Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Transkript

1 Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide ca. 40 kg Ble beskrevet som dement 1

2 Underernæring er en vanlig tilstand 2

3 Definisjon underernæring Underernæring er en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning, funksjon og klinisk utfall Underernæring Sykdomsrelatert med inflammasjon Sykdomsrelatert uten inflammasjon Underernæring uten sykdom Frisk underernært vs. syk underernært Frisk underernært o Sultfølelse Syk underernært o Sultfølelse og matinntak o Basalmetabolisme o Basalmetabolisme o Muskulatur ( ) o Muskulatur o Fettreserver o Fettreserver ( ) 3

4 10 60 % av pasientene er underernærte ved innleggelse HJEMME Flere legebesøk Mer hjelp av hjemmetjenester Flere sykehusinnleggelser SYKEHUS Lengre liggetid Flere dødsfall på sykehus Mer hjelp ved utskrivelse Flere dødsfall etter utskrivelse Ca. 70 % av pasientene utskrevet har en lavere vekt enn ved innkomst Elias underernæringskarusell, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, IS-1580 Økt morbiditet 3 ganger så lang liggetid Økt risiko for reinnleggelser Forvirring, apati, uro, nedstemthet Redusert livskvalitet Økt behov for hjemmesykepl eie etter utskrivelse Redusert immunforsvar Økt risiko for komplikasjoner Underernæring Redusert allmenntilstand Økt falltendens og økt risiko for lårhalsbrudd Redusert appetitt Redusert hjerteog lungefunksjon Forsinket rehabilitering Redusert sårtilheling Redusert muskelmasse og muskelkraft 4

5 Ved behandling av underernæring i sykehjem kan man redusere liggetiden med 20 % for dem som blir vurdert og behandlet for underernæring Helsedirektoratet 2009: Nasjonale faglig retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Alle beboere i sykehjem/institusjon/hj.tjeneste/sykehus* skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig (ukentlig*). Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan 5

6 Pasientsikkerhetsprogrammet Tiltak for å forebygge underernæring 1. Gjør en risikovurdering 2. Gjennomfør en individuell kartlegging 3. Gi tilstrekkelig ernæring 4. Viderefør informasjon 1. Risikovurdering Ernæringsmessig risiko: Risiko for ernæringsrelaterte komplikasjoner som følge av sykdom og/eller behandling. Ulike verktøy: NRS2002 (sykehus) MUST (både spesialist-og primærhelsetjenesten) MNA (eldre > 65 år) SGA 6

7 Mini Underernæring ScreeningverkTøy MUST Mini Nutritional Assessment (MNA) 7

8 Ernæringsmessig risiko Underernært Ernæringsmessig risiko Alle Hvem er i ernæringsmessig risiko? 8

9 Vekt og vektutvikling Viktigste indikator på ernæringsstatus Alle pasienter veies så snart som mulig I ernæringsmessig risiko veies regelmessig etter individuell ernæringsplan Uten ernæringsmessig risiko veies hver mnd. 2. Individuell kartlegging Vurder grad av underernæring Obs. fare for reernæringssyndrom Identifiser årsak til lavt matinntak Estimer pasientens energibehov (tommelfingerregel 30 kcal/kg) 9

10 3. Gi tilstrekkelig ernæring Opprett ernæringsplan Iversett tiltak så snart som mulig Skal sikre at pasienter får nok og riktig ernæring Dekket sitt energibehov 10

11 Ernæringsplan: Dokumentasjon om ernæringsstatus Mål for ernæringstiltak, næringsbehov (energi, protein, væske og annet) Individuell kostlist Målrettet tiltak, tidspunkt for evaluering 4. Videreføre informasjon Diagnosekode: ICPC2-kode T05 Ernæringsproblem hos voksne Overføres til neste omsorgsledd: Resultat av risikovurdering og kartlegging Ernæringsplan Diagnose i epikrise 11

12 Tiltak ved lavt matinntak Underliggende faktorer Tygge- og svelgevansker Svelgvurdering Konsistenstilpasset kost Kvalme, obstipasjon Smerter, ubehag Munntørrhet og plager/smerter/ubehag med tenner og munn 12

