Underernæring hos eldre personer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Underernæring hos eldre personer"

Transkript

1 Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F Y L K E S K O N F E R A N S E N N K S O L A V I K E N A L D E R S P S Y K I A T R I S K E S Y K E H U S M A Y - K A R I N R O G N S T A D, P R O S J E K T L E D E R, I D U N N B R E K K E, E V A H O L M, C E C I L I E L I N B E R G O G N I N A L Ü H R

2 Bakgrunn Prosjektgruppen for samarbeid i kommunehelsetjenesten Overordnet hensikt: utvikle prosjekt(er) i samarbeid med høgskolen Samarbeidspartnere: representanter fra høgskolen, 5 bydeler, sykehjemsetaten, NSF. Etter diskusjon med representanter fra bydelene ble det enighet om at temaet ernæring/underernæring skulle belyses hos eldre, hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt/demenssykdom. Pasientene mottok bistand fra hjemmetjenesten

3 Bakgrunn forts. Psykiske lidelser hos eldre mennesker gir økt risiko for vekttap og underernæring (Kvamme, Grønli, Florholm & Jacobsen (2011). Eldre personer med betydelig hukommelsestap er spesielt utsatt for problemer relatert til matsituasjonen og vekttap. Dårlig kosthold og dehydrering kan også gi redusert hukommelse (Amella 2004). Både Rekve (2009) og Smedshaug (2009) framhever at det er særlig de syke og hjemmeboende pasientene med demenssykdom som er i risikogruppen for å utvikle underernæring.

4 Økonomisk støtte Ble tildelt midler til samarbeidsprosjekter for helse - og sosialfagutdanningene. Det lyses årlig ut midler til samarbeidsprosjekter. Hensikt: Heve kvaliteten på kommunens tjenester Fremme samarbeid mellom det kliniske feltet og høgskolen Vårt prosjekt ble støttet med midler to ganger: 1. gang: utforming av prosjektbeskrivelse 2. gang: gjennomføre prosjektet (kr )

5 Hensikt med studien Hensikten med studien er: 1. Å få innsikt i ernæringssituasjonen til eldre hjemmeboende personer med demenssykdom/kognitiv svikt i 4 bydeler. 2. Å øke kunnskapsnivået relatert til ernæring i det kliniske feltet slik at sykepleierstudenter på ulike nivåer i utdanningen får et kvalitativt godt studietilbud knyttet til kunnskap om ernæringssituasjonen for eldre personer med kognitiv svikt/demenssykdom. 3. Å fokusere på fagutvikling og forskning i det kliniske feltet relatert til ernæring for nevnte pasientgruppe.

6 Forskningsspørsmål I hvilken grad forekommer underernæring blant eldre hjemmeboende pasienter med demens/kognitiv svikt? Hvilke risikofaktorer for underernæring peker seg ut som spesielt sentrale for denne utsatte pasientgruppen?

7 Design og utvalg Design: For å besvare problemstillingen anvendes survey design. Utvalg: Inklusjonskriterier er eldre, hjemmeboende pasienter med demenssykdom/kognitiv svikt, 67 år og eldre som er registrert: 3-5 på skalaen IPLOS (individbasert pleie og omsorgsstatistikk) med variabelen «hukommelse». Totalt i de fire bydelene var det 445 pasienter registrert med score 3-5 på IPLOS skalaen. I vår studie endte vi opp med å inkludere totalt 282 pasienter, 80 menn og 202 kvinner. Den totale svarprosenten i de fire bydelene er 67, 2.

8 Litteraturgjennomgang Mange studier beskriver vekttap og underernæring hos eldre personer med kognitiv svikt som bor i sykehjem. Flere faktorer framheves som årsak til underernæring, slik som atferdsproblematikk knyttet til spising, mating eller selve måltidet. Færre studier er gjennomført der ernæringsstatus er beskrevet/studert hos eldre, hjemmeboende personer med kognitiv svikt/demenssykdom.

