Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

Transkript

1 ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: Besøksadresse: Teatergaten 41, 1. etg Fylkesmannen i Hordaland v/anne Grete Robøle Statens hus Kaigaten Bergen Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato SARK februar 2011 NINO Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna Det vises til gjennomført tilsyn i hjemmetjenesten, sone Arna den 9., 10. og 11. november Bergen Kommune fikk følgende avvik: Kommunen sikrar ikkje tiltak for å identifisere ernæringsmessig risiko og å forebyggje og følgje opp underernæring hos eldre som får heimetenester, er i samsvar med gjeldande faglege retningsliner på området.

2 Side 2 av 14

3 Bergen kommune har gjennomført følgende tiltak for å lukke det omtalte avvik: Kulepunkt 1, 3 og 4: Utarbeider felles opplæringssystem i Etaten for hjemmesykepleie. Retningslinjen for Ernæring forebygging og behandling av underernæring (vedlegg 1) er endret og tilpasset kravene i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009). Retningslinjen skal innføres og gjøres kjent for alle ansatte i Etat for hjemmesykepleie. Oppstart februar måned og gjennomført innen juli Sonelederne har delegert ansvar for innføringen til sykepleiefagligkonsulentene i sonene. 1. februar samlet spesialrådgiver i Etat for hjemmesykepleie alle sonelederne og sykepleiefagligkonsulenter for å sikre implementering av retningslinjen og følge opp det videre arbeid. Oppfølgning og kontroll: Sonelederne i hjemmesykepleien har ansvar for at gruppeleder/assisterende gruppeleder skal ha samtale med primærkontakter i gruppen 1 gang i året. Det er utarbeidet en sjekkliste for å ivareta denne oppgaven. Sjekklisten er utarbeidet som et utkast og vil være tilgjengelig i kommunens styrende dokumenter for bruk i løpet av mars. Soneleder skal rapportere at dette er gjennomført en gang i året i styringskortet. Videre har Etat for hjemmesykepleie lagt inn kontrollspørsmål i sitt styringskort. Sonelederne må hver måned rapportere om følgende: Hvor mange brukere har du i sonen? Hvor mange brukere er aktuelle for Mini Nutritional Assessment? Hvor mange skjema for MNA er utfylt? Svarene på spørsmålene skal behandles i de lokale kvalitetsutvalgene for å sikre at retningslinjen blir fulgt. Soneleder har ansvar for å bringe resultatet fra det lokale utvalget til den sentrale kvalitetsgruppe i Etat for hjemmesykepleie (to ganger i året). Denne gruppen behandler det samlende rapporteringsgrunnlag fra sonene og vurdere behov for endringer i utførelse i arbeidet. Etat for hjemmesykepleie rapporterer så videre sitt arbeid til det sentrale kvalitetsutvalget i Byrådsavdeling for helse og inkludering. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har ansvar for at det utvikles et e- læringsprogram i ernæring i løpet av Arbeidet med E- læringsprogrammet pågår i samarbeid med Haukeland sykehus. Etat for hjemmesykepleie deltar i prosessen og vil innføre e-læringsprogrammet, som er planlagt fredigstilt sommeren Kulepunkt 2: Etat for hjemmesykepleie har definert avvik i den endrede retningslinje (vedlegg 1). Kulepunkt 5. 6 og 7: Etat for hjemmesykepleie har ernæring som et risikoområde. For å sikre rett dokumentasjon om brukers ernæringsmessige status vil sonene bli instruert i å føre ernæringsmessig informasjon på et sted. I tillegg jobber Bergen Kommune med å sikre eget område for ernæring. Dette arbeidet er estimert sluttført innen våren Side 3 av 14

