kvalifiseringsprogrammet gir grunnleggende opplæring og arbeidstrening med tanke på at deltakerne skal få en varig tilknytning til arbeidslivet. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak, opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Det kan settes av tid til blant annet helsehjelp, opptrening og egenaktivitet. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Kvalifiseringssenteret har utviklet en rekke kvalifiserende tiltak tilpasset målgruppen. 1.3 Målgruppe Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. 4

5 2. Organisering 2.1 Administrativ forankring og lokalisering Kvalifiseringssenteret, Ny sjanse er et byomfattende tiltak og mottar henvisninger fra alle NAVkontor i kommunen. Administrativt er Ny sjanse tilknyttet NAV-Bergenhus, der vi får støtte på personal og økonomisiden. Vi har egne lokaler sentralt plassert, like ved Nygård skole. 2.2 Bemanning I 2017 har vi hatt 15 ansatte ved kvalifiseringssenteret. o 1 leder o 1 konsulent o 9 veiledere (8,65 årsverk) o 2 veiledere/prosjektmedarbeidere i Jobbsjansen, finansiert av IMDi. o 1 kokk/arbeidsleder i arbeidstreningstiltaket, Mat & prat. 1 kjøkkenassistent fra jobber på Kafé Mat og prat, Engensenteret. I tillegg en ambulerende norsklærer, ansatt ved Nygård skole, delvis finansiert av Kommunale utviklingsmidler, IMDi Personalgruppen ved Ny sjanse 5

6 3. Om deltakerne 3.1 Antall henvisninger Sosialtjeneste Antall i 2008 Antall i 2009 Antall i 2010 Antall i 2011 Antall i 2012 Antall i 2013 Antall i 2014 Antall i 2015 Antall i 2016 Antall i 2017 Arna Fana Fyllingsdalen Bergenhus Laksevåg Årstad Åsane Ytrebygda Totalt 95 98* 92* 85* * inkluderer også henvisninger til ungdomsprosjektet (jfr pkt.5) Vi fikk tilsendt 91 henvisninger i 2017 en nedgang fra de foregående årene. Ca. 60 % av henvisningene kommer fra NAV-Årstad og NAV-Bergenhus. Andelen med bakgrunn fra Somalia (22) og Eritrea (22) er desidert størst - personer med bakgrunn fra Syria (13) som nr. 3. Ellers er det en god spredning fra totalt 17 ulike nasjoner. Det er har vært lang ventetid på å få plass på Ny sjanse, men vi ble styrket med en stilling i 2017 og ventetiden er nå nede i ca. 2 måneder. Ca. 80 % av de henviste i 2017 har gjennomført Introduksjonsprogrammet. 3.2 Resultater pr Antall deltakere i 2017: 210 Fordelt bydelsvis: Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Antall avsluttet: 69 Gjennomført kvp: 55 o Arbeid: 40 o Uføretrygd 1 o Statlige arb.markedstiltak: 3 o AAP 5 o Utdanning(helsefagarb.): 1 o Grunnskole 1 o Sosialhjelp: 4 Avbrutt kvp 14 o Fødselsperm 8 o Flyttet til en annen kommune 1 o Drop out 5 6

7 Deltakerne har svært begrenset skolegang og liten erfaring med arbeidslivet, slik at det generelt sett er behov for et lengre kvalifiseringsløp før en når målet om arbeid. Det er en tøff konkurranse på arbeidsmarkedet - også om de ufaglærte jobbene spesielt for deltakere som har liten formell kompetanse. I tillegg har mange av deltakerne store omsorgsoppgaver og helseproblemer som kan være barrierer for å kunne delta i et målrettet kvalifiseringsprogram. Etter å ha gjennomført kvalifiseringsprogrammet var det 73 % som ble skrevet ut til arbeid i Det er et svært godt resultat, spesielt med tanke på at deltakerne ved Ny sjanse har en del utfordringer i forhold til å nå fram på arbeidsmarkedet. Av de som har fått jobb er det noen som har fått faste stillinger, men mange har vikariater som går over tid. Kortere kontrakter og engasjementstillinger er for de fleste første steget inn i arbeidslivet. En stor andel har fått jobb som renholder. Ellers ble det jobbmuligheter i bl.a. kantine, barnehage, butikk, sykehjem og som taxisjåfør. De aller fleste fikk jobb gjennom arbeidspraksis. 4. Kvalifiseringsprogrammet 4.1 Kvalifiseringsplan Tidlig i løpet blir det utarbeidet en individuelt tilpasset plan basert på den enkeltes bakgrunn, ressurser og fremtidsønsker. Kvalifiseringsplanen brukes aktivt i samtaler med deltakerne og evalueres underveis. Vi ønsker å legge til rette for at deltakerne opplever et likeverdig teamarbeid, hvor vi har fokus på deltakernes ressurser og at deltakerne får et eierforhold til planen. Ny sjanse har tilgjengelig en rekke tiltak og har i stor grad mulighet til å være fleksibel i forhold til hvordan vi skreddersyr timeplanen, samt mulighet for å endre tiltak underveis. 4.2 Kvalifiseringsstønad Deltakerne i kvalifiseringsprogrammet mottar kvalifiseringsstønad som utgjør 2G pr. d.d. kr ,- pr. mnd. + kr.27,- pr. dag i barnetillegg. NAV-kontoret som deltakeren tilhører betaler ut stønaden. Stønaden er skattepliktig. Kvalifiseringsstønaden blir trukket time for time i forhold til evt. lønnet arbeid. En følger arbeidslivets regler med hensyn til sykefravær eller lignende. Stønaden blir redusert ved ugyldig fravær. Ny sjanse rapporterer månedlig til det lokale NAV-kontor om grunnlag for endring av kvalifiseringsstønaden. Det er av stor betydning for deltakerne å gå over fra sosialhjelp til kvalifiseringsstønad. Dette blir et skritt videre mot selvstendighet og uavhengighet fra sosialkontoret. Det er også av stor betydning at mange kvinner for første gang opplever å ha egen bankkonto og egen inntekt. For noen deltakere fører kvalifiseringsstønaden til en høyere inntekt, sammenlignet med sosialhjelp noe som også virker motiverende i forhold til deltakelse. 7

8 4.3 Kvalifiserende tiltak Norskopplæring. De fleste av deltakerne har behov for norskopplæring. Ny sjanse har derfor et tett samarbeid med Nygård skole. Kurstilbudet som deltakeren får på skolen legger grunnlaget for resten av deltakerens timeplan. De fleste deltakerne i Ny sjanse har tilbud om 12 timer norskundervisning pr. uke dvs. 2 dager pr. uke. Høsten 2017 endret Nygård skole undervisningsplanen til at alle elevene har undervisning fra I begynnelsen av norskopplæringen får elevene oftest norskundervisning 3 dager pr. uke. Nygård skole har en norskklasse som har undervisning 2 dager pr. uke i våre lokaler. En lærer fra Nygård skole er ansvarlig for undervisningen. Programveilederne samarbeider tett med lærerne til deltakerne. Det utveksles informasjon om progresjon og programveilederne deltar på elevenes individuelle samtaler med lærer Samfunnskunnskap Nygård skole underviser i 50 timer samfunnskunnskap på elevenes morsmål. Elevene må bestå samfunnskunnskapsprøven for å få permanent opphold og norsk statsborgerskap Ny sjanses egne kvalifiseringstiltak Felles informasjonsdag En gang pr. måned har vi en felles informasjonsdag fra for nye deltakere i Ny sjanse. Det vektlegges tydelig informasjon om programmets mål, regler og innhold. En stor del av tiden blir brukt til å snakke om arbeidspraksis, som et viktig virkemiddel for å få jobb. Etter lunsj er temaet; min kvalifiseringsplan. Bruk av PC-rom Vi har to undervisningsrom med til sammen 19 PCer. Rommene brukes daglig til jobbsøk og språkopplæring med veiledning av en av de ansatte. De fleste deltakerne har liten erfaring med bruk av PC, så det er et stort behov for å få økt ITkompetansen. Ny sjanse tilbyr undervisning i form av enkel tekstbehandling, bruk av e-post og internett. Vi har utarbeidet et kurshefte for systematisk dataopplæring, som grunnleggende opplæring i digitale ferdigheter. Det har dreiet seg om bruk av e-post, sende vedlegg, internettsøk, tekstbehandling, sende meldekort til NAV, registrere seg på WebCruiter m.m. Vi kjøper personlige lisenser fra Fagbokforlaget som gir tilgang til språkopplæringsprogrammet «Min vei» på ulike språknivå. Det er et interaktivt språkopplæringsprogram hvor en ansatt fra Ny sjanse evaluerer deltakernes oppgaver og gir tilbakemelding. Det er trening i å lese, lytte, grammatikk og tekstproduksjon. I tillegg brukes diverse gratis nettressurser som tilbyr både språktrening og ordbøker. Den nettbaserte språkopplæringen er et viktig supplement til den norskopplæringen deltakerne får på Nygård skole. Dette året har vi deltakere med noe utdanning vært assisterende dataveiledere noe som har vært en positiv erfaring. 8

9 Norsktrening Vi har ansatte som har tatt utdanning i Suggestopedi. Suggestopedi er en metode som ble utviklet av den bulgarske hjerneforskeren Georgi Lozanov. Navnet suggestopedi er hentet fra det engelske ordet «suggest» som blir brukt i betydningen tilby eller foreslå og «pedi» som forkortelse for pedagogikk. Målsettingen med metoden er å gi en raskere og mer gledesfylt læring, og metoden er spesielt utviklet med tanke på innlæring av et fremmedspråk. På kvalifiseringssenteret, Ny sjanse har det vært et mål å få mer kunnskap om metoden, og å prøve denne ut i praksis. I Ny Sjanse er det nå tre utdannede lærere i metoden. I tillegg har Ny Sjanse kjøpt inn læremateriell og lærebøker spesielt utviklet for denne type undervisning. I metoden blir det lagt vekt på at elever oppnår best læring i trygge og lite stressende omgivelser, og derfor unngås notatskriving og pugging. Metoden har sterkt fokus på muntlighet i begynnelsen, ut fra en tanke om at elever må ha et visst ordforråd før de klarer å utvikle et skriftspråk. Lærerbøker er dialogbaserte, inneholder oversettelser til morsmål, og bygger på en sammenhengende historie. Metoden tar i bruk blant annet musikk, sanger, spill, humor, estetikk, støtteplakater med grammatikk, aktiviteter, rollespill og bevegelser for å kunne gi en mer variert undervisning. Vi har to grupper som gir god anledning til muntlig norsk trening basert på metoder fra Suggestopedi. En gruppe kalles Muntlig norsk og en kalles Gøy å lære norsk Fra Muntlig norsk Fra Gøy å lære norsk Uttalekurs Vi har også tilbud om uttalekurs der vi har fokus på norske språklyder. Elevene får veiledning og hjelp til oppgaver som gir bedre uttalelse av vokaler, konsonanter og trykk i ord og setninger. 9

10 Temaundervisning Vi har hatt månedlige informasjonsmøter om ulike temaer. Der inviterer vi inn eksterne fra ulike bedrifter og organisasjoner. Mange temaer dreier seg om å gi økt arbeidslivskunnskap, men det kan også være andre relevante temaer. Ved mer krevende kunnskapsoverføringer bestiller vi tolker. Temaene vi har hatt siste året: o Jobbsøkertips o Deltakelse i organisasjonsarbeid ved Det felles innvandrerråd o Om psykisk helse ved psykolog Heidi Wittrup Djup o Bemanningsbyrået Adecco o Om arbeidsmarkedet NAV markedstjenester avdeling for integrering o Informasjon om arbeidsmulighetene ved Hospitaldrift, Helse-Bergen Våre veivalg Ukentlig har vi en temabasert dialoggruppe. Ulike metoder blir brukt: - Undervisning - Formidling og informasjon om ulike temaer, rettigheter og muligheter - Gjensidig læring gjennom diskusjoner og erfaringsfordelinger - Gruppearbeid - Rollespill - Filmklipp - Deler nyttige linker - Avislesing - Skriving, lesing og diskusjon Noen av temaene: o Presentasjon. Hvordan vi presenterer oss i Norge? o Familie og nettverk o Verdier o Respekt og toleranse for andre o Skole og utdanning i Norge o Samarbeid mellom hjem (foreldre) og skole/barnehage o Jobb og jobbsøking o Fritidsaktiviteter og deltakelse i frivillig arbeid(styrke deltakelse, utvide nettverk, lære norsk, finne jobb og få nye erfaringer) o Barnevernet og familievernkontor o Barneoppdragelse o Helse og helsetjeneste o Vold i nær relasjon o Helseskadelige tradisjoner (kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, arrangert ekteskap) o Tradisjoner og høytider o Kort om Norges historie o Ulike måter å lære norsk på 10

11 ICDP En veileder ved Ny sjanse som er sertifisert for ICDP og en veileder fra Buf-etat hadde et ICDPbasert foreldreveiledningsprogram på Ny sjanse våren møte en gang pr. uke i 12 uker. ICDP- programmet er et tilbud for alle foreldre som har barn i alderen 0-18 år. Programmet bygges på 8 temaer for godt samspill mellom foreldre og barn. Som foreldre har vi mange gleder og utfordringer. I en travel hverdag blir det lite tid til å tenke over hvordan vi er som foreldre og over hvor viktige vi er for barna våre. Gjennom programmet møtes foreldre i grupper for å utveksle og dele erfaringer og reflektere over omsorgspraksis. Målsetting med gruppen er å ha fokus på hvordan hver enkelte deltaker kan få et enda bedre forhold til barnet sitt. Dette skjer ved å styrke dem i deres rolle som omsorgspersoner, få bekreftelse på at de er gode foreldre og ved å bli bevisst på hva som er bra for barna. Utover å styrke deltakerne som foreldre gir kurset også en bedre kulturforståelse, noe som kommer godt med i arbeidslivet. Jobbklubb Vi har tilbud om jobbklubb en gang hver uke for å styrke deltakernes arbeidssøkerkompetanse. For mange er det stor behov for å få kunnskap om hvordan arbeidsmarkedet fungerer; hvor finner vi ledige jobber, hvordan søke jobber og hvordan selge seg inn til arbeidsgivere. Spesielt det siste tema rommer mye og er en rød tråd gjennom hele kvalifiseringsprogrammet Temaene jobbklubben har fokusert på er: o Ord for å beskrive egenskaper - rollespill o Nøkkelkvalifikasjoner o CV o Om arbeidsmarkedet i Hordaland o Aktiv /passiv arbeidssøker o Analyse av jobbutlysningen- Søknaden o Telefon- Hvordan følge opp en søknad? o Kommunikasjon og telefonintervju- Rollespill o Motivasjon o Jobbintervju - rollespill o Arbeidskontrakt o Skatt 11

12 Oversikt over Ny sjanses ukeplan: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Mat og Prat Arbeidstrening på Kjøkken/kafé Kl Mat og Prat Arbeidstrening på Kjøkken/kafé Kl Mat og Prat Arbeidstrening på Kjøkken/kafé Kl Mat og Prat Arbeidstrening på Kjøkken/kafé Kl Mat og Prat Arbeidstrening på Kjøkken/kafé Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Dataveiledning Jobbsøk/Språkopplæring Kl Muntlig norsk Kl EMPO Nettverkstiltak for kvinner Kl Norskverksted Kl Gøy å lære norsk/ Temamøte Kl Jobbklubb Kl Norskverksted Kl Norskverksted Kl Foreldreveiledning ICDP Kl Norskverksted Kl Våre veivalg Temabasert Dialoggruppe Kl Uttalekurs Kl Renholdskurs Ny sjanse etablerte i 2014 et samarbeid med renholdsfaglig rådgiver, Marit Vik i Etat for bygg og eiendom og konsulent, Helge Nedretvedt ved Lilleborg. Siden den gang har de hvert semester holdt et teoretisk kurs i grunnleggende renhold på til sammen 5 kursdager for en gruppe på om lag 15 deltakere. Kurspakken inneholdt; grunnkurs i daglig renhold (utstyr og metoder), bruk av arbeidstid, praktisk og teoretisk rengjøring av gulv (materialer, oppskuring etc.) og bruk av renholdsmaskiner. Dette er kurs for deltakere som er i renholdspraksis og de får god anledning til å praktisere det som de får opplæring i. Flere deltakere har fått jobb som renholder på skoler i kommunen på bakgrunn av deltakelse på dette kurset. 12

13 4.3.5 Arbeidspraksis og andre arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV. Lavterskel arbeidstreningstiltak gjennom Beredt as. Ny sjanse kjøper lavterskel arbeidstreningsplasser hos arbeidsmarkedsbedriften, Beredt. Beredt har ulike praksisplasser innenfor bl.a. renhold, kantine, logistikk, bilmekanikk, sykehjem med mer. Målsettingen med dette samarbeidet er at den enkelte deltaker uten unødig opphold skal få tilbud om arbeidstrening for å få økt arbeidskompetanse, opplæring i et yrke, innføring i norsk arbeidsliv og for å kunne avklare den enkeltes fungeringsnivå i forhold til arbeidslivet. Tiltaket har plass til 18 deltakere på hel-/deltid. Beredt har ansvar for drift av tiltaket, og de enkelte deltakerne blir plassert ut i Beredt sine avdelinger og samarbeidspartnere. Inntaket i arbeidstreningstiltaket skjer fortløpende førstkommende virkedag eller så snart Ny sjanse anser det som hensiktsmessig. Tilbudet skreddersys den enkeltes behov for opplæring, livssituasjon og deres timeplan for øvrig. Arbeidstiden tilpasses den enkeltes program og tidsrommet den enkelte deltaker benytter seg av arbeidstreningsplassene er helt individuelt. Deltakerne får tett oppfølging på arbeidsplassen og informasjon om fremmøte og arbeidsfungering rapporteres hyppig til den enkeltes kontaktperson. Etter at vi fikk utvidet vårt arbeidstreningstiltak, Mat og prat er det i mindre grad behov for dette samarbeidet. Noen deltakere har imidlertid hatt god nytte av å være i praksis i transportavdelingen. Der får de god kjøretrening og veiledning mot et yrke som sjåfør. Noen har vært sidemenn, mens de holder på å ta førerkort. Arbeidspraksis/arbeidstrening. Tidlig i kvalifiseringsløpet legges det inn arbeidspraksis oftest kombinert med norskundervisning eller deltakelse i noen av senterets grupper. Kontaktperson i samarbeid med deltaker finner praksisplass innen for et arbeidsfelt som de ønsker. Vår erfaring er at det ikke byr på store problemer å finne praksisplasser, men skal praksisplassen være god må det være et sted de føler seg inkludert, får god opplæring og der det er gode muligheter for ansettelse. Det kreves også tett oppfølging og veiledning fra kontaktpersonens side. Dersom det ikke blir arbeidsmuligheter på praksisstedet vil arbeidspraksisen være viktig som referanse. Erfaringsvis er det gjennom praksisplasser innvandrere får arbeid. Praksisplassene er både innen privat og offentlig sektor. Ny sjanse har siden starten vært opptatt av å få et godt samarbeid med arbeidsgivere og bedrifter. I hovedsak har det vært i forhold til enkelte praksisplasser og deretter formidling. Det vi har sett behov for er å knytte til oss noen store bedrifter som vil inngå et forpliktende samarbeid dvs. at deltakere som er i praksis og gjør en god jobb skal bli prioritert ved behov for ansettelse. Slike avtaler vil være lønnsomme for alle parter. Arbeidsgivere sparer rekrutterings og lønnsutgifter. I tillegg får de i forkant teste ut om arbeidsforhold fungerer før en ansettelse. Vi har flere samarbeidsavtaler innen renhold og kantine, noe som gjør det forholdsvis enkelt å skaffe praksisplass. Flere av våre deltakere har fått arbeid gjennom disse avtalene. Rekrutteringsbehovet til bedriftene er i stadig endring og nye bedrifter dukker opp. Det er derfor nødvendig at vi kontinuerlig søker i markedet etter aktuelle bedrifter å samarbeide med. 13

14 Bruk av statlige arbeidsmarkedstiltak i NAV Som deltaker i kvalifiseringsprogrammet har deltakerne muligheter til å benytte seg av alle arbeidsmarkedstiltakene i NAV. Veilederne i Ny sjanse fikk dette året tilgang til NAVplattformen og fagsystem som Arena og Gosys. Veilederne følger opp sine deltakere i Arena, loggfører, reg. arbeidsgiverkontakt mm. Ny sjanse lager vedtak om arbeidstrening, men mer kostnadskrevende tiltak som bl.a.utdanningstiltak, mentorordning og lønnstilskudd blir vurdert i samarbeid med veileder på NAV-lokal. Veileder på NAV-lokal saksbehandler denne type vedtak. Vi har fremdeles et tett samarbeid med NAV-Intro. I enkelt saker har vi rådgivningssamtaler sammen for å vurdere rette tiltak videre. Det er i hovedsak tilrettelagte kurs for innvandrere som blir brukt; spesielt Barnehagekurs kombinert med norskopplæring, Arbeidsnorsk, Norsk og praksis med arbeidslivsorientering, Mot jobb og Basiskompetansekurs. Vi ser det som en stor fordel å være koblet på NAV-plattformen for å få tilgang til informasjon og fagkunnskap som er tilgjengelig på NAVet. Glimt fra julebord Som et ledd i norsk arbeidskvalifisering er det fint å kunne tilby julebord. Det ble en flott fest der ansatte og deltakere koser seg med sang, dans, musikk og god mat fra ulike verdensdeler. God stemning med deilig mat og dans. 14

15 4.3.6 Samarbeid med frivillige organisasjoner Røde Kors Norskverksted Røde Kors gir tilbud om leksehjelp til en gruppe deltakere på deltakere i Ny sjanse fire ganger pr. uke. Norskverkstedet er også et tilbud for deltakere som ikke går på Nygård skole p.t., men har nytte av samtaletrening og språkstyrkende oppgaver. Røde Kors bidrar med 4-5 frivillige hjelpere hver gang. Norskverkstedets formål er Å forbedre norskkunnskapene Gi en arena hvor deltakerne får praktisert hverdagsspråket sammen med personer som snakker norsk Bidra med en setting hvor deltakerne får erfare at det er kreativt å arbeide sammen med andre uavhengig av ens eget nivå Bidra til positive holdninger til læring og videreutdanning gjennom strukturering av arbeidsvaner Fellesskap med andre og motivasjon for å jobbe ved å tilby fast læringsarena, frivillighet og hyggelig sosial ramme Flyktningguide Røde Kors i Bergen tilbyr flyktningguide til deltaker i Introduksjonsprogrammet og Ny sjanse. Formålet med Flyktningguiden er å inkludere flyktninger og andre innvandrere i lokalsamfunnet. Flyktningguiden baserer seg på en-til-én-relasjon hvor parene er satt sammen på bakgrunn av kjønn, alder, familiesituasjon, bosted og evt. interesser. Flyktningguide og deltaker gjør aktiviteter som f.eks. å gå på kafé, kino, fotballkamp, eller bare prate og være sammen. Møtene skjer to ganger i måneden i inntil ett år. Flyktningguiden bidrar til at en som er ny i Norge får støtte og hjelp til å tilpasse seg en ny hverdag og mulighet til å praktisere norsk. I 2017 var det 10 deltakere fra Ny sjanse som hadde flyktningguide. Dette er et flott tilbud som gjerne flere av våre deltakere burde benytte. 15

16 Kirkens Bymisjon EMPO Empo er et flerkulturelt ressurssenter og består av flere integreringsfremmende tiltak. Ny sjanse har siden oppstart hatt et tett samarbeid med EMPO, spesielt kvinnegruppen. Kvinnegruppen har fokus på sosiale, kreative, faglige og kulturelle aktiviteter. De har åpent mandag og tirsdag Tiltaket legger vekt på nettverksarbeid og norsktrening. Ca. 10 av våre deltakere deltar hver tirsdag. Et av temamøtene vi hadde i høst var i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Frivillighetskoordinator Camilla Grimsby kom og fortalte om Kirkens Bymisjon, frivillig arbeid - og strikkedugnaden. Ny sjanse leverte inn mange oransje-skjerf til Kirkens Bymisjon i oktober. Kjekt å bidra! I tillegg har vi hatt samarbeid med Kirken Bymisjons kafé og arbeidstreningstiltak, Klosterhagen kafé gjennom drift av kaféen i Nygårdsparken se Mat og prat. 16

17 4.4 Brukermedvirkning Det vektlegges høy grad av brukermedvirkning i utformingen av kvalifiseringsløpet og vi forsøker så langt som mulig å tilrettelegge den enkeltes program og handlingsplan etter ønske fra deltakeren. Det forutsetter en tett relasjon, god dialog og kreativitet fra kontaktperson sin side Tett oppfølging God tilgjengelighet og tett oppfølging av den enkelte deltaker er vesentlig i kvalifiseringsprogrammet. Veileder er også i tett dialog med norsklærer, arbeidsleder på praksisplass og andre vi samarbeider med om deltakerens program for jevnlig å bli oppdatert på den enkeltes progresjon og evt. utfordringer. Hver enkelt deltaker får egen kontaktperson som følger dem gjennom hele kvalifiseringsløpet. Kontaktpersonen har da ansvar for å koordinere de ulike tiltakene og ha en fleksibel, engasjert og tilgjengelig kontakt med den enkelte. Gjennom kontaktpersonens veiledningskompetanse og mulighet til å tilrettelegge for tiltakene etter deltakerens behov får den enkelte et unikt og helhetlig tilbud. Kontaktpersonen fungerer også som rådgiver i forhold til utfordringer deltakeren eller dens familie måtte ellers ha i sin livssituasjon. 4.6 Formidling til arbeid Vi legger stor vekt på å utvikle effektive strategier for å kunne formidle deltakerne våre til ordinært arbeid. Ulike tiltak har bidratt til arbeidsformidling: Jobbsøkerkurs Jobbklubb Arbeidspraksis Nettverksutvikling Samarbeid med vikarbyrå Samarbeidsavtaler med arbeidsgivere NAV - Marked Ulike kanaler brukes for å gi våre deltakere jobbmuligheter, men de aller fleste deltakerne våre får jobb på praksisstedet. Vi har godt samarbeid med NAVs markedskoordinatorer. Gjennom markedsmøter og mailkontakt får vi informasjon om bl.a. tilmeldte stillinger, som ikke er tilgjengelig for alle. Vi kjenner våre deltakere godt og kan fort vite hvem som er aktuell for de ulike oppdragene Vi har laget en flyer som blir sendt til alle skolene i Bergen kommune, der vi informerer om at vi kan formidle vikarer som har gjennomført renholdskurs og har praksis fra lignende arbeid. Mange av våre deltakere har fått vikaroppdrag på bakgrunn av dette og noen har også fått fast jobb etter at de har vært vikar. 17

18 5. Mat & prat Arbeidstreningstiltak fra matpakkeproduksjon til catering og kafé. Prosjektet startet opp i juni 2011 med midler fra Arbeid og velferdsdirektoratet. Vi ønsket å starte opp et arbeidstreningstiltak som kunne gi en praktisk og teoretisk opplæring i arbeid på kjøkken. Tiltaket skal også gi en innføring i arbeidslivets regler vedrørende oppmøte, samarbeid, avklaring av ferdigheter med mer. Det er utarbeidet systematiske planer, rutiner og opplæring for arbeidstreningstiltaket Mat og Prat. Blant annet har vi fokus på ernæring, hygiene, matvarehåndtering, temperaturkontroller, arbeidslister, samarbeid osv. Arbeidstreningstiltaket har siden juni 2015 vært ledet av en kokk. Mat & prat holder til på kjøkkenet på Engensenteret. Her har vi et stort og godt produksjonskjøkken, noe som gir gode arbeidsforhold for deltakerne. Arbeidstreningstilbudet er hver dag fra til I tillegg til den praktiske opplæringen får deltakerne en teoretiskopplæring i arbeidet. Sentrale tema er: o o o o o o o o o o o o Regler og rutiner på kjøkkenet Personlig hygiene Internkontroll og kjøkkenhygiene Kjøkkenuttrykk Kjøkkenredskaper Råvarer Bestilling Rydding og vasking Service og dialoger Allergi HMS Helse En grundig opplæring er viktig for å ivareta god kvalitet på matproduksjonen og for å heve den enkeltes kompetanse og muligheter på arbeidsmarkedet. Våren 2017 hadde vi ukentlig et 18

19 kantinekurs for deltakerne, men etter at vi startet med kafé og større produksjon ble det utarbeidet et opplæringshefte som jevnlig gjennomgås med deltakerne. Som en del av den teoretiske opplæringen har deltakerne norskundervisning sammen med arbeidsleder, med fokus på bl.a. dialoger knyttet til produksjonen på kjøkkenet. Gruppevis og enkeltvis får deltakerne skreddersydd norskopplæringen knyttet til kantine/catering/kjøkken. Våren 2017 hadde vi en ambulerende norsklærer som ukentlig underviste på Mat og prat. I flere år har elever ved Fridalen og Slettebakken skole hatt tilbud om å abonnere på matpakker. Daglig ble det produsert og levert opp mot 100 matpakker til elevene. Etter hvert utviklet vi også tilbud om catering og kunne tilby en lunsjmeny med forskjellige retter, som representerer mat fra land deltakerne våre kommer fra. Det har vært en jevn økning i antall bestillinger av Mat og prats catering og kundene ser ut til å være fornøyde. I august 2017 overtok vi driften av kaféen på Engensenteret. I den forbindelse ble det ansatt en kjøkkenassistent, som har ansvaret for de daglige oppgavene i kaféen. Ved å drive kafé får deltakerne opplæring i flere relevante oppgaver. Alt fra produksjon, kundeservice til kassebetjening. Omtrent samtidig fikk vi tilbud om å drive en kafé i den nye paviljongen i Nygårdsparken. Vår kapasitet var i stor grad allerede bundet opp til produksjonskjøkkenet og kafédriften på Engensenteret. Det ble til at vi i september inngikk et samarbeid med Enhet for kultur og deltakelse og Kirkens Bymisjon om driften. Ny sjanse har ansvar for kaféen 3 dager pr. uke. Erfaringen hittil har vært at det er vanskelig å trekke til seg kunder i kaféen i Nygårdsparken. Det har imidlertid vært godt besøk de dagene vi har hatt spesielle arrangement som en Arabisk temadag vi hadde i desember. Planen videre er å invitere til Verdenskafé i paviljongen med mat og kulturinnslag fra hele verden. Med flere kunder vil vi kunne tilby bedre arbeidstrening. Det har stor betydning for våre deltakere at mat og kunst fra deres hjemland blir sett og verdsatt. Vårt mål er å bidra til at deltakerne får god kompetanse og blir mer konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Vi ønsker også å kunne knytte tettere kontakt med næringslivet og få til et samarbeid med flere storkjøkken/restauranter/kantiner, med tanke på gode praksisplasser og bedre jobbmuligheter for våre deltakere. 19

20 6. Prosjekter 6.1 Jobbsjansen- Bergen Ny Sjanse/Bergen kommune fikk i 2017 statlige midler fra Integrerings- og mangfolddirektoratet (IMDI) til videreføring av Jobbsjansen. Jobbsjansen er en permanent ordning på landsbasis, der IMDI på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir midler til landets kommuner. Målet med Jobbsjansen er å få flere innvandrere, spesielt kvinner, over i arbeid eller utdanning. Økt sysselsetting blant kvinner vil bidra til å sikre en levedyktig velferdsstat, redusere sosiale forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre likestilling mellom kjønnene. Prosjektet tilbyr heldags kvalifiseringsprogram, og regelverket for introduksjonsprogrammet er veiledende for utforming av prosjektet. Målgruppe Jobbsjansen Bergen er prosjekt for kvinner. Målgruppen for prosjektet er hjemmeværende kvinner som er forsørget (ikke mottar sosialhjelp) og kvinner som mottar overgangsstønad. De kvinnene som fremdeles er utenfor arbeidslivet to år etter utskrivelse fra introduksjonsprogrammet kan også få tilbud om å begynne i Jobbsjansen. Prosjektet har to veiledere og har til enhver tid kapasitet til å følge opp 30 deltakere. Fremdeles er det mange flere enn det det er kapasitet for som søker om plass. Hjemmeværende innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet. Prosjektet er ment for kvinner som tilhører en familie som ikke mottar sosialhjelp eller introduksjonsprogram. Prosjektet er åpent for kvinner som har vært minst ett år i Norge. I prosjektet har vi rekruttert både kvinner med høy utdanning og de som har lite skolebakgrunn. Felles for alle er at de har ingen eller svært lite arbeidserfaring fra Norge, og at de har behov for hjelp til å kunne klare å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er et krav at deltakerne har permanent opphold i Norge, eller at det er sannsynlig at de vil få rett til varig opphold i Norge. Kvinner fra land utenfor Europa, Nord Amerika og Australia blir prioritert. IMDI gir tilskudd til lønn tilsvarende 1G, for tiden utgjør dette kr ,- per måned. Stønaden er skattepliktig. Kvinner på overgangsstønad. NAV henviser kvinner til Jobbsjansen som kan profittere på tett og individuell oppfølging. Jobbsjansen bistår Nav slik at flere kvinner som mottar overgangsstønad får individuelt tilpasset heldagsprogram slik at de kan overholde sin aktivitetsplikt og nå mål om arbeid eller utdanning. Kvinner med overgangsstønad beholder stønaden mens de er med i Jobbsjansen. 20

21 Metoder Programmet er på heltid og inneholder norskopplæring, arbeidspraksis, arbeidsmarkedsorientering, samfunnskunnskap og andre tiltak som virker språkstyrkende eller gir økt arbeidslivsforståelse. Prosjektmedarbeiderne møter deltakerne med et ressursfokus og er opptatt av å skape gode relasjoner til deltakerne. Vi legger vekt på brukermedvirkning, og deltakerne veiledes til å se muligheter, der de selv inntar førersetet. Det er ønskelig at samarbeidet veileder og deltaker oppleves som teamarbeid. Ansatte i Jobbsjansen har tidligere deltatt i NAVs veilederplattform og bruker de metodiske prinsippene HPMT i veiledningen. Veilederne har også gjennomført kurs i samtalemetodikken MI - Motiverende intervju. Vi er opptatt av å bruke samtalen som verktøy for å utforske deltakernes ressurser og ambivalenser slik at de er klar for den endringsprosessen som er nødvendig for å kunne lykkes i kvalifiseringsprosessen. Ved hjelp av en slik tilnærming i individuelle samtaler håper vi deltakerne får økt motivasjon ved å oppdage nye perspektiver og muligheter. Vi ser at mange deltakere har svært dårlig selvtillit i forhold til å tro at de kan lykkes med å få arbeid i Norge. Prosjektet bruker god tid på grundig kartlegging av alle deltakerne som begynner i Jobbsjansen. Vi bruker standardiserte kartleggingsskjema for å få informasjon om utdanning/arbeidserfaring fra tidligere, sosial situasjon, språknivå, interesser, nettverk, personlige egenskaper mm. Som ansatte i NAV kan vi vurdere den enkeltes bistandsbehov og gjennomføre arbeidsevnevurderinger der vi ser at det er hensiktsmessig. Ved oppstart får alle utdelt en velkomstmappe med nødvendig informasjon. Ansatte har en viktig rolle for å skape god gruppedynamikk og skape trygghet slik at gruppen kan fungere godt. Vi viderefører arbeid i grupper gjennom norskklassen og i jobbklubb. Prosjektansatte har fullført videreutdanning for pedagoger i suggestopedi ved Høyskolen i Agder, og vi bruker undervisningsmateriell tilpasset denne metoden. I denne metoden er det behov for mye materiell som ansatte må lage for å aktivisere deltakerne. Denne tankegangen preger også jobbklubben, og vi prøver å unngå passiv tavleundervisning. Vi gjennomfører dagskurs, med oppfølging. Vi velger bevisst å ikke bruke tolk i grupper. Vi jobber for å få opp det muntlige norsknivået, og vi ønsker å trygge deltakere på at det er greit å snakke sammen uten tolk, selv om de ikke forstår alt. De fleste med lavt norsknivå opplever dette krevende i begynnelsen, men vi ser god progresjon på relativt kort tid i programmet. Vi bruker tolk ved individuelle samtaler etter behov. I tillegg til å bruke grupper er vi opptatt at programmet skal være individuelt tilrettelagt. Det er åpne dører inn til ansatte, og vi etterstreber å være mest mulig tilgjengelig. Vi har stort fokus på at deltakerne tidlig blir koblet opp mot en arbeidsgiver gjennom arbeidspraksis. Deltakerne som har mål om utdanning har også arbeidsrettet program, slik at de kan kvalifiseres til en ekstrajobb. På bakgrunn av at deltakerne har forskjellig bakgrunn, behov og fremtidsønsker bruker vi tid innledningsvis på å finne passende praksisplass - helst praksisplasser der det er rekrutteringsmuligheter. Vi legger vekt på stor grad av tilgjengelighet både for deltaker og arbeidsgiver, og er opptatt av å etablere gode relasjoner med klare forventninger om at jobb er målet. Alle ansatte i prosjektet har noe kompetanse i Supported Employment, og metoden er retningsgivende for oppfølgingsarbeidet. Derfor er 21

22 ansatte bevisst at oppfølging ikke bare gjelder deltaker, men også arbeidsgiver. Vi bruker egne oppfølgingsskjema som bygger på arbeid som er gjort av VOX. I de tilfeller der kvinnene har rettigheter til gratis norskopplæring, skal denne brukes og inngå som en del av programmet. Mange av kvinnene har imidlertid aldri hatt, eller de har mistet, rettigheter til norskundervisning. Flere oppgir at de ikke har råd til å ta opp igjen norskundervisning, og de klarer ikke å kvalifisere seg til arbeid på grunn av manglende norskkunnskaper. Fram til juli 2017 hadde vi en norsklærer i Jobbsjansen som har undervist i norsk på deltakernes praksisplass. Faste ukentlige avtaler - oftest en time pr. uke. Læreren kartlegger sammen med kontaktpersonen på praksisstedet og deltaker norsknivået og hva de synes er viktig å jobbe med. Hovedsakelig er det behov for å jobbe med ordforrådet som trengs på praksisplass, som f.eks. som barnehageassistent, pleieassistent eller butikkmedarbeider. Det kan f.eks. være spesifikke ord for klær, utstyr til morgenstellet eller varer på Kiwi. Det kan også være nyttige setninger, spørsmål eller fraser i dialogen mellom barnehageassistent og barn, butikkmedarbeider og kunde eller pleieassistent og beboer. Til dette blir ulike metoder benyttet. Det kan være materiale som de har på arbeidsplassen, for eksempel hefter og plakater om rutiner der. Det finne også varekataloger og informasjonsvideoer vi kan bruka. I tillegg er det blitt utarbeidet ordlister, bildeserier og egne hefter for mange av de ulike bransjene. det kan bli spilt rollespill i forhold til situasjoner som kan oppstå, og det er hele tiden viktig å jobba med uttalen. Det er forventet at elevene gjør en egeninnsats. Eksempler på utarbeidet materiale: Aktiviteter i barnehager: Hefte med bilder og luketester. Alle bildene i heftet er også laminerte og kan brukes til samtale. Arbeidsoppgaver for renholdere: Hefte med bilder og luketester. Laminerte bilder. Ordlister for ulike praksisplasser, for eksempel regnskap. Laminerte ord fra forskjellige praksisplasser, for eksempel pleieassistenter. Kantinekurs: oppgaver til kapitlene og mulige dialoger om temaene. Bildeserier til ulike praksisplasser, for eksempel for pleieassistenter og butikkarbeidere. Muntlige oppgaver: for eksempel å beskrive arbeidsdagen: arbeidsoppgaver og utstyr som brukes. Skriftlige oppgaver: for eksempel å skrive ned nye ord og bruke ordene i setninger. Skjemaer: for eksempel for første besøk på praksisplass, ordstilling og verbbøyning Leker og rollespill. Jobbsjansen i Bergen er blitt godt kjent i ulike miljøer så vi får svært mange flere søkere som ønsker plass i Jobbsjansen enn det er kapasitet til. Noe av årsaken til det tror vi skyldes at det er blitt kjent at det er god muligheter for å få jobb gjennom deltakelsen i Jobbsjansen. Også i 2017 lyktes prosjektet med å få mange deltakere over i jobb eller ordinær utdanning. Prosjektet arbeider sammen med Ny Sjanse for å etablere gode relasjoner og samarbeidsavtaler med bedrifter. «Hvis jeg skal finne folk som er dyktige, må jeg åpne dørene. Farhiya Olad har vist gjennom praksis at hun er en perle.» Bjørg Tøsdal Jensen, leder Enkers aldershjem. Farhiya ble ordinært ansatt etter avsluttet praksisperiode. 22

23 Vi har valgt felles oppstartsuker for deltakerne, og dette har vist seg å være et svært viktig grep. Mange har i kartleggingssamtaler fortalt at det er vanskelig å få etablert nettverk i Norge, og gruppetilhørighet har vist seg å få en viktig betydning for flere. Derfor har vi jobbet for å få en sammensveiset gruppe, og vi har med jevne mellomrom arrangert sosiale sammenkomster for gruppen. Stoltzen opp Resultater 2017 Jobbsjansen i Bergen hadde totalt 51 deltakere i prosjektet i deltakere ble skrevet ut. Av disse ble 13 personer skrevet ut til jobb/utdanning. Det utgjør en måloppnåelse på 68 %. Andre resultater: til grunnskole, AMO-kurs, andre ytelser i NAV, som kvp. Jobbsjansen- Bergen har lite drop-outs, og det er få som har velger å slutte i programmet. Jobbsjansen i Bergen har fått svært gode resultater, spesielt for de hjemmeværende kvinnene. Mange har fått jobb noe som etter vårt syn kan henge sammen med flere forhold. Vi er opptatt av måten deltakerne blir møtt på. Vi tror at deltakerne opplever at kontaktpersonene i Jobbsjansen har tro på dem, at det stilles forventninger, og at de blir hørt. Det legges også stor vekt på at deltakerne får brukt kompetansen de har med seg fra hjemlandet. I tillegg er det avgjørende å koble de mot en relevant praksisplass, der det både er muligheter for å lære, vokse og der det er mulighet for ordinær jobb. 23

24 6.2 Arbeidsrettet norsk kommunale utviklingsmidler Vi opplever at elever med liten skolegang (spor 1) bruker lang tid på å bestå nivå A2 i norskundervisningen og mange klarer ikke å nå målet innenfor 5 års fristen jfr. Introduksjonsloven. Personene i denne målgruppen har også problemer med å tilegne seg nødvendig kompetanse som kreves i arbeidslivet. Det er en målsetting med dette prosjektet å utvikle metoder som kan bidra til et bedre og mer effektivt kvalifiseringsløp. En stor andel av deltakere i introduksjonsprogrammet som har liten formell kompetanse, spesielt kvinner, når ikke mål om arbeid innenfor 2 års perioden og får deretter tilbud om kvalifiseringsprogram gjennom NAV. Kvalifiseringssenteret, Ny sjanse tilrettelegger kvalifiseringsprogram for en stor andel i denne gruppen. Innvandrere med liten eller ingen skolegang har behov for grunnleggende kvalifisering i lesing, skriving, regning, digital kompetanse og muntlig kommunikasjon. Uten fokus på å bedre elevene/deltakernes basisferdigheter vil mange stå utenfor arbeidslivet. Ny sjanse har et godt samarbeid med Nygård skole, men ser et behov for et enda tettere samarbeid mellom norskopplæringen og vi som tilrettelegge for kvalifiseringsprogrammet. Vi har også et ønske om at norskopplæringen i større grad kan bli arbeidsrettet. Prosjektsøknaden gjaldt: A. Arbeidsnorskkurs - 4 timer pr. uke på Nygård skole Hovedfokuset i dette kurset er rettigheter og plikter i arbeidslivet, HMS, jobbsøkerprosessen, uskrevne regler - og ellers ord og uttrykk som brukes på arbeidsplassen. B. Ukentlig Jobbklubb på Nygård skole - driftet av ansatte på Ny sjanse. To ansatte ved Ny sjanse har ukentlig undervisning på Nygård skole for to norskklasser der majoriteten av elevene er deltakere fra Ny sjanse. Undervisningen har fokus på å øke elevenes jobbsøkerkompetanse C. Kurs i grunnleggende renhold Renholdskurset vi har hatt noen år i samarbeid med renholdsfaglig rådgiver i Bergen kommune og en konsulent fra Lilleborg inngår i dette prosjektet. Renholdskurset gir teoretisk og praktisk opplæring innen renholdsfaget. Planen var å kunne gjennomføre 5 dagers kursrekke to ganger pr. år. Ved å gi deltakerne økt kompetanse ville det gi jobbmuligheter i Bergen kommune eller hos andre arbeidsgivere D. Ambulerende norsklærer. Det er behov for å knytte norskopplæringen i klasserommet til de språklige utfordringene på praksisplassen. Ambulerende norsklærer møter på praksisplassen for spesifikt å kunne jobbe med ord og uttrykk som er relevante der. Læreren observerer deltakeren i forskjellige arbeidssituasjoner og derfra danner seg et bilde av den aktuelle deltakerens konkrete behov for tilpasset norskopplæring. Lærer lager på bakgrunn av dette blant annet «ordbanker» som er tilpasset deltakerens og arbeidsplassens behov, gjerne ved bruk av bilder og tekst som 24

25 deltaker (evt. også arbeidsgiver eller kolleger) kan benytte seg av. Undervisningen er spisset mot å bedre deltakerens muntlige og skriftelige norskferdigheter, slik at de får større muligheter for ansettelse innen det gitte yrket. Ettersom vi fikk et lavere tilskudd enn det vi søkte om ble aktiviteten i prosjektet redusert. Høsten 2017 gikk ressursene kun med til ambulerende norskopplæring. En norsklærer ved Nygård skole ble frikjøpt til dette prosjektet. Arbeidsmetode for ambulerende norsklærer: Lærer besøker deltakerne på praksisplassene deres én gang hver uke og gir dem en-til-enundervisning. Første møte starter gjerne med en samtale med arbeidsgiver/kontaktperson om hvordan deltakeren fungerer språklig på praksisplassen. Forstår de beskjeder, og kan de gi en beskjed selv? Hvordan kommuniserer deltaker med kunder, pasienter, kollegaer osv.? Har det oppstått misforståinger på grunn av språket? Viser deltakeren interesse for å lære? Får han/hun språklig hjelp av kolleger eller ledere på praksisplassen? Og lignende spørsmål. Ideelt sett har læreren relativt ofte kontakt med deltakerens kontaktperson på praksisplassen, men det varierer ut fra hvor tilgjengelige kontaktpersonen er. Lærer snakker også en del med kolleger eller andre ledere på praksisplassen. I tillegg jobber praksisplass-læreren tett sammen med deltakerens klasselærer på Nygård skole, for å sikre best mulig oppfølging og helhetlig undervisningsopplegg. Læreren bruker også noe tid på å observere deltakeren i aksjon på praksisplassen for å få et godt inntrykk av deltakerens språklige utfordringer, arbeidsoppgaver og interaksjon med kolleger og ledere. Læreren kartlegger hva deltakeren kan, ikke kan, er god i eller trenger å jobbe med. Hvis deltakeren f.eks. er god muntlig, men svak skriftlig, inneholder undervisningen hovedsakelig skriftlige oppgaver og visa versa. En-til-en-undervisning muliggjør et mye mer individuelt tilpasset læringsopplegg enn det klasseromsundervisning tillater. Dette har svært mye å si for effekten av opplæringen. Mange deltakere opplever at én time individuell undervisning gir mer læring enn en hel skoledag i klasserommet. Ny Sjanse har de siste årene utarbeidet diverse læringsmateriale som kan brukes i ambulerende norskopplæring, som f.eks. ordlister for de aktuelle yrkene, setningsskjema, ordstillingsskjema, laminerte kort med vokabular og bilder fra yrkene/praksisplassene, bokstavspill og yrkesrettede muntlige, skriftlige og grammatiske oppgaver. Det kan også brukes hefter på enklere norsk med fokus på et yrke, og andre nøye utvalgte læreverk. Setningsskjema går ut på at deltakeren skriver inn nye ord fra praksisplassen, oversetter ordene til sitt morsmål og lager setninger med dem. De laminerte kortene kan brukes på mange måter, f.eks. kan deltakeren trekke et ord fra en konvolutt, forklare ordet, bruke det i en setning eller sette det sammen med riktig bilde. Dersom ordet er helt ukjent, skriver de det inn i setningsskjemaet. En annen undervisningsmetode er at deltakeren forteller hva han/hun gjør en vanlig dag i praksis, hva han/hun gjorde dagen før eller hva han/hun skal gjøre dagen etter. På denne måten kan deltakeren øve på nyttig vokabular og ulike verbtider. Dette kan gjøres både muntlig og skriftlig. Ved å sette tidsadverb fremst i setningene, kan man øve på inversjon. 25

26 For å øve på ordstilling kan det brukes et skjema som viser hvor de ulike setningsleddene skal plasseres. Det jobbes også med uttale. Her varierer behovene fra nasjonalitet til nasjonalitet. Det øves på uttalen av de ulike lydene, uttalen av ord de trenger på praksisplassen og på hele setninger. Enkelte deltakere har et svært lavt nivå i norsk. Noen var analfabet før de kom til Norge, og da fokuserer læreren mye på det helt grunnleggende. F.eks. pusle sammen bokstavbrikker til korte ord og stavelser, avkoding av ord i tekst, lesing stavelse for stavelse, oppbygging av norske setninger, tydelige pauser mellom setninger, hvor starter og slutter setningene, punktum. En av de store fordelene ved å ha norskundervisning på praksisplassen istedenfor i et klasserom, er muligheten for å gå rundt og peke på tingene som deltakeren skal lære navnet på. Det er mye enklere enn å finne ordet i en ordbok, forklare eller vise bilde. Forskning viser også at man lærer bedre når man bruker flere sanser samtidig. På praksisplassen kan man lett kombinere fysisk bevegelse, syn, hørsel og skrift, og slik blir det lettere for deltakeren å huske nye ord og setninger. På praksisplassen kan man se og ta på utstyret som faktisk brukes der, istedenfor å måtte finne bilde av noe som ligner, slik man gjør i klasserommet. Man kan også f.eks. gå inn i ulike rom, snakke med kolleger som vet mye om arbeidsoppgavene og utstyret, finne branninstruksene for den enkelte praksisplassen, finne brannslukningsapparatene og rømningsveiene, demonstrere arbeidsoppgaver eller fenomen, f.eks. en kran som er lekk og drypper. Prosjektet har gitt gode erfaringer. En ser at elevene blir motivert til å lære norsk og får mer utbytte av undervisningen når det i så stor grad er individuelt tilpasset den enkeltes behov og yrkesønske. Selv om dette er en mer kostbar undervisningsform har vi tro på at denne metoden vil være mer effektiv. På bakgrunn av disse gode erfaringene søker vi midler til et nytt prosjekt der vi bl.a. skal samarbeide med Universitetet i Bergen, Faget Norsk som andrespråk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag for å spre kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom dette prosjektet. Ønsket er å gjøre norsk-som-andrespråk-studiet på universitetet mer relevant for fremtidige norsklærere. Det er stort behov for norsklærere som kan undervise i norsk utenfor klasserommet en arbeidsretta norskopplæring. 26