Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Transkript

1 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011

2 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister ernæringsperm Kompetanse Et eksempel i Lister

3 Bakgrunnen for ernæringsomsorg Offentlige forskrifter, retningslinjer Helsepersonelloven Forskrift for kvalitet i pleie- og omsorgstjenester Retningslinjer for kosthold i institusjoner Kosthåndboka Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt Forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes Samhandlingsreformen Mandat fra Helsenettverk Lister

4 Definisjon ernæringsomsorg Ernæringsomsorg skal være tverrfaglig og helhetlig inngå i det totale helse- og omsorgsarbeid bygge på de offentlige forskrifter og retningslinjer bygge på et samarbeid på alle nivå sikre at brukerens/pasientens energi- og næringsstoffbehov blir dekket sikre at brukerens/pasientens psykiske, sosiale og kulturelle behov dekkes utøves med respekt, empati og brukermedvirkning

5 Ernæringsomsorg perspektiv Kosthold og ernæring i et helhetlig helseperspektiv: Fysisk, psykisk, sosialt, kulturelt og omsorgsmessig perspektiv Forankring Ansvar Fysisk helse Kompetanse Verktøy Kosthold & Ernæring Psykisk helse Sosial og kulturell helse Et omsorgsmessig helseperspektiv: En profesjonell omsorg preget av respekt, brukermedvirkning og myndiggjøring

6 Kvalitetsforskriften I forbindelse med ernæring skal brukeren/pasienten oppleve respekt, forutsigbarhet, trygghet selvstendighet, styring av eget liv å få dekket behov, variert helsefremmende kost, rimelig valgfrihet å få dekket sosiale behov: samvær, sosial kontakt, fellesskap, aktivitet å få følge normal livs- og døgnrytme, unngå unødig/uønsket sengeopphold å få tilpasset hjelp ved måltider, nok tid og ro til å spise Balanse mellom paternalisme og omsorgssvikt

7 Kvalitetsforskriften: prosedyrer Prosedyrer Skal sikre et helhetlig tilbud Skal sikre en god ernæringsstatus Kartlegging av ernæringsmessig risiko Kartlegging av brukerens/pasientens kostvaner Kostplanlegging for bruker/pasient Oppfølging kontinuerlig, rutiner Avvik Dokumentering Sikre overganger mellom og innenfor helsetjenester Skal være brukervennlige Skal gi rom for brukermedvirkning

8 Indikatorer for kvalitet kjennetegn Et pent dekket bord Et variert og næringsrikt kosthold Valgfri drikke & Tilgang til drikke når du ønsker Valgfrihet med hensyn til når du vil spise Tilbud om mellommåltider for de som ønsker Evt. mulighet for valg av middagsmeny Tilpasning av kost individuelt

9 Det gode måltid Forberedelser Positiv holdning hos ansatte Informasjon om maten Spørre om ønsker før måltid Dekking av bord, ro, lukte Omtanke religion, kultur Ved bordet Tid og ro Fellesskap God stemning Nødvendig hjelp Markere måltidets avslutning Mat og drikke Mat som likes og tåles God smak, delikat mat Variasjon Tilpasset og konsistens Små porsjoner og påfyll Oppfølging Spørre om hvordan maten smakte Spørre om hvordan måltidet oppleves Spørre om det er noe som skal huskes til neste måltid

10 Forebygging og behandling av underernæring Sult medfører tap av muskler: Nedsatt tarmfunksjon, lunge og hjerte kapasitet Nedsatt motstandskraft Forsinker rekonvalesens, øker risiko for komplikasjoner, gir økt dødelighet Biokjemien blir helt på styr.. Nedsatt psykisk helse og kognitiv funksjon En underernært person har 3 x så lang liggetid

11 Økonomiske konsekvenser Forlenget liggetid har økonomiske konsekvenser. En studie utført ved to ulike sykehus i Portugal viste at pasienter som ble vurdert til å være i ernæringsmessig risiko ved innkomst, kostet sykehuset mellom euro ekstra per pasient I Storbritannia er det beregnet at behandling av pasienter med ernæringssvikt beløper seg til over 7 milliarder pund per år, noe som tilsvarer om lag 10 % av de totale helsekostnadene. Til sammenligning var de rapporterte kostnadene knyttet til undervekt over dobbelt så høy som kostnadene knyttet til overvekt Erlend Eliassen. Avdelingsleder og kostøkonom Nygård sykehjem ush

12 Nytten av målrettet ernæringsbehandling Liggetiden i sykehus kan reduseres med minimum 20 % for dem som blir vurdert og behandlet for underernæring Riktig ernæringsbehandling vil i tillegg til de økonomiske gevinstene også gi helsemessige gevinster i form av bedret livskvalitet og overlevelse hos en rekke sykdomsgrupper En målrettet identifisering og behandling av underernæring i primærhelsetjenesten vil sannsynligvis gi enda større helseog økonomiske gevinster da flere kan behandles på et lavere og billigere tjenestenivå og dermed redusere behovet for spesialisthelsetjenester Erlend Eliassen. Avdelingsleder og kostøkonom Nygård sykehjem ush

