Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Transkript

1 Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no

2 Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom sykepleier og lege er viktig for ernæringstilstanden til sykehjemspasienter Sykepleien forskning Publisert: K Kuven, BM & Giske T Matomsorg i sykehjem i lys av kjøkkenreformen. Geriatrisk sykepleie, (årg 8), (1) Hanssen, I. & Kuven, BM. Moments of joy and delight: The meaning of traditional food in dementia care. Journal of clinical nursing. Journal of Clinical Nursing 2016 ;Volum 25.(5-6) s Kuven, BM. & Giske, T. (2015) Når mor ikke vil spise Etiske dilemmaer i møte med underernærte mennesker med demens i sykehjem. Nordic Journal of Nursing Research, 2015 vol. 35 no Eide, J. og Kuven, BM. (2014) Endret ernæringspraksis. Tidsskriftet Sykepleien, 2014 nr. 10 s Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

3 Forskning og tilsyn har avdekket Mangel-fulle rutiner for å oppdage og følge opp underernærte beboere i sykehjem i Norge. Forekomst av underernæring varierer mellom 10% og 60%. Omtrent 75% av pasienter i sykehjem lider av demens-sykdom, noe som medfører generell intellektuell svikt, desorientering, glemsomhet og sviktende dømmekraft. Redusert oppmerksomhet og redusert kognitiv funksjon fører ofte til at eldre ikke får i seg nok mat Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

4 Hva er risikoen dersom pasientene på din arbeidsplass er under- eller feilernærte? Risiko: Aldring, kognitiv svikt, demens, depresjon, forvirring og kroniske lidelser Faller? Tutler? Økt hjelpebehov /ADL Mer pleietrengende? Økning i infeksjoner? Sårtilheling? Søvnvansker? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

5 Kvalitetsforskriften Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Gjelder for: personer som mottar pleie og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven Gir det enkelte rett til - tilstrekkelig mat og drikke - variert og helsefremmende kosthold - rimelig valgfrihet i forhold til mat - tilpasset hjelp ved måltider - nok tid og ro til å spise Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

6 Sørge for tilstrekkelig mat og drikke tilpasset pasientens behov og ønsker. Hvilke rutiner har man på din arbeidsplass? Hvem lager til maten, serverer den, rydder opp? Får beboer tilbud om variasjon i måltider, velger de selv? Hvor mange er det som trenger assistanse under måltidet? Hvor lenge varer måltidet? Spiser pasientene alene eller sammen med noen? Hvem har ansvar for systematisk ernæringsarbeid på din arbeidsplass? Hvem gjennomfører ernæringsopplæring i avdelingen? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

7 Helse og omsorgstjenesteloven Den enkelte helseutøver har plikt til å yte forsvarlige tjenester Forsvarlig Verdig Overholde lovpålagte plikter Sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten Legge til rette for at pasienten får dekket sitt behov for væske og ernæring/næringsstoffer Helsepersonell må holde seg faglig oppdatert, kjenne til og utrette yrkesutøvelsen etter faglige anbefalinger 7 dboken-is-1972.pdf.

8 Sykepleierens ansvar Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Lov om kommunale helseog omsorgstjenester Lov om helsepersonell Helse og omsorgstjenesteloven Lov om pasient og brukerrettigheter Kvalitetsforskriften Forskrift om kvalitet i pleieog omsorgstjenestene Nasjonale faglige retningslinjer Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

9 Sykepleierens ansvar Sørge for tilstrekkelig mat og drikke tilpasset pasientens behov og ønsker Observasjon av mat og væskeinntak Systematisk dokumentasjon Ernæringskartlegging Utarbeide ernæringsplan Oppfølging ernæringsplan Innhente bistand/samarbeide med annet kvalifisert personale Følge opp ernæringsbehandling Informasjon Sjekke ut at pasienten har forståelse for situasjonen (om mulig) 9

10 Observasjon av mat og væskeinntak Hvilke rutiner er det på din arbeidsplass? Har du oversikt over hvor mye pasienter du har ansvar for har spist den siste uken? Hva er «spist lite» og «spist godt»? Hva rapporteres og hva blir oversett? Hvilke fallgruver kan det være hos dere? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

11 Ernæringskartlegging Hva innebærer en ernæringskartlegging? Hvilke kartleggingsverktøy bruker dere på din arbeidsplass? Hvor mange tiltak vil du inkludere i en ernæringskartlegging? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