4 Kulepunkt 8: Bergen kommune har innført elektronisk meldingssystem mellom hjemmesykepleien og fastlegene. Dette sikrer rask og god kommunikasjon mellom hjemmesykepleie og fastlegene, og er en naturlig del av eksisterende rapporteringssystem (Profil). Kulepunkt 9: Etat for hjemmesykepleie vil for fremtiden sikre at den nye retningslinjen blir fulgt opp av Bergen hjemmetjenester KF. Dette vil bli gjort i form av kontraktsoppfølgning. Med hilsen Etat for hjemmesykepleie Eva Taule Etatssjef Nina Nordvik Spesialrådgiver Vedlegg: Retningslinjen for ernæring forebygging og behandling av underernæring med vedlegg A- F. Kopi til: Byrådsavdeling for helse og inkludering v/ Kommunaldirektør Finn Strand Side 4 av 14

5 Ernæring - forebygging og behandling av underernæring Vedlegg 1 Formål: Avdekke / forebygge og behandle underernæring hos brukere som mottar hjemmesykepleie. Bruksområde: Alle aktive brukere i hjemmesykepleien i Bergen kommune. Ansvar: Fagseksjonen i byrådsavdeling for helse og inkludering er systemeier og har ansvar for at retningslinjen oppdateres Spesialrådgiver i Etat for hjemmesykepleie har ansvar for at sonelederne kjenner til og bruker retningslinjen Soneleder har ansvar for at rutinen er kjent og følges. Primærkontakt har ansvar for at retningslinjen gjennomføres Definisjoner: Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og /eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og funksjon, samt klinisk resultat. KMI (=BMI) kroppsmasseindeks Referanser: FOR Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Veileder kvalitet i pleie og omsorgstjenestene (2004) Sosial og helsedirektoratet BKDOK Kvalitetskrav for pleie og omsorgstjenesten i Bergen Kommune Helsedirektoratet avdeling for ernæring Helsedirektoratet (2009) Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ngslinjer_for_forebygging_og_behandling_av_underern_ring_ Løvåsen sykehjem - Veiledningshefte for munn- og tannstell Handling: FØRSTEGANGSBESØK 1. Ernæringsstatus vurderes ved førstegangsbesøk hos bruker: Sjekk brukers vekt og høyde Fyll ut Mini Nutritional Assessment (MNA); vedlegg 1 Overfør umiddelbart dataene i MNA-skjema i Profil, som legges som dokumentasjon under område ernæring. Hvis bruker ikke ønsker vurdering og oppfølging av sin ernæringsstatus, må dette dokumenteres under område ernæring i Profil. Obs om bruker har samtykkekompetanse! Dersom bruker ikke er i stand til å svare på spørsmålene i MNA-skjema ved 1.gangsbesøk, eller har pårørende som kan gi informasjon, og det vurderes å være behov for både vurdering og oppfølging, observer og dokumenter dette fortløpende under område ernæring i Profil. 2. Fyll ut skjema i Profil: Loggføring av vekt og KMI ; vedlegg 2 3. Vurder videre behov for tiltak utfra resultatene i MNA-skjema Side 5 av 14

