Klage på avslag angående søknad om oppføring av bolig, sak , gnr. 168 bnr

Transkript

1 .. BERGEN KOMMUNE Etat for byggesak og private planer Postboks BERGEN.. Bergen, 13. nov Vår ref: Ansvarlig advokat: Jan Sivertsen Klage på avslag angående søknad om oppføring av bolig, sak , gnr. 168 bnr Viser til avslag på søknad, datert Det er gitt utsatt klagefrist til Vedtaket påklages med dette innenfor fastsatt klagefrist. I klagen anføres det i hovedsak at kommunens vedtak bygger på uriktig forståelse av de faktiske forhold i saken, feil lovanvendelse og usaklig forskjellsbehandling. Det blir særlig gjort gjeldende at kommunen ikke har foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av de faktiske forhold i saken knyttet opp mot bestemmelsene som kommunen legger til grunn som hjemmel for avslaget. Dispensasjoner fra reguleringsplan

2 Plangrunnlaget for eiendommen er reguleringsplan nr som ble stadfestet Tiltaket krever dispensasjon fra reguleringsplans bestemmelse 3.2 for oppføring av 1 etasjers bolig med gesimshøyde 16,4 meter mot tillatt maks gesimshøyde på 4 meter, 3.3 for bolig med flatt tak hvor takhelling er satt til å være mellom grader, 3.4 for oppføring av bolig med flatt tak hvor hellende tak skal tekkes med rød teglstein og reguleringsplankart for oppføring av ytterligere en enebolig på eksisterende boligtomt. Plan- og bygningsloven 19-2 første og andre ledd slår fast følgende ved vurderingen av om det kan gis dispensasjon Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.. I forarbeidene til loven går det fram at det i dispensasjonsvurderingen er et krav om at " hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke", jfr. Ot.prp. 32 ( ) s Kommunens dispensasjonsvurdering knyttet til reguleringsplans bestemmelser 3.2, 3.3 og 3.4

3 Jeg viser i denne sammenheng til flyfoto ovenfor av området og vedlegg 1 der det fremgår foto av diverse boliger i reguleringsområdet. Innenfor planområdet er det kun 6 boliger som har skrått tak i ulike varianter. Videre er det kun 3 hus i området som har tak tekket med rød tegl. Det må også bemerkes at det med en bebyggelse på til sammen 37 boliger i området, så er det kun 6 hus som oppfyller reguleringsplanens bestemmelser om mønet tak med rød teglstein. Til slutt bemerkes det at det også fremgår av foto at det er oppført boliger med gesimshøyde på over 4 meter. Det er derfor ingen tvil om at strøket ikke lengre har noen ensartet karakter. Området er overhode ikke utbygget i samsvar med planen, og reguleringsplanen har dermed mistet sin virkning som styringsverktøy for arealbruken i området. Det oppfattes derfor som ubegrunnet at kommunen avslår tiltaket med hjemmel i reguleringsplanens utdaterte bestemmelser om høyde og utforming. Hensynet om å ivareta strøkets karakter knyttet til reguleringsplanens 3.2, 3.3 og 3.4 mener jeg ikke gjør seg gjeldende lengre for området, og det må derfor konstateres at planens intensjon om en ensartet strøkskarakter ikke lengre har en realitet. Oppsummert for tiltaket er derfor fordelene ved å gi dispensasjon fra reguleringsplanens 3.2, 3.3 og 3.4 etter dette klart større enn ulempene. Videre blir verken hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt.

