God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018
|
|
- Sigbjørn Magnussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 God ernæringspraksis Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018
2 Mål Hovedmål i Kreftklinikken: Forebygge og behandle underernæring Mål for kurset: Opplæring i Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke for Forebygging og behandling av underernæring
3 Tiltakspakken 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon
4 Tiltakspakken 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon
5 Tiltak 1: Vurdering av ernæringsmessig risiko: Sjekkliste pasientsikkerhet Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko
6 Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko
7 Summen av scorene 3: Pasienten er i ernæringsmessig risiko Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko
8 Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko Illustrasjonsbilder: OUS/colorbox
9 Vurdering av ernæringsmessig risiko Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling Høyde: 1,71, Vekt: 72 kg Vekttap på 7 kg siste 2 måneder Pasienten har redusert matlyst og har spist ca halve porsjoner av normalt den siste uken Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko
10 Henvisning til KEF For inneliggende pasienter Sjekkliste pasientsikkerhet score 5 Kompliserte ernæringstilstander For polikliniske pasienter Sjekkliste pasientsikkerhet score 4 Kompliserte ernæringstilstander Tiltak 1: Vurdere ernæringsmessig risiko
11 Tiltakspakken 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon Tiltak 2: Individuell kartlegging
12 Tiltak 2: Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging
13 Tiltak 2: Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging
14 Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Score 3 skal ha en diagnosekode for underernæring Alle pasienter Pasienter i ernæringsmessig risiko E46.00 Pasienter som er underernærte E44.00 og E43.00 Tiltak 2: Individuell kartlegging
15 Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging
16 Beregne behov Tommelfingerregel Energibehov Proteinbehov Væskebehov 30 kcal/kg kroppsvekt/dag 1,2 g/kg kroppsvekt/dag 30 ml/kg kroppsvekt/dag Tiltak 2: Individuell kartlegging
17 Beregne behov Ingen regel uten unntak Energibehov Sengeliggende Oppegående 30 kcal/kg kroppsvekt 35 kcal/kg kroppsvekt Overvektige, BMI 30 kg/m 2 Oppbyggingsfase/vektoppgang 25 kcal/kg kroppsvekt 40 kcal/kg kroppsvekt Tiltak 2: Individuell kartlegging
18 Beregne behov Ingen regel uten unntak Re-ernæringssyndrom Risikopasient: Veldig lavt matinntak siste uken og/eller stort vekttap på kort tid Tiltak 2: Individuell kartlegging
19 Re-ernæringssyndrom mer info OUS Læringsportalen Refeeding syndrome, e-læringskurs OUS ehhåndbok Voksne intensivpasienter, refeeding syndrom
20 Beregne behov Tommelfingerregel Energibehov Proteinbehov Væskebehov 30 kcal/kg kroppsvekt/dag 1,2 g/kg kroppsvekt/dag 30 ml/kg kroppsvekt/dag Tiltak 2: Individuell kartlegging
21 Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging
22 Kartlegge inntak På en skala fra 1-10, hvor 10 er normalt matinntak for deg, hvor mye har du spist den siste uken? Hvor mange måltider spiser du daglig nå i forhold til det som er vanlig for deg? Hvor stor er porsjonsstørrelsen din i dag i forhold til det som er vanlig for deg? Tiltak 2: Individuell kartlegging
23 Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging
24 Vurdere inntak i forhold til behov Inntak Pasienten spiser ca 50 % av normalt matinntak Det vil si at pasienten spiser ca 1000 kcal/dag Behov 2000 kcal/dag Tiltak 2: Individuell kartlegging
25 Individuell kartlegging Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Tiltak 2: Individuell kartlegging
26 Identifiser faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Funksjonsnivå Medisinske faktorer Maten som tilbys Matinntak Miljøfaktorer Kulturelle og psykososiale faktorer Fritt etter Kosthåndboka
