Ernæring i fokus nok en gang

Transkript

1 Underernæring Ernæring i fokus nok en gang 24. oktober 2016 Marthe Bottolfs, høgskolelektor og klinisk ernæringsfysiolog Liv Helene Jensen, førsteamanuensis og sykepleier

2 Ernæring i fokus nok en gang? Disposisjon Kl Ernæringsarbeid i praksis Hvorfor screening av ernæringsmessig risiko? Nordiske og nasjonale retningslinjer om ernæring og fysisk aktivitet Ledelsesforankring og tverrfaglig samarbeid Faktorer som påvirker matinntak Hvordan gjennomføre kartlegging og vurdering av ernæringsstatus? Ernæringsplan Gruppearbeid: Dette er vi gode på Kl Lunsj Kl Ernæringsarbeid forts grupperefleksjoner Ernæringstrappen Beregning av energibehov Anbefalinger for kostholdet til eldre Energigivende- og andre næringsstoffer Væskebehovet Ledelsesforankring og tverrfaglig samarbeid Vil du vite enda mer? Ny videreutdanning i ernæring og helse, VIDERH i 2017.

3 Hvorfor kartlegge ernæringsstatus? Kartlegging av ernæringsstatus (ernæringsscreening) skal fange opp pasienter i ernæringsmessig risiko slik at målrettet ernæringsbehandling raskt kan igangsettes Autorisert helsepersonell i hjemmesykepleien, sykehjem/omsorgsboliger må få opplæring i bruk av standardiserte ernæringsscreeningsverktøy og lære hvordan resultat av ernæringsscreeningen skal journalføres Med ernæringsscreening får man hjelp til å vurdere og prioritere ernæringstiltak

4 Nasjonale faglige retningslinjer Veileder Anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet 4

5 Ernæring i fokus nok en gang? Noen fakta underernæring 20-60% av eldre brukere av kommunenes tjenester er underernærte eller i ernæringsmessig risiko Underernæring og feilernæring gir økt fare for andre sykdommer, lengre rekonvalesent samt større pleietyngde og økte medisinske kostnader Helsedirektoratet

6 Ernæring i fokus nok en gang? Noen fakta overvekt og fedme Overvekt og fedme gir betydelig økt risiko for en rekke sykdommer og uønskede tilstander Forebyggende tiltak som økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold må prioriteres for å snu den uheldige vektutviklingen Mange sektorer må bidra for at dette skal bli en realitet

7

8 Vekttap hos gamle - sammensatte og diffuse symptomer Malabsorpsjonstilstander (cøliaki i høy alder) Ulcussykdommer (kvalme og anoreksi), Øsofagitt (svelgebesvær) Nevrologiske tilstander (svelgebesvær etter hjerneslag) Obstipasjon Orale problemer (dårlig tannstatus, utilpassede proteser, soppinfeksjoner, munntørrhet) Depresjon (dårlig matlyst) Demens (husker ikke å spise, kjenner ikke igjen signaler om sult) Kroniske smerter Sosiale forhold (mangel på noen å spise sammen med) Ref: Wyller (2015) Geriatri Legemidler som redusere næringsopptak: Opioider har en sentral kvalmestimulerende effekt, obstipasjon (kodein i Paralgin forte) Antobiotica påvirker tarmfloraen. Erytromycin har direkte kvalmestim effekt Diuretica, kvalme og gastrointestinale plager er vanlig Vekttap inngår i definisjon av sårbarhet (frailty), og indikerer risiko for sykdom Sårbarhet: redusert evne til å opprettholde fysiologisk homeostase ved belastning

9 Metoder for kartlegging av ernæringsstatus Standard kartleggingsskjemaer MNA, MUST, NRS 2002, MUST, og Ernæringsjournal kombinerer informasjon om: Vektutvikling (ufrivillig vekttap) Høyde og vekt- KroppsMasseIndeks, KMI Matinntak Symptomer og grad av sykdom Andre metoder: Hudfoldtykkelse Armmuskelomkrets, midjeomkrets Fysiske kapasitet og funksjon Håndmuskelstyrke (samsvarer godt med KMI og armmuskelomkrets) Trappegåing Ref.: Helsedir (2015) Kosthåndboka, s Opplæring i bruk av kaliper for å måle hudfoldtykkelse