6 VIDERE OPPFØLGING 4. MNA resultat: Normal ikke i faresonen: Vekt- og KMI-kontroll hver måned. Brukerdata dokumenteres i skjema Loggføring av vekt og KMI i Profil. Ny MNA-vurdering etter 1 år. GRUNNLAG FOR BEKYMRING/RISIKO FOR UNDERERNÆRING OG VED UNDERERNÆRING: 5. Dersom bruker har ett av følgende punkter ved månedlig kontroll: Redusert matinntak KMI under 18,5 hos voksne/under 22 hos eldre Vekttap på inntil 5 % siste 2 måneder eller inntil 10 % de siste 6 måneder (%beregning av vektendring.: vektendring i kg x 100/ tidligere vek =% vekttap/ vektøkning) Andre ernæringsrelaterte problemer som for eksempel: kognitiv svikt, nedsatt appetitt, matvaner, tannproblemer, tygge/svelgproblemer, gripe/ bevegelsesproblemer., behov for bistand ifm måltid, har synsproblemer, etc. 6. Primærkontakt sørger for at bruker får en vurdering hos fastlege 7. I samarbeid med fastlege kartlegges årsak til vekttap/ underernæring, evt. behov for henvisning til klinisk ernæringsfysiolog er nødvendig 8. Sjekk tannhelsestatus for å avdekke evt. problemer med tenner/protese. Eventuelt hjelpe bruker å bestille time hos tannpleier/tannlege 9. Vurder behovet for tilretteleggende tiltak, som energiberiket kost, mellommåltid, ernæringsdrikker etc. Vedlegg I samarbeid med bruker, evt. pårørende, gjennomføres kostregistrering i 2 døgn. Samsvar mellom brukers energi- og væskebehov og energi- og væskeinntak vurderes og dokumenteres under område ernæring i Profil. Viktig tommelfingerregel: Energi: 30 kcal/kg/døgn Protein: 1g/kg/døgn Glucose: 2-4g/kg/døgn Væske: 30ml/kg/døgn Fyll ut Registreringsskjema for mat og drikke ; Vedlegg 3 Overfør innsamlede brukerdata til Kostreg. m/beregn.av energiinnh. i Profil; Vedlegg 4 Ved samsvar mellom energi- og væskebehov og energi- og væskeinntak: Vekt- og KMI-kontroll etter 1 mnd. Dersom det ikke er grunnlag for videre bekymring, avsluttes tiltaket og bruker opp jfr. pkt. 4. Ikke samsvar, - fortsett; Kostsamtale gjennomføres der formålet er å få informasjon fra bruker om hans/hennes opplevelse av årsaker til uønsket ernæringsstatus, og hva som skal til for å gjenopprette ønsket inntak av mat og drikke. Dersom bruker selv ikke kan gi uttrykk for sine behov, gjennomføres kostsamtalen med nære pårørende eller andre som kjenner brukers vaner. På bakgrunn av kostsamtale settes et mål for videre oppfølging, eks. stabil vekt eller vektøkning gjennom gitte tiltak. Kostplan utformes og settes i verk, Vedlegg 5 Forslag til ernæringstiltak, Vedlegg 6 Ny vurdering av ernæringsstatus foretas på fastsatt tidspunkt i kostplanen Alle registreringer og tiltak dokumenteres fortløpende under området ernæring i Profil. Side 6 av 14

7 Avvik: Når et eller flere punkter under Handling ikke er fulgt, følges gjeldende rutiner for avvikshåndtering Vedlegg: Vedlegg A: Mini Nutritional Assessment (MNA) Vedlegg B: Loggføring av vekt og BMI Vedlegg C: Registreringsskjema for mat og drikke Vedlegg D: Kostregistrering m/beregning av energiinnhold Vedlegg E: Kostplan Vedlegg F: Forslag til ernæringstiltak Skjema i Profil; Vedlegg 1: Mini Nutritional Assessment (MNA) Vedlegg 2: Loggføring av vekt og BMI Vedlegg 3: Registreringsskjema for mat og drikke Vedlegg 4: Kostregistrering m/beregning av energiinnhold Vedlegg 5: Kostplan Side 7 av 14

8 Vedlegg A Side 8 av 14

9 Loggføring av vekt og KMI Vedlegg B NB: Ved bruk av skjema i Profil: trykk to ganger på skjermen for å aktivere excel ark: Loggføring av vekt og KMI i Profil Brukers navn: Fødselsdato: Høyde og vekt v/ 1.gangsbesøk Høyde: bruk Dato/år desimal! vekt/kg, gram KMI * Høyde ved 1.gangsbesøk brukes videre (konstant) Månedlig kontroll av vekt og KMI Dette betyr KMIverdi hos voksne (15-65 år): Under 18,5 undervekt 18,5-24,9 normalvekt 25-29,9 overvekt Over 30 fedme Dato/år Høyde v1.gangsbesøk* For personer over 65 år gjelder følgende: vekt/ kg, gram KMI Under 22 Undervekt "Normalvekt" Over 30 Fedme Side 9 av 14

10 Vedlegg C Registreringsskjema for mat og drikke Navn: Dato: Kl Matvare Spist Mengde Dag 1 Ikke spist Mengde Dag 2 Kl Drikke Spist Ikke spist Mengde Dag 1 Mengde Dag 2 Inn Ut Inn Ut Ekstra kosttilskudd Kl Type Stk Bruk skjema Kostregistrering i Profil for beregning av energi og protein etter registrering av mat/drikkeinntak. NB! Dette registreringsskjema kan makuleres etter at brukerdata er overført tilsvarende skjema i Profil Side 10 av 14

