Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Transkript

1 Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning

2 Hvem er vi

3 Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert Hjelpe andre faggrupper i institusjonene til å gi forsvarlig ernæringsbehandling Ernæringsarbeidet skal være en integrert del av omsorgsarbeidet og kvalitetssikringen som til en hver tid pågår og planlegges

4 Sykehjem i Oslo Sykehjemsetaten Drifter eller følger opp kontrakter med: 44 langtidshjem 4 helsehus SYE har hatt ernæring som satsningsområde i mange år - Kom systematisk i gang med prosjekt «ernæring i sykehjem» i Har blitt videreført og resultert i to faste stillinger til kliniske ernæringsfysiologer i 2016

5 Hvem er sykehjemsbeboeren? Har 6-7 diagnoser Bruker 7 legemidler Nærmere 82% har demens eller kognitiv svikt 30-50% av demensrammede har ulik grad av depresjon (nasjonale tall) Ca. 80% er kvinner Bor i sykehjem i 2,1 år Er 85 år I Oslosykehjemmene er ca. 30 personer yngre enn 50 år

6 Hvordan jobber vi

7 Nasjonalt grunnlag for ernæringsarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Kvalitetsforskriften Verdighetsgarantien Egne prosedyrer for screening, individuelt tilpasset måltid og sondeernæring Oslostandard for Sykehjemsetaten Målinger: Kvalitetsindikatorer Bruker- og pårørendeundersøkelser Evaluering av middag

8 Ernæring i Sykehjemsetaten Oslostandard av beskriver hva som kan forventes: Pasienter og beboere får god og næringsrik mat og drikke som er tilpasset individuelle ønsker og behov. Som hovedmåltid tilbys frokost, lunsj, middag og kveldsmat, og i tillegg tilbys mellommåltider. Nattfasten er ikke på mer enn 11 timer. Under måltidene unngås unødige forstyrrelser, medarbeidere gir tilpasset hjelp og sørger for at maten serveres på en appetittvekkende måte. Pasienters og beboeres ernæringsstatus kartlegges og følges opp, og det settes inn nødvendige tiltak for å forhindre og eventuelt behandle underernæring. Kliniske ernæringsfysiologer er sentrale i Sykehjemsetatens ernæringsarbeid

9 Modell for ernæringsarbeidet En modell for struktur av ernæringsarbeidet i sykehjem Basert på ernæringskontakter i avdelingene Fokus på forankring i ledelsen Pasienten som grunnlag, og mottaker av forsvarlig og trygg ernæringsbehandling

10 Prosedyrer som gjelder måltider og ernæring i SYE Mattilbud: Måltider og ernæring, individuelt tilpasset måltid Deltakelse i kjøkkenarbeid og matlaging av pasienter, pårørende og frivillige Kartlegging av ernæringsstatus Sondeernæring

11 Måltidsrytme i sykehjemmene Fire hovedmåltider hver dag - Frokost, lunsj, middag og kveldsmat Drikkemåltid mellom frokost og lunsj og kaffe og kaker på ettermiddagen, og ellers mulighet for mat når beboerne måtte ønske det

12 Hvordan jobber KEF i SYE: Jobber helhetlig med både mattilbud og ernæring Kompetanseheving: Undervisning ute på sykehjemmene Fagdager for tann- og ernæringskontakter Rådgivning/pasientarbeid: Ernæringstelefon og ernæringsmail for rådgivning Faste dager i helsehus med pasientarbeid Ernæringsnytt Hentet fra rapporten Sykdomsrelatert underernæring Nasjonalt råd for ernæring 2017 Samarbeid med kokker/ansatte i produksjonskjøkken og mottakskjøkken på de enkelte sykehjem Andre oppgaver: Undervisning og praksis for KEF-studenter, prosjekter, tilrettelegging av systemer (Gerica, prosedyrer, samkjøpsavtaler)

13 Målet Vurdering av resultat hvorfor er pasienten i risiko? Vurdering av om/hvilke tiltak skal iverksettes ut fra et helhetsbilde av pasientens situasjon