9 Datainnsamling Instrumentet Mini Nutritional Assessment (MNA) ble benyttet til innsamling av data. En viktig årsak er at dette instrumentet er enkelt i bruk, uten bruk av invasive metoder og er et godt validert screening instrument (Guigoz, Laugue &Vellas 2002). MNA er også brukt i norske studier (Ranhoff, Hylen & Mowe 2005, Mowe, Diep & Bøhmer 2008). En annen årsak til at vi har valgt å benytte MNA er at Oslo Kommune allerede har valgt MNA instrumentet til kartlegging av ernæringsstatus hos sine pasienter

10 Datainnsamling forts. Skjema med tilleggsopplysninger til MNA-instrumentet ble utviklet av prosjektdeltakerne i HIOA og koordinatorene i de 4 bydelene. Skjemaet inneholder følgende bakgrunnsvariabler : Sivilstatus, antall barn Daglige aktiviteter Boform Boligtype Innkjøp av mat Inntak av mat Bistand/assistanse Vedtak/tiltak IPLOS-registrering (hukommelse)

11 Datainnsamling forts. Før start av datainnsamling, gikk hver av de 4 koordinatorene gjennom MNA-skjemaet, med vurdering av hvordan det skulle fylles ut, med påfølgende forelesning om kosthold og ernæring til alle pleierne som hadde ansvar for å samle data hos sine «faste» pasienter i de 4 bydelene. Bachelorstudenter i sykepleie som hadde kliniske studier i de fire bydeler, var også inkludert i nevnte forelesning, mottok informasjon om datainnsamlingen deltok sammen med pleier i datasamling. De 4 koordinatorene fungerte også som motivatorer og oppmuntret personalet som deltok i datainnsamling og samlet inn utfylte skjemaer som ble videreført til leder for prosjektet.

12 Etiske overveielser Prosjektet er sendt Regional etisk komité (REK) som etter vurdering har kommet fram til at prosjektet vurderes som en evaluering av tilbud gitt av hjemmetjenesten i bydelen/kommunen. Prosjektet er registrert hos Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Resultater fra instrumentet MNA er også overført dokumentasjonssystemet GERICA i de nevnte 4 bydelene. Hver deltaker i prosjektet er informert om hva prosjektet går ut på og er spurt om han/hun vil delta. De pasienter som ikke vil delta har blitt respektert i forhold til det.

13 Avhengig variabel Den avhengige variabelen i analysene er ernæringsstatus. Det skilles mellom to utfall: 1= underernært eller i fare for underernæring og 0= normal/ikke i faresonen. En person er definert som normal/ikke i faresonen for underernæring hvis han/hun scoret 12 poeng eller mer i MNA screening del I. De som scoret 23.5 poeng eller mindre på MNA screening del II regnes som underernært eller i fare for underernæring.

14 Uavhengige variabler Alder er inndelt i følgende alderskategorier: 1) år, 2) år og 3) år og 4) 90 år og eldre Kjønn er kodet 0 for kvinner og 1 for menn Hvem gjør matinnkjøp skiller mellom 1) familie handler) 2 handler selv og 3) Praktisk bistand/andre handler

15 Statistisk metode Analyser som benyttes i denne artikkelen er deskriptiv analyse og logistisk regresjonsanalyse. I den logistiske regresjonsanalysen presenterer vi forskjeller i oddsratior i prosent og benytter følgende utregning: (OR-1)*100. Oddsratioen er odds for alternativkategorien delt på odds for referansekategorien og sier noe om hvor mye oddsen øker når vi går fra referansekategorien til alternativkategorien (Ringdal, 2007).

16 Resultater (n=282) Ernæringsstatus vurdert med MNA skjema, sumscore screening del 1 25 % persentil 9 50 % persentil 11 75% persentil 12 Ernæringsstatus vurdert med MNA skjema, samlet vurdering del 1 og del 2 Normal/ikke i faresonen Fare for underernæring Underernært IPLOS registrering: 3-5 på IPLOS-skalaen 47.9 (n=135) 40.4 (n=114) 10.3 (n=29) 3= Middels behov for bistand/assistanse = Stort behov for bistand/assistanse = Fullt bistand-/assistansebehov 3.6 Kvinne 71.7 Alder år år år år og eldre 23.3 Problemer med matinntak 9.3 Bor alene 70.7 Hvem gjør matinnkjøp Familie 56.1 Handler selv 15.8 Praktisk bistand/andre 28.0