10 Nasjonale faglige retningslinjer krever: Systematisk veiing + KMI vurdering Vekt om morgenen, før mat, uten tøy, etter tømt blære. Kroppsmasse index KMI: Vekt (kg) /Høyde (cm) x høyde (cm) voksne eldre år* over 65 år ** Undervekt under 18,5 under 22 Normalvekt 18, 5 24, Overvekt 25,0 29,9 Fedme over 30 **WHO referanseverdier hos voksne * Mowe, M (2002), Beck, AM og Ovesen, L (1998)

11 Utregning av vekttap

12 Hvis høyden er vanskelig å måle Sortland K (2014) Å måle armspenn: avstanden fra fingerspiss til fingerspiss, med begge armene horisontalt ut på begge sider. Dette målet overensstemmer nokså nær personens riktige høyde.

13 Vurdering av matinntak Måltidsfordeling gjennom døgnet Hva og hvor mye blir spist? Kostregistrering

14 Malnutrition Universal Screening Tool (MUST) Trinn 1 + Trinn 2 + Trinn 3 BMI score Vekttap-score Akutt sykdom-score BMI kg/m² Score >20/>30 = 0 18,5-20 = 1 < 18,5 = 2 Ufrivillig vekttap siste 3-6 mnd. % Score < 5 = = 1 > 10 = 2 Akutt syk eller ingen næringsinntak siste 5 dager Score 2 Trinn 4 Samlet risiko for underernæring (legg sammen scorene) Trinn 5 Tiltak Helsedir (2015) Kosthåndboken, s Lav risko Gjenta screening: Sykehus - hver uke Sykehjem - månedlig 1 - Middels risiko Observere/dokumenter næringsinntak i 3 dager Gjenta screening >= 2 Høy risiko Ernæringsfysiolog/NST Øke næringsinntaket Overvåk ernæringsplan

15

16 Mini Mini Nutritional Assessment MNAA A Har matinntaket gått ned i løpet av de 3 siste måneder pga nedsatt appetitt, fordøyelsesproblemer, vanskeligheter med å tygge eller svelge? 0= alvorlig nedsatt appetitt, 1= moderat nedsatt, 2= ikke nedsatt appetitt B Vekttap i løpet av de siste 3 månedene 0: vekttap over 3 kg, 1: vet ikke, 2: vekttap mellom 1 3 kg, 3: ikke vekttap C Mobilitet 0= sengeliggende/sitter i stol, 1= i stand til å gå ut av seng/stol, men går ikke ute, 2=går ute D Har opplevd psykologisk stress eller akutt sykdom i løpet av de siste 3 månedene 0 = ja 1 = nei E Neuropsykologiske lidelser 0= alvorlig demens eller depresjon 1= mild demens 2=Ingen psykologiske lidelser F Kroppsmasseindeks (KMI) (vekt kg/høyde x høyde) 0: KMI under 19 1: : : 23 eller mer Vurdering (maks 14 poeng) 12 poeng eller mer: Normal, 11 poeng eller mindre: Mulig underernæring Sum: Ref.: Helsedir (2015) Kosthåndboken, s. 263

17 Vurdering av ernæringsstatus med Ernæringsjournal 1. Høyde 2. Vekt og vektutvikling 3. KMI: Vekt (kg) /Høyde (cm) x høyde (cm) 4. Andre ernæringsrelaterte data Nedsatt matlyst ja nei Tannproblemer Tygge/svelgeproblemer Munnsårhet / munntørrhet Kvalme/oppkast Forstoppelse / diaré Ødemer Gripe/bevegelsesproblemer Trenger hjelp til å spise Synsproblemer Anmerkninger: Vurdering: ( se baksiden)

18 Hvilket skjema skal vi velge til kartlegging og vurdering av ernæringsstatus? Nasjonale faglige retningslinjer anbefaler NRS 2002, MUST, MNA og SGA fordi de identifiserer pasienter i ernæringsmessig risiko. Kan også brukes ved vurdering av overvekt/fedme. MUST BMI Ufrivillig vekttap siste 3-6 mnd Akutt sykdom/ikke næringsinntak siste 5 dager NRS 2002 BMI Vekttap siste uker Redusert næringsinntak siste uker Alvorlig syk: ja - nei MNA Redusert matinntak, nedsatt appetitt, fordøyelsesproblemer, tygge/svelgeproblemer Vekttap siste 3 mnd Mobilitet Psykologisk stress/akutt sykdom Neuropsykologiske lidelser KMI ERNÆRINGSJOURNAL Høyde Vekt og vektutvikling KMI Andre ernæringsrelaterte data Nedsatt matlyst Tannproblemer Tygge/svelgeproblemer Munnsårhet/-tørrhet Kvalme/oppkast Forstoppelse/diare Ødemer Gripe/bevegelsesproblemer Trenger hjelp til å spise Synsproblemer

19 Den ernæringsmessige risiko i forhold til underernæring graderes i tre kategorier: Ernæringsmessig risiko Moderat underernæring Alvorlig underernæring

20 Vurdering av ernæringsstatus En person er i ernæringsmessig risiko hvis han/hun skårer følgende: NRS 2002: Skår 3 eller mer MUST: skår > 1 MNA: skår < 11 SGA: grad B Ernæringsjournal (Helsedir): Vurdering kulepunkt 2: KMI under 18,5 hos voksne/kmi under 22 hos eldre, vekttap 5% siste 2 mnd/10 % siste 6 mnd + 1 eller flere ernæringsrelaterte data En person er definert som moderat underernært hvis han/ hun oppfyller minst ett av følgende kriterier: Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3-6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20) KMI < 20 kg/m2 (> 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke En person er definert som alvorlig underernært hvis han/hun oppfyller minst ett av følgende kriterier: 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 måneder eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned KMI < 16 (> 70 år: KMI < 18.5) KMI< 18,5 (> 70 år: KMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke. Ref.: Helsedir (2015) Kosthåndboken, s. 80

21 Ernæringsplan (Krav i Nasjonale faglige retningslinjer (IS-1580)) Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan Ernæringsplanen utarbeides i samarbeid med pasienten og evt pårørende. Ernæringsplanen skal inneholde: Ernæringsstatus Vekt, ufrivillig vektutvikling, KMI Ernæringsrelaterte problemer Beregnet væske og energibehov 30 kcal x kg (ønsket) kroppsvekt 1 gr protein x kg kroppsvekt 30 ml væske x kg kroppsvekt Mat- og drikkeinntak (kostregistrering/-intervju) Individuelle tiltak i prioritert rekkefølge Ha alltid fokus på spisesituasjonen og godt spisemiljø Skjerm måltidet om mulig (unngå støy) Medspising Bruk tilpasset energi-/næringstett kost i kombinasjon med næringsdrikker (smoothie) Oppfølging og evaluering av tiltakene

22 Erfaringer og utfordringer Hva er du/dere gode på i ernæringsarbeidet? To gule lapper: Skriver ned erfaringer fra ernæringsarbeidet minst 1 utfordring minst 3 du/er god på Gå sammen i gruppe og del erfaringene de positive først så utfordringen Heng opp lappene på flipover

