Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling
|
|
- Malin Antonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse 19. og 20. oktober 2010
2 Underernæring er lettere å forebygge enn å behandle! Tidlig identifisering er viktig! En viktig del av din jobb er å vurdere En viktig del av din jobb er å vurdere pasientens ernæringsstatus
3 Vurdering av ernæringsstatus for å identifisere risikopasienter Høyde Vektmålinger: - sykehus: veiing minst 1 gang per uke! - annen institusjon: veiing minst 1 gang per måned! - NB! Vurdere væskebalanse R3 og R4 har vekt på alle rommene. Det bør også andre avd få + stolvekt
4 Kroppsmasseindex (KMI) Vekt (kg) Høyde x høyde (m 2 ) Alvorlig undervekt < 18,5 Lav vekt < 20 Normalvekt Overvekt Fedme > 30
5 Kroppsmasseindeks (KMI) = Vekt (kg) Høyde (m) 2 Eks 1 høyde 171 cm, vekt 64 kg KMI : 64 = 22 1,71 x 1,71 Eks 2 høyde 187 cm, vekt 80 kg KMI : 80 = 23 1,87 x 1,87
6 Gjennomsnittlig energiforbruk hos friske og kritisk syke kcal/kg/24h Hvile Oppeg. Trauma Sepsis Brannsk.
7 Behov energi, protein og væske Tommelfingerregel : 30 kcal per kg kroppsvekt 1 gram protein per kg kroppsvekt 30 ml per kg kroppsvekt Dersom risiko for reernæringssyndrom: start med maks. 20 kcal per kg kroppsvekt
8 Energibehov ved behov for mer detaljert utregning Tommelfingerregel: 30 kcal per kg kroppsvekt - Sengeliggende 29 kcal/kg - Oppegående: 33 kcal/kg - Ved oppbygging:40 kcal/kg Dersom pasienten er mager + 10 % Dersom pasienten er år + 10 % Dersom pasienten er over 70 år - 10 % Dersom pasienten har feber + 10 % per grad temperaturøkning Pasienter med store skader og forbrenninger har større behov enn dette.
9 Ernæringsscreening (NRS 2002) Skjema finnes i kontinuerlig journal i DIPS Pasient: f. (kommer opp automatisk) Dato: Brukersignatur: (kommer opp automatisk) Screening ikke relevant Årsak Høyde: m Vekt: kg KMI: Vekt (kg) Tidligere vekt: kg høyde (m) x høyde (m) (vekt før sykdom) Ufrivillig vektnedgang over: mnd Prosentvekttap: % Vekttap x 100% *) Tidligere vekt *) Se prosedyre på DocMap: Ernæringsscreening og tiltak ved underernæring
10 Innledende screening JAi NEI 1 Er KMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? 3 Har pasienten hatt redusert matinntak de siste ukene? 4 Er pasienten alvorlig syk? JA: Dersom svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene gjennomføres hovedscreeningen. NEI: Dersom svaret er NEI på alle spørsmålene, gjennomføres ny risikoscreening om en uke.
11 Hovedscreening Score Ernæringstilstand Score Sykdommens alvorlighetsgrad 0 Normal ernæringstilstand 0 Ikke syk 1 Vekttap >5 % siste 3 mnd eller Matinntak <50-75 % av behov siste uken 1 En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. 2 Vekttap >5 % siste 2 mnd. eller KMI redusert allmenntilstand eller Matinntak % av behov siste uken 2 En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. 3 Vekttap >5 % siste mnd. (>15 % siste 3 mnd.) eller KMI < redusert allmenntilstand eller Matinntak 0-25 % av behov siste uken 3 En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader > 40 % og alvorlig akutt pancreatitt. 1 Alder > 70 år Sum score ernæringstilstand, sykdommens alvorlighetsgrad + alder:
12 Dersom summen av scorene blir 3 er pasienten i ernæringsmessig risiko og målrettet ernæringsterapi må iverksettes Ernæringstiltak som vurderes ved score 3: Registrere pasientens mat- og væskeinntak på prekodet kostregistreringsskjema Energi og næringstett kost (EP-kost, grønt matkort) Næringsdrikker Enteral ernæring (sondeernæring ) Parenteral ernæring (intravenøs ernæring) Vekt følges 1-2 ganger per uke. Vurder henvisning til klinisk ernæringsfysiolog Pasienten skal ha ICD-10 kode E46 enten som hoveddiagnose eller som bidiagnose
13 Pasienteksempel Eva Olsen f med lungecancer Innlegges ved R3 pga redusert allmenntilstand 170 cm Veier 70 kg ved innkomst Var 76 kg for 2 mnd siden
