Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling"

Transkript

1 Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse 19. og 20. oktober 2010

2 Underernæring er lettere å forebygge enn å behandle! Tidlig identifisering er viktig! En viktig del av din jobb er å vurdere En viktig del av din jobb er å vurdere pasientens ernæringsstatus

3 Vurdering av ernæringsstatus for å identifisere risikopasienter Høyde Vektmålinger: - sykehus: veiing minst 1 gang per uke! - annen institusjon: veiing minst 1 gang per måned! - NB! Vurdere væskebalanse R3 og R4 har vekt på alle rommene. Det bør også andre avd få + stolvekt

4 Kroppsmasseindex (KMI) Vekt (kg) Høyde x høyde (m 2 ) Alvorlig undervekt < 18,5 Lav vekt < 20 Normalvekt Overvekt Fedme > 30

5 Kroppsmasseindeks (KMI) = Vekt (kg) Høyde (m) 2 Eks 1 høyde 171 cm, vekt 64 kg KMI : 64 = 22 1,71 x 1,71 Eks 2 høyde 187 cm, vekt 80 kg KMI : 80 = 23 1,87 x 1,87

6 Gjennomsnittlig energiforbruk hos friske og kritisk syke kcal/kg/24h Hvile Oppeg. Trauma Sepsis Brannsk.

7 Behov energi, protein og væske Tommelfingerregel : 30 kcal per kg kroppsvekt 1 gram protein per kg kroppsvekt 30 ml per kg kroppsvekt Dersom risiko for reernæringssyndrom: start med maks. 20 kcal per kg kroppsvekt

8 Energibehov ved behov for mer detaljert utregning Tommelfingerregel: 30 kcal per kg kroppsvekt - Sengeliggende 29 kcal/kg - Oppegående: 33 kcal/kg - Ved oppbygging:40 kcal/kg Dersom pasienten er mager + 10 % Dersom pasienten er år + 10 % Dersom pasienten er over 70 år - 10 % Dersom pasienten har feber + 10 % per grad temperaturøkning Pasienter med store skader og forbrenninger har større behov enn dette.

9 Ernæringsscreening (NRS 2002) Skjema finnes i kontinuerlig journal i DIPS Pasient: f. (kommer opp automatisk) Dato: Brukersignatur: (kommer opp automatisk) Screening ikke relevant Årsak Høyde: m Vekt: kg KMI: Vekt (kg) Tidligere vekt: kg høyde (m) x høyde (m) (vekt før sykdom) Ufrivillig vektnedgang over: mnd Prosentvekttap: % Vekttap x 100% *) Tidligere vekt *) Se prosedyre på DocMap: Ernæringsscreening og tiltak ved underernæring

10 Innledende screening JAi NEI 1 Er KMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? 3 Har pasienten hatt redusert matinntak de siste ukene? 4 Er pasienten alvorlig syk? JA: Dersom svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene gjennomføres hovedscreeningen. NEI: Dersom svaret er NEI på alle spørsmålene, gjennomføres ny risikoscreening om en uke.

11 Hovedscreening Score Ernæringstilstand Score Sykdommens alvorlighetsgrad 0 Normal ernæringstilstand 0 Ikke syk 1 Vekttap >5 % siste 3 mnd eller Matinntak <50-75 % av behov siste uken 1 En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. 2 Vekttap >5 % siste 2 mnd. eller KMI redusert allmenntilstand eller Matinntak % av behov siste uken 2 En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. 3 Vekttap >5 % siste mnd. (>15 % siste 3 mnd.) eller KMI < redusert allmenntilstand eller Matinntak 0-25 % av behov siste uken 3 En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader > 40 % og alvorlig akutt pancreatitt. 1 Alder > 70 år Sum score ernæringstilstand, sykdommens alvorlighetsgrad + alder:

12 Dersom summen av scorene blir 3 er pasienten i ernæringsmessig risiko og målrettet ernæringsterapi må iverksettes Ernæringstiltak som vurderes ved score 3: Registrere pasientens mat- og væskeinntak på prekodet kostregistreringsskjema Energi og næringstett kost (EP-kost, grønt matkort) Næringsdrikker Enteral ernæring (sondeernæring ) Parenteral ernæring (intravenøs ernæring) Vekt følges 1-2 ganger per uke. Vurder henvisning til klinisk ernæringsfysiolog Pasienten skal ha ICD-10 kode E46 enten som hoveddiagnose eller som bidiagnose

