Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Transkript

1 Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus

2 Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet førebygge kosthaldsrelaterte plagar og sjukdomar ivareta matglede og mestring - gode måltidsopplevingar

3 Funksjonsnedsetjing kan medføre 1) vanskar med å handle, lage mat, ete og fordøye maten - Risiko for feilernæring og underernæring 2) lågt energibehov og/eller lågt aktivitetsnivå - Risiko for overvekt Bidrar til å auke sosiale skilnader i helse...

4 Konsekvensar av feilernæring og underernæring Mangel på Protein Feitt Karbohydrater Vitaminar Mineralar Kan føre til Vekttap Muskeltap Muskelsvekking Nedsatt puste-og hjartekapasitet Forstyrra tarmfunksjon Red immunforsvar og økt infeksjonsfare Nedsatt sårheling Personen blir Trøytt Frosen Kraftlaus Distré, gløymsk Sliten Matlei Appetittlaus Forstoppa Tiltakslaus Deprimert Apatisk Påvirker daglige selvfølgeligheter Reise seg Kle påseg Lage mat Ete Gå Treffe vener /familie Le, mimikk Konsentrasjonsevna

5 Symptom på underernæring kjem gradvis og kan forvekslast med forventa utvikling i ein ev. underliggande sjukdom Kva er eit alvorleg vekttap? > 10 % ufrivillig vekttap siste 3-6 mnd > 5 % ufrivillig vekttap siste 1-2 mnd Mindre ork og overskot Mistar ferdigheiter (raskare) Redusert immunforsvar

6 Oppfølging av ernæringsstatus 1) Vekt - og høgdeutvikling 2) Kosthald og ev. endringar Matvarer/matvaregrupper personen ikkje lenger ønsker/kan ete? Ernæringsstatus: Forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoff og den faktiske tilførselen gjennom kosten, vurdert i forhold til høgde/vekt, helsetilstand og innhald av stoff i blod og vev

7 Oppfølging ernæringsstatus 3) Tid brukt til å ete totalt og per måltid Mat og måltider ei belastning? 4) Tyggefunksjon og tungekontroll Kan matens konsistens tilpassast? 5) Svelgefunksjon Kor påvirka er denne? Behov for tjukkare konsistens? 6) Fordøyelse Forstoppelse, diaré, refluks? Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Hdir 2009

8 Overvekt/fedme Det viktigaste er å førebyggje tidleg! Følgje vektutvikling Helse- og omsorgspersonar har ei viktig oppgåve som rollemodell, veiledar eller ein må kanskje ta kvalifiserte valg på brukarens vegner Sette opp store og små mål byrje med det lettaste I nokre tilfelle er første mål å hindre ei ytterlegare vektauke, forsøke å gjere små endringar i kosthaldet og ev. aktivitet og stabilisere vekta før ein ev. kan sette i gang med vektreduksjon eller slankediett.

9 Tiltak

10 Frukt og grønsaker 5-om-dagen halvparten frukt/bær halvparten grønsaker

11 Eksempel: Frukost ½ tomat eller 4 skiver paprika/agurk på brød Lunsj 1 eple 1/2 tomat el.l. Middag Salat 150 g (el. tomatsaus ) Kvelds 1 appelsin Mellommåltid 1 gulrot 5-om-dagen: = ca. 250g frukt g grønsaker

12 Smoothie alt i eitt! Heimelaga næringsdrikk lett å ete, svelgje og fordøye og kan varierast i det uendelege Rik på fiber antioksidantar, vitamin, mineralar væske Berikast ved behov med egg, rapsolje, fløyte for meir energi og protein Tips: Litt kiwi eller fersk ananas gjer egget meir tyntflytande.

13 Ett fett? Nøkkelholet gir god veiledning for produkt med sunnare feitt.

14 Karbohydrater og karbohydrater

15 Når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Berikning er førsteval - smakar best!

16 Prinsipp for energi- og næringstett kost Små og hyppige måltider 4 faste måltider middels/små porsjonar energirike mellommåltider Berike maten med naturlige ingredienser: olje, egg, smør, rømme, fløte, majones, ost, nøtter Energirik drikke saft, juice, melk, smoothie Næringsdrikk og spesialprodukt fra apotek ved behov

17 Langvarig energi- og næringstett kost; bruk større andel umetta feitt Majones og majonessalter Fiskepålegg og kaviar Avokado Peanøttsmør Olje (olivenolje, rapsolje) Nøtter: fulle av energi, protein og antioksidanter kcal/100 g

18 Dråpar med ekstra energi 1 ss olje = ei brødskive (i energi) Litt (2 ts -1ss) rapsolje per porsjon yoghurt, smoothie, graut, saus og suppe. Dei billigaste oljene er dei beste tilnærma smaklause Sjå eige kapittel om berikning i, Kosthåndboken

19 Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten Eget kapittel om ernæringsarbeid i habilitering og rehabilitering

20 Overvekt: Næringsrikt kosthald - men ikkje energitett (kaloritett) Metthet avhenger mykje av volumet...

21 Jo meir tilsett sukker og meir feitt, jo mindre mett

22 Det er lettare å ete 300 kcal enn å forbruke 300 kcal Kilde: Stor & Sterk, Oslo universitetssykehus 2009

23 Grønnsaker, frukt/bær Ein smart tallerken for vektstabilisering/vektreduksjon Kjøtt, fisk, egg eller ost ½ grønsaker Gir vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter ¼ fisk, hvitt kjøtt eller magert rødt kjøtt eller egg gir protein Belgvekster, pasta, poteter, ris eller korn ¼ poteter, fullkorn-ris, fullkornpasta, grovt brød gir karbohydrat og fiber Diabetesverkstedet Oslo univ.sykehus Aker Saus/dressing med sunt feitt

24 Det startar på butikken Nøkkelholsmerking: lettare å finne sunne matvarer med - mindre sukker mindre salt mindre/sunnare feitt meir fiber Brødskalaen Gradert vurdering av andel sammalt/grovt mjøl i brød og knekkebrød (tar ikke hensyn til fett, salt og sukker.)

25 og fortset på kjøkkenet Kokebok for alle (Hdir)

26 Kven bør ta vitaminar? Vitaminer, mineraler og sporstoffer metabolismen - immunfunksjonen sårtilhelning - reduksjon av oksidativt stress Freedigitalphotos.net, Maggie Smith < 1900 kcal/dag = lavt energiinntak, risiko for utilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler < 1550 kcal/dag = svært lavt energiinntak, behov for tilskudd av multivitamineral. Dekke behov for vitamin D: Tran/kapsler.

27

28 Omega-3 og vitamin D 1 ss tran/2 kapsler per dag dekker behov for omega 3 og vitamin D. Omega-3 og vitamin D er viktig for - Hjarte og blodkar - Immunforsvar - Muskelfunksjon: Mangel på vitamin D kan gi muskelsvekking.

29 Frambu.no senter for sjeldne funksjonshemninger har 2 kliniske ernæringsfysiologer Matportalen.no alt om mat, kostråd og anbefalinger Kosthåndboken (Hdir) Ressurser

30 Mat og muskler, Åse Andresen Bradley. Ernæringsutfordringer og tiltak ved muskelsykdom.

31 Äta, røra sig och må bra Materiell til personalet i boliger og daglig virksomhet Utviklet av Stockholms Län

32 Lykke til! Vintermåltid, Jan Tik