13 Suksess kriterier Forankring i ledelsen Ledelsesforankring og tydelig ansvars- og oppgavefordeling er nødvendig for at ernæringsarbeidet skal lykkes Kosthåndboka Ledelsen har ansvar for en god ernæringspraksis ved å sikre at: Måltidsrytmen og mattilbudet tilfredsstiller kvalitetsmessige krav Fagpersonell har tilstrekkelig ernæringsfaglig kompetanse i service, i pleie og i behandling Tjeneste- og kompetanseutvikling Skriftlige prosedyrer og internkontroll som sikrer nødvendig kvalitet Informasjon om ernæringsstatus blir implementert i de gjeldende dokumentasjonssystemer

14 Delegering av ansvar Kostkontakter/matombud Opprettelse av kostkontakter og ernæringskomité har vist seg å øke kvaliteten på ernæringsomsorgen og øke tilfredsheten hos brukeren/pasienten Kostkontaktens oppgaver kan være: Screening og kartlegging av ernæringsmessig risiko Oppfølgning månedlig av vekt og matinntak Kostintervju, kostplanlegging Tilrettelegging Samarbeid med kjøkken Opplæring og veiledning av brukere/pasienter og personale etc.

15 Postvert/matvert Den som er nærmest brukeren/pasienten Kommunikasjon og respekt Oppgaver til postvert/matvert/kontaktperson Bindeledd bruker/pasient kostkontakt kjøkken Klargjøre og tilpasse maten: Konsistens, beriking, størrelse etc. Servering, sikre at maten er appetittlig Et godt spisemiljø, trygt, rolig og tid nok Observere og rapportere

16 Pleiepersonale Observere brukerens/pasientens inntak av mat og drikke Snakke med bruker/pasient om maten, gi informasjon videre Tilrettelegge maten til den aktuelle bruker/pasient: konsistens, innhold etc. NB: hjemmebaserte tjenester! Journal

17 Kjøkkenet Kjøkken skal Produsere mat etter de ernæringsfaglige krav Normalkost, spesialkost, dietter Tilby attraktive og sikre måltider Tilby variasjon over tid og rimelig valgfrihet til hvert måltid Samarbeide med ledelse, kostkontakter, postvert, annet personale (og visa versa) Delta i ernæringsgruppe/komité Samarbeide med brukere/pasienter NB: kjøkkenpersonale er også pleiepersonale

18 Ernæringskomité Et rådgivende organ, som en ernæringskomité, kan være hensiktsmessig En slik gruppe bør drøfte virksomhetens mattilbud, rutiner for god ernæringspraksis og kompetansebehov Gruppen bør være tverrfaglig sammensatt og inkludere en brukerrepresentant Etiske sider av kosthold og ernæring Når brukeren ikke vil spise

19 Veien frem til målene

20 Ernæringsarbeidet i Lister Lister ernæringsperm Takk til fagforum eldre med sammensatte lidelser Spesielt takk til Kari Håheim og Alf Vatne Ernæringsomsorg i praksis Kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Tema: Kosthold & ernæring Kommunikasjon & veiledning

21 Betydningen av kompetanse i ernæring NB betyr ikke dere skal spise bare poteter nå. NRK.no: nytt

22 Betydningen av kompetanse i veiledning «Du forlot matbrettet på nattbordet utenfor min rekkevidde. Senere diskuterte du mine ernæringsproblemer på rapportmøte» eller: Kilde: Nordlandsykehuset

23 Lister ernæringsperm: verktøyet? Målgruppe: Ledelse og administrasjon, soneledere, enhetsledere, kjøkkenledere Kostkontakter, ernæringskomité Pleie- og omsorgspersonale Kjøkkenpersonale Innehold Del 1: Ernæringsomsorg i Lister Del 2: Kartlegging og prosedyrer Del 3: Kosthold og ernæring Del 4: Ernæringsomsorg for eldre Del 5: Ernæringsomsorg for funksjonshemmede Del 6: Spesialkoster og dietter Permer til kommuner, SSHF, Geriatrisk daghospital, Sørlandets rehabiliteringssenter

24 Ta valg og retning

25 Et godt eksempel fra Lister Tjørsvågheimens mal for smoothies: Frosne bær ca halve muggen (vitaminer, antioksidanter, fiber, sporstoffer) Rapsolje (uten smak) Tranebærsaft (god for urinveiene) Fløte (ekstra energi) Kesam mager (ekstra protein) Yougurt (protein, fett, smak, godt for tarmen) Biola (som yougurt) Eplejuice, appelsinjuice, andre typer etter behov Gerd Solveig og Trond oppskriften finner dere i deltakerpermen smaksprøver i pausen