27 Munnmotorikk Svelgfunksjon Grovmotorikk/Sittestilling Finmotorikk Mental og kognitiv funksjon Ork Syn, hørsel, smaks- og lukteevne Tannstatus Identifiser faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Funksjonsnivå Medisinske faktorer Sykdom Allmenntilstand Behandling Medisiner (bivirkninger som innvirker på appetitt osv) Mage-/tarmfunksjon (som dysmotilitet, refluks, forstoppelse, kvalme, diaré) Respirasjon (puls) Smerter Utseende Lukt Smak Konsistens Temperatur Hygiene Matens næringsinnhold Porsjonsstørrelse Måltidsrytme (antall måltider) Maten som tilbys Matinntak Daglige rutiner Spiseplass (lys, lyder, lukter) Servering, aktivisering Personell Spisehjelp Redskaper Informasjon Miljøfaktorer Kulturelle og psykososiale faktorer Erfaringer med spising og måltider Sosiale faktorer i måltidet Stress, uro og bekymring Depresjon, sorg og ensomhet Kunnskap om næringsbehov, rettigheter og tilbud Religion og etnisitet Vaner Trivsel Fritt etter Kosthåndboka
28 Oppgave 1 Gjør en individuell kartlegging Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling Høyde: 1,71 m, Vekt: 72 kg, BMI 25 kg/m 2 Vekttap på 7 kg siste 2 måneder, dvs vekttap 9 % Spist ca halve porsjoner av normalt den siste uken Score 3 Pasienten har redusert matlyst. Hun bor alene og har ingen som kan hjelpe henne med matlaging. Denne uka har hun vært for trett og slapp til å orke å lage seg mat. Tiltak 2: Individuell kartlegging
29 Oppgave 1 Løsning Beregne behov Kartlegge inntak Vurdere inntak i forhold til behov Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Hvis tid: Vurdere grad av underernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring Tiltak 2: Individuell kartlegging
30 Oppgave 1 Løsning Beregne behov Energibehov 72 kg * 30 kcal/kg kroppsvekt/dag 2200 kcal/dag Proteinbehov 72 kg * 1,2 g/kg kroppsvekt/dag 90 g/dag Væskebehov 72 kg * 30 ml/kg kroppsvekt 2200 ml/dag Kartlegge inntak Halvparten av normale porsjonsstørrelser Vurdere inntak i forhold til behov 50 % av normalt inntak > Dekker ca 50 % av behov, inntar ca 1100 kcal/dag Identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Redusert matlyst Spiser små porsjoner Trøtt og slapp/orker ikke å lage mat/ingen hjelp til matlaging Vurdere grad av under ernæring / Sette ICD-10 diagnosekode for underernæring BMI 25 kg/m 2 Vekttap 9 % på 2 mnd Matinntak 50 % av normalt matinntak Alder under 70 år => ICD-10 diagnosekode E44.00 Moderat underernæring Tiltak 2: Individuell kartlegging
31 Tiltakspakken 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
32 Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring Mål: Hva ønsker du å oppnå? Tiltak: Dekke behov/stabil vekt Hvordan skal du oppnå dette? Monitorere og justere Kostregistrering og næringsberegning Vektutvikling Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
33 Oppgave (forts.) Individuell kartlegging Beregnet behov v/72 kg: 2200 kcal (30 kcal/kg), 90 g protein (1,2 g/kg), 2200 ml væske (30 ml/kg) Kartlagt inntak: 1100 kcal 45 g protein?? ml væske Identifiserte faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus Mål Redusert matlyst Trett og slapp Orker ikke å lage mat/ingen hjelp til matlaging hjemme Stabil vekt Dekke behov Tiltak Hvordan dekke behovet? Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
34 Mål: dekke behov Hvor fort skal man dekke beregnet behov? Mål per dag: 25 % av behov 50 % av behov OBS Reernæringssyndrom 75 % av behov 100 % av behov Mål per måltid: 4-6 måltider (2-3 måltider per spl. vakt) Delmål for vår pasient (oppgave): Dag 1: 75 % av behov = 1650 kcal, 68 g protein 4 måltider per dag 4 x 410 kcal, 17 g protein 6 måltider per dag 6 x 275 kcal, 11 g protein Dag 2: 100 % av behov = 2200 kcal, 90 g protein 4 måltider per dag 4 x 550 kcal, 23 g protein 6 måltider per dag 6 x 370 kcal, 15 g protein Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
35 Tiltak: Ernæringstrappen Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring Ref: Kosthåndboken
36 Underliggende faktorer Funksjonsnivå Medisinske faktorer Maten som tilbys Matinntak Miljøfaktorer Kulturelle og psykososiale faktorer Ref. Kosthåndboken
37 37 1. Underliggende faktorer Tiltak: Smerter Adekvat smertelindring Kvalme Kvalmestil., frisk luft, fys.aktiv. Smaksendringer Munnskyll, tannpuss før måltid Munntørrhet Væske, syntetisk spytt Obstipasjon Lakserende med.? Diare Stoppende med.? Nedstemt Samtalepartner, spl., prest, psykolog Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
38 38 2. Måltidsmiljø Spisemiljø Belysning, luft, lukt, lyd, farger, ryddig, duk, spise sammen med noen, ute av rommet? Fint bestikk og servise, riktig redskap Spisesituasjon Sittestilling Tid og ro til å spise, skjerme måltider Spisehjelp Presentasjon av mat Porsjonsstørrelse Lukt, farger Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
39 39 3. Mattilbud Kostformer (normal- og spesialkoster) Antall måltider 4 hovedmåltider daglig 1-2 mellommåltider, evt. små og hyppige måltider Unngå lang nattfaste (maks 11 t) Ref. Kosthåndboken Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
40 40 3. Mattilbud Nattfaste Måltid Frokost Lunsj Middag Kvelds 1-2 mellommåltider Tider - Generelt: 3-4 t mellom måltider - Småspiste: 2-3 t mellom måltider Referanse: Kosthåndboken Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
41 41 4. Berikning og mellommåltider Berikning Øke energi- og proteininnhold uten å øke volum Mat aksepteres ofte bedre enn næringsdrikk Hva serveres til mellommåltider? Mat på nattbordet? Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
42 Energirike mellommåltider Yoghurt Smoothie Frukt med vaniljesaus Pannekake Ritz med smøreost Wraps Ostesmørbrød Kavring med kefir Nøtter Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
43 Eksempler på berikning 1. Energiholdig drikke: Proteinholdig: Melk, biola, kulturmelk, kefir, milkshake, sjokolademelk, sjokoladedrikk, smoothie laget med yoghurt Annet: Smoothie, juice, saft, vørterøl osv. 2. Rikelig med smør/margarin og/eller majones 3. Dobbelt eller firedobbelt med pålegg: 2 ulike pålegg i rikelig mengde: Skinke + ost, egg + ost, brunost + syltetøy osv. Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
44 Energi- og proteinberikning Protein Meieriprodukter Egg Kjøtt Fisk Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
45 Energi- og proteinberiking Medisinske ernæringsprodukter Proteinpulver 1 dosepose (12 g) = 41 kcal, 10 g protein Administrering: Til kalde og varme retter Smak: Nøytral Fullverdig berikningspulver 1 porsj. (50 g) = kcal, g prot. Administrering: Til kalde og varme retter Smak Complete: Nøytral Smak Complete HP: Sjokolade, vanilje Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
46 Energi- og proteinberikning Fett Olje/smør/margarin Majones Meieriprodukter Nøtter Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
47 Fettemulsjoner Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
48 Scandishake mix (= milkshake) Medisinske ernæringsprodukter 1 porsjon = 1 pose 1 pose + 2,4 dl helmelk = 600 kcal og 13 g protein Smak: nøytral, jordbær, vanilje, sjokolade Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
49 Energi- og proteinberikning Karbohydrater Sukker/honning Korn Frukt/bær Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
50 Havregrøt Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
51 Mål per måltid: 400 kcal, 20 g protein Eksempel 1 Eksempel 2 Frokost: 2 knekkebrød 1 sk skinke, 1 porsj. makrell i tomat 1 gl vann 175 kcal 8 g protein Lunsj: Havregrøt kokt på vann 1 gl saft 265 kcal 6 g protein Totalt: 440 kcal, 14 g protein Frokost: 2 sk grovbrød 2 sk skinke + 2 sk ost 1 gl Helmelk 400 kcal 24 g protein Lunsj: Havregrøt kokt på H-melk 1 gl Biola 420 kcal 17 g protein Totalt: 820 kcal, 41 g protein Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
52
53
54 Trappetrinn 5: Næringsdrikker Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
55 55 Hvordan bruke næringsdrikker? - Skal øke det totale næringsinntaket - Skal ikke konkurrere med vanlig mat Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
56 Dekke behov når vanlig mat ikke strekker til Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
57 Energi- og proteinberiking Medisinske ernæringsprodukter Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
58 Økt proteinbehov Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
59 Diabetes Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
60 Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
61 61 Hvordan få maks utbytte Servere halv flaske Shots: 30 ml x 4 Gis som avslutning på måltider (dessert) Mellommåltid Ved sengetid for å forkorte nattefasten Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
62 Serveringstips av næringsdrikker Server i glass med isbiter Juicebasert + fruktjuice/ farris Varme opp sjokolade/kaffedrikk (ikke kok!) Frys til is/slush Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
