Norges Skøyteforbund Utviklingstrapper/testing
|
|
|
- Johanne Hovland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges Skøyteforbund Utviklingstrapper/testing Trener I
2 Utviklingstrapper Sportsmotorisk basisopplæring Målsetting sportslig opplæring Mengde og hovedpunkter i treningen Innstillingsmessig målsetting Aldersgruppe år -Variert bevegelseskoordinasjon på is: Stafetter, par-leker, hinderløyper, lagspill freesbee, kanonball, etc. -Variert bevegelseskoordinasjon barmark: Stabiliseringsøvelser, gymnastikk, turn, koordinasjons øvelser ( par øvelser -Teknisk opplæring: Balanse, sittestilling, grunnkoordinering -Generell aerob utholdenhet: Løping, sykkel, innline/rulleskøyter, skøyter, fotturer, stafetter, hinderløyper, svømming, etc -Bevegelighet -Konkurranse: Tilpasset treningsinnhold, andre distanser, kortere baner/mindre svinger, hinderløype, etc. Vinter: -1-3 ganger på is variert opplegg, konkurranser -Ha 1-3 økter barmark i vinterhalvåret (20-30min): generell gymnastikk (tau, ringer, matte, etc), gruppe/partner øvelser, lekspill med ball (brennball, kanonball, etc), friidrett (løp, hopp, kast) Sommer: -Mye generell aktivitet -1-3 økter med skøytetrening aktivitet relatert til skøyter på sommer inline/rulleskøyter, -Sommer is -Aktivitetsglede bli glad i is og generell sportslig aktivitet -Tilpasse seg gruppen -Venne seg til fremmøte på treninger, sammenkomster, etc. -Høflighet -Grunnleggende kunnskap om skøyter og konkurranser
3 Utviklingstrapper Funksjonell basistrening Målsetting sportslig opplæring Mengde og hovedpunkter i treningen Innstillingsmessig målsetting Aldersgruppe år -Variert bevegelseskoordinasjon på is: Stafetter, par-leker, hinderløyper, lagspill freesbee, kanonball, tennis, etc. -Variert bevegelseskoordinasjon barmark: Stabiliseringsøvelser, koordinasjons øvelser ( par øvelser -Teknisk opplæring: Balanse, sittestilling, tyngdeoverføring, samling / nedsett, grunnkoordinering alle typer distanser -Generell/spesifikk aerob utholdenhet: Løping, sykkel, innline/rulleskøyter, skøyter -Bevegelighet -Generell styrke: Stabiliseringsmuskulatur (mage/rygg), overkropp/underkropp, løfteteknikk -Konkurranse: Tilpasset treningsinnhold, andre distanser, hinderløype, etc. Vinter: -3-4 ganger på is variert opplegg, konkurranser -Opprettholde 1-2 økter barmark i vinterhalvåret (utholdenhet, styrke) Sommer: -Mye generell aktivitet -3-4 økter med skøytetrening aktivitet relatert til skøyter på sommer -Sommer is Tester: NSF testbatteri gjennomføres til faste tider -Aktivitetsglede -Mestringsglede -Utvikle sosiale relasjoner - tilpasse seg gruppen -Punktlighet fremmøte treninger, samlinger, etc. -Høflighet -Positiv sosial atferd
4 Utviklingstrapper Funksjonell basis og spesialtrening Målsetting sportslig opplæring Mengde og hovedpunkter i treningen Innstillingsmessig målsetting Aldersgruppe år -Variert bevegelseskoordinasjon på is (som en del av oppvarmingen): Stafetter, hinderløyper, lagspill freesbee, kanonball, tennis, etc. -Variert bevegelseskoordinasjon barmark: Kombinasjonstrening, fartslek, koordinasjon, rulleskøyter -Teknisk opplæring: Ytterposisjon, pendel/fall fase, skyvfase, rytme alle typer distanser -Generell/spesifikk aerob utholdenhet: Løping, sykkel, innline/rulleskøyter, skøyter, sklibrett -Bevegelighet -Generell styrke: Stabiliseringsmuskulatur (mage/rygg), overkropp/underkropp, løfteteknikk -Konkurranse: Tilpasset treningsinnhold, andre distanser, ordinære distanser, etc. Vinter: -3-4 ganger på is variert men systematisk opplegg, konkurranser -Opprettholde 2-3 økter barmark i vinterhalvåret (utholdenhet, styrke, alternativ trening) Sommer: -Mye generell aktivitet, men mer rettet mot skøyter -4-6 økter med skøytetrening aktivitet relatert til skøyter på sommer -Sommer is -Høst is Tester: NSF testbatteri gjennomføres til faste tider -Treningsglede -Konsentrasjonsevne -Positivt selvbilde og selvtillit -Kreativitet -Utvikle grunnleggende spesialferdigheter -Utvikle sentrale fysiske kvaliteter -Treningsregistrering
