Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Transkript

1 Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

2 Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus Undervekt Overvekt

3 Vi må VITE, ikke synse Vi må dokumentere Mat og matomsorg fremfor tilskudd

4 Bilder: colourbox.com

5 Utfordring: Redusert energibehov, men samme eller økte behov for vitaminer og mineraler

6 Vanskelig å få nok... Energi Protein Væske D- vitamin Vitamin B 12 Kalsium Jern Vitamin C

7 Anbefalinger Energi: Minimum 25 kcal/kg/d Normalbehov: 30 kcal/kg/d Protein: 1 g/kg/d Væske: 30 ml/kg/d Vitamin D: 10 µg/d Normal BMI ved alder > 65 år: kg/m²

8

9 Fysiologiske forandringer som påvirker kostholdet Redusert energiforbruk/energibehov Redusert tørstefølelse Redusert syns-, smaks- og luktesans Endringer i munnhule (tenner, spytt, smak) Endringer i tygge- og svelgefunksjon Saktere ventrikkeltømming Mindre gallesaft og lipase Redusert peristaltikk i tarm

10 Faktorer som kan påvirke kostholdet Økt sykdomsforekomst Tannhelse Motorikk Dysfagi Obstipasjon Demens Sosiale forandringer -trivsel, depresjon Medikamenter

11 Risikogrupper for underernæring De eldste av de eldre Nylig mistet ektemake Redusert allmenntilstand, senil demens Langvarig/alvorlig sykdom Tygge- og svelgeproblem Trenger hjelp til å spise Dårlig førlighet

12 Konsekvenser av underernæring Redusert allmenntilstand Redusert muskelmasse og muskelkraft Redusert benmasse (osteoporose) Redusert immunforsvar Redusert sårheling Redusert hjertefunksjon Redusert lungefunksjon Redusert appetitt Mangelsykdommer Forvirring, apati, uro, nedstemthet Økt risiko for lårhalsbrudd Økt risiko for sykehusinnleggelse Lengre liggetid ved sykehusinnleggelse Økt behov for hjemmesykepleie etter utskriving Økt risiko for reinnleggelse Økt morbiditet Økt mortalitet

13 Så hva gjør vi?

14 Vurdering av ernæringsstatus Vekt Lengde BMI Overarmsomkrets Hudfoldtykkelse Vekthistorie Matinntak/kostanamnese Endringer i matinntak Appetitt Sykdomshistorie Blodprøver Hb, jern, vit B, alb, CRP, prealbumin, elektrolytter, glukose m.m.

15 Retningslinjer Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet opplegg

16 Screening

17 Personer i risiko skal ha en ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, matinntak og målrettede tiltak

18 Hvorfor veie? Regelmessig vekt er et enkelt mål på om pasienten over tid får i seg tilstrekkelig mengde energi Spesielt viktig ved spørsmål om behov for ernæringsstøtte (næringsdrikker, sondeernæring) og etter oppstart av sondeernæring Også viktig å forebygge kraftig vektøkning!

19 Vekttap Lettere å forebygge enn å behandle!

20 Ernæringstrappen Kosthåndboken s. 98

21 Spisemiljø er viktig! Bilde lånt av klinisk ernæringsfysiolog Jennie Hærnes, Helse Bergen

22 Personalets holdning Bilde lånt av kef Jennie Hærnes, Helse Bergen

23 Måltidshyppighet menter/m%c3%a5ltidsfordeling%20%20i%20sykehjem%20helseetaten%20versjon%2013%2011%2012.pdf

24 Tilrettelegging av måltider Maksimalt timer mellom siste måltid om kvelden og første måltid om morgenen Tidlig morgenmat til morgenfuglene og senkvelds til natteravnene? Beboerne bør få smøre sin egen mat dersom de er i stand til det Beboerne bør oppmuntres til å delta i planlegging av måltider, matlaging og pådekking Alltid personale tilstede under måltidene

25 Beriking av kost Mål: Mer energi og/eller protein uten å øke volumet. Med vanlig mat: Olje, smør, margarin, majones Egg, ost, helmelk, fløte, tørrmelk, seterrømme, crème fraîche - helfete produkter Sukker/honning Med spesialprodukter Næringsdrikker/puddinger (alle næringsstoffer) Karbohydratpulver Proteinpulver Fettemulsjoner

26 Beriking - eksempler Yoghurt (gjerne NYT e.l.) Tilsett 1 ss. rapsolje (100 kcal ekstra) Rør godt Rett i koppen med 1,5 dl vann og 0,5 dl kremfløte (180 kcal ekstra)

27 E + Drikk: 175 kcal og 7,5 g protein/100 ml Måltid: 200 kcal og 6 g protein/ 100 g

28 Energitett snacks/mellommåltider Nøtter Tørket frukt Ost + kjeks Oliven Eggeretter/avokado Yoghurt Kakestykke/søt kjeks/sjokolade Næringsrik drikke

29 Når mat ikke lenger er nok

30

31 Karbohydratpulver Blandes i vanlig mat og drikke, kaldt eller varmt Nøytral smak Gir kun energi, ingen vitaminer eller mineraler 0,5 dl gir ca. 100 kcal

32 Proteinpulver Blandes i mat og drikke, kaldt eller varmt Nøytral smak Ingen vitaminer eller mineraler 5 g pulver gir 4,5 g protein

33 Fettemulsjon 30 ml Calogen x 3 = 400 kcal 30 ml Fresubin 5 kcal shot = 150 kcal NB: Kun energi (fett) ikke proteiner, vitaminer eller mineraler

34 Næringsdrikker kcal g protein /stk Inneholder vitaminer/mineraler og evt. fiber Gluten- og laktosefrie

35 Serveringstips Isbiter Sugerør Fine glass Blande de saftlignende med litt sitronbrus, eplejuice eller saft i en smak som passer Varme opp sjokolade/kaffedrikk (ikke kok) Bruke vaniljesmak som vaniljesaus Bruk i smoothies Frys til is/slush

36 Fresubin 2 kcal Drink - Nøytral Kan brukes som melk i kaffe i supper i sauser i grøt

37 Aktuelle tilskudd Tran (omega 3 og D-vitamin) Multivitamin og mineral? Jern? B-vitaminer?

38 Overvekt NB: Anbefalt BMI for eldre (>65 år) er kg/m² For yngre: kg/m² Er beboeren din egentlig overvektig? Kan en overvektig person være underernært? Det er viktig å måle ikke synse!

39 Ved overvekt Fortsatt behov for daglig tilførsel av energi, proteiner, vitaminer og mineraler Raskt vekttap fører til stort tap av muskelmasse Vekttap bør om mulig være i kombinasjon med økt aktivitet Maksimalt vekttap: 0,5 kg per uke. Viktig med nok og riktig næring!

40 Tiltak ved overvekt Velg magre meieriprodukter (ekstra lett melk, lettmargarin, melk i kaffe etc) Mest mulig vann som drikke Minst mulig energirik drikke som saft, juice, brus. Velg evt. lightsaft Begrense saus, dressinger, majones Regelmessige måltider Begrense kaffemat og søtsaker Fysisk aktivitet

41 Oppsummering Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan Lettere å forebygge enn å behandle Tiltak i prioritert rekkefølge (ernæringstrappen) Tilpasset kost evt. næringsdrikker Aktiv ernæringsbehandling (enteral/parenteral) vurderes til de som ikke får dekket behovet p.o.

42 Takk for oppmerksomheten Tlf: Frisklivssentralen Stavanger Helsehuset Stavanger