14 Evas inntak av mat og drikke første døgn i avd 2 skiver brød m margarin og pålegg = 300 kcal 1 Nutridrink juice style næringsdrikk = 300 kcal 1 glass saft = 65 kcal 1 glass lettmelk = 70 kcal ¼ porsjon middag = kcal Noen ts dessert = 50 kcal
15 Ernæringsscreening (NRS 2002) Skjema finnes i kontinuerlig journal i DIPS Pasient: EVA OLSEN Dato: 19/10-10 Screening ikke relevant f (kommer opp automatisk) Brukersignatur: kam1 (kommer opp automatisk) Årsak Høyde: 1,7 m Vekt: 70 kg KMI: 26,3 Vekt (kg) høyde (m) x høyde (m) Tidligere vekt: 76 kg (vekt før sykdom) Ufrivillig vektnedgang over: 2 mnd Prosentvekttap: 6,7 % Vekttap x 100% *) Tidligere vekt *) Se prosedyre på DocMap: Ernæringsscreening og tiltak ved underernæring
16 1. Utregning av Evas KMI 70 kg : 1,7 : 1,7 = 26,3 2. Utregning av Evas vekttap: 6 kg : 76 kg x 100 = 6,7 % = 3,4 % per mnd
17 Innledende screening EVA JAi NEI 1 Er KMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? X XX 3 Har pasienten hatt redusert matinntak de siste ukene? X 4 Er pasienten alvorlig syk? X JA: Dersom svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene gjennomføres hovedscreeningen. NEI: Dersom svaret er NEI på alle spørsmålene, gjennomføres ny risikoscreening om en uke.
18 Hovedscreening EVA Score Ernæringstilstand Score Sykdommens alvorlighetsgrad 0 Normal ernæringstilstand 0 Ikke syk 1 Vekttap >5 % siste 3 mnd eller Matinntak <50-75 % av behov siste uken 1 En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris X fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. 2 Vekttap >5 % siste 2 mnd. eller KMI redusert allmenntilstand eller Matinntak % av behov siste uken X 2 En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. 3 Vekttap >5 % siste mnd. (>15 % siste 3 mnd.) eller KMI < redusert allmenntilstand eller Matinntak 0-25 % av behov siste uken 1 Alder > 70 år X Sum score ernæringstilstand, sykdommens alvorlighetsgrad + alder: 3 En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader > 40 % og alvorlig akutt pancreatitt. 4
19 Evas ernæringssituasjon Hovedscreening, score = 4 Energibehov = 70 kg x 30 kcal = 2100 kcal Væskebehov = 70 kg x 30 ml = 2100 ml Inntak per os, kcal = ca. 950 kcal (Bruk prekodet kostregisteringsskjema eller
20 Det er forskjell på kostråd før og etter avansert sykdom: Forebyggende: RIKTIG mat Ved etablert sykdom: NOK mat Palliativ situasjon: NOK eller NOE mat
21 Trinn i ernæringsterapien 5. TPN 4. Sondeernæring 3. Næringstett kost inkl. sondeernæring 2. Energi og næringstett kost (grønt matkort) inkl. næringsdrikker 1. Normalkost eller sykehuskost
22 Tiltak Evas ernæringssituasjon Energi- og næringstett kost (grønt matkort) Tilby minst to mellommåltider i tillegg til hovedmåltidene Næringsdrikker Calogen? Registrere inntak og vurdere om det er nødvendig med oppstart av sondeernæring Veiing 2 ggr per uke Husk! Diagnosekode E46!
23 Næringsdrikker - fra apotek, pakninger på 200 ml Melkebaserte Nutridrink Multi Fibre Yoghurt style Protein Saftbaserte Nutridrink Juice style Fresubin Orginal Energy Energy fiber 2 kcal ProvideXtra Resource Komplett næring Protein 2.0 og 2.0 Fiber no Addera, Addera plus
24 Hvilken vekt skal vi bruke ved utregning av energibehov hos overvektige pas? Kroppsmuskelmasse er korrelert med aktuell vekt Lean body weight (LBW) beregnes slik: Damer: høyde (i cm) Menn: høyde (i cm) CBW = korrigert kroppsvekt beregnes slik: CBW = LBW + (0,4 x overvekt) (Overvekt = Reell vekt Ideell vekt)
25 Eksempel Dame Vekt: 150 kg Høyde: 170 cm Lean body weight: høyde (i cm) cm 105 = 65 kg Overvekt: Reell vekt LBW 150 kg - 65 kg = 85 kg Korrigert kroppsvekt (CBW) = LBW + (0,4 x overvekt) 65 kg + (0,4 x 85 kg) = 99 kg
26 ERNÆRINGSBEHANDLING Se hele pasienten: Ernæringsbehandling skal vurderes på lik linje med annen medisinsk behandling!! Dersom det er etisk riktig at pasienten Dersom det er etisk riktig at pasienten får medisiner eller annen form for medisinsk behandling, bør de også få vurdert sin ernæringssituasjon og tilpasset ernæringsbehandling til sitt behov.
