HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
|
|
- Edvin Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus
2 PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO Hvordan iverksette målrettet ernæringsbehandling? 1. Ernæringskartlegging 2. Ernæringsdiagnose 3. Tiltak Academy of Nutrition and Dietetics, Oppfølging og evaluering
3 ERNÆRINGSKARTLEGGING Formål: Å innsamle relevante data om pasient og kartlegge spiserelaterte problemer og årsaker til underernæring/ i ernæringsrisiko. Innhold: Kost- og ernæringsrelatert informasjon Kostanamnese, kosttilskudd, atferd rundt spisesituasjonen, var spisesituasjonen en annen tidligere? Biokjemiske data og prøvesvar Fx. Elektrolytter, glukose, kolesterol, og resultatet av ulike test. Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
4 ERNÆRINGSKARTLEGGING Antropometriske målinger Høyde (cm) Vekt (kg) + vektanamnese BMI (vekt/(høyde 2 )) Ernæringsrelaterte fysiske funn Kan være mange Pasientbakgrunn Informasjoner om pasient relevante for ernæringsproblemet. Medisinliste og behandlingsforløp Academy of Nutrition and Dietetics, 2012 Sist vurdere mat- og drikkeinntak mot estimert energibehov
5 Funksjon Skjelettmuskulatur- og funksjon Hjertekarsystemet Åndedrettssystemet Fordøyelsessystemet Immunologisk funksjon Neurologisk Fysiske funn der kanskje har betydning for spisesituasjonen Muskelmasse funksjon, fysisk aktivitet Tretthet Svakhet Hjertevolumen Ødem à endret spisevaner Muskelmasse, lungestyrke Vansker med åndedrett Ofte lungebetennelse kvalme, oppkast, diaré, endringer i bakterieflora, endret avføringsmønster Svelg- og tyggefunksjon, endret tannstatus à spisevansker Immunfunksjon Infeksjoner à endret appetitt Depresjon, forvirring, glemsomhet, nedsatt hukommelse Utarbeidet av klinisk dietist Sigrid Berge, med endringer av Henriette Dideriksen
6 ERNÆRINGSKARTLEGGING Estimert energibehov - tommelfingerregel: 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn (voksne med lavt energibehov)* Eksempel: 60 kg x 30 kcal = 1800 kcal/døgn. Hvordan vurdere om pasient får nok mat/drikke? Bruk kostregistreringsskjema for å sammenlikne. Får pasient ¼, ½, eller hel porsjon til hvert måltid? Antall måltider? Hvor mye er 1800 kcal/døgn? 4-5 brødskiver med pålegg 1 porsjon middag med grønnsaker 2 frukt/2 glass juice 2 glass melk/yoghurt Helsedirektoratet, 2009 *Det korrigeres for ulike aktivitetsnivå og sykdomstilstand
7
8 ERNÆRINGSKARTLEGGING Estimert proteinbehov tommelfingerregel: Friske 0,75-1,0 g/kg/døgn Kroniske syke 1,0 1,5 g/kg/døgn Kritisk syke 1,5 2,0 g/kg/døgn Eksempel: 1,5 g. Protein x 60 kg = 90g. Protein. Hvordan vurdere proteininntak? Kostregistreringsskjema Får pasient protein til hvert måltid? Antall måltider? Gode proteinkilder (fisk, kjøtt, fjørfe, melk, meieriprodukter, egg)? Helsedirektoratet, 2009 Estimert væskebehov tommelfingerregel: 30 ml væske/kg kroppsvekt/døgn.
9 ERNÆRINGSDIAGNOSEN Formål: Identifisere eksisterende ernæringsproblem ut i fra kartleggingen: Hva er ernæringsproblemet? Fx for lavt energiinntak, for lavt oralt inntak, uhensiktsmessig måltidsmønster Årsaker som er skyld i problemet? Ensomhet, nedsatt overskudd/energi mf. Ofte relatert til de fysiske funn Hvordan (symptomer/tegn) gjenspeiles problemet? Subjektive og objektive symptomer, fx vekttap, lave blodprøveverdier, tap av muskel- og/eller fettmasse, svekket styrke i kropp osv. Academy of Nutrition and Dietetics, 2012 Ernæringsdiagnosen tydeliggjør hva som bør interveneres mot, og gjør tiltakene skarpt målrettede.
10 TILTAK Formål: Planlegge og implementere målrettede tiltak for å forebygge og behandle ernæringsproblemene. Planlegges ut i fra resultatet av ernæringskartleggingen. Innhold: Mål for ernæringsbehandling Stabil vekt, vektøkning, stabile blodprøver mf. Intervensjon Valg av kostform Vurdering av om pasient mangler viden og veiledning for å kunne gjøre tiltakene og endre på årsakene? Hva blir planen fremover? Hvem gjør hva? Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
11 TILTAK - VALG AV KOSTFORM Behov for KEF Kan vurderes ut fra egen kunnskap og erfaring Helsedirektoratet, 2009
12 TILTAK - VALG AV KOSTFORM Spisesituasjon: Måltidsmiljø, støy (tv, radio), duft, utseende på maten, rommet osv. Normalkost: Mat tilbuddet, fås tilstrekkelig? Helsedirektoratet, 2009 Tilpasset kost: Konsistenstilpasset, fettfattig, lettfordøyelig, allergitilpasset, dialysetilpasset mf.
13 TILTAK - VALG AV KOSTFORM Beriket kost: Energi- og proteinrik kost Ekstra energi: Olje, smør, fløte, rømme, fete meieriprodukter, is. Ekstra protein: Fete meieriprodukter, ost, is, tykt lag pålegg (mindre brød) Kaloririke drikker: Melk, saft, juice, nektar Helsedirektoratet, kcal 395 kcal
14 TILTAK - VALG AV KOSTFORM Mellommåltider: 140 kcal 205 kcal 195 kcal 275 kcal Næringsdrikker: Lett kaloritilskudd Velg ut i fra smak, konsistens, volumen, kalorier Kan drikkes alene, fryses til isbitter, brukes i mat, grøt, smoothie, kake, brød, som shot osv.. 1 medisinbeger av næringsdrikk etter hvert måltid: 5 medisinbeger = 1,5 dl = 1 glass næringsdrikk Helsedirektoratet, 2009 Flere kaloririke mellommåltider, både mat og drikke. 3-4 hovedmåltider og 3-4 mellommåltider
15 TILTAK - VALG AV KOSTFORM Sondeernæring: Når oral inntak ikke er tilstrekkelig. Velg ut i fra innhold av kalorier, protein, volumen, fiber mf. OBS. hastighet, temperatur, væskeinntak. Intravenøs ernæring: Helsedirektoratet, 2009 Ved mage-tarmproblemer. Kan kombineres med sondeernæring. OBS. Hastighet, tilsetninger, temperatur, væskeinntak.
16 TILTAK - VIDEN, VEILEDNING OG PLAN FREMOVER Har pasient tilstrekkelig viden til å kunne endre på årsakene til underernæring? Er det nødvendig pasient henvises til andre profesjoner for å nå mål? Hvem gjør hva fremover og hva er fremtids perspektivet? Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
17 OPPFØLGING OG EVALUERING Hvordan følge opp på tiltak? Målbare indikatorer? Inntak av mat og drikke (kostregistrering) Vekt og vektutvikling? Fx veining 3 x uke Biokjemiske data, fysiske funn? Hvor tet er vi på målet og hvem gjør hva videre? Fungerer tiltakene? Hvor tet er vi på målet? Bør det gjøres endringer? Et skritt opp av ernæringstrappen? Er det behov for henvisning til klinisk ernæringsfysiolog? Hvem følger opp videre og hvordan og hvor lang tid? Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
18 TAK FOR OPPMERKSOMHETEN! Spørgsmål?
19 REFERANSER Helsedirektoratet (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Lacey, K. & Pritchett, E. (2003). Nutrition Care Process and Model: ADA adopts road map to quality care and outcomes management. Journal of the American Dietetic Association 103(8), Academy of Nutrition and Dietetics (2012). International Dietetics & Nutrition Terminology (IDNT). Standardized Language for the Nutritional Care process. 4.ed. American Dietetic Association. Billeder fra: De danske slagterier.
Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerVeilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerFagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
DetaljerVEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM
VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerErnæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
DetaljerIdentifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling
Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.
ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerOptimal ernæring ring til alle
Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
DetaljerErnæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
DetaljerEldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerHva er en tiltakspakke?
og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerGenerelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
DetaljerFagdag i kreftklinikken
Fagdag i kreftklinikken 12.03.18 «God ernæringspraksis» Hvordan skal vi dokumentere ernæringsarbeidet? Silje Hermanrud og Ellen M. Stenling Pasientcase: Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling
DetaljerKOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerElse. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?
Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerErnæringsscreening NRS-2002
Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.
Detaljer1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3
Prosedyre for bruk av elektronisk verktøy for screening av pasientenes ernæringsstatus, samt dokumentasjon av screening og eventuelle tiltak til journal (DIPS). Sist oppdatert Nov 2016 Hugo Nilssen, Leder
DetaljerNår vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.
Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.
DetaljerVeileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»
Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerProsjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright
Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT
DetaljerUnderernæring -konsekvenser og behandling
Underernæring -konsekvenser og behandling Fagdag St. Olavs Hospital 25. mars 2009 Ann Kristin de Soysa, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Avdeling klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner *Presentasjon
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerGod ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?
God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i
DetaljerKosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling
28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerOppgave: ERN1010_oppgave2_H16_ORD
ERN1010_H16_ORD Side 10 av 28 Oppgave: ERN1010_oppgave2_H16_ORD Del 1: Stephan Bergkvist er 46 år, gift og har to barn. Han jobber med IT i et konsulentfirma. Han er 177 cm høy og veier 89 kg. Du jobber
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerRetningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser
Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.
DetaljerErnæring ring til den syke pasienten
Ernæring ring til den syke pasienten Fagdag for hjelpepleiere, barnepleiere, helsefagarbeidere og andre interesserte 12. 02. 2013 Ved klinisk dietist Sigrid Berge Avd. klinisk ernæring St. Olavs hospital
DetaljerErnæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze
Ernæring for rus og avhengihetsbehandling Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Selvrealisering Respekt /annerkjennelse Sosiale behov Trygghet Fysiologiske behov. Vann, mat, husly, søvn, fysisk bevegelse,
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerHJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider
HJEMMEBOENDE Arendal Kommune tilbyr hjemmeboende middag som leveres hjem på døren. Maten kjøres ut kald 1 gang i uken, mandag eller onsdag kl 08.00-15.00. Kunden bestemmer selv hvor mange middager som
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerTips ved liten appetitt råd til pasienten
Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed
DetaljerKlinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
DetaljerBETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerGod ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018
God ernæringspraksis Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018 Mål Hovedmål i Kreftklinikken: Forebygge og behandle underernæring
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerKreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen
Ernæringsbehandling Kvalme, dårlig appetitt, passasjehinder og smerter gjør at kreftpasienter står i fare for å miste vekt. Dette bør forebygges med gode kostholdsråd som følges opp jevnlig. Av Malene
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerErnæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak
Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer
DetaljerSvar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna
ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 53 03 30 40 Besøksadresse: Teatergaten 41, 1. etg postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/anne
DetaljerErnæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017
Ernæringsstrategi Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Innholdsfortegnelse UTFORDINGSBILDET s. 3 MÅL FOR ERNÆRINGSARBEIDET s. 4 1. Mattilbudet s. 4 1.1 Måltidsmiljøet s. 4 1.2 Menyen s. 5 1.3 Måltidsrytme
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerErnæring i fokus nok en gang
Underernæring Ernæring i fokus nok en gang 24. oktober 2016 Marthe Bottolfs, høgskolelektor og klinisk ernæringsfysiolog Liv Helene Jensen, førsteamanuensis og sykepleier Ernæring i fokus nok en gang?
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:
Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging
DetaljerBehandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev
Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst
DetaljerTrening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007
Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Detaljer