Veilederen er utarbeidet av:

Transkript

1 VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM

2 Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Troms usht@tromso.kommune.no Det kan fritt kopieres fra denne veilederen hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi at den er utgitt av Kroken sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem i Troms, og at veilederen i sin helhet er tilgjengelig på Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms

3

4 Bakgrunn Helsedirektoratet utgav i 2009 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Retningslinjene inneholder konkrete anbefalinger for hvordan man kan identifisere, forebygge og behandle underernæring, og de presenterer fire enkle tiltak: Å vurdere ernæringsmessig risiko Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Det er mange grunner til at det kan oppstå fare for underernæring. Diagnoser som kreft, infeksjoner, kronisk lungesykdom, mage-/ tarmlidelser, psykiske lidelser og demenssykdommer er kjente årsaker. Mange medisiner har bivirkninger som kan innvirke på matinntaket. Kvalme, forstoppelse, dårlig matlyst er relativt vanlige. Andre forhold som kan påvirke er alder, ensomhet eller nedsatt funksjonsevne. Kosthåndboken (2012), legger vekt på kartlegging og oppfølging av pasientens ernæringsstatus, og er et godt verktøy for å implementere nasjonale faglige retningslinjer. Mål Målet med de nasjonale retningslinjene er at underernærte, og personer i ernæringsmessig risiko, blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Et viktig mål i ernæringsarbeid rettet mot syke, er at pasienten skal få dekket sitt grunnleggende behov for energi og næringsstoffer uansett helsetilstand. Den enkeltes ønsker og behov skal ivaretas. I tillegg skal godt ernæringsarbeid bidra til å fremme matglede. For å sikre en god måltidsrytme, og at energiinntaket blir tilstrekkelig, må ikke nattfasten være mer enn maks 11 timer. Eksempel: Hvis kveldsmat er kl. 18 og frokost kl. 09, er det 15 timer nattfaste! Sent kveldsmåltid og/eller tidlig morgenmåltid er nødvendig.

5

6

7 Gjennomføring Ved innkomst (senest innen en mnd.) Identifisering, forebygging og behandling av underernæring krever tiltak i flere trinn, og skal starte umiddelbart etter at pasienten kommer til institusjonen. Måling av vekt og høyde, kroppsmasseindeks (KMI) og vektutvikling er sentralt. Pkt 1. Vurdere ernæringsstatus/ ernæringsscreening Alle pasienter skal få sin ernæringsstatus vurdert ved hjelp av kartleggingsverktøyet; Mini Nutritional Assessment (MNA)-skjema. Skjemaet skal være en del av den elektroniske pasientjournalen (eksempelvis Profil) og det må derfor «låses» etter utfylling, slik at det ikke kan rettes/ slettes. For å få en mest mulig enhetlig vurdering av pasientene, anbefales det at avdelingen har faste personer som gjennomfører kartleggingen. Pkt 2. Vurdere ernæringsbehov og matinntak Kjennskap til pasienten er en forutsetning for individuell tilpassing. Kartlegging av matvaner hører derfor med til innkomstsamtalen. Her bør en for eksempel ta rede på: Mathistorie. Hva har pasienten vært vant til å spise, og spesielle ting han/hun ikke liker av mat eller drikke Eventuelle allergier, spesialkost på grunn av diagnoser/tilstand, eller tilpasninger på grunn av kulturelle/religiøse kosthensyn Matlyst og tannstatus Behov for tilrettelegging ved måltidene. Eksempel: kan pasienten skjære opp maten selv, har han/hun vansker med å tyggeeller svelge? Ernæringsjournal-skjema kan brukes som kartleggingsverktøy, og lagres på samme måte som MNA-skjema. For en nøyere vurdering av matinntak anbefales kost- og/eller væskeregistrering på eget skjema i tre dager.

8

9 Pkt 3. Lage ernæringsplan og sette i verk tiltak Dersom pasienten ikke er i ernæringsmessig risiko, gjøres en faglig vurdering om hvor hyppig, og på hvilken måte, pasientens ernæringsmessige status skal kontrolleres fremover. Dette for å sikre tilstrekkelig oppfølging og mulighet for gripe inn dersom situasjonen skulle endre seg. Oppfølgingsplanen, med resultatet av kartleggingen (vekt, KMI og MNAscore), samt en faglig begrunnelse for valg av oppfølging, legges som en tiltaksplan i journalsystemet. Tiltaksplanen skal også inneholde en beskrivelse av hva pasienten vanligvis spiser til de ulike måltidene, slik at den kan danne grunnlag for rapportering av eventuelle endringer. Ved MNA-status «I fare for underernæring», men der pasienten likevel vurderes til å være i «normalområde», kan det dokumenteres slik: «Ut fra andre målinger og observasjoner (vekt, KMI og allmenntilstand) vurderes pasienten til ikke å være i faresonen for underernæring». «Pasienten har demens/kognitiv svikt, men dersom tiltaksplan gjennomføres, vurderes pasienten til ikke å være i faresonen». Dersom pasienten er i ernæringsmessig risiko, skal det utarbeides en mer detaljert tiltaksplan for ernæring basert på en vurdering av ernæringsbehov og vanlig matinntak. Planen skal inneholde realistiske mål og aktuelle tiltak. Ernæringstiltakene vurderes i prioritert rekkefølge, jf. Ernæringstrappen. Tommelfingerregel Energibehov 30 kcal pr. kg kroppsvekt pr. dag for å holde vekten/ 40 kcal for å gå opp i vekt Væskebehov 30 ml pr. kg kroppsvekt pr. dag. KMI Normalverdi for eldre > 65år < 22 undervekt

10 Ernæringstrappen

11 Trinn 1: Er det underliggende faktorer som påvirker matinntaket? Ensomhet, endret livssituasjon, behov for praktisk hjelp i måltidene, bivirkninger av medisiner, smerter, tann- og munnstatus, uavklarte diagnoser er noen mulige årsaker. Trinn 2: Måltidsmiljøet kan ha stor betydning for matinntaket God sittestilling, lysforhold, frisk luft og matlukt påvirker appetitt og matglede. Maten bør serveres på en delikat måte. Mange kan ha glede av å spise i fellesskap, andre kan ha behov for å være alene. I enkelte tilfeller er det behov for at fagpersoner deltar i måltidene, og hjelper de som trenger det. Måten en hjelper på, er like viktig som maten i seg selv, slik som å skape ro og tilstedeværelse rundt måltidet. Trinn 4: Beriking og mellommåltider Bruk av 1 ss olje, fløte, rømme, creme fraiche, eller majones i maten gir ca. 100 kcal ekstra. En fettrik saus eller annet tilbehør; rømme, remulade, dressing til middag øker kaloriinnholdet. Forrett eller dessert gir også ekstra energi. Tenk økt kaloriinntak og ikke økt volum! Trinn 5: Næringsdrikker kan kjøpes ferdig, eventuelt lages på avdelingen. Trinn 6 og 7: Sondeernæring og/eller intravenøs ernæring gis kun etter en medisinsk vurdering. Trinn 3. Mattilbudet Velg rett mat til rett pasient. Ved svelgvansker, og for den som spiser lite, kan det være nødvendig med konsistenstilpasset mat og drikke. For andre kan det være aktuelt å tilby mellommåltider, samt energi- og næringstett kost. Det kan også være aktuelt å kombinere flere tiltak.

12 Eksempel på tiltaksplan i ernæring Vekt 65kg og KMI 24, like innenfor normalverdier, registret MNA registrert ,0 poeng = i fare for underernæring. Ut fra andre målinger og observasjoner (vekt, KMI og allmenntilstand) vurderes pasienten til ikke å være i faresonen for underernæring. Vurdering, tiltak, evaluering Hatt stabil vekt siste halvår med vektøkning på 1,5 kg. Målet er å opprettholde vekten. Daglig inntak bør da ligge på ca Kcal. Ved behov kan det tilbys mellommål med næringsdrikke, frukt etc. og senkvelds med yoghurt, rømmekolle beriket med 1 ss rapsolje. Vektregistrering x 1 pr. mnd. Evaluering av tiltaksplan Tannstatus; Har delprotese i overmunn. Egne tenner nede. Pusses morgen og kveld. Munnhulen rengjøres daglig med svamppinne. Matvaner og ressurser; Full kost. Har generell god matlyst, kan variere ut fra dagsform. Trenger hjelp til alle måltider. Tilbys drikke jevnlig, da han ikke gir uttrykk for tørste. Drikker av glass med sugerør. Har ingen allergier. Frokost og kvelds; 3 halve brødskiver med smør, liker det meste av pålegg, unntatt kjøttpålegg. Er spesielt glad i jordbærsyltetøy. Evt. tilby havregrøt, rømmegrøt. Innhold ca 400 Kcal pr. måltid. Lunsj; suppe, frukt eller brødmat. Totalt ca. 300 Kcal Middagen findeles. Liker ikke stekt fisk. Liker desserter. Totalt ca. 500 Kcal Øvrig kaloribehov dekkes av drikke, kake, frukt mm, ca. 400 Kcal.

13

14 Evaluering av tiltakene Alle tiltaksplaner skal ha dato for evaluering. For de fleste vil veiing x 1 pr. måned være tilstrekkelig, men veiing kan også skje etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Vekt føres i journalen under målinger (Profil). Underernærte pasienter veies oftere for å følge med vektutviklingen. Dette gjelder likevel ikke pasienter i livets siste fase der det er startet palliativ pleie. Oppfølging og evaluering Vurdering av ernæringsstatus Lage ernæringsplan og sette igang tiltak Vurdering av ernæringsbehov Vurdering av matinntak i forhold til behov

15 Kilder Nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet (2009) IS Oslo Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Helsedirektoratet (2012). IS Oslo. «Maten e god den, det e kje da.»underernæring i sykehjem og hjemmetjeneste-en praktisk veileder Johansson Hilde og Ellen Mogård Larsen, USH Nordland. Ernæringstrappen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Hordaland. Bergen kommune (2014)

16