4 I avslaget blir det vist til følgende Ulempene vil være at omsøkte bolig bryter vesentlig med strøkskarakteren både når det gjelder utforming og visuelle kvaliteter. Bygningsmyndigheten vurderer omsøkte tiltak til å fremstå som et arkitektonisk fremmedobjekt sett opp imot eksisterende boliger i området, og bryter totalt med planens intensjon om en ensartet strøkskarakter. Omsøkte tiltak vurderes til å forholde seg arkitektonisk introvert til seg selv og ikke til sine omkringliggende omgivelser. Bygningsmyndigheten kan ikke se klare fordeler med omsøkte tiltak. Her må det påpekes at kommunen i vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra reguleringsplanens 3.2, 3.3 og 3.4, trekker inn visuelle vurderinger av tiltaket som skal gjøres etter pbl Siden reguleringsplanen har mistet sin rettslige betydning, som påpekt ovenfor, foreligger det ikke hjemmel for å avslå tiltaket på dette grunnlaget. Vurderingen av tiltaks visuelle kvaliteter blir derfor feil å trekke inn her. Det er ingen tvil om at en reguleringsplanen som er over 60 år gammel, som påpekt, har mistet mye av sin bindende virkning for planområdet. Når det gjelder vurderingen av tiltakets visuelle kvaliteter, viser jeg til redegjørelse nedenfor knyttet til pbl Kommunens dispensasjonsvurdering knyttet til reguleringsplankart Kommunen viser til følgende Ulempene vil være at det etableres to frittliggende eneboliger på en tomt som er regulert til å inneholde en enebolig. Selv om omsøkte tomteutnyttelse ligger langt innenfor maksimal tillatt tomteutnyttelse gir ikke dette et korrekt bilde av eiendommen da store deler av tomt er så bratt at den er uegnet til etablering av boligformål eller tilhørende uteareal. Dette gjenspeiles også ved at den prosjekterte boligen ikke oppfyller kravet til Det vises på nytt til at området ikke er ikke utbygget i samsvar med planen, og at reguleringsplanen har mistet mye av sin virkning som styringsverktøy for bruken av arealet i området. Når det gjelder kravet til uteareal, kommenteres dette nedenfor, og jeg kan ikke se hvorfor dette skal trekkes inn i vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra reguleringsplankartet. Kommuneplanens punkt 10 og TEK 8-4, krav til uteoppholdsareal I avslaget til kommunen viser til at «I gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 10 B, Kvalitetskrav, står det blant annet at Fellesområdet skal primært ligge på bakkeplan, alternativt kan inntil 50 % legges på opparbeidet dekke med god

5 terrengkontakt og go imøtekommer hverken kravet i gjeldende kommuneplan eller TEK10». Før det første må det bemerkes at det med dette ikke er tatt med i vurderingen om kravet til uteoppholdsareal at det er avsatt 25 m 2 uteoppholdsareal på bakkenivå sørvest på tomten. Det henvises her til s. 3 i rammesøknaden. Det fremgår videre av vedlegg 2, revidert situasjonskart, at eiendommen kan tilføres ytterligere uteoppholdsareal på bakkenivå. Uteoppholdsarealet på bakkenivå vil da til sammen utgjøre 77 m 2. Den nederste delen av arealet mot sørvest vil fylles til noe for å oppnå kravet i kommuneplanens 10 punkt B nr. 2. Videre er det i kommuneplanen under punkt 10 «B. Kvalitetskrav» punkt nr. 1 lagt til grunn følgende «..I de samme senterområdene kan også inntil 50 % av fellesarealene dekkes av takterrasser/opparbeidet dekke med god tilgjengelighet.» Kommuneplanens bestemmelser om uteoppholdsareal åpner derfor opp for at takterrasse delvis kan benyttes som uteoppholdsareal. Dette bør det også tas hensyn til for omsøkte tiltak selv om eiendommen ikke faller inn under «bydelssentra og senterområder langs bybanen». Tatt i betraktning at det er hele 77 m 2 uteoppholdsareal på bakkenivå, og at det for omsøkte eiendom er det lagt til rette for en takterrasse på 170 m 2, foreligger det derfor grunnlag for å gi dispensasjon. Fordelene ved å gi dispensasjon fra kommuneplanens og TEK10 sine krav om uteoppholdsareal er etter dette klart større enn ulempene. Videre blir verken hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Det legges til at det anses ikke som nødvendig med nabovarsel angående dette forholdet, jf. SAK ledd. Kommuneplanens punkt 15, krav til parkering Kommunen viser til at I søknaden er det oppgitt et bruksareal på 194,1 m 2 BRA. Med bakgrunn i gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 15, Parkering, utløser dette krav til 3 parkeringsplasser. Omsøkte tiltak viser 2 biloppstillingsplasser og er ikke i tråd med gjeldende bestemmelse. I denne sammenheng presiseres det at boligens bruksareal er 142,5 m 2 og ikke 194,1m 2 slik som saksbehandler legger til grunn. På skjema for «opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon» er det oppgitt 194,1 m 2 %-BRA, men dette er en måte å beregne tomteutnyttelse og har ingenting med selve bruksarealet (BRA) å gjøre, jf. veileder til grad av utnytting. Jeg viser i den sammenheng også til s. 4 i søknaden om rammetillatelse under «Arealregnskap/BRA» som legger til grunn at BRA for boligen er 142,5 m 2. Tiltaket krever derfor to parkeringsplasser og er i samsvar med kommuneplanens punkt 15 om krav til parkering.