13 Mattilbudet Standardkost Spesialkost til pasienten Energi- og næringstett kost for de som spiser lite Konsistenstilpasset kost ved behov Ønskekost Andre spesialkoster etter behov Lettfordøyelig kost Fettredusert kost Natriumredusert kost Laktoseredusert kost Får pasienten nok mat? Dette gir kun 750 kalorier Kveldsmat 13

14 Beriking av mat og drikke Mål: Mer energi og/eller protein uten å øke volumet Med vanlig mat: Olje, smør, margarin, majones (1 ss = 100 kcal) Egg, ost, helmelk, fløte, seterrømme/crème fraîche Sukker, honning (1ss = kcal) Med spesialprodukter: Resource Complete (fullverdig) Fantomalt (karbohydrater) Protifar (proteinpulver) Calogen (fettemulsjon) Calogen Extra (fett og protein) Eksempel på beriking Havregrøt på vann: kcal Vann erstattes med helmelk: kcal Tilsatt 1 ss nøytral olje kcal Til sammen: 380 kcal 2,5 ganger så mye energi, samme volum Smørøyet (1 ss) = kcal 14

15 Eksempel på berikning 1 kneippskive med margarin og skinke 1 kopp kaffe 1 glass ekstra lett melk 1 suppe Rett i koppen ½ porsjon kokt laks, 1 liten potet, agurksalat ½ porsjon havregrøt med kanel og sukker, kokt på vann 1 kneippskive med margarin, skinke og majones 1 kopp kaffe med 2 ss Fantomalt 1 glass helmelk 1 suppe Rett i koppen med 2 ss kremfløte (eller nøytral næringsdrikk) ½ porsjon kokt laks, 1 liten potet, agurksalat, 2 ss seterrømme ½ porsjon havregrøt med kanel, sukker og smørøye, kokt på helmelk Totalt: 600 kcal Totalt: 1400 kcal Mellommåltider et viktig bidrag Frokost: 1brødskive m/og ost og kaffe: Smoothie eller yoghurt m/1 ss olje Middag: 1/2 porsjon middag m/saft: Næringsdrikk fra apotek Kaffe: kaffe og dessert: Rett i koppen suppe med 3 ss fløte Kveldsmat: kjeks med brelett og ost og te: 180 kcal 240 kcal 150 kcal 180 kcal kcal kcal kcal Til sammen: 750 kcal kcal Mellommåltider og næringsdrikker kan doble energiinntaket i løpet av en dag! 15

16 Næringsdrikker «Melkebaserte» Fullverdige Opptil 7 stk. «Juicebaserte» Ikke fullverdige 2-3 stk. Sykdomsspesifikke næringsdrikker Diabetes / nedsatt blodglukosekontroll Trykksår Nyresvikt predialytisk Nyresvikt i dialyse Høyt omega-3 innhold Godt egnet til kreft- og kols-pasienter 16

17 Sondeernæring Når pasienten ikke får i seg tilstrekkelig næring per os Ofte i kombinasjon med andre trinn i ernæringstrappen Parenteral ernæring Når det ikke er mulig med ernæring via magetarmkanalen Når man ikke kommer i mål med enteral ernæring (kombineres med enteral ernæring) «Tarmen før armen» 17

18 Hvordan vurdere om pasienten får i seg nok mat? Veie pasienten regelmessig Minst 1 x per uke Obs ødemer og væskebalanse Føre spise-/drikkeliste Viktig for å kunne beregne hvor mye og hva pasienten får i seg ila en dag Alt pasienten spiser og drikker føres opp på eget skjema Jo mer nøyaktig registrering, jo mer nøyaktig beregning får man Dokumentere hva pasienten får av sondeernæring, evt parenteral ernæring, i tillegg til spise-/drikkeliste Hvordan få dette til i praksis Arbeide med rutiner for screening Regelmessig veiing, følge og oppdatere ernæringsplan Dokumentasjon elektronisk 18

19 Hva med viktig for å lykkes med ernæringsarbeid Ledelsesforankring Kompetanse og ressurser Ansvarsfordeling God samarbeid med matforsyning/kjøkken Takk for meg! Lykke til med ernæringsarbeidet 19