14 Kartlegging av ernæringsstatus MNA skjema brukes i SYE Prosedyre «Kartlegging av ernæringsstatus» - Beboere skal risikovurderes (med MNA) i løpet av 3 første døgn etter innkomst, og deretter hvert halvår - Beboere skal veies hver måned, eller oftere dersom de er i risiko for underernæring eller de er underernærte Sykdom, kognitiv svikt og manglende mobilitet gjør at de fleste får en poengsum som sier at de er i risiko for underernæring eller er underernærte noe som kan oppleves lite nyttig - Men dette er årsaken til at de ikke kan være hjemme - Hvis de ikke får hjelpen de trenger vil de bli underernært - Det er dette (hjelpebehovet) sammen med ernæringsstatus vi trenger å få kartlagt for å kunne gi den hjelpen som er nødvendig Jo flinkere man er til å veie pasientene, og dokumentere resultatet i henhold til prosedyre, jo lettere er det å vurdere resultatet Kan da se på utvikling over tid Stabil vekt = nok mat

15 Hovedbudskap Vi må oppdage problemer med å spise og drikke tidlig derfor screener vi, og tar vekt jevnlig Vi må gjøre noe med det tiltak Dokumenter hva man har funnet og hvilke tiltak man har iverksatt

16 Ernæringstrappa Hvilke tiltak har vi til rådighet og i hvilken rekkefølge bør de brukes?

17 Individuell ernæringsplan hvordan dokumentere? Slik gjør vi det i SYE (ønsker at det skal gjøres) Nasjonale faglige retningslinjer: Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernærings-plan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak Bruker området «Væske og ernæring» i tiltaksplanen i Gerica

18 Ernæringsplan Ernæringsstatus = Risikovurdering med MNA-skjema, sammen med BMI og vektendring I Gerica: Score og kategori fra MNA-skjemaet dokumenteres i tiltaksplanen under tiltaket «Kartlegging ernæringsstatus (MNA) ved bruk av og standardtekst 16_Tplan_MNA skjema i institusjonsjournal Vurdering og eventuelle tiltak som må iverksettes dokumenteres på samme sted Vurdere hva som skal gjøres videre; ta opp med spl/lege/henvise til KEF?

19 Ernæringsplan Behov, inntak og tiltak = Legge inn beskrivelse av situasjon og tiltak, samt mål i feltene nederst på siden Vekt tas x1 per uke Sooft Meals til middag Fortykningsmiddel i all drikke Berikning av mat og drikke med f.eks. olje, fløte, rømme, majones 1 næringsdrikk per dag (300 kcal, 18 g protein) Beboer er underernært, vekt 48 kg, BMI 16 Har svelgevansker og trenger konsistenstilpasset mat og fortykningsmiddel i drikke Inntak: 1200 kcal, 40 g protein Energibehov: 1600 kcal Proteinbehov: 58 g Væskebehov: 1600 ml Beboeren skal få mat og drikke tilpasset sin svelgefunksjon for å føle seg trygg i måltidene Vektoppgang til 55 kg BMI 18

20 Hva er status nå En høy andel av beboerne blir vurdert med MNA, og veid månedlig Forbedringsområder: Utarbeiding av ernæringsplaner med målrettede tiltak som blir evaluert Dokumentasjon

21 Samhandling fra vårt ståsted Fra sykehus: Viktig at notat fra KEF følger med Gjerne på e-link Det blir lest og brukt! Pass på å skrive slik at en ikke-kef forstår det som står Lege/KEF: Ved oppstart av sondeernæring eller kosttilskudd, beskriv hvor lenge de skal stå på det og hvordan tiltaket skal følges opp/evalueres Sykehjemslegene bruker mye tid på å finne ut av dette Vi jobber for at våre tiltak og notater videreformidles til neste ledd Vi blir kjempeglad hvis det finnes en vekt fra hjemmetjenesten i Gerica (eller i notat fra sykehus)

22 Oppsummert Risikovurdering av ernæringsstatus hos eldre er viktig og kan være vanskelig: - det er grunnleggende å se hele pasienten - fordrer samarbeid og tverrfaglighet Dokumentasjon og historikk er viktige utgangspunkt for vurdering av ernæringsstatus og eventuelle tiltak - ta vekt - registrer vekt Forståelse for hvordan virkeligheten og praksisfeltet faktisk fungerer er gull verdt når man skal gjøre forbedringsarbeid