11 Side 11 av 14 Vedlegg D

12 Kostplan Navn Begrunnelse for at kostplan utarbeides: fra dato Vedlegg E Brukers egen vurdering av hva som skal til for å gjenopprette ønsket inntak av mat og drikke - matlyst - måltidssituasjon - annet Planlagte kosttiltak Planlagte tiltak i måltid (sted, før/etter stell, hjelp etc.) Dato for ny vektkontroll: Dato for ny vurdering av ernæringsstatus: Ansvarlig for oppfølging: Eventuelle avtaler med pårørende som deltar i gjennomføring: Registrering av avvik fra planlagte kosttiltak: dato måltid Eks: mat som ikke blir spist / ekstra mat merknad Side 12 av 14

13 Forslag til ernæringstiltak Vedlegg F Hyppige små måltider Eksempler på råd til pasienter som spiser lite. Det kan gjerne serveres 5-6 mindre måltider pr. dag, f.eks. 3 hovedmåltider og 2-3 mellommåltider. Sørg for at det blir spist og drukket noe til hvert måltid. Før gjerne kostregistrering over mat- og væskeinntak i 3 dager for å kunne vurdere situasjonen. Server mindre mengde mat til hvert måltid. Personer som har nedsatt appetitt kan ofte bli kvalme og få matvegring bare ved synet av en stor porsjon. Energirik. Mat som serveres bør være energi- og næringstett. Da kan mindre porsjoner tillates. Konsistens. Velg riktig konsistens på maten. Det oppleves lettere å spise mat med mykere konsistens (f.eks. grateng, grøt, potetstappe). Bruk godt med saus/smeltet smør/ dressing til middag. Ved dysfagi/svelgproblemer, velg konsistenstilpasset mat; findelt-, moset-, gelé- eller tyktflytende kost. Se retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner (5) Drikke. Vurder væskeinntaket fortløpende. Drikke bør være energiholdige drikker som f.eks. juice, nektar, saft, suppe, melk, kakao eller næringsdrikker. (Ikke bruk lettprodukter.) Blir pasienten fort mett, kan det meste av drikken spares til etter måltidet. Næringsdrikker/beriket drikke. Ferdigfremstilte næringsdrikker eller evt. berikede drikker bør tilbys der matinntaket et svært lavt. Server gjerne mindre mengder hver gang. Næringsdrikker egner seg godt som mellommåltid eller som drikke til mat. Tran og vitamintilskudd. Vurdere tilskudd av tran og multivitamin til alle pasienter. Ernæringstilskudd/berikning Tilskudd kan bestå av et enkelt energigivende næringsstoff (f.eks. protein, fett eller Side 13 av 14

14 karbohydrater tilskudd) eller en blanding av flere næringsstoff. Energitilskudd kan berike f.eks supper, sauser, grøt, yoghurt, desserter og drikker (f.eks smoothies, rett i koppen produkter, kakao, buljong). Fett inneholder mest energi per vektenhet. 1 ss olje eller smør/margarin gir ca 100 kcal. Andre naturlige berikningsprodukter er f.eks fløte, krem, rømme, creme fraiche, egg, ost, majones, honning, sirup og sukker. Næringsberikning med ernæringstilskudd i pulver eller flytende form finnes også kjøpt på apotek. Energiberikning kan gjøres med rent karbohydrat- eller fett tilskudd, F.eks. Fantomalt, Maxijul, Resource Energi, Scandishake, Calogen. Proteinberikning kan gjøres med f.eks. med Afi-Nutrin, Meritene eller tørket melkepulver. Fullverdig pulverberikning er pulver som inneholder alle næringsstoffer kroppen trenger, f.eks Nutrison Powder Næringsdrikker (ferdigfremstilte energirike drikker, oftest tilsatt vitaminer og mineraler) eller næringsrik dessert kan drikkes/spises som de er eller brukes som berikning av annen mat. Side 14 av 14