12 Ernæringskartlegging Foreta et kostintervju. Benytt et kartleggingsskjema/verktøy som hjelpemiddel. Registrer pasientens vekt og høyde. Beregne vektutvikling. Beregne pasientens kroppsmasseindeks (KMI). Vurder andre ernæringsrelaterte problemer som: matlyst, kvalme/oppkast, forstoppelse/diaré, ødemer, gripe-/bevegelsesproblemer Observer pasientens munnhule. Observer om pasienten har problemer med å svelge. Vurder pasientens sanseapparat. Vurder om pasienten kan ha nytte av hjelpemidler. Vurder pasientens inntak av mat og drikke og beregne energi- og væskebehovet. Kommuniser med lege om data og vurdering av pasientens ernæringsstatus. Legen er ansvarlig for å ordinere riktig type kost eller ernæringsbehandling til pasienten, spl for oppfølging. Utarbeid ernæringsplan. Ajourfør eventuelt matkort slik at det er i samsvar med pasientens behov. 12 Dokumenter i pasientjournalen.

13 Utarbeide ernæringsplan Hvem har ansvar for å utarbeide ernæringsplaner på din arbeidsplass? Hva bør en slik plan inneholde? Dokumentasjon om ernæringsstatus Behov for energi og næringsstoffer Informasjon om matinntak Oversikt over målrettede tiltak Ansvarshavende Datasamling, problem, mål, tiltak, evaluering Eksempel s Kosthåndboken Helsedirektoratet HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

14 Oppfølging ernæringsplan Hvordan følge ernæringsplanen opp? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

15 Innhente bistand/samarbeide med annet kvalifisert personale Hvem har kompetanse på ernæringsområdet på din arbeidsplass? Hvem samarbeider sykepleierne med når det gjelder ernæring? HVA ER FORBEDRINGSPOTENSIALET? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

16 Informasjon Hvor mange ernæringssamtaler har du selv hatt med pasienter og pårørende de siste 14 dager? Når tid sjekket du sist ut at pasienten/pårørende har forståelse for ernæringssituasjonen? Er der FORBEDRINGSPOTENSIALE? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

17 Hvordan er det med sykepleieres ernæringskunnskaper? Intervju med sykepleiere: Over halvparten av sykepleierne opplevde i stor grad å stå alene med sine bekymringer rundt pasientens ernæringstilstand. De var ofte eneste sykepleier pa vakt og det var lite tid og rom for diskusjoner og refleksjoner rundt etiske dilemmaer Burde kunne mer -det jeg får gjennom media -har ikke tid til å lese meg opp på jobb -hadde lite om det på skolen -det er så mange ulike kostholdsråd 17

18 Hvordan er det med dine egne ernæringskunnskaper? Dine egne ernæringskunnskaper? Er der FORBEDRINGSPOTENSIALE? I så fall hva vil du gjøre med det den neste måneden? Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

19 Florence Nightingale «Alle med et grundig kjennskap til syke vil være enig i at tusenvis av pasienter sulter i hjel hvert år selv om der er mer enn nok mat. Dette skyldes at man ikke i tilstrekkelig grad bruker de fremgangsmåtene som gjør det mulig for syke å ta til seg næring». Oppfinnsomhet Tolmodighet Observasjon Iakttagelse Utholdenhet Endre tidspunkt Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

20 Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Å være en profesjonell sykepleier handler om å være i stand til og overholde faglige, etiske og lovpålagte standarder i arbeidet. Studier viser sammenheng mellom funksjonsdyktighet, helse og den ernæringsmessige statusen personen befinner seg i, og sammenheng mellom ernæringsmessige faktorer og livskvalitet Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

21 Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet En profesjonell sykepleier er i stand til og overholde faglige, etiske og lovpålagte standarder i arbeidet. Sørge for tilstrekkelig mat og drikke tilpasset pasientens behov og ønsker Observasjon av mat og væskeinntak Systematisk dokumentasjon Ernæringskartlegging Utarbeide ernæringsplan Oppfølging ernæringsplan Innhente bistand/samarbeide med annet kvalifisert personale Følge opp ernæringsbehandling Informasjon Sjekke ut at pasienten har forståelse for situasjonen (om mulig) Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse

22 Takk for meg og lykke til med ernæringsarbeidet på din arbeidsplass Britt Moene Kuven Britt Moene Kuven NSF FGD Landskonferanse