63 Oppgave 2: Gi nok og riktig ernæring/ Individuell ernæringsplan Sitt sammen to og to Utarbeid en ernæringsplan for vår pasient Mål Hovedmål Delmål Tiltak Trappetrinn fra Kosthåndboken? Spesifiser tiltak Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
64 Oppgave 2: Forslag til ernæringsplan Mål Opprettholde vekt på 72 kg Dekke behov på 2200 kcal og 90 g protein Delmål? Dag 1-2: 75 % av behov = 1650 kcal, 68 g protein Dag 2-3: 100 % av behov = 2200 kcal, 90 g protein Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
65 Forslag til ernæringsplan for vår pasient Tiltak Mattilbud Antall måltider per dag: 4 hovedmåltider (2 måltider per spl. vakt) 1-2 mellommåltider? Berikning & mellommåltider Energiholdig drikke Dobbel pålegg på brødmaten Tiltak 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring
66 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon
67 Gi nok og riktig ernæring Individuell ernæringsplan Mål Dekke beregnet behov innen 4 dager Tiltak Monitorere og justere Kostregistrering og næringsberegning Vektutvikling Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering
68 Monitorering og justering Tiltakene følges daglig og på hver vakt Fungerer tiltakene i ernæringsplanen? Monitoreringsverktøy Kostregistrering og næringsberegning Vektutvikling Vurdere måloppnåelse, eks. på dag 4 Justere, vurder henvisning til kef Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering
69 Kostregistrering og næringsberegning 2200kcal 450kcal 450kcal 450kcal 450kcal 450kcal Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering
70 Kostregistrering og næringsberegning Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering
71 Tips: - Registrere ved servering - Pasienten registrer selv? - Mat utenfor avdelingen - Inntak beregnes hver vakt/ måltid - Detaljer er gull - Bruk næringsberegningen aktivt! Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering
72 72 Oppgave 3: Monitorering og justering Sitt sammen to og to Bruk pasientens kostregistrering på sengepost (se bilde under): 1. Vurder måloppnåelsen. Estimert behov: 2200 kcal og 90 g protein. 2. Juster tiltak ved hjelp av berikning og mellommåltider Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering
73 Oppgave 3: Monitorering og justering Vurder mot beregnet behov på 2200 kcal og 90 g protein Måltid Kl Type matvare og mengde servert Frokost Mellommåltid 1 skål corn flakes 1 glass lettmelk 1 ss syltetøy Mengde spist* Energi (kcal) Protein (g) alt yoghurt 125 g alt 120 4, Lunsj Mellommåltid Tomatsuppe med melk 1 brødskive grov med smør alt Middag Mellommåltid 1 porsjon risengrynsgrøt 1 glass vann 1/ Aftens 1 brødskive grov med smør 2 skiver skinke + 2 skiver gulost 1 glass styrk melk alt Mellommåltid Totalt Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering
74 Løsningsforslag oppgave 3: Monitorering og justering Måltid Kl Type matvare og mengde servert Mengde spist* Energi (kcal) Protein (g) Frokost Lunsj Middag Aftens 1 skål corn flakes 1 glass helmelk 1 ss syltetøy 1 yoghurt 125 g + 1 ss olje + 1 stort glass H-melk Tomatsuppe med melk + ½ egg + 1 ss revet gulost 1 brødskive grov med smør + 2 skiver gulost 1 porsjon risengrynsgrøt H-melk + smørøye + 1 ts sukker 1 brødskive grov med smør 2 skiver skinke + 2 skiver gulost 1 glass styrk melk alt alt 120 4,6 alt kcal + 34 g protein 1/ Totalt 2270 kcal 93 g protein alt Mellommåltid Mellommåltid Mellommåltid Mellommåltid 1 eple 1 glass biola m/smak alt 50 0 Totalt Tiltak 3: Gi nok og riktig ernæring med monitorering
75 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon Tiltak 4: Videreføre informasjon
76 Tiltak 4: Videreføre informasjon Dokumenteres i PLO melding: Resultat av risikovurdering: Sjekkliste pasientsikkerhet Ernæringsstatus: Pasienten er i ernæringsmessig risiko/moderat underernært/alvorlig underernært Individuell kartlegging Individuell ernæringsplan Send med KEF notat Diagnosekode skal inngå i epikrise (leger) Tiltak 4: Videreføre informasjon
77 Take home message 1. Vurdere ernæringsmessig risiko Tiltak for pasienter i risiko: 2. Individuell kartlegging 3. Individuell ernæringsplan/ Gi nok og riktig ernæring 4. Videreføre informasjon
78 Summeoppgave 1. Nevn 3 utfordringer må tas tak i for at tiltakspakken skal kunne innføres på poliklinikken/ sengeposten du jobber? 2. Hva må gjøres for å overvinne disse utfordringene? 3. Hvordan kan dere spare tid/ressurser ved å jobbe strukturert med ernæring?
Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerFagdag i kreftklinikken
Fagdag i kreftklinikken 12.03.18 «God ernæringspraksis» Hvordan skal vi dokumentere ernæringsarbeidet? Silje Hermanrud og Ellen M. Stenling Pasientcase: Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerErnæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerVeilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
DetaljerVEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM
VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
DetaljerFagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerEldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
DetaljerHVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerGenerelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerErnæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s
Ernæring til pasienter med diabetes P e r n i l l a E g e d i u s 2 0 1 8 Tema Kostholds anbefalinger til personer med diabetes 1 og 2. Individuell tilpasning og ernæringsscreening Diabetes-vennlig kost
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerPasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerKlinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerNår vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.
Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
Detaljer«Uten mat og drikke duger helten ikke»
«Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;
DetaljerDu får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.
Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerPraktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger
Oslo kommune Helseetaten Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger Hensikt med hurtigveilederen Denne hurtigveilederen er et verktøy
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerRetningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser
Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.
DetaljerIdentifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling
Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.
ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling
DetaljerHJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING
HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING DET ER VIKTIG Å BEVARE KREFTENE Å opprettholde styrken så lenge som mulig, er svært viktig. En sterk kropp hjelper deg til å holde deg
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
DetaljerErnæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017
Ernæringsstrategi Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Innholdsfortegnelse UTFORDINGSBILDET s. 3 MÅL FOR ERNÆRINGSARBEIDET s. 4 1. Mattilbudet s. 4 1.1 Måltidsmiljøet s. 4 1.2 Menyen s. 5 1.3 Måltidsrytme
DetaljerErnæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak
Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerPilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF
Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF Hanne J. Juul Klinisk ernæringsfysiolog, MHA Seksjon for klinisk ernæring, Helse Stavanger HF Prosjektleder ernæringspilot sykehus
DetaljerGod ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?
God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerHJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider
HJEMMEBOENDE Arendal Kommune tilbyr hjemmeboende middag som leveres hjem på døren. Maten kjøres ut kald 1 gang i uken, mandag eller onsdag kl 08.00-15.00. Kunden bestemmer selv hvor mange middager som
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerVEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
DetaljerStryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerKosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerErnæringspraksis i fokus
Ernæringspraksis i fokus Et prosjekt i 2011 2013 Porsgrunn kommune Heidi Johnsen Rådgiver USHT Telemark Bakgrunn Kanskje så mye som 45% av eldre over 65 år som mottar hjemmesykepleie - er underernærte
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerHva er en tiltakspakke?
og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene
DetaljerKreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen
Ernæringsbehandling Kvalme, dårlig appetitt, passasjehinder og smerter gjør at kreftpasienter står i fare for å miste vekt. Dette bør forebygges med gode kostholdsråd som følges opp jevnlig. Av Malene
DetaljerNoen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)
Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH) Kilde: Rybak, 2015, Annals of Nutrition and Metabolism Forventninger Kilde: www.helsenorge.no/helsedirektoratet
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerForbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet
Forbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet Hanne J. Juul Klinisk ernæringsfysiolog, MHA, Leder NKSU Fagnettverk geriatri, Sogn og Fjordane 2017
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerLOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE
LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerErnæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad
Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet
DetaljerVeileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»
Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerErnæringsscreening NRS-2002
Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerTITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
TITTEL 13.02.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Innhold 1. Handlingsplan «Maten servert» 2. Produksjonsmetoder og kjøkkenmodeller 3. Forbedringsarbeid med læringsnettverk Bilde: Vitalernaering.no
DetaljerMER ENERGI MED RESOURCE 2.0 RESOURCE 2.0+FIBRE
MER ENERGI MED RESOURCE 2.0 RESOURCE 2.0+FIBRE RASKE OG GODE OPPSKRIFTER Når behovet er større enn appetitten TIL DEG SOM HAR FÅTT FORESKREVET RESOURCE NÆRINGSDRIKKER Mat og næring er viktig for helsen
DetaljerMari Manger Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis
DetaljerSondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze
Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
Detaljer