5 Utviklingstrapper Aldersgruppe år Målsetting sportslig opplæring -Variert bevegelseskoordinasjon på is (som en del av oppvarmingen): Stafetter, hinderløyper, lagspill freesbee, kanonball, tennis, etc. -Variert bevegelseskoordinasjon barmark: Kombinasjonstrening, fartslek, koordinasjon, rulleskøyter -Teknisk opplæring: Ytterposisjon, automatisering, rytme, kraft/spenning regulering alle typer distanser -Spesifikk og generell aerob/anaerob utholdenhet: Løping, sykkel, innline/rulleskøyter, skøyter, skøyteøvelser/kombinasjoner, sklibrett -Spesifikk/generell spenst/hurtighet: Is (kort sprint, start, akselerasjon), ulike hopp, sprint løp, sprint lavgang, strikk -Bevegelighet -Styrke: Ben/hofte styrke (forside + bakside), stabiliseringsmuskulatur (mage/rygg), overkropp, løfteteknikk -Konkurranse: Ordinære distanser, andre distanser, etc Funksjonell basis og spesialtrening Mengde og hovedpunkter i treningen Vinter: -4-5 ganger på is systematisk periodisering, konkurranser -3-5 økter barmark i vinterhalvåret (utholdenhet, styrke, alternativ trening) Sommer: -Mye aktivitet rettet mot skøyter, men også en del generell aktivitet -6-8 økter med skøytetrening aktivitet relatert til skøyter på sommer -Sommer is -Høst is Tester: NSF testbatteri gjennomføres til faste tider Intensitetssoner benyttes for treningsstyring Innstillingsmessig målsetting -Treningsvilje -Utviklingshunger -Evne til langsiktig målsetting og ta konsekvenser av dette -Allsidig skøyte spesifikke ferdigheter -Utvikle stor treningsglede -Treningsdagbok
6 Utviklingstrapper Funksjonell basis og spesialtrening Målsetting sportslig opplæring Mengde og hovedpunkter i treningen Innstillingsmessig målsetting Aldersgruppe år -Variert bevegelseskoordinasjon barmark: Rulleskøyter, drill, kombinasjonstrening, fartslek -Teknisk opplæring: Absolutt ytterposisjon, kraft, timing, tilpasning til økt intensitet spesialisering av distanser -Spesifikk/generell aerob utholdenhet: Sykkel, innline/rulleskøyter, skøyter, løping -Bevegelighet -Spesifikk/generell spenst/hurtighet: Is (kort sprint, start, akselerasjon), ulike hopp, sprint løp, sprint lavgang, strikk -Styrke: Ben/hofte (forside + bakside), stabiliseringsmuskulatur (mage/rygg), overkropp - Konkurranse: Ordinære spesial distanser, andre distanser, etc. Vinter: -4-5 ganger på is systematisk periodisering, konkurranser -Opprettholde 4-6 økter barmark i vinterhalvåret (utholdenhet, styrke, alternativ trening) Sommer: -Mye skøyte aktivitet + noe generell aktivitet økter med skøytetrening aktivitet relatert til skøyter på sommer -Sommer is -Høst is Tester: NSF testbatteri gjennomføres til faste tider Intensitetssoner benyttes for treningsstyring -Stor treningsvilje -Høy konkurranse- motivasjon -Planlegge trening -Evne til egenvurdering -Regulere spenning -Treningsdagbok
7 Utviklingstrapper Funksjonell basis og spesialtrening Målsetting sportslig opplæring Mengde og hovedpunkter i treningen Innstillingsmessig målsetting Aldersgruppe år -Variert bevegelseskoordinasjon barmark: Rulleskøyter, drill, kombinasjonstrening, fartslek -Teknisk opplæring: Individuelle tekniske arbeidsoppgaver og løsninger spesialisering av distanser -Spesifikk/generell aerob utholdenhet: Sykkel, innline/rulleskøyter, skøyter, løping -Bevegelighet -Spesifikk/generell spenst/hurtighet: Is (kort sprint, start, akselerasjon), ulike hopp, sprint løp, sprint lavgang, strikk -Styrke: Ben/hofte (forside + bakside), stabiliseringsmuskulatur (mage/rygg), overkropp - Konkurranse: Ordinære spesial distanser, andre distanser, etc. Vinter: -4-5 ganger på is systematisk periodisering, konkurranser -Opprettholde 5-7 økter barmark i vinterhalvåret (utholdenhet, styrke, alternativ trening) Sommer: -Mye skøyte aktivitet + noe generell aktivitet økter med skøytetrening aktivitet relatert til skøyter på sommer -Sommer is -Høst is Tester: NSF testbatteri gjennomføres til faste tider Intensitetssoner benyttes for treningsstyring -Ekstrem treningsvilje -Ekstrem konkurransemotivasjon -Utvikle selvstendighet og uavhengighet -Planlegge og prioritere tidsbruk -Utvikle spesielle ferdigheter (teknisk og fysisk) -Treningsdagbok
8 Utviklingstrapper Funksjonell basis og spesialtrening Målsetting sportslig opplæring Mengde og hovedpunkter i treningen Innstillingsmessig målsetting Aldersgruppe år -Variert bevegelseskoordinasjon barmark: Rulleskøyter, drill, kombinasjonstrening, fartslek -Teknisk opplæring: Individuelle tekniske arbeidsoppgaver og løsninger spesialisering av distanser -Spesifikk/generell aerob utholdenhet: Sykkel, innline/rulleskøyter, skøyter, løping -Bevegelighet -Spesifikk/generell spenst/hurtighet: Is (kort sprint, start, akselerasjon), ulike hopp, sprint løp, sprint lavgang, strikk -Styrke: Ben/hofte (forside + bakside), stabiliseringsmuskulatur (mage/rygg), overkropp - Konkurranse: Ordinære spesial distanser, andre distanser, etc. Vinter: -4-5 ganger på is systematisk periodisering, konkurranser -Opprettholde 5-8 økter barmark i vinterhalvåret (utholdenhet, styrke, alternativ trening) Sommer: -Mye skøyte aktivitet + noe generell aktivitet økter med skøytetrening aktivitet relatert til skøyter på sommer -Sommer is -Høst is Tester: NSF testbatteri gjennomføres til faste tider Intensitetssoner benyttes for treningsstyring -Ekstrem treningsvilje -Ekstrem konkurransemotivasjon -Sette nye mål etter suksess -Kontrollere stress -Uavhengighet -Utvikle ekstreme kvaliteter (teknisk og fysisk) -Utvikle avansert ferdighet -Treningsdagbok
9 Fysiske arbeidskrav og tester De fleste skøytekonkurranser går over en distanse på mellom 500m og 10000m, med en konkurransetid mellom ca 34 sek og 14 min 30. En idrett med en slik konkurransetid bør kanskje deles i to grupper. En sprint/mellomdistanse (34 sek og opp mot 2 min, 500m til og med 1500m)) og en langdistanse (3 min 30 sek opp mot 13min 30 sek, 3000m til og med 10000m). En konkurranseform der den som kan holde størst gjennomsnittsfart i løpet av konkurransen kommer øverst på resultatlisten, blir pr. definisjon en utholdenhetsidrett. Konkurranseformen og tiden løpene varer gjør at det relative bidraget fra aerob og anaerob energifrigjøring i løpet av en konkurranse vil variere mellom de to gruppene (sprint/mellomdistanse og langdistanse). For sprint/mellomdistanse vil bidraget fra aerob og anaerob energifrigjøring ligge i området ca 25-60% aerob og ca 35-75% anaerob. For langdistanse vil bidraget fra aerob og anaerob energifrigjøring ligge i området ca % aerob og 5-30% anaerob (tabell 4). De særegne motstandsforhold vi finner på isen vil ha vesentlig betydning for arbeidskravene på skøyter. Ettersom hastigheten på skøyter er relativt stor, vil kravene til kraft på skøyter være stor sammenlignet med mange andre utholdenhetsidretter. For rask frekvens kan bidra til å bremse farten. Ved siden av aerob/anaerob utholdenhet og kraft vil bevegelighet i ankel- og hofteledd ha betydning for prestasjonsevnen på skøyter i og med at begrensede leddutslag i disse ledd kan begrense en skøyteløpers evne til å tilegne seg rasjonell teknikk. Luftmotstanden er også en skøyteløpers store fiende, slik at en viss bevegelighet må være tilstede for å begrense denne.