13 Pasienteksempel Eva Olsen f med lungecancer Innlegges ved R3 pga redusert allmenntilstand 170 cm Veier 70 kg ved innkomst Var 76 kg for 2 mnd siden

14 Evas inntak av mat og drikke første døgn i avd 2 skiver brød m margarin og pålegg = 300 kcal 1 Nutridrink juice style næringsdrikk = 300 kcal 1 glass saft = 65 kcal 1 glass lettmelk = 70 kcal ¼ porsjon middag = kcal Noen ts dessert = 50 kcal

15 Ernæringsscreening (NRS 2002) Skjema finnes i kontinuerlig journal i DIPS Pasient: EVA OLSEN Dato: 19/10-10 Screening ikke relevant f (kommer opp automatisk) Brukersignatur: kam1 (kommer opp automatisk) Årsak Høyde: 1,7 m Vekt: 70 kg KMI: 26,3 Vekt (kg) høyde (m) x høyde (m) Tidligere vekt: 76 kg (vekt før sykdom) Ufrivillig vektnedgang over: 2 mnd Prosentvekttap: 6,7 % Vekttap x 100% *) Tidligere vekt *) Se prosedyre på DocMap: Ernæringsscreening og tiltak ved underernæring

16 1. Utregning av Evas KMI 70 kg : 1,7 : 1,7 = 26,3 2. Utregning av Evas vekttap: 6 kg : 76 kg x 100 = 6,7 % = 3,4 % per mnd

17 Innledende screening EVA JAi NEI 1 Er KMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? X XX 3 Har pasienten hatt redusert matinntak de siste ukene? X 4 Er pasienten alvorlig syk? X JA: Dersom svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene gjennomføres hovedscreeningen. NEI: Dersom svaret er NEI på alle spørsmålene, gjennomføres ny risikoscreening om en uke.

18 Hovedscreening EVA Score Ernæringstilstand Score Sykdommens alvorlighetsgrad 0 Normal ernæringstilstand 0 Ikke syk 1 Vekttap >5 % siste 3 mnd eller Matinntak <50-75 % av behov siste uken 1 En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris X fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. 2 Vekttap >5 % siste 2 mnd. eller KMI redusert allmenntilstand eller Matinntak % av behov siste uken X 2 En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. 3 Vekttap >5 % siste mnd. (>15 % siste 3 mnd.) eller KMI < redusert allmenntilstand eller Matinntak 0-25 % av behov siste uken 1 Alder > 70 år X Sum score ernæringstilstand, sykdommens alvorlighetsgrad + alder: 3 En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader > 40 % og alvorlig akutt pancreatitt. 4

19 Evas ernæringssituasjon Hovedscreening, score = 4 Energibehov = 70 kg x 30 kcal = 2100 kcal Væskebehov = 70 kg x 30 ml = 2100 ml Inntak per os, kcal = ca. 950 kcal (Bruk prekodet kostregisteringsskjema eller

20 Det er forskjell på kostråd før og etter avansert sykdom: Forebyggende: RIKTIG mat Ved etablert sykdom: NOK mat Palliativ situasjon: NOK eller NOE mat

21 Trinn i ernæringsterapien 5. TPN 4. Sondeernæring 3. Næringstett kost inkl. sondeernæring 2. Energi og næringstett kost (grønt matkort) inkl. næringsdrikker 1. Normalkost eller sykehuskost

22 Tiltak Evas ernæringssituasjon Energi- og næringstett kost (grønt matkort) Tilby minst to mellommåltider i tillegg til hovedmåltidene Næringsdrikker Calogen? Registrere inntak og vurdere om det er nødvendig med oppstart av sondeernæring Veiing 2 ggr per uke Husk! Diagnosekode E46!