6 Pbl og kommuneplanens 6, byforming og arkitektur Kommunen har avslått tiltaket med hjemmel i pbl som slår fast at «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.» Lovens krav er at alle tiltak etter loven skal ha «gode visuelle kvaliteter». Intensjonen er at dette begrep skal markere at lovens krav til det visuelle uttrykket beror på faglige kvalitetsnormer, ikke på personlige oppfatninger av om et tiltak kan anses som «pent» eller «stygt», jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) s Lovkravet gjelder for det første tiltaket «i seg selv». Det innebærer at prosjektet, slik det utseendemessig vil fremstå, må gis et samlet uttrykk som representerer faglig forsvarlige og fornuftige valg av visuelle virkemidler. Kommunen legger til grunn at dette kravet er tilfredsstilt. Loven angir dessuten at kravet om gode visuelle kvaliteter må vurderes i forhold til tiltakets «bebygde og naturlige omgivelser og plassering». Det kreves ikke at det skal være likt sine bebygde omgivelser, også kontraster kan være positive, men avvikene må fremstå som faglig begrunnede valg, fremfor tilfeldig utforming. Plasseringen i landskapet er også en faktor i vurderingen, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) s Pbl viderefører i hovedtrekk den tidligere bestemmelsen i pbl nr. 2. Tidligere praksis og rundskriv knyttet til denne bestemmelsen kan derfor legges til grunn for vurderingen. Pbl nr. 2 har blitt tolket restriktivt, slik at avslag etter bestemmelsen kun kan gis dersom det er udiskutabelt eller åpenbart at kravet om rimelige skjønnhetshensyn ikke er tilfredsstilt. Sivilombudsmannen har med bakgrunn i lovens forarbeider lagt til grunn at 74 nr. 2 må anvendes meget varsomt. Det er derfor ikke lagt opp til et svært strengt skjønnhetsbegrep, men lovgiver setter som forutsetning at det skal foretas en helhetsvurdering ut fra de hensyn det er rimelig å ta til de estetiske forhold i den aktuelle situasjonen på stedet. Kommunen viser til følgende i begrunnelsen for avslaget Omkringliggende boliger møter terrenget på bakkeplan med tilhørende hager... Omsøkte tiltak har et samtidsarkitektonisk uttrykk som vesentlig skiller seg fra eksisterende bygningstypologi ved at boligen ikke møter terrenget, men forankrer seg til terreng på søyler på hele bygningens tilfeldig utformet, og vurderer at omsøkte bolig i seg selv isolert sett kan ha gode visuelle kvaliteter men vurdert opp imot omkringliggende