10 Fysiske arbeidskrav og tester I det følgende er det satt opp praktisk målbare arbeidskrav til skøyteløpere i ulike aldersgrupper. De oppsatte krav er den fysiske kapasitet som skal til for at en aktiv skal kunne hevde seg blant de beste i sin klasse i internasjonale løp/mesterskap. Det at en tilfredsstiller de oppsatte fysiske krav betyr nødvendigvis ikke at en vil bli å finne øverst på resultatlisten i en konkurranse. Den totale prestasjonsevne på skøyter består i tillegg til det fysiske, av vesentlige tekniske, taktiske og mentale komponenter. Med grunnlag i skøyteløperens konkurranseform og distanse, vil det imidlertid være riktig å hevde at de fysiske krav har relativt stor betydning for prestasjonsevnen De nedenfor gjengitte krav/standarder er satt opp i testøvelser som vil være mulig å gjennomføre i de fleste klubber/regioner. Testene kan gjennomføres av den aktive i samarbeid med andre utøvere og trener/leder. En bør ha som mål å oppnå de oppsatte krav/standarder i de angitte deler av forberedelsesperioden. De oppsatte krav/standarder tilsvarer den fysiske kapasitet som kreves for å hevde seg på toppnivå i de ulike klasser. For eksempel å få gå siste distanse i junior-vm (junior standard), være blant de 3 beste i landskamper ( U 23 standard) eller å få gå siste distanse i VM-allround senior / være blant de 10 beste i VM-sprint senior (senior standard)
11 Basistester Dips: Starter med strake armer, beina holdes sammen. Bøy ned slik at skulderen toucher en knyttet neve, som beskriver avstanden fra håndtaket og opp til skulderen i dypeste posisjon. Strekk opp igjen til startposisjon. Maksimalt antall repetisjoner noteres. Testen benyttes for 14 år - senior Maksimalt antall kroppshevinger (chins): Test av submaksimal dynamisk styrke. Testen gjennomføres fritthengende i en bom/stang med undertak og hendene i ca skulderbreddes avstand. Fra strake armer heves kroppen opp til haken kommer over kanten på bommen/stangen en henger i. Maksimalt antall repetisjoner noteres. Testen benyttes for 14 år senior Benhevninger: eng loddrett i øverste ribbevegg med overtak. Hev beina slik at vristen treffer øverste ribbe. Senk ned til startposisjon. Maksimalt antall repetisjoner noteres. Testen benyttes for 14 år senior
12 Basistester Sit-ups hengende: heng loddrett ned fra kasse eller hest, med en mottaker som holder deg i knærne og har leggen dine under armhulen. Mottaker står på motsatt side av kasse eller hest. Hendene plasseres foldet bak nakken. Løft opp hele kroppen og la albuene treffe knærne dine. Senk ned til startposisjon. Maksimalt antall repetisjoner noteres. Testen benyttes for 14 år - senior 3000m løp: Testen løpes på bane med nøyaktig oppmålt distanse. Underlaget skal være fast og ikke glatt (ikke snø/is). Det bør ikke være veldig sterk vind under testen. Testen benyttes for 14 år senior 40m fast start: Testen løpes på bane med nøyaktig oppmålt distanse. Starter sier klar ferdig gå (startskudd). Tiden tas som på skøyter (fra skuddet til passering av målstrek). Underlaget skal være fast og ikke glatt (ikke snø/is). Det bør ikke være veldig sterk vind under testen. Tiden noteres. Testen benyttes for 14 år - senior
