Ernæring i Nordland fylke

Transkript

1 Ernæring i Nordland fylke Kari Hege Mortensen, leder folkehelse 30.Mars 2017 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

2 Nordland fylkeskommune Kultur, miljø og folkehelse Stab Folkehelse Plan og miljø Bibliotek og kulturformidling Arkiv og museum Scene 8 Kulturminner Tannhelse

3 Seksjon folkehelse, arbeidsområder Kommuner, avtaler om folkehelsearbeid Kunnskapsgrunnlaget Friluftsliv Helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler Friskliv Kommunikasjon Ernæring Psykisk helse Spillemidler anlegg for idrett og fysisk aktivitet Bo og nærmiljøprosjektet Bilateralt prosjekt

4 Samarbeider med: Andre avdelinger i fylkeskommunen Kommuner i Nordland Fylkesmannen Helsedirektoratet Nasjonalt senter for ernæring, helse og fysisk aktivitet i skolen Folkehelsealliansen

5

6 Kommunalt ernæringsarbeid Samfunnet har ansvar for å legge til rette for og motiver til gode kostvaner. Det skal være enkelt å velge sunn mat. Det bør tilrettelegges for gode måltider i barnehage, skoler og blant eldre. Det har blitt gitt ut ulike veiledere/retningslinjer innen ernæring fra Helsedirektoratet. Utfordringen er å bringe denne kunnskapen/praksisen ut til hver enkelt

7 Ansatte i offentlig sektor tar mange valg for menneskene de jobber med. En kartlegging innen helse og omsorg viser at det er ønske om kompetanseheving innen ernæring. (2008) En kartlegging i vg. skole i Nordland 2009 viste at 51 % av kantineledere ikke brukte eller ikke visste om nasjonale retningslinjer for skolemåltidet. I 2011 var tilsvarende tall 43 %, % dvs 80% visste om og brukte retningslinjene

8 Ernæring aktuelle planer og retningslinjer Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Mat og måltider i barneskoler og skolefritidsordning Mat og måltider i ungdomsskolen/videregående skole Anbefalinger for mattilbudet i kantiner/serveringssteder Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Nasjonale faglige retningslinjer: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes: forebygging, diagnostikk og behandling. Kosthåndboka Tiltaksplan salt Reduksjon av saltinntaket i befolkningen Folkehelsemeldingen ( ) Mestring og muligheter

9 Prosjekt: Utarbeide eksempler på helhetlig kommunal politikk og handling for ernæring.

10 Spørsmål: Hva skal til for at Nasjonale retningslinjer kan følges? Kurs, materiell, politiske vedtak, systemer 4 kommuner

11 Barnehage og skole er viktige arenaer for utvikling av gode levevaner sett i lys av at sosial ulikhet i helse øker.

12 Barnehagen Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart, vil det spise ca.3000 måltider i barnehagen!

13 Fiskesprell Vært med siden 2009 Ca 800 stk har vært på kurs Bachelor i ernæring m/master i profesjonskunnskap + kokk arrangerer kursene Samarbeider med Folkehelsekoordinatorer Friluftsråd RKK Presse inviteres Mange arrangement i ettertid Barnehager, Sfo, elever i vgs, lærere, lærerstudenter

14 s. 14 GL = kcal 1,9 gr fiber

15 DET SKAL VÆRE LETT Å VELGE SUNN MAT SOM SMAKER GODT

16 DET SKAL VÆRE LETT Å VELGE SUNT

17 Normaliser de gode valgene - uten moralisering s. 17

18 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Vurdere ernæringsmessig risiko Gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling Dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise Videreformidle dokumentasjon til neste omsorgsnivå s. 18

19 Hvordan forebygge og behandle underernæring? Man må vite noe om: Ernæringsstatus Behov Inntak Tiltak s. 19

20 Eksempel berikning FETT: Smør, olje, fløte, majones, rømme : 1 ss = 100 kcal ekstra KARBOHYDRATER: Sukker, melis, sirup, honning: 1ss= kcal PROTEIN: Egg, kesam, ost (1ss /1 skive ost = kcal) Eksempel: Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal Tilsatt ca 1 ss nøytral olje 300 kcal + Smørklatt 400 kcal Nesten 6 ganger så mye energi, samme volum s. 20

21 s. 21 VELKOMMEN TIL KURS

22 Bra mat for bedre helse Målsettingen med kurskonseptet: Motivere, hjelpe og støtte deltakerne til å gjøre positive forandringer i kostholdet. Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å endre spisevaner. Kurset er basert på prinsippene for endringsfokusert veiledning og gir forslag til hvordan en begynner prosessen med å endre matvaner. Bidrar med verktøy og praktiske ferdigheter som er nyttige i denne prosessen s. 22

23 Effektevaluering av «Bra mat for bedre helse» Viktigere å spise sunn mat Enklere å planlegge sunne måltider Kunnskap om fett og fettkilder økte Motivasjon til å øke fullkorn og redusere fett økte Matvaner: høyere inntak av frukt og bær, økt bruk av magrere melketyper, bedre fettkvalitet i matlaging og på brød Deltakerne fikk formulere egne mål, lærte mye nyttig om kosthold, kurset førte til at det ble lettere å endre vaner Faktaarket «Små skritt store forbedringer» og tema om «5 ganger om dagen» ble evaluert best s. 23

24 Kantinenettverket Startet 2010 Ledere i kantinene v/vgs i Nordland 2 møter årlig, praktisk og teoretisk Helsefremmende kantiner LAD OPP og Grønn Onsdag Innkjøpsavtaler Miljøfyrtårn Prosjekt med Fylkesmannen- studietur, kurs Fylkestinget har også foreslått å ha en nullvisjon for kasting av matavfall

25 Materiell Positivt fokus Folkelig språk

26 s. 26

27 s. 27

28 s. 28

29 s. 29

30 Hverdag og fest: DET ER HVERDAGSMATEN SOM TELLER OG. DET ER SUNT Å KOSE SEG! s. 30