17 Tabell 2: Ernæringsstatus (vurdert med MNA skjema) hos brukere av hjemmetjenesten i fire utvalgte bydeler i Oslo, kontrollert for kjønn, IPLOS registrering, problemer med matinntak og bistand til matinnkjøp. Oddsratio og 95 % konfidensintervall (KI), logistisk regresjonsanalyse. Menn IPLOS registrering (ref:middels behov for bistand/assistanse) Modell 1 Modell 2 Modell 3 (n=276) (n=268) (n=265) OR 95 % KI p-verdi OR 95 % KI p-verdi OR 95 % KI p-verdi Stort/fullt behov for bistand/assistanse Ikke problemer med matinntak Hvem gjør matinnkjøp (ref:familie) Handler selv Praktisk bistand/andre R

18 Konklusjon Våre funn viser at underernæring er svært utbredt i denne pasientgruppen. Omkring halvparten av pasientene i vårt utvalg var underernært eller sto i fare for underernæring. Videre viser våre resultater at pasienter som foretar matinnkjøp selv har betydelig lavere sannsynlighet for å være underernært enn de som ikke foretar matinnkjøp selv. Det vil derfor være heldig at pasienter med behov for bistand tilbys mulighet for å handle sammen med hjemmehjelpen slik at de selv kan velge den mat de gjenkjenner og vil spise. Det er viktig at helsepersonell har rutiner for å innhente data relatert til ernæringsstatus hos denne sårbare pasientgruppen. Likeså er det avgjørende at pleiere og pårørende er kjent med de nevnte risikofaktorene, og at tiltak blir iverksatt på et tidlig tidspunkt for å forebygge og forhindre alvorlig underernæring og sykdom som følge av dette.

19 Betraktninger Styrke: Rimelig høy svarprosent: 63,4 Mange pleiere hadde sine faste pasienter og kjente dem godt God oversikt over pasientene som ikke klarte å svare selv Utfordringer: Pasientene hadde hukommelsessvikt og behov for bistand Redusert innsikt i og forståelse av egen ernæringsstatus MNA verktøy er ikke velegnet til innsamling av data fra nevnte pasientgruppe Objektive data om ernæringsstatus bør samles (ernæringsjournal)

20 Ernæringsrelaterte data Nedsatt matlyst Tannproblemer Tygge/svelgeproblemer Munnsår/munntørrhet Kvalme/oppkast Obstipasjon/diare Ødemer Bevegelsesproblemer Synsproblemer Trenger hjelp til å spise

21 Takk for oppmerksomheten.

Ernæringspraksis i fokus

Ernæringspraksis i fokus Ernæringspraksis i fokus Et prosjekt i 2011 2013 Porsgrunn kommune Heidi Johnsen Rådgiver USHT Telemark Bakgrunn Kanskje så mye som 45% av eldre over 65 år som mottar hjemmesykepleie - er underernærte

Detaljer

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom

Detaljer

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hvordan gjør vi det i Hægebostad? Hægebostad kommune www.haegebostad.komune.no Bakgrunn Gamle prosedyrer IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

sammendrag English Summary

sammendrag English Summary forskning nr 4, 2013; 8: 298-307 doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0137 ORIGINALARTIKKEL >Underernæring hos eldre hjemmeboende personer med demens Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt sammendrag Bakgrunn: Eldre

Detaljer

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter

Detaljer

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...

Detaljer

Hva er en tiltakspakke?

Hva er en tiltakspakke? og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene

Detaljer

Ernæringssvikt hos gamle

Ernæringssvikt hos gamle Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller

Detaljer

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Kartlegging av ernæring mer enn mat og drikke?

Kartlegging av ernæring mer enn mat og drikke? Prosjektbeskrivelse Forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemiddelsgjennomgang, IS 2336, viser at det foreligger informasjon relatert til ernæring i dagens kommunale EPJ system, men

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame God matomsorg Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem 2019 God matomsorg Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr 25 000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for sykehjem Nordland

Detaljer

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Ernæringsprosjektet Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Prosjekt for år 2011. RAMMER Fått god bistand fra ernæringsfysiolog ansatt i Tilskudd fra Fylkesmannen i Østfold Omfattes av Aktiv omsorg del av Omsorgsplan

Detaljer

Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica

Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Identifisere og følge opp ernæringsmessig risiko... 2 Tiltaksplanen... 3 Tiltak... 3 Journal 8; Laboratorie... 4 MNA kartlegging...