13 Basistester Lengde u/tilløp: Stå på bakken eller gulvet bak en strek. Hopp så langt frem som mulig. Lengden måles fra streken til bakerste hæl. Lengden noteres. Testen benyttes for 14 år senior 3-steg u/tilløp: Stå på bakken eller gulvet bak en strek. Sats fra to bein og hopp så langt frem som mulig, land på et bein med påfølgende sats, land på motsatt bein med påfølgende sats, og avslutt med landing på to bein. Lengden måles fra streken til bakerste hæl. Lengden noteres. Testen benyttes for 14 år senior Hopp over list (fallhopp): Stå oppe på kassedeler eller tilsvarende med høyde ca 75cm. Gjør et fallhopp ned fra kassen ned på gulvet foran listen. Hopp med tobeinssats direkte over en høyest mulig list. Viktig at en hopper frontalt over listen og trekker knærne opp mot brystet ved passeringen. Høyden på listen over gulvet noteres. Testen benyttes for 14 år - senior
14 Basistester Bevegelighet: test av leddutslag i ankel og hofte og krumming av ryggsøylen. Tre øvelser. Kravene i disse testene gjelder alle aldersgrupper og begge kjønn hele året: - Stå med hendene på ryggen, helene sammen og en vinkel på ca 25 grader mellom føttene. Bøy i knærne og sitt ned på huk. Tilfredsstillende bevegelighet krever at du med hendene på ryggen, kan sitte med bakenden mot leggenes bakside i god balanse mens hele fotsålen på begge føttene har kontakt med gulvet - Ligg på ryggen inntil en vegg med bena oppover langs veggen. Tilfredsstillende bevegelighet krever at du kan ligge med god avspenning, helt strake ben og bakenden i full kontakt med veggen og gulvet - Sitt på et mykt underlag, hold knærne opp til haken, hold armene rundt skinnleggene og krum ryggen maksimalt. Rull bakover til nakken berører underlaget og fram igjen til sittende. Tilfredsstillende krumming krever at du kan rulle uanstrengt fram og tilbake over en jevnt krummet ryggsøyle
trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke
UTVIKLINGSTRAPP, UTHOLDENHETSIDRETT Idrett: SKØYTER Kjønn: JENTER Tidsperiode: 1 12 TRENINGSÅR (13-24år) Rammebetingelser 1. 2. treningsår 3. - 4. treningsår 5. - 6 treningsår 7. - 8. treningsår 9. 10.
Norges Rytterforbunds Talentsatsning
TESTBATTERI FOR RYTTERE Norges Rytterforbunds Talentsatsning 4 bein til OL www.rytter.no www.hestesport.no 1 av 17 INTRODUKSJON 3 BAKGRUNN 4 TEST REKKEFØLGE: 5 TEST ØVELSER STYRKE OG UTHOLDENHET: 6 3000
Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16
Inntakstester Poengskala: Testene er inndelt i fire hovedkategorier med 1-3 tester. Hver kategori gir 25% av samlet poengsum. Innenfor den enkelte kategori, vektes testene likt. For nærmere beskrivelse
Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)
Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller
Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)
Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av
Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3
Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av
Basistester for unge utøvere
Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet
Trening med Gyro Board
Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,
Smidighetstrening/Uttøying
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring
Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
Treningsprogram for langrennsløpere
Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i
UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv
UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina
10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN
10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres
Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
Norges Skøyteforbund
Norges Skøyteforbund Utvikling av fysiske, tekniske og mentale ferdigheter for hurtigløp på skøyter Utviklingstrapper Fysiske arbeidskrav og testbatteri Prestasjonsutvikling Trenings- og intensitetsstyring
Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.