7 boligtypografi vurderes tiltaket til å bryte vesentlig med eksisterende strøkskarakter. Bygningsmyndigheten kan ikke se den harmoniske dynamikken mellom eksisterende og ny bebyggelse, slik ansvarlig søker skriver. Omsøkte tiltak vurderes til å forholde seg arkitektonisk introvert til seg selv. Jeg viser i den sammenheng til Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 342 der det kommer frem at det ikke kreves at tiltaket skal være likt sine omgivelser, og at kontraster kan være positive. Men avvikene må fremstå som faglig begrunnede valg. Etter dette kan ikke kommunen avslå en søknad bare fordi en annen estetisk utførelse ville ha vært å foretrekke. Loven legger opp til en estetisk kvalitetssikring, ikke en detaljstyring og overprøving av tiltakshavers preferanser for utseendemessig utførelse. Kommunen må derfor i utgangspunktet akseptere at tiltakshaver har en forholdsvis vid skjønnsmargin for sitt valg av arkitektonisk uttrykk og virkemidler. Kommunen skal ikke i utrengsmål ensrette byggestilen og forby rimelig grad av nytenkning, noe som jeg mener kommunen gjør i denne saken. Som kommunen selv påpeker, er de «positive til nyskapende arkitektur i et etablert boligmiljø». Jeg har vanskelig for å se at tiltaket ikke er prosjektert på en tilfredsstillende måte sett opp imot eksisterende bygningsmiljø. Boligen er i samme stil som store deler av øvrig bebyggelse, og at boligen står på søyler kan vanskelig anses å være tilstrekkelig til å være i strid med gode visuelle kvaliteter etter pbl eller «bryte vesentlig med eksisterende strøkskarakter» slik kommunen hevder. Da vil enhver, slik jeg oppfatter det, nyskapende arkitektur være umulig og kommunens egne ord vil være uten mening. Jeg viser også i denne sammenheng til at ved lovendringen i 1995 forutsatte Stortingskomiteen at det ikke var ønskelig å legge opp til en autorisasjon av en eller flere bestemte stilretninger. Det må derfor fortsatt legges til grunn at bestemmelsen har som primært siktemål å ta vare på god byggeskikk, men at den ikke skal være til hinder for kreativ nytenkning vedrørende blant annet arkitektoniske uttrykk. Kommunen gjør, etter min oppfatning, det motsatte i denne saken. I forhold til den tidligere skjønnhetsparagrafen har det, som tidligere påpekt, vært lagt til grunn at kommunen bør utvise en viss varsomhet ved håndhevingen av de estetiske krav. Det er naturlig at dette fortsatt bør være grunnholdningen, selv om loven i dag har fått en noe annen ordlyd. Boligen vil heller ikke være dominerende, bygget har flatt tak og den samme arkitektoniske utformingen som gjelder for flere boliger i området. Det skal også legges til at utformingen med flatt tak også har til hensikt å dempe høyden på tiltaket. Bygget er videre trukket inn mot eksisterende terreng slik at inntrykket av massivitet svekkes uten at dette ødelegger byggets karakter, og søylene er forankret direkte i fjell for å unngå synlige betongkonstruksjoner. Dette innebærer at byggverket harmonerer med omgivelsene.

8 Bildene i vedlegg 1 viser utformingen på noen av boligene i nærområdet som bekrefter at det er oppført boliger med forskjellig utforming. Etter min oppfatning har derfor boligene i området langt fra en ensidig helhetlig karakter. På bakgrunn av denne gjennomgangen mener vi derfor at tiltaket «innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.», jf. pbl Tiltaket er også i samsvar med kommuneplanens punkt 6. Kommunen har derfor ikke hjemmel for å avslå tiltaket. Usaklig forskjellsbehandling andre saker i området I sak , gnr. 168 bnr. 1704, er det gitt tillatelse til oppføring av nybygg med tilsvarende arkitektonisk utforming som omsøkte tiltak. Eiendommen ligger ca 300 meter i luftlinje fra omsøkte tiltak. Også i denne saken ble tiltaket vurdert opp mot pbl i vedtak og der kommunen konkluderer med at tiltaket er i samsvar med bestemmelsen. I vedtaket til kommunen, datert , vises det til følgende Bygningen som omsøkt framstår som godt utformet og er representant for vår tids arkitektur. Tiltaket er godt terrengtilpasset. Oppholdsrom er i hovedsak orientert mot sjø og som mest som mulig hindrer innsyn mot naboeiendommene. Bygningen er plassert på et svært fremtredende punkt og er tilpasset naturrike omgivelse. Dette vedtaket er senere stadfestet av Fylkesmannen i Hordaland i vedtak datert Det anses derfor som urimelig at ikke tilsvarende vurdering skal legges til grunn for omsøkte tiltak. Videre er eiendommen gnr. 168 bnr delvis regulert. Nordlig del av eiendommen omfattes av R Bergenhus. Solbakken. Nordre Øyjorden der det er gjort mindre reguleringsendringer, stadfestet den Det kan ikke sees at det er gjort endringer i opprinnelige bestemmelser til reguleringsplanen hvor det settes tilsvarende krav til utforming som det gjøres i

9 bestemmelsene til reguleringsplanen for omsøkte tiltak. Det vises i den sammenheng til bestemmelsene 2, 3 og 4. Kommunen har derfor etter min oppfatning åpnet opp for og akseptert en utbygging med denne type arkitektoniske utforming i området og også åpnet opp for at det kan dispenseres fra eldre reguleringsplaner. Jeg viser i denne sammenheng at det er en forutsetning for enhver behandling av saker at like saker skal behandles likt. Det foreligger derfor usaklig forskjellsbehandling dersom det dreier seg om to eller flere i det vesentlige like tilfeller som har fått ulikt utfall uten at det kan påvises noen saklig grunn for det. Jeg er helt klart av den oppfatning at kommunen ikke har noen saklig grunn for å behandle disse sakene ulikt. Jeg mener derfor at det foreligger usaklig forskjellsbehandling fra kommunens side dersom det omsøkte tiltaket ikke blir godkjent. Videre viser jeg også til sak , gnr. 168 bnr (som er naboeiendom til omsøkte tiltak), der det er gitt tillatelse til rivning av eksisterende terrasse og garasje, oppføring av ny garasje, bod og terrasse samt endring av eksisterende boligdel. I vedtaket kommer det frem følgende under «Planstatus»: Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan «Bebyggelsen på Lynghaugen, øvre del» nr Området er ikke bygget ut i samsvar med planen. Dette bekrefter det som har blitt hevdet tidligere om at reguleringsplanen ikke har blitt fulgt ved utbyggingen av området. Vilkår om at det gjennomføres sikring av eiendommen i tråd med rapport Til dette vises det til at vilkårene i forhold til uavhengig kontroll av utførelse ikke er aktuelt ved en søknad om rammetillatelse. Disse funksjonene vil belegges med ansvar ved søknad om igangsettelse. Forhold knyttet til økt innsyn og tap av utsikt I vedtaket vises det til at Bygningsmyndigheten vurderer at prosjektet takterrasse vil gi økt innsyn til tilgrensede eiendommer slik merknadshavere på gnr168/bnr1391 påpeker. Prosjektert bolig vil kunne gi noe tap av utsikt fra eiendommene gnr168/bnr1391 og gnr168/bnr1389. Plan- og bygningsloven (pbl.) 29-4 slår fast at kommunen godkjenner bygningens plassering, herunder høydeplassering og byggverkets høyde.

10 Utgangspunktet for vurderingen etter pbl 29-4 er at byggherrens ønske skal imøtekommes med mindre tungtveiende hensyn taler imot, jf. NOU 2005:12 s Når det gjelder det rettslige utgangspunkt for om klagers merknad om utsiktstap kan tas til følge, har Ombudsmannen i årsmeldingen av 1987 s.172 uttalt at det «bare er kvalifiserte tilfeller av utsiktsforringelse som kan begrunne avslag på en byggesøknad. Og i praksis skal det særdeles mye til for at naboer i slike tettbygde strøk som det aktuelle blir hørt med klage over utsiktsforringelse». Det opplagt at «noe tap av utsikt», som det vises til i vedtaket for eiendommene gnr. 168 bnr og bnr. 1389, ikke kan anses som kvalifiserte tilfeller av utsiktsforringelse. Når det gjelder påstanden om innsyn, vil ikke det være noe mer enn det som må regnes som påregnelig i et boligfelt. Byggets høyder og plassering medfører derfor ikke at naboer påføres betydelig ulemper i relasjon til pbl Krav om dokumentasjon for lovlig adkomst, vannforsyning og avløp Viser i den sammenheng til e-post fra byggesakssjef Petter Wiberg, datert , hvor det slås fast følgende «I Vallestads fravær bekreftes at dere: ved utarbeidelse av klagesaken skal kunne forholde oss til den fremgangsmåte og behandling ikke skal kunne oppleve et avslag begrunnet i manglende erklæringer som nevnt.». Utskrift av e-post korrespondanse er lagt ved som vedlegg 2. Avkjøringstillatelse fra Trafikketaten Avkjøringstillatelse fra Trafikketaten vil innhentes i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. Krav om innsendelse av luftforurensningsrapport Kommunen skriver i vedtaket at «Ved en eventuell klage skal det innsendes luftforurensingsrapport basert på omsøkte tiltak.» Det stilles spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget for dette kravet. Saksbehandler viser til TEK med tilhørende veiledningstekst det det slås fast blant annet følgende: «Der det er grunnlag for undersøkelser om miljøbelastninger i grunn, må disse gjennomføres før uteoppholdsarealet plasseres.» Her må det presiseres at det ikke er tale om miljøbelastninger i grunn.

11 Et slikt krav som kommunen stiller er videre ikke hjemlet i kommuneplanens punkt 17, og kommunen har ikke krevd utarbeidelse av slike rapporter for andre tilsvarende tiltak som ligger i gul sone for luftkvalitet. Jeg viser i den sammenheng til godkjente tiltak for gnr. 164 bnr. 780, 973 og 862. Dette forholdet vil det også tas hensyn til ved prosjektering av tiltaket. På bakgrunn av denne redegjørelsen som er gitt i forbindelsen med klagen, mener jeg at det ikke grunnlag for å avslå søknaden. Jeg ber derfor om at klagen blir tatt til følge. I forbindelse med klagebehandlingen, ber jeg om at kommunen gjennomfører befaring slik at det ikke er tvil om de faktiske forhold når det blir tatt stilling til klagen. Med vennlig hilsen Jan Sivertsen Advokat MNA Vedlegg: Vedlegg 1: Bildedokumentasjon av øvrige boliger i området Vedlegg 3: Revidert situasjonskart Vedlegg 3: E-post fra byggesakssjef Petter Wiberg

12 Oversikt over hus i planområdet: ØVRE LYNGHAUGEN 17 ØVRE LYNGHAUGEN 19 1

13 ØVRE LYNGHAUGEN 15 ØVRE LYNGHAUGEN 21 2

14 ØVRE LYNGHAUGEN 21 ØVRE LYNGHAUGEN 23 3

15 ØVRE LYNGHAUGEN 25 ØVRE LYNGHAUGEN 15 4

16 ØVRE LYNGHAUGEN 10 ØVRE LYNGHAUGEN 8A 5

17 ØVRE LYNGHAUGEN 15 ØVRE LYNGHAUGEN 11A 6

18 ØVRE LYNGHAUGEN 8 ØVRE LYNGHAUGEN 6 7

19 ØVRE LYNGHAUGEN 11A ØVRE LYNGHAUGEN 9 8

20 ØVRE LYNGHAUGEN 10 ØVRE LYNGHAUGEN 20 9

21

22 Fra: Wiberg, Petter Sendt: 7. november :26 Til: 'Advokat Jan Sivertsen' Kopi: Postmottak Byggesaksavdelingen; Wathne, Sylvi Søvik; Vallestad Åge Emne: SV: Re: Avslag på søknad - ref. nr /5 - Øvre Lynghaugen 14 Hei I Vallestads fravær bekreftes at dere: ved utarbeidelse av klagesaken skal kunne forholde oss til den behandling ikke skal kunne oppleve et avslag begrunnet i manglende erklæringer som nevnt. Petter Wiberg Byggesakssjef Etat for byggesak og Private planer Bergen kommune Tlf.: Mob.: Fra: jan.sivertsen47@gmail.com [mailto:jan.sivertsen47@gmail.com] På vegne av Advokat Jan Sivertsen Sendt: 7. november :27 Til: Wiberg, Petter; Wathne, Sylvi Søvik Emne: Fwd: Re: Avslag på søknad - ref. nr /5 - Øvre Lynghaugen 14 Jeg tillater meg å tilskrive dere to. Som de 3 vedlagte epost viser, har jeg ved en rekke anledninger forsøkt å få leder i Etat for byggesak og private planer, Aage Vallestad i tale. Jeg får idag oppgitt at han er tilbake på sitt kontor Jeg forespør nå om en av dere kan se gjennom den vedlagte korrespondanse, og i beste fall gi en klar tilbakemelding til sakens tema (dokumentasjon for rett til å kople seg til eksisterende anlegg for vei, vann og avløp) idet jeg har igangsatt en kostbar klagerunde i forhold til det avslag som foreligger. Klagefristen er Med vennlig hilsen Jan Sivertsen (adv) Tlf Videresendt e-post Fra: "Advokat Jan Sivertsen" <jan@advokatenesivertsen.no> Dato: 7. Nov :51 Emne: Re: Avslag på søknad - ref. nr /5 - Øvre Lynghaugen 14 Til: <age.vallestad@bergen.kommune.no> Kopi: "Margit Farestveit Rimeslaatten" <margit@alltidrett.no>, "Andreas Meyer" <anm@linkarkitektur.no>