23 Næringsdrikker - fra apotek, pakninger på 200 ml Melkebaserte Nutridrink Multi Fibre Yoghurt style Protein Saftbaserte Nutridrink Juice style Fresubin Orginal Energy Energy fiber 2 kcal ProvideXtra Resource Komplett næring Protein 2.0 og 2.0 Fiber no Addera, Addera plus

24 Hvilken vekt skal vi bruke ved utregning av energibehov hos overvektige pas? Kroppsmuskelmasse er korrelert med aktuell vekt Lean body weight (LBW) beregnes slik: Damer: høyde (i cm) Menn: høyde (i cm) CBW = korrigert kroppsvekt beregnes slik: CBW = LBW + (0,4 x overvekt) (Overvekt = Reell vekt Ideell vekt)

25 Eksempel Dame Vekt: 150 kg Høyde: 170 cm Lean body weight: høyde (i cm) cm 105 = 65 kg Overvekt: Reell vekt LBW 150 kg - 65 kg = 85 kg Korrigert kroppsvekt (CBW) = LBW + (0,4 x overvekt) 65 kg + (0,4 x 85 kg) = 99 kg

26 ERNÆRINGSBEHANDLING Se hele pasienten: Ernæringsbehandling skal vurderes på lik linje med annen medisinsk behandling!! Dersom det er etisk riktig at pasienten Dersom det er etisk riktig at pasienten får medisiner eller annen form for medisinsk behandling, bør de også få vurdert sin ernæringssituasjon og tilpasset ernæringsbehandling til sitt behov.

27 Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 Medisinsk post R3: lunge, blod og stråleenhet Medisinsk post R4: nyre, fordøyelse Fokus på ernæring i avdelingen - historikk

28 Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 høydemål veiing, vekt utregning av KMI og vekttap i prosent dersom 3 eller mer i score, hvilke tiltak iverksettes i avd? prekodet kostregisteringsskjema fordeler og ulemper utregning av energiinntak og energibehov

29 Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 erfaringer med energi- og næringstett kost (grønne matkort) mellommåltider i avd. ønskekost ønskekost næringsdrikker og andre tilskudd (Calogen, Nutrison Powder etc.) diagnosekode underernæring (E46) ernæringsarbeid i avd - tanker om hva som kan gjøres bedre bruk av klinisk ernæringsfysiolog

30 Det er for lite KEF ressurser til å gi individuell behandling av alle pasienter som er i risiko. Vi kan sammen gjøre en mye bedre jobb dersom vi utarbeider gode holdninger og rutiner på ernæringsbehandling! Takk for oss 30

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Ernæringsstrategien i Helse Bergen Ernæringsstrategien i Helse Bergen NSKE 18.jan 07 Randi J Tangvik Ernæringskoordinator / klinisk ernæringsfysiolog FoU-Avd / Haukeland Universitetssykehus TIL FORETAKSLEDELSEN Fra brukerutvalget 2003 Mattilbudet

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.

Detaljer

Hva er en tiltakspakke?

Hva er en tiltakspakke? og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Bakgrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter. Opptil 30 % av innlagte i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016 Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Ernæring- fra screening til handling

Ernæring- fra screening til handling Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus Forekomst og konsekvens av underernæring. Bakgrunn for arbeidet i arbeidsgruppen for Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i

Detaljer

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3 Prosedyre for bruk av elektronisk verktøy for screening av pasientenes ernæringsstatus, samt dokumentasjon av screening og eventuelle tiltak til journal (DIPS). Sist oppdatert Nov 2016 Hugo Nilssen, Leder

Detaljer

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst

Detaljer

Systematisk ernæringsarbeid

Systematisk ernæringsarbeid Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Hvordan forebygge og behandle underernæring. Screening. God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko

Hvordan forebygge og behandle underernæring. Screening. God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko Hvordan forebygge og behandle underernæring Jennie Hernæs, Dietist Randi J Tangvik, Klinisk Ernæringsfysiolog Screening God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko 1 Screening av ernæringsmessig

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Juni 2012 Bakgrunn Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002) 4) Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Ernæringssvikt hos gamle

Ernæringssvikt hos gamle Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert

Detaljer

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling

Detaljer

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Innholdsfortegnelse UTFORDINGSBILDET s. 3 MÅL FOR ERNÆRINGSARBEIDET s. 4 1. Mattilbudet s. 4 1.1 Måltidsmiljøet s. 4 1.2 Menyen s. 5 1.3 Måltidsrytme

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv

Detaljer

Vedlegg 17. Forbedring i kliniske parametre (komplikasjoner,

Vedlegg 17. Forbedring i kliniske parametre (komplikasjoner, Resultatindikator: Hvor stor prosentandel som har nådd målet i ernæringsplanen Hvor stor prosentandel som har stabilisert seg i vekt eller gått opp i vekt etter at ernæringstiltak eller -behandling ble

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....

Detaljer

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud

Detaljer

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt

Detaljer

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten? Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge

Detaljer

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Fagdag i kreftklinikken

Fagdag i kreftklinikken Fagdag i kreftklinikken 12.03.18 «God ernæringspraksis» Hvordan skal vi dokumentere ernæringsarbeidet? Silje Hermanrud og Ellen M. Stenling Pasientcase: Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling

Detaljer

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsstatus, fall og brudd Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer

Detaljer

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæringsmessige behov hos eldre Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med

Detaljer

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 53 03 30 40 Besøksadresse: Teatergaten 41, 1. etg postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/anne

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING DET ER VIKTIG Å BEVARE KREFTENE Å opprettholde styrken så lenge som mulig, er svært viktig. En sterk kropp hjelper deg til å holde deg

Detaljer

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy Implementering av Retningslinjer for forebygging av underernæring ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy InnoMed møteplass Gardermoen 03.11.14 Hugo

Detaljer

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog LIS-avtale Ny periode: 01.02.2016 Leverandører ved UNN: Nutricia

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå

Detaljer

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hvordan gjør vi det i Hægebostad? Hægebostad kommune www.haegebostad.komune.no Bakgrunn Gamle prosedyrer IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling

Detaljer

Klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Dietist Monica Edholm

Klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Dietist Monica Edholm Ernæring ved sykdom Klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen & Dietist Monica Edholm Seksjon for klinisk ernæring Tema Underernæring forekomst, årsaker og konsekvenser Ernæringsbehandling

Detaljer

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER Underernæring hos kritisk syke pasienter Sykdomsrelatert underernæring er vanlig blant kritisk syke pasienter 1-3 Konsekvensene av sykdomsrelatert underernæring

Detaljer

Ernæring i fokus nok en gang

Ernæring i fokus nok en gang Underernæring Ernæring i fokus nok en gang 24. oktober 2016 Marthe Bottolfs, høgskolelektor og klinisk ernæringsfysiolog Liv Helene Jensen, førsteamanuensis og sykepleier Ernæring i fokus nok en gang?

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 1 av 13 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 2 av 13 Oppgave: ERN4410_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Du jobber som barnekef på et spesialistsykehus og mottar henvisning på Oliver som er 4 uker

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Målrettet ernæringsarbeid nytter: NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder Lekneshagen Bofellesskap Et sykehjem, en skjermet

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame God matomsorg Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem 2019 God matomsorg Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr 25 000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for sykehjem Nordland

Detaljer

God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018 God ernæringspraksis Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018 Mål Hovedmål i Kreftklinikken: Forebygge og behandle underernæring

Detaljer

Utfordringer med kiloene:

Utfordringer med kiloene: Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Helhetlig matopplevelse

Helhetlig matopplevelse Helhetlig matopplevelse Erlend Eliassen, avdelingsleder og kostøkonom Nygård bo og behandlingssenter. Sandefjord kommune(matgledebedrift 2014, fylkesvinner og æres diplom gyllene øyeblikk 2015) 1 Mat til

Detaljer

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom

Detaljer

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA

Detaljer

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital v/ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr philos Avd. klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

ADHD & DÅRLIG MATLYST

ADHD & DÅRLIG MATLYST ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Ernæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske. Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther

Ernæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske. Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther Ernæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske pasienter Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther Samhandlingsreformen Nr 2 av 3 hovedutfordringer i stortingsmelding: 2) Tjenestene

Detaljer

BESTILLINGSLISTE ENETRAL ERNÆRING 2016/2017

BESTILLINGSLISTE ENETRAL ERNÆRING 2016/2017 Avdeling: Dato: Signatur: Fullverdige næringsdrikker * Næringsinnhold per 100ml Banan 879736 Nutridrink 150 6 5,8 18,4 Jordbær 863689 Kakao 933676 Vanilje 822885 Nutridrink yoghurt style 150 6 5,8 18,7

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Januar 2015 Bakgrunn Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier har vist at ernæringsstatus ofte forverres

Detaljer

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.

Detaljer

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalget 12. nov 2013 v/ingrid Løvold Mostad, Dr philos, klinisk ernæringsfysiolog Koordinator for Ernæringsutvalget

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF Hanne J. Juul Klinisk ernæringsfysiolog, MHA Seksjon for klinisk ernæring, Helse Stavanger HF Prosjektleder ernæringspilot sykehus

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer