Ernæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske. Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ernæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske. Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther"

Transkript

1 Ernæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske pasienter Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther

2 Samhandlingsreformen Nr 2 av 3 hovedutfordringer i stortingsmelding: 2) Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Stort fokus på behandling Lite fokus på mestring og reduksjon mht. utvikl. av kronisk sykdom Lite fokus på forebygging og tidlig innsats Manglende forebygging Er kostnadskrevende på sikt Medfører redusert livskvalitet for enkeltmennesket

3 Samhandlingsreformen Nr 3 av 3 hovedutfordringer i stortingsmelding: 3) Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Behov for langsiktighet i ressursbruk og prioriteringer Behov for nye løsninger mht. bruk av ressurser (særlig personell med tanke på færre yrkesaktive)

4 Kilde: Eksternversjon Samhandlingsreformen Befolkningsutvikling: vi blir stadig eldre år og eldre år år Kilde: SSB

5 Kilde: Eksternversjon Samhandlingsreformen Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Kreft Diabetes Kols Demens Rus Psykiske lidelser Hjerteinfarkt

6 Ernæringsmessige utfordringer Fedme Diabetes type II Hjerte-kar Kreft KOLS Demens Eldre generelt Overernæring og inaktivitet Underernæring

7

8

9 Hvorfor fokus på underernæring i helsevesenet?

10 Underernæring Øker risikoen for komplikasjoner og infeksjoner (tilheling av operasjonssår, trykksår, tarmatrofi og nedsatt immunforsvar) Forverrer fysisk og mental funksjon (økt angst, depresjon og nedsatt kognitiv funksjon) Gir redusert livskvalitet Forsinker rekonvalesensen Gir økt dødelighet (diafragmamasse, respirasjon, hostekraft, tap av hjertemuskelmasse) Gir opptil 3 x så lang liggetid Økt behov for hjemmetjenester, flere legebesøk og reinnleggelser

11 Underernæring forekomst Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehus i Europa varierer mellom 20 og 60 % 39 % av kirurgiske pasienter i Oslo var enten moderat eller alvorlig underernærte Rundt 30 % av norske kreftpasienter er underernærte Nærmere 60 % av eldre pasienter ved innleggelse på medisinsk avdeling i Oslo var i ernæringsmessig risiko

12

13

14 Underernæring forekomst % blant eldre pasienter i institusjon Både mht energi, protein og mikronæringsstoffer 85 % av pasienter på sykehjem i Norge I en norsk studie hadde 45 % av eldre pasienter på sykehus og 30 % av hjemmeboende eldre redusert D- vitaminstatus

15 Økonomiske konsekvenser av underernæring Pasienter vurdert til å være i ernæringsmessig risiko ved innkomst koster sykehus mellom euro ekstra per pasient Behandling av pasienter med ernæringssvikt i Storbritannia utgjør om lag 10 % av de totale helsekostnadene Dobbelt så mye som kostnader ifbm overvekt

16 Hvorfor fokus på underernæring 1. Påvirker sykelighet, dødelighet, liggetid og livskvalitet 2. Høy forekomst 3. Det koster økonomisk

17

18 Hoftebrudd i Oslo (Loftus, 2001).

19 Hva vet vi om eldre Forekomst av lårhalsbrudd hyppigere hos eldre (Helsenorge.no 2011) Gjennomsnittsalder 83 år 90 % har osteoporose Alvorlige konsekvenser og stort behov for behandling og omsorg Insidensenav hoftebrudd er ikke lenger økende, men en økning i totalt antall lårhalsbrudd kan likevel forventes, siden antallet eldre øker Eldre ortopediske pasienter har høyere reinnleggelsesrisiko (SINTEF 08/09)

20 Hva vet vi om eldre Aldringsprosessen i seg selv medfører tap av muskelmasse Høyere ideell KMI (24-29, under 22 regnet som undervekt) Reduserer risiko for sykdom og osteoporose Ved sykdom taper eldre mer muskelmasse enn yngre Det er vanskeligere å korrigere underernæring hos eldre pasienter enn hos yngre Lavere energibehov enn yngre, men samme vitamin-og mineralbehov Sykdom påvirker underernæring og omvendt!

21

22 Identifisering av underernæring i Norge 1991/94: <50 % av eldre underernærte identifisert på medisinsk avdeling Færre ble behandlet for underernæring Ingen fikk dokumentert ernæringsstatus i epikrisen 2004: Forholdene i Norge er dårligere enn i Sverige og Danmark Færre pasienter blir veid og får næringsinntaket registrert og færre får plan for ernæring

23 Identifisering av underernæring i Norge Helsepersonell (leger og sykepleiere) i alle tre land angav at ernæring bør være en prioritert oppgave Hovedårsaken til at det ikke ble prioritert var mangel på retningslinjer relevante hjelpemidler til å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko ressursmangel

24 Hvordan finne de underernærte?

25 Definisjon av underernæring = en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og funksjon, samt klinisk resultat Vektendring over tid, KMI, eller en kombinasjon av disse er de enkleste mål på endring i ernæringsstatus Et ufrivillig vekttap over 10 % siste halvår er regnet som et alvorlig vekttap, da det gir økt risiko for sykdom og komplikasjoner Bruk av enkle antropometriske mål som vekt og KMI alene, uten å vurdere vektutvikling og/eller matinntak, fanger imidlertid ikke opp alle som har nytte av behandling

26 Diagnosekoder (ICD-10) E46 Uspesifisert energi-proteinunderernæring Ernæringsmessig risiko NRS-score 3 eller mer E44 Moderat energi-proteinunderernæring Oppfyller minst et av kriteriene: Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3-6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20) KMI < 20 kg/m2 (> 65 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke E43 Alvorlig energi-proteinunderernæring Oppfyller minst et av kriteriene: 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 måneder eller > 5 % ufrivillig vekttap siste måned KMI < 16 (> 70 år: KMI < 18.5) KMI< 18,5 (> 70 år: KMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke.

27 Verktøy En tidlig identifisering av pasienter i ernæringsmessig risiko gjør det mulig å iverksette tiltak før underernæring oppstår En rekke screeningverktøy er utviklet for å kartlegge på en enkel, rask og strukturert måte og dokumenterer dette i journal Verktøyene er anbefalt fordi de kartlegger både vekt, KMI, vektendring og matinntak og derfor ernæringsmessig risiko

28 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009) Anbefalinger for primær-og spesialisthelsetjenesten Anbefaling spesialisthelsetjenesten: Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg For å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales verktøyene NRS 2002, MUST og MNA Sykehus i Norge bruker stort sett NRS 2002

29 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009) Anbefaling primærhelsetjenesten: Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg For å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales MNA og MUST (B). NRS 2002, SGA eller Ernæringsjournal kan anvendes som et alternativ

30 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009) Ernæringsbehandling skal vurderes på lik linje med annen medisinsk behandling Dersom det er etisk riktig at pasienten får Dersom det er etisk riktig at pasienten får medisiner eller annen form for medisinsk behandling, bør de også få ernæringsbehandling dersom det er behov for det

31 Ernæringsscreening Identifiserer pasienter som er i risiko for underernæring; ernæringsmessig risiko De som kvalifiserer skal De som kvalifiserer skal Ha en ernæringsplan med tiltak og oppfølging Vurderes for kost-/drikkeregistrering opp mot behov Mål for behandling Vekt skal følges regelmessig

32 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening 1 Er BMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? 3 Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? 4 Er pasienten alvorlig syk? Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI

33 Hovedscreening - vurdering av risikograd Score Ernæringstilstand Score Sykdommens alvorlighetsgrad 0 Normal ernæringstilstand 0 Ikke syk 1 Vekttap 5-10% siste 3 mnd. og/eller Matinntak 50-75% av behov i mer enn en uke 2 Vekttap 10-15% siste 3 mnd. og/eller BMI og/eller Matinntak 25-50% av behov i mer enn en uke. 3 Vekttap > 15% siste 3 mnd. og/eller BMI < 18.5 og/eller Matinntak 0-25% av behov i mer enn en uke. 1 En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. 2 En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. 3 En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader>40% og alvorlig akutt pancreatitt.

34 Forklaring til hovedscreening Ernæringsmessig risiko vurderes på bakgrunn av ernæringstilstand og sykdommens alvorlighetsgrad ved hjelp av tabellen til venstre på følgende måte: Pasienten scores fra 0-3 for ernæringstilstand. Pasienten scores fra 0-3 for sykdommens alvorlighetsgrad. For pasienter eldre enn 70 år legges det til 1 score. Dersom summen av scorene blir 3, er pasienten i ernæringsmessig risiko og målrettet ernæringsbehandling må iverksettes. Dersom summen av scorene blir < 3, er pasienten ikke i ernæringsmessig risiko. Screeningen gjentas etter en uke.

35

36 Implementering på Haukeland I løpet av to år økte andelen av screenede pasienter, men andelen av pasienter behandlet for underernæring økte ikke signifikant (-men antall) Punktprevalens var nyttig for å evaluere praksis Foreslår å bruke kun innledende screening (identifiserte 92 % av pasienter som ikke var i risiko) Foreslår også bedre opplæring av helsepersonell i ernæringsbehandling og flere kliniske ernæringsfysiologer Tangviket al.eurj ClinNutr2011

37 Trinn i ernæringsterapien 5. TPN 4. Sondeernæring 3. Næringstett kost inkl. sondeernæring 2. Energi og næringstett kost, eventuelt mellommåltider og næringsdrikker 1. Normalkost eller sykehuskost

38 Enkle tiltak er vist å bedre ernæringsstatus Berikning av mat/drikke 1 yoghurt med 1 ts olje ekstra hver dag = 8 kg på et år Mellommåltider, senkvelds og tidlig frokost Unngå lang nattfaste Innføring av senkvelds vist å redusere uro og bruk av sovemedisin Tilrettelegging av måltidssituasjon Trengs mating, bedre sittestilling, fremming av hygge, sosialisering? Tilpasning av konsistens Svelgvansker, tyggeproblemer, vansker med koordinering Næringsdrikker (hjemmelagede eller fra apotek) Ofte lettere å drikke energi enn å spise

39 Berikningseksempel 1. Havregrøt på vann 70 kcal 2. Havregrøt på helmelk 200 kcal 3. Havregrøt på helmelk + 2 ssolje 400 kcal 4. Havregrøt på helmelk 2 ssolje+ 1/2 dl Resource Energy 500 kcal 7-dobling av energiinnholdet!!

40 guidelines for adult enteralnutrition. Journal of Nutrition 2007;98:253-9

41 Tilgjengelige ressurser Nordland Fylkeskommune og Utviklingssenter for sykehjem i Nordland har laget materiell om ernæringsscreening, mat for eldre, menyforslag og oppskrifter For hjemmetjenesten For sykehjem For eldre generelt Kosthåndboken (ferdig versjon kommer snart) Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009)

42 Status Nordland Flere i kommunehelsetjenesten bruker screeningverktøy samt fokuserer på ernæring, både i prosjektkommuner og andre institusjoner Undervisning i NRS-2002 på stadig flere avdelinger på Nordlandssykehuset fra 2006, rutiner har blitt utformet eller er under utforming

43 Oppsummering Det trengs konkrete rutiner og prosedyrer for å kartlegge og behandle pasienter i ernæringsmessig risiko; pasienter skal screenes Rutiner for jevnlige målinger av andel screenede pasienter og andel behandlede Det er enklere og kostnadssparende å forebygge underernæring i forhold til å behandle Ledelsesforankring og tydelig ansvarsfordeling er vist å være en viktig forutsetning for at ernæringsbehandlingen skal bli en integrert del av behandlingstilbudet Økt kompetanse er nødvendig Vurdere behov for ekstra ressurser, ekstra viktig i oppstartsfasen Tiltak rundt mattilbud Samhandling og kommunikasjon er nødvendig; dokumentasjon skal følge med pasienten

44 Kilder Mange referanser er listet i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009) ESPEN guidelines for adult parenteral nutrition. Clinical Nutrition 2009; 28: ESPEN guidelines for adult enteral nutrition. British Journal of Nutrition 2007;98:253-9 (tilgjengelig på Norman K, Pichard C, Lochs H, Pirlich M. Prognostic impact of disease-related malnutrition. Clin Nutr 2008 February;27(1):5-15 Kyle UG, Genton L, Pichard C. Hospital length of stay and nutritional status. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2005 July;8(4): Amaral TF, Matos LC, Tavares MM, Subtil A, Martins R, Nazare M et al. The economic impact of disease-related malnutrition at hospital admission. Clin Nutr 2007 December;26(6): Elia M. Nutrition and health economics. Nutrition 2006 May;22(5): Kruizenga HM, Van Tulder MW, Seidell JC, Thijs A, Ader HJ, Van Bokhorst-de van der Schueren MA. Effectiveness and cost-effectiveness of early screening and treatment of malnourished patients. Am J Clin Nutr 2005 November;82(5): Holst M, Rasmussen HH, Unosson M. Well-established nutritional structure in Scandinavian hospitals is accompanied by increased quality of nutritional care. 4[1], e22-e Ref Type: Abstract Tangvik RJ, Guttormsen AB, Tell GS, Ranhoff AH. Eur J Clin Nutr Aug 24. doi: /ejcn [Epub ahead of print] Implementation of nutritional guidelines in a university hospital monitored by repeated point prevalence surveys.

45 Blackburn GL, Bistrian BR, Maini BS, Schlam HT, Smith MF. Nutritional and metabolic assessment of the hospitalized patient. J Parenter Enteral Nutr 1977; 1: McWhirtherJ, Pennington C. Incidence and recognition of malnutrition in hospital. BMJ 1994; 308: MowéM, Kindt E, Bøhmer T. Reduced nutritional status in an elderly population (> 70y) is probable before disease and possibly contributes to the development of disease. Am J Clin Nutr 1994; 59: MowéM, Bøhmer T, Haug E. Serum calcidiol and calcitriol concentrations in elderly people: variation with age, sex, season and disease. Clin Nutr 1996; 15: MorleyJE. Anorexia of ageing: physiologic and pathologic. Am J Clin Nutr 1997; 66: MowéM, Bøhmer T. Bad appetite as a predictor for undernutrition. J Nutr Health Aging 2002; 6: HebuterneX, Bermon S, Schneider SM. Ageing and muscel: the effects of malnutrition, re-nutrition, and physical exercise. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2001; 4: MowéM, Bøhmer T. The prevalence of undiagnosed protein-calorie undernutriton in a population of hospitalized elderly patients. J Am Geriatr Soc 1991; 39: RossmanI. Anatomic and body composition changes with ageing. I: Finch CE, Hayflick L, red. Handbook of the biology of ageing. New York: Van Nostrand Reinhold, 1997: 60. Beck AM, Ovesen L. At which body mass index and degree of weight loss should hospitalized elderly patients be considered at nutritional risk? Clin Nutr 1998; 17: DetskyAS, McLaughlin JR, Baker JP. What is subjective global assessment of nutritional status? J Parenter Enteral Nutr 1987; 11: GuigozY, Vellas B, Garry PJ. Assessing nutritional status in the elderly: the Mini Nutritional Assessment as a part of the geriatric assessment. Nutr Rev 1996; 54: Twomey P. Assessing nutritional assessment. J Parenter Enteral Nutr 1987; 11: MowéM, Haug E, Bøhmer T. Low serum calcidiol concentration in elderly with reduced muscular function. Clin Nutr 1999; 18: 16 8.

46 Schindler KE. Bioelectrical impedance analysis additional value of segmental measurements? Clin Nutr 2001; 20: 3. MowéM, Bøhmer T. Increased 5 year mortality in malnourished, aged people. Clin Nutr 2000; 20: 19S 20S. Akner G, Cederholm T. Treatment of protein-energy malnutrition in chronic nonmalignant disorders. Am J Clin Nutr 2001; 74: McEvoyAW, James OFW. The effect of a dietary supplement (build-up) on nutritional status in hospitalised elderly patients. Hum Nutr Appl Nutr 1982; 36A: McWhriterJP, Pennington CR. A comparison between oral and nasogastric supplements in malnourished patients. Nutrition 1996; 12: LaqueS, Arnaud-Battandier F, Mansourian R, Guigoz Y, Paintin M, Nourhashemi F, et al. Protein energy oral supplementation in malnourished nursing-home residents A controlled trial. Age Ageing 2000; 29: BozzettiF. Surgery in the elderly: the role of nutritional support. Clin Nutr 2001; 20: BastowMD, Rawlings J, Allison SP. Benefits of supplementary tube feeding after fractured neck of femur: a randomised controlled trial. BMJ 1983; 287: DelmiM, Rapin CH, Bengoa JM, Delmas PD, Vasey H, Bonjour JP. Dietary supplementation in elderly patients with fractured neck of femur. Lancet 1990; 335: SullivanDH, Nelson CL, Bopp MM, Puskarich-May CL, Walls RC. Nightly enteral nutrition support of elderly hip fracture patients: a phase I trial. J Am Coll Nutr 1998; 17: Williams CM, Driver LT, Older J, Dickerson JW. A controlled trial of sip-feed supplements in elderly orthopedic patients. Eur J Clin Nutr 1989; 43: AvenellA, Handoll HHG. Nutritional supplementation for hip fracture aftercare in elderly. Cochrane Database Syst Rev 2000; CD FiataroneSingh MA, Bernstein MA, Ryan ND, O Neill EF, Clements KM, Evans WJ. The effect of oral nutritional supplements on habitual dietary quality and quantity in frail elders. J Nut Health Aging 2000; 1: Potter JM, Roberts MA, Reilly JJ, McColl JH. An evaluation of protein energy supplementation in medically ill admissions to a geriatric unit. Proc Nutr Soc 1998; 57: 88. BartonAD, Beigg CL, Macdonald IA, Allison SP. A recipe for improving food intakes in elderly hospitalized patients. J Nutr Health Aging 2000; 19: Larsson J, Unosson M, Ek A-C, Nilsson L, Thorslund S, Bjurulf P. Effect of dietary supplement on nutritional status and clinical outcome in 501 geriatric patients: a randomized study. Clin Nutr 1990; 9:

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Underernæring i Sykehus

Underernæring i Sykehus Underernæring i Sykehus Fordypningsoppgave Høsten 2008 Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie Gastrosykepleier Elisabeth B. Jensen Nordlandssykehuset, avd.vesterålen Underernæring og dens konsekvenser

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Ernæringsstrategien i Helse Bergen Ernæringsstrategien i Helse Bergen NSKE 18.jan 07 Randi J Tangvik Ernæringskoordinator / klinisk ernæringsfysiolog FoU-Avd / Haukeland Universitetssykehus TIL FORETAKSLEDELSEN Fra brukerutvalget 2003 Mattilbudet

Detaljer

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus Forekomst og konsekvens av underernæring. Bakgrunn for arbeidet i arbeidsgruppen for Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11. 1 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert ERNÆRING SOM RISIKOFAKTOR I SYKEHUS Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog, phd, OUS FoU-avdelingen, HUS 2 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Bakgrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter. Opptil 30 % av innlagte i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke»

ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke» ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke» Kaia Hevrøy Waage Klinisk ernæringsfysiolog Helse Bergen HF, Voss sjukehus PLAN FOR DAGEN Eldre og mat Feil-/underernæring

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Juni 2012 Bakgrunn Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002) 4) Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.

SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11. SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.12 Morten Mowe Avd. for generell indremedisin Medisinsk klinikk Oslo

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....

Detaljer

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Ernæring til eldre med akutt hjerneslag 1946 50

Ernæring til eldre med akutt hjerneslag 1946 50 MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Oversiktsartikkel Ernæring til eldre med akutt hjerneslag 1946 50 Sammendrag Bakgrunn. Det er økt risiko for ernæringssvikt hos eldre mennesker grunnet biologiske

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsstatus, fall og brudd Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Målrettet ernæringsarbeid nytter: NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder Lekneshagen Bofellesskap Et sykehjem, en skjermet

Detaljer

Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen!

Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen! Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen! NutritionDay - Status og veien videre Klinisk ernæringsfysiolog Jennie Hernæs Haukeland universitetssykehus Aim and methods

Detaljer

Vedlegg 17. Forbedring i kliniske parametre (komplikasjoner,

Vedlegg 17. Forbedring i kliniske parametre (komplikasjoner, Resultatindikator: Hvor stor prosentandel som har nådd målet i ernæringsplanen Hvor stor prosentandel som har stabilisert seg i vekt eller gått opp i vekt etter at ernæringstiltak eller -behandling ble

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 92 RAPPORT RAPPORT Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring Et deltagende aksjonsforskningsprosjekt

Detaljer

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse

Detaljer

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Sammen om å skape de gode matopplevelsene Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri Morten Mowe 1.Ammanuensis Aker Universitetssykehus og Universitetet i Oslo 1 Hva skal jeg snakke om? Underernæring

Detaljer

Løner det seg med ernæringsbehandling?

Løner det seg med ernæringsbehandling? Kvifor nasjonale retningslinjer? Løner det seg med ernæringsbehandling? Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 21.Oktober 2014. Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem 23.10.2014

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Underernæring -konsekvenser og behandling

Underernæring -konsekvenser og behandling Underernæring -konsekvenser og behandling Fagdag St. Olavs Hospital 25. mars 2009 Ann Kristin de Soysa, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Avdeling klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner *Presentasjon

Detaljer

Konsekvenser av underernæring. Randolf Hardersen Lege Nyremed avd NLSH Bodø

Konsekvenser av underernæring. Randolf Hardersen Lege Nyremed avd NLSH Bodø Konsekvenser av underernæring Randolf Hardersen Lege Nyremed avd NLSH Bodø 1 Konsekvenser på mange plan Globalt Nasjonalt Befolkningshelse Pasienthelse 2 Definisjon Underernæring defineres som en ernæringssituasjon

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Januar 2015 Bakgrunn Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier har vist at ernæringsstatus ofte forverres

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ring Sykehus, Sykehjem og Hjemmebaserte tjenester Overlege dr.philos,, professor Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle Roar Eilertsen Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle Case: Akuttkirurgien på Tynset Sjukehus 1 Forord Innhold 2 Sammendrag 5. 3 Innledning 4 Tynset sjukehus 5 Lokalsykehusenes plass i helsetjenesten

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Noe for deg? sammendrag

Noe for deg? sammendrag forskning nr 1, 2010; 5:36 43 ORIGINALARTIKKEL > Mat og måltider i sykehjem. En nasjonal kartleggings undersøkelse Noe for deg? sammendrag Hva tilfører artikkelen? Det kan være utfordrende for eldre som

Detaljer

E-læringsprogram ernæring Helse Bergen/ Bg kommune Helsedir mars 15 Elona Zakariassen og Per Waardal

E-læringsprogram ernæring Helse Bergen/ Bg kommune Helsedir mars 15 Elona Zakariassen og Per Waardal E-læringsprogram ernæring Helse Bergen/ Bg kommune Helsedir mars 15 Elona Zakariassen og Per Waardal Historikk Tilsyn fra Fylkesmannen førte til massive avvik Mangelfulle rutiner Manglende dokumentasjon

Detaljer

"MUST" Spørsmål og Svar

MUST Spørsmål og Svar MAG Malnutrition Advisory Group A Standing Committee of BAPEN BAPEN Advancing Clinical Nutrition reg. Charity No: 1023927 "MUST" Spørsmål og Svar 1. I hvilke omsorgssettinger ble "MUST" testet ut? Påliteligheten

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Underernæring blant innlagte pasienter på UNN

Underernæring blant innlagte pasienter på UNN Underernæring blant innlagte pasienter på UNN En prevalensstudie av ernæringsmessig risiko ved tre utvalgte avdelinger ved UNN, og en gjennomgang av resultatene fra Nutrition Day 2008 og 2009. Femteårsoppgave

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/ Nettsteder http://www.nske.no Ernæring av intensivpasienten http://www.espen.org Anne Berit Guttormsen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus http://www.criticalcarenutrition.com/ NSKE

Detaljer

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Forebygge sykdom Riktig mat Under (kurativ) behandling Nok

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Noe for deg? sammendrag

Noe for deg? sammendrag forskning nr 2, 2010; 5: 120 128 Noe for deg? sammendrag Hva tilfører denne artikkelen? Denne studien indikerer usikkerhet i registrering av ernæringsdata som sykepleiere og studenter på slutten av sin

Detaljer