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

Søknadsskjema for søknad om tildeling av «Frie

Søknadsskjema for søknad om tildeling av «Frie Utviklingssenterfor sykehjem og hjemmetjenester Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddås. RUITIsd Cu-1- ru1 Søknadsskjema for søknad om tildeling av «Frie midler 2017» A : Ansvarlig(e) for

Detaljer

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg Plan for ernæring og måltider 06.01.2017 Plan for ernæring og måltider ved Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg 1. Bakgrunn og innledning

Detaljer

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge 2010-2012 Pilotstudien 2010 Journalstudien 2011 Kommunestudien 2012 1 Bakgrunn for prosjektet: Fall hos eldre forekommer ofte. 30 % av hjemmeboende over 65 år faller

Detaljer

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets

Detaljer

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Hamar kommune Ca 29 000 innbyggere Pleie- og omsorgsavdeling Hjemmetjenesten: - 3 distrikter

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Fallprosjektet i Midt-Norge

Fallprosjektet i Midt-Norge Fallprosjektet i Midt-Norge 2010-2012 Omsorgskonferansen 2013 Inger Williams ass.fylkeslege 1 Bakgrunn for prosjektet: Fall hos eldre forekommer ofte. 30 % av hjemmeboende over 65 år faller hver år. 50

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato: 03.02.2016 KRITERIER FOR LANGTIDSPLASS I INSTITUSJON Vedlegg: 1. Gjeldende kriterier institusjon. 2. Gjeldende kriterier

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda Mat som medisin Fagdag 25.9.2018 Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef side 1 Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg side 2 2. juli 2014 Underernærte eldre følges ikke opp

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Sektorplan for kosthold og ernæring

Sektorplan for kosthold og ernæring Sektorplan for kosthold og ernæring 2017-2018 Innledning...3 Visjon og hovedmål...3 Utfordringer...4 Faglig forankring...5 Tiltak...5 Tiltak I:...6 Endre måltidsrytmen ved Nannestad sykehjem...6 Tiltak

Detaljer

SENTER FOR ELDREMEDISIN

SENTER FOR ELDREMEDISIN SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Prosjekt bedre matomsorg

Prosjekt bedre matomsorg GOD MATOMSORG RETNINGSLINJER FOR MATOMSORGEN VED ØRNES SYKEHJEM 2016 Foto: Connie Slettan Olsen Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr. 25.000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for

Detaljer

Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem

Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem 2006 Innhold: Om undersøkelsen... 3 Del 1 Helhetlig vurdering av Lillehammer sykehjem... 5 Del 2 Vurdering av trivsel... 6 Del 3 Behandling og omsorg...

Detaljer

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæringsmessige behov hos eldre Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med

Detaljer

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling?

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling? Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling? Bergen, 2018 Anne Lill Njå & Sverre Nesvåg Bakgrunn Drop-out (og særlig tidlig drop-out) negativ innvirkning på behandlingsresultatet

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Kartlegging av måltiders fordeling i. døgnet 2011. Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg. Merete Simensen. Drammen kommune FoU- enheten

Kartlegging av måltiders fordeling i. døgnet 2011. Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg. Merete Simensen. Drammen kommune FoU- enheten Kartlegging av måltiders fordeling i døgnet 2011 Merete Simensen Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg 2011 Drammen kommune FoU- enheten En kvalitetsundersøkelse Et utvalg variabler undersøkes : -

Detaljer

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Generelle spørsmål om deg som pårørende Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann

Detaljer

Underernæring hos eldre Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens?

Underernæring hos eldre Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens? Underernæring hos eldre Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens? HØYSKOLEN DIAKONOVA Utdanning: Bachelor i sykepleie Kull: BIS 2014 Modul og emne: Modul 11. Bachelor

Detaljer

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter

Detaljer

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....