27 Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 Medisinsk post R3: lunge, blod og stråleenhet Medisinsk post R4: nyre, fordøyelse Fokus på ernæring i avdelingen - historikk
28 Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 høydemål veiing, vekt utregning av KMI og vekttap i prosent dersom 3 eller mer i score, hvilke tiltak iverksettes i avd? prekodet kostregisteringsskjema fordeler og ulemper utregning av energiinntak og energibehov
29 Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 erfaringer med energi- og næringstett kost (grønne matkort) mellommåltider i avd. ønskekost ønskekost næringsdrikker og andre tilskudd (Calogen, Nutrison Powder etc.) diagnosekode underernæring (E46) ernæringsarbeid i avd - tanker om hva som kan gjøres bedre bruk av klinisk ernæringsfysiolog
30 Det er for lite KEF ressurser til å gi individuell behandling av alle pasienter som er i risiko. Vi kan sammen gjøre en mye bedre jobb dersom vi utarbeider gode holdninger og rutiner på ernæringsbehandling! Takk for oss 30
Ortopedisk klinikk Helse Bergen
Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter
DetaljerErnæringsstrategien i Helse Bergen
Ernæringsstrategien i Helse Bergen NSKE 18.jan 07 Randi J Tangvik Ernæringskoordinator / klinisk ernæringsfysiolog FoU-Avd / Haukeland Universitetssykehus TIL FORETAKSLEDELSEN Fra brukerutvalget 2003 Mattilbudet
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerForekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus
Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerHva er en tiltakspakke?
og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene
DetaljerGod ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko
God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Bakgrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter. Opptil 30 % av innlagte i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerErnæringsscreening NRS-2002
Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.
DetaljerErnæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerVeilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerNUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:
NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:
DetaljerOverlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus
Forekomst og konsekvens av underernæring. Bakgrunn for arbeidet i arbeidsgruppen for Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko
DetaljerVEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM
VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko
DetaljerGod ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?
God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i
Detaljer1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3
Prosedyre for bruk av elektronisk verktøy for screening av pasientenes ernæringsstatus, samt dokumentasjon av screening og eventuelle tiltak til journal (DIPS). Sist oppdatert Nov 2016 Hugo Nilssen, Leder
DetaljerStrukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset
Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst
DetaljerSystematisk ernæringsarbeid
Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende
DetaljerOptimal ernæring ring til alle
Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen
DetaljerHvordan forebygge og behandle underernæring. Screening. God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko
Hvordan forebygge og behandle underernæring Jennie Hernæs, Dietist Randi J Tangvik, Klinisk Ernæringsfysiolog Screening God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko 1 Screening av ernæringsmessig
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerGod ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012
God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Juni 2012 Bakgrunn Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002) 4) Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerFagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
DetaljerSondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze
Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerHVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.
ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling
DetaljerErnæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017
Ernæringsstrategi Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Innholdsfortegnelse UTFORDINGSBILDET s. 3 MÅL FOR ERNÆRINGSARBEIDET s. 4 1. Mattilbudet s. 4 1.1 Måltidsmiljøet s. 4 1.2 Menyen s. 5 1.3 Måltidsrytme
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerVedlegg 17. Forbedring i kliniske parametre (komplikasjoner,
Resultatindikator: Hvor stor prosentandel som har nådd målet i ernæringsplanen Hvor stor prosentandel som har stabilisert seg i vekt eller gått opp i vekt etter at ernæringstiltak eller -behandling ble
DetaljerErnæring til eldre erfaringer fra tilsyn
Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes
DetaljerPasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerDel 2 Kartlegging og prosedyrer.
Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerGenerelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
Detaljer«Uten mat og drikke duger helten ikke»
«Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;
DetaljerElse. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?
Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge
DetaljerFagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016
Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten
DetaljerESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter
ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene
DetaljerFagdag i kreftklinikken
Fagdag i kreftklinikken 12.03.18 «God ernæringspraksis» Hvordan skal vi dokumentere ernæringsarbeidet? Silje Hermanrud og Ellen M. Stenling Pasientcase: Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling
DetaljerErnæringsstatus, fall og brudd
Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerErnæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak
Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerSvar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna
ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 53 03 30 40 Besøksadresse: Teatergaten 41, 1. etg postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/anne
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted
Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten
DetaljerHJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING
HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING DET ER VIKTIG Å BEVARE KREFTENE Å opprettholde styrken så lenge som mulig, er svært viktig. En sterk kropp hjelper deg til å holde deg
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerErnæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerErfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy
Implementering av Retningslinjer for forebygging av underernæring ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy InnoMed møteplass Gardermoen 03.11.14 Hugo
DetaljerNæringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog
Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog LIS-avtale Ny periode: 01.02.2016 Leverandører ved UNN: Nutricia
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerHægebostad kommune Ernæringsomsorg
Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hvordan gjør vi det i Hægebostad? Hægebostad kommune www.haegebostad.komune.no Bakgrunn Gamle prosedyrer IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling
DetaljerKlinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Dietist Monica Edholm
Ernæring ved sykdom Klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen & Dietist Monica Edholm Seksjon for klinisk ernæring Tema Underernæring forekomst, årsaker og konsekvenser Ernæringsbehandling
DetaljerKOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER
KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER Underernæring hos kritisk syke pasienter Sykdomsrelatert underernæring er vanlig blant kritisk syke pasienter 1-3 Konsekvensene av sykdomsrelatert underernæring
DetaljerErnæring i fokus nok en gang
Underernæring Ernæring i fokus nok en gang 24. oktober 2016 Marthe Bottolfs, høgskolelektor og klinisk ernæringsfysiolog Liv Helene Jensen, førsteamanuensis og sykepleier Ernæring i fokus nok en gang?
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl
DetaljerSide 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD
Side 1 av 13 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 2 av 13 Oppgave: ERN4410_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Du jobber som barnekef på et spesialistsykehus og mottar henvisning på Oliver som er 4 uker
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerNutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013
Målrettet ernæringsarbeid nytter: NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder Lekneshagen Bofellesskap Et sykehjem, en skjermet
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerHISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame
God matomsorg Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem 2019 God matomsorg Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr 25 000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for sykehjem Nordland
DetaljerGod ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018
God ernæringspraksis Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018 Mål Hovedmål i Kreftklinikken: Forebygge og behandle underernæring
DetaljerUtfordringer med kiloene:
Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9
DetaljerEldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
DetaljerHelhetlig matopplevelse
Helhetlig matopplevelse Erlend Eliassen, avdelingsleder og kostøkonom Nygård bo og behandlingssenter. Sandefjord kommune(matgledebedrift 2014, fylkesvinner og æres diplom gyllene øyeblikk 2015) 1 Mat til
DetaljerSykepleierens plass i ernæringsarbeidet
Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom
DetaljerErnæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling
Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA
DetaljerPilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital
Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital v/ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr philos Avd. klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital
DetaljerProsjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright
Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT
DetaljerStrategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerErnæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske. Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther
Ernæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske pasienter Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther Samhandlingsreformen Nr 2 av 3 hovedutfordringer i stortingsmelding: 2) Tjenestene
DetaljerBESTILLINGSLISTE ENETRAL ERNÆRING 2016/2017
Avdeling: Dato: Signatur: Fullverdige næringsdrikker * Næringsinnhold per 100ml Banan 879736 Nutridrink 150 6 5,8 18,4 Jordbær 863689 Kakao 933676 Vanilje 822885 Nutridrink yoghurt style 150 6 5,8 18,7
DetaljerGod ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015
God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Januar 2015 Bakgrunn Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier har vist at ernæringsstatus ofte forverres
DetaljerStrategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus
Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
Detaljer23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser
23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger
DetaljerOverføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre
Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter
DetaljerGunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015
Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerRapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)
Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalget 12. nov 2013 v/ingrid Løvold Mostad, Dr philos, klinisk ernæringsfysiolog Koordinator for Ernæringsutvalget
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerPilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF
Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF Hanne J. Juul Klinisk ernæringsfysiolog, MHA Seksjon for klinisk ernæring, Helse Stavanger HF Prosjektleder ernæringspilot sykehus
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
Detaljer