Øvelsesbank gr. A/Fis: Generell styrke: Mage/rygg program: - 10 x 5 situps. 1) Rette ben, helt opp. 2) Bena inntil rompa, normal løft. 3) Bena 90grader, normal løft. 4) Bena rett opp, normal løft. 5) Bena
Trener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet
BASISTRENING MED THEA NÆSS Thea Therese Vingmark Næss er 7 x verdensmester og 7 x europamester i kickboxing. Hun sverger til kjernemuskulturtrening som en av de viktigste basistreningene for henne, da
REGLEMENT FOR IDRETTSMERKET
Reglement for idrettsmerket, side 1 av 5 REGLEMENT FOR IDRETTSMERKET GRUPPE 1 TRIM Merketakeren skal i løpet av idrettsmerkeåret (1.1. 31.12) minst 20 ganger ha gjennomført en fysisk aktivitet av minimum
Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12
Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene
Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt
Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall
Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)
Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving
1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk
FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften
Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram Nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak
SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:
1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon
PADLING / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Hensikt: Utvikle mobiliteten i hoftene og på baksiden av lårene Hold begge skuldre i kontakt med underlaget Benet på matten skal være strakt under hele øvelsen Når
Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND
STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg
Spicheren Treningssenter
1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet
6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep
Øvelsesbank gr. B Styrke overkropp I: Mage: 1) Sit-ups: 100 rep 2) Sit-ups med beina rett opp 30 rep 3) Skrå sit-ups: 50 rep på hver side 4) Ta på anklene med beina rett opp, diagonalt: 100 rep 5) Ta på
1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hoftemobilisering. 4. Stuperen. 5. Lårcurl. 6. Gående utfall. 7. Rotasjon. 8. Sidehopp. 9.
KOMBINERT / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover
Manualtrening BRYST. Flies
Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist
Øvelser for Pivot C20 Multigym
Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for
SoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.
Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE
RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,
1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1
SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover
Treningsprogram Asker skøyteklubb
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 3.6 4.6 Ons 5.6 Tor 6.6 Fre 7.6 3x10 knebøy, belastning 85-90% av max Sprint 30 oppvarming inkl
Bevegelighetstester og tøyningsøvelser
Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler
De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.
42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 UKE 23 3.6 4.6 Oppvarming, styrke, sklibrett Bakkeløp, intervall 5.6 6.6 7.6 Lør 8.6 Hjemme: Bruk balanseputa, ca 15 min + 15-20 min basistrening (mage, rygg,
1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue
HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning Ha kne over tå 2. Løp med kast bakover Hensikt: Oppvarming + bedre styrken i baksiden av skulderen
Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013
Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde
TRENING. med miniband! Tlf:
TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter
Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE
Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre
Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke
1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.
VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte
1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8.
SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelmobilisering Hensikt: Bedre mobiliteten i ankelen Stå i utfallsposisjon Plasser en stikk rett over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 2. Knestående rotasjon Hensikt: Bedre
Trekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.
TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal
BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018
BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF August 2018 OBLIGATORISK PROGRAM: BALL TRINN 1 DEL FELTKOREOGRAFI BESKRIVELSE MERKNADER Utgangsstilling: Sittende på knærne
1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke
SHORT TRACK / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Elefanten Hensikt: Utvikle mobilitet bakside ben Prøv å
SoneUtviklingsMiljø 14 15 år
SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.
TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016
TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til
1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball
HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Hensikt: Oppvarming + bedre stabiliteten i bena Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning og gjenta Ha kne over tå når du endrer retning 2.
1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon. 8.
SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon 2 3 x 6 8 repetisjoner Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2 3 x 6 8 repetisjoner 2. Knebøy Hensikt: Innarbeide god knebøyteknikk
θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ
θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχ Olympiatoppens treningsdagbok ϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθ Føring av
SoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 7 - Duellspill Tema: -Duellspill. Hovedbudskap i økten: Alle håndballkamper avgjøres til syvende og sist av duellene en mot en. På denne økten har vi fokus på det å vinne
Trening i Sportsmaster Multirack
Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer
hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell
Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard
Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling
Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og
Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn
Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn Fra rekrutt til senior på høyt internasjonalt nivå Del 1 kvinner. 1. Tekniske krav Skyteteknisk utvikling Skiteknisk utvikling Basisskyting liggende
Hardcore hedvig. Treningsprogrammet er beregnet. Tren som
Tren som Hardcore hedvig ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard kleven fotoassistent: tor simen Ulstein, olympiatoppen hår og makeup: Sissel fylling/armani/shu uemura aoh/pudder agency klær og sko fra:
1. Ryggekstensjon. 2. Knebøy. 3. Ettbens hopp med dytt. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Sideplanke. 7. Sideliggende hofteadduksjon
SKØYTER / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Knebøy 10 15 repetisjoner Hensikt: Styrke eksplosivitet i ben
Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
Styrkeprogram nivå 1. Lykke til!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.
1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke
SNOWBOARD / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Sving strakt bein sakte fra side til side Kontrollerte bevegelser 2. Mageliggende kryss Før den ene foten mot motsatt hånd 3. Knebøy & rotasjon Stå i dyp knebøy
trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + roergometer/basseng 3 økter/uke Tilgang basistrening inne/ute 3 økter/uke + roergometer/basseng
UTVIKLINGSTRAPP, UTHOLDENHETSIDRETT Idrett: Roing Kjønn: Jenter Tidsperiode: 1. 12. treningsår (13 24 år) Rammebetingelser 1. 2. treningsår 3. - 4. treningsår 5. - 6 treningsår 7. - 8. treningsår 9. 10.
Fysioterapeut Erik Drange Tønnessen
Velg noe av disse øvelsene i egen styrketreningsøkt eller etter man har trent en løpeøkt/spenstøkt o.l. 1. Lårcurl Ligg på ryggen med armene ned langs siden og mattene midt under hælen. Strekk ut i kneleddet
Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene
Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver
Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 1 Program 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går).
SoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du
Norges Ishockeyforbund
TESTBATTERI 2019 - Norges Ishockeyforbund NIHF Generelt: -Testene skal være enkle å gjennomføre slik at det ikke skal være nødvendig med et stort kunnskapsløft for at klubbene skal gjennomføre testene.
STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE
Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal
Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball.
Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Det som er viktig når man utfører denne øvelsen er at man klarer å holde kroppen helt rett. Utøveren skal ikke svaie eller krumme ryggen,
FINN KEEPEREN I DEG!
FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste
Balansetrening nivå 1 og 2
Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen
BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014
BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF Januar 2014 Feltkoreografien er laget slik at det er mulig for to gymnaster å kjøre programmet ved siden av hverandre på
AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet
Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn
Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger
Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se
TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016
TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til
Treningsprogram Asker skøyteklubb
Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 14.5 15.5 16.5 Basis 2x10 kjøres 30 /30 SP=3 Jogg 45 S1 10 15 /15 Jogg 45 S1 Risenga 18.00 Fartslek
Basistrening Jenteakademiet
Basistrening Jenteakademiet Til spillere og foresatte på Jenteakademiet 2015/2016 Når man skal trene for å prestere godt i en idrett er det mange egenskaper og ferdigheter som er viktige for evnen til
Program 1 Program 2 Program 3
HÅNDBALLPROGRAM Håndball og skulderplager henger dessverre ofte tett sammen. Mange harde kast, taklinger i skuddøyeblikket og generell stor belastning på skulderen har ført til mange vonde skuldre. Det
UTVIKLINGSTRAPP, BOCCIA
UTVIKLINGSTRAPP, BOCCIA Rammebetingelser 10 12 års alder. 12 15 års alder 16 20 års alder 21 - års alder Bosted: Hos foresatte Hos foresatte Hos foresatte evt, skolebestemt Bestemmes av studie eller arbeid
Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang!
Sommertrening! Sommeren er her! En fantastisk tid til å få jobbet godt med det du ønsker å bli bedre på. Hva trenger du? Kjenn etter! Er kropp og sjel sliten etter en tøff vår sesong, så unn deg et par
SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.
SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt
Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus
Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;
Personlig trenings program
Personlig trenings program Utformet av : Knut Stian Fjellestad Dato : 29.11.2007 Firefotstående. Veksel bensving bak. Hælsittende til knesittende. 1. Hælsittende, løft armene frem/opp. 2. Hold armene rett,
Styrketrening nivå 1 og 2
Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon
Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.
Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering
Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål
Avspenning - nivå 1 og 2
Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.