Detaljer

forskning04 13 Sykepleien Eldre hjemmeboende i fare for underernæring

forskning04 13 Sykepleien Eldre hjemmeboende i fare for underernæring forskning 04 13 SYKEPLEIEN FORSKNING > Et vitenskapelig tidsskrift for medlemmer av Norsk Sykepleierforbund Sykepleien forskning04 13 Eldre hjemmeboende i fare for underernæring 298 forskning 04 13 SYKEPLEIEN

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Målrettet ernæringsarbeid nytter: NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder Lekneshagen Bofellesskap Et sykehjem, en skjermet

Detaljer

Veileder til framdriftsskjema for tjenesteansvarlig (TA) og primærkontakt (PK) i hjemmesykepleien

Veileder til framdriftsskjema for tjenesteansvarlig (TA) og primærkontakt (PK) i hjemmesykepleien Veileder til framdriftsskjema for tjenesteansvarlig (TA) og primærkontakt (PK) i hjemmesykepleien Utarbeidet av Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) og behovsstyrt bemanning og Prosit, Helseetaten

Detaljer

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien

Detaljer

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Ernæringskartlegging hos eldre Nutrition survey in the elderly Forebyggingavunderernæringhoseldrevedhjelpav ernæringskartlegging/ernæringsscreening Preventionofmalnutritionintheelderlyusingnutrition

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold

Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold 1. Navn på tiltaket det søkes midler til Prosjekt Akutt syke eldre hva kjennetegner helsesituasjon og behovet for helsehjelp ved

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune 1. Personopplysninger Fødselsnummer: Sivilstatus: Navn: Fastlege: Adresse: Postnr./sted: Telefon privat: 2. Husstand Bor du alene? (sett kryss) Ja Nei

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider. Torunn Holm Totland

LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider. Torunn Holm Totland LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider Torunn Holm Totland torunn.totland@aldringoghelse.no Bakgrunn Leve hele livet en kvalitetsreform for eldre Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet En oppsummering

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

Helseetaten v/pro-seksjonen

Helseetaten v/pro-seksjonen OSLO KOMMUNE Manual Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Helseetaten v/pro-seksjonen 12.08.2016 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 IDENTIFISERE OG FØLGE OPP ERNÆRINGSMESSIG-RISIKO... 2 TILTAKSPLAN...

Detaljer

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling

Detaljer

Rapport publisert NOVEMBER 2012. Uten mat og drikke. Ernæring Kroken sykehjem 2011

Rapport publisert NOVEMBER 2012. Uten mat og drikke. Ernæring Kroken sykehjem 2011 Rapport publisert NOVEMBER 2012 Uten mat og drikke Ernæring Kroken sykehjem 2011 Forord Ernæringsprosjektet «Uten mat og drikke» ble gjennomført på Kroken sykehjem i 2011. Prosjektleder vil spesielt takke

Detaljer

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING

GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING Anne Lyngroth Prosjektleder gode pasientforløp i Østre-Agder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust- Agder TAKK FOR INSPIRASJON OG VEILEDNING Folkehelseinstituttet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et

Detaljer

INFORMASJON OM TILSKUDD TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM PRAKSISSTEDER VED KOMMUNEN OG HØGSKOLEN I ØSTFOLD

INFORMASJON OM TILSKUDD TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM PRAKSISSTEDER VED KOMMUNEN OG HØGSKOLEN I ØSTFOLD INFORMASJON OM TILSKUDD TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM PRAKSISSTEDER VED KOMMUNEN OG HØGSKOLEN I ØSTFOLD Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag deler ut årlig midler til samarbeidsprosjekter

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Ernæring hos KOLS-pasienter Nutrition in patients with COPD Hvordankansykepleiebidratilåopprettholdegodernæringsstatus forkols

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord

Detaljer

Statusrapport for prosjekter støttet av Samarbeidsutvalget (Helse Sør-Øst og Oslo kommune) Årsrapport 2016

Statusrapport for prosjekter støttet av Samarbeidsutvalget (Helse Sør-Øst og Oslo kommune) Årsrapport 2016 Statusrapport for prosjekter støttet av Samarbeidsutvalget (Helse Sør-Øst og Oslo kommune) Årsrapport 2016 1. Tittel på prosjekt «Bedre pasientforløp for underernærte pasienter fra sykehus til bydel utvikling

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt

Detaljer

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06. Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 53 03 30 40 Besøksadresse: Teatergaten 41, 1. etg postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/anne

Detaljer