23 Lunsj Kl

24 Ernæringstrappen

25 Beregning av energibehov

26 Spiser Anna nok? 1 brødskive med kokt skinke 1 glass juice 1 brødskive med margarin og røkt laks 1 egg 1 glass drikkeyoghurt 1 kjeks 1 kopp kaffe 1 banan 1 liten potet 1 kjøttkake m saus 2 ss grønnsaker 1 havrekjeks med ost druer 1 kopp kaffe, 1 lite glass smoothie 1 liten potet 1 kjøttkake m saus (beriket) 2 ss grønnsaker m/olje 1 liten porsjon sitronfromasj ½ tallerken suppe (beriket), 1 glass helmelk ½ tallerken suppe ½ brødskive m/margarin og ost ½ brødskive m/ margarin og brie + salami 750 kcal 1500 kcal 26

27 Aldersrelaterte endringer i kroppssammensetning

28 Anbefalinger for kosthold til eldre Energibehovet synker på grunn av redusert muskelmasse og aktivitetsnivå. Når energibehovet synker med alderen, blir næringstettheten viktig. Behovet for vitaminer og mineraler er det samme eller økt (Vit D). Anbefalingene: Spis variert! Bruk nøkkelrådene

29 Måltidsrytme og måltidsmiljø Nøkkelrådskosten: 4 hovedmåltider + 1 mellommåltid Noen kan ha behov for tidlig frokost, for eksempel kl 07 før morgenstell Frokost mellom kl og Lunsj mellom kl og Middag mellom kl og Kvelds mellom kl og 20:00 Noen kan ha behov for nattmat, noe på sengen

30 To standardkoster i institusjoner Helsedirektoratet 2015 Nøkkelrådskost Energi- og næringstett kost Fett % % Protein % % Karbohydrat % % Kostfiber g Nøkkelrådskost: 4 hovedmåltider +1 mellommåltid For friske og syke med god ernæringsstatus. Kan brukes ved høyt blodtrykk, insulinresistens og diabetes, hjerte- og karsykdommer samt overvekt/fedme, med energijusteringer. Energi- og næringstett kost (mindre volum): 4 hovedmåltider +2 mellommåltider For personer i ernæringsmessig risiko og personer med moderat underernæring, personer med nedsatt allmenntilstand, og sykehjemspasienter. Kostholdsplanleggeren kan brukes til å beregne energiinntak,

31 Ulike tiltak for å bedre ernæringsstatus

32 Behov for karbohydrater Kostrådene for friske sier: Max 10E% tilsatt sukker Fiber g

33 Behov for fett

34 Behov for proteiner og aminosyrer

35 Veiledning for beregning av proteinbehov Proteinbehovet er avhengig av alder, vekt, ernæringsstatus, sykdomstilstand Eldre har et forholdsvis høgt proteinbehov i forhold til energibehovet Tommelfingerregel: 1 gram protein /kg kroppsvekt/døgn Friske 0,8 1,0 g/kg/døgn Syke1,0 1,5 g/kg/døgn Kritisk syke 1,5 2,0 g/kg/døgn

36 Behov for antioksidanter

37 Andre næringsstoffer det er ekstra behov for Vitamin D Vitamin C Fiber

38 Vitamin D-inntaket målt i mikrogram (μg) hos seks eldre personer (A F) relatert til middagsmenyene

39 Matvarer B12, kalsium og jern Viktigste naturlige kilder B12 Vitamin B12 finnes i animalske matvarer Lever, oksekjøtt, svinekjøtt Melk, ost, egg Fet fisk

40 Hva er væskebehovet til friske personer? Tommelfingerregel: Væskebehov hos voksne 30 ml/kg kroppsvekt/døgn. NB: minimum 1500 ml ved lav kroppsvekt. Ref.: Helsedir (2015) Kosthåndboken, s. 84

41 God ernæringspraksis

42 Ledelsesforankring Nok mat Strukturelle tiltak Nok mat Riktig mat God mat God mat Matglede

43 Er du nysgjerrig og vil vite mer om ernæring? Ta kontakt med Høgskolen i Sørøst-Norge Ny videreutdanning Ernæring og helse, VIDERH Ernæringskunnskap for helse- og pedagogisk personell 30 sp, i 2017 Søknadsfrist