23 Kjære hr. Aage Vallestad, leder ved Etat for byggesak og private planer. Jeg vil nok en gang måtte ta kontakt med deg, da mine henvendelser så langt har vist seg å være uten resultat. Se mine epost meldinger av 30. og 31. oktober. Jeg har også ved flere anledninger prøvd å få kontakt med deg pr. telefon. Også det uten et bra resultat. I den klagesak som vi nå forbereder, og som skal være inne til kommunen innen er det gitt ulike begrunnelser for avslag. Disse vil bli behørig kommentert i klagen. Da vi utarbeidet rammesøknaden, var det bl.a. gjennom innspill fra vår arkitekt lagt opp til at spørsmålene som gjaldt eiendommens tilknytning til omliggende vei,- vann og avløpsanlegg, var forhold som skulle avklares i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. Av det avslag som foreligger kan det ikke sees at det er tatt hensyn til dette. Vi vil i fortsettelsen forholde oss til denne forståelse, slik at man ikke i klagerunden kan bli avspist med at manglende tilknytning til anleggene vil bli anført som begrunnelse for nok et avslag. Denne problemstilling er nylig ytterligere aktualisert ved at Bergen kommune på sine hjemmesider har lagt inn et varsel, gjeldende for søknader fra om at dokumentasjon for slik tilknytning til anlegg (tinglyste erklæringer for tilknytning til vann og avløp) skal foreligge innen søknad om rammetillatelse blir behandlet/avgjort. Jeg ber om avdelingens omgående tilbakemelding og bekreftelse til at vi ved utarbeidelse av klagesaken skal kunne forholde oss til den fremgangsmåte og forståelse som er gjennomgått ovenfor, slik at vi ved klagesakens behandling ikke skal kunne oppleve et avslag begrunnet i manglende erklæringer som nevnt. Dersom jeg mot formodning ikke skulle få en snarlig tilbakemelding i forhold til mine spørsmål, vil jeg legge inn korrespondansen ovenfor som saksdokument i klagesakens behandling ved postmottak@bergen.kommune.no. Med vennlig hilsen Jan Sivertsen Advokat MNA Besøksadresse: "Brygghuset", 5. etg. Hansaparken Kalfarveien 76, 5018 BERGEN. Postadresse: Postboks 2323 Hansaparken, 5828 BERGEN Tlf: /faks: /mobil: Se: oktober 2014 kl skrev Advokat Jan Sivertsen <jan@advokatenesivertsen.no>: Hei igjen Åge Vallestad.

24 Jeg tillater meg nok en gang å ta kontakt, da jeg igjen har forsøkt å få kontakt med deg pr. telefon, - uten resultat. Det er oppgitt at du vil være tilstede på ditt kontor mandag. Jeg håper da å høre fra deg. Jeg ber deg vennligst ta kontakt pr På forhånd takk. Med vennlig hilsen Jan Sivertsen Advokat MNA Besøksadresse: "Brygghuset", 5. etg. Hansaparken Kalfarveien 76, 5018 BERGEN. Postadresse: Postboks 2323 Hansaparken, 5828 BERGEN Tlf: /faks: /mobil: Se: oktober 2014 kl skrev Advokat Jan Sivertsen <jan@advokatenesivertsen.no>: Hei Åge Vallestad. Jeg viser til avslag i ovennevnte sak dat Jeg har frist for å få innsendt en klage til I tilknytning til at jeg har til hensikt å påklage saken, ønsker jeg å ha en forholdsvis kort samtale med deg i egenskap av leder innen Etat for byggesak og Private planer. Jeg har ved et par anledninger søkt å komme frem til deg pr. telefon. Dette har vist seg å være vanskelig. Imidlertid ble jeg igår meddelt, at det ville bli sendt deg en intern melding, hvorpå jeg kunne vente å bli kontaktet av deg på min telefon Da jeg inntil nå ikke har mottatt noen henvendelse, tillater jeg meg denne kontakt. Jeg har behov for å drøfte et par forhold knyttet til saken, og ser gjerne at du har anledning til et kort møte på avdelingen så snart som råd er. Jeg ser frem til å høre fra deg. Med vennlig hilsen Jan Sivertsen Advokat MNA Besøksadresse: "Brygghuset", 5. etg. Hansaparken

25 Kalfarveien 76, 5018 BERGEN. Postadresse: Postboks 2323 Hansaparken, 5828 BERGEN Tlf: /faks: /mobil: Se: