Hvordan forebygge og behandle underernæring. Screening. God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko

Transkript

1 Hvordan forebygge og behandle underernæring Jennie Hernæs, Dietist Randi J Tangvik, Klinisk Ernæringsfysiolog Screening God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko 1

2 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening Er BMI < 20,5? Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Er pasienten alvorlig syk? Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI Hovedscreening - vurdering av risikograd Score Ernæringstilstand Normal ernæringstilstand Vekttap 5-10% siste 3 mnd. og/eller Matinntak 50-75% av behov i mer enn en uke Vekttap 10-15% siste 3 mnd. og/eller BMI og/eller Matinntak 25-50% av behov i mer enn en uke. Vekttap > 15% siste 3 mnd. og/eller BMI < 18.5 og/eller Matinntak 0-25% av behov i mer enn en uke. Score Sykdommens alvorlighetsgrad Ikke syk En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader>40% og alvorlig akutt pancreatitt. Forklaring til hovedscreening Ernæringsmessig risiko vurderes på bakgrunn av ernæringstilstand og sykdommens alvorlighetsgrad ved hjelp av tabellen til venstre på følgende måte: Pasienten scores fra 0-3 for ernæringstilstand. Pasienten scores fra 0-3 for sykdommens alvorlighetsgrad. For pasienter eldre enn 70 år legges det til 1 score. Dersom summen av scorene blir 3, er pasienten i ernæringsmessig risiko og målrettet ernæringsbehandling må iverksettes. Dersom summen av scorene blir < 3, er pasienten ikke i ernæringsmessig risiko. Screeningen gjentas etter en uke. 2

3 Body Mass Index5) BMI = kg/m2 Høyde i meter < 18 alvorlig undervekt undervekt idealvekt > 25 overvekt > 30 fedme 1,92 1,90 1,88 1,86 1,84 1,82 1,80 1,78 1,76 1,74 1,72 1,70 1,68 1,66 1,64 1,62 1,60 1,58 1,56 1,54 1, Vekt i kilo Body Mass Index - BMI = Vekt (kg) ( Høyde (m) ) 2 Undervekt: BMI < 20 (< 18,5) Normalvekt: BMI (18,5 24,9) Moderat overvekt: BMI Betydelig overvekt: BMI > 30 Eksempel: En person veier 75 kg og er 1,80 meter høy BMI = 75 kg / (1,80 m x 1,80 m) = 23,1 kg/m² Utregning av vekttap (%) Vekttap før Vekttap (kg) Vekt etter vekttap (kg) Vekttap før Vekttap (kg) Vekt etter vekttap (kg) 3

4 Ernæringsbehandling i praksis Beregn pasientens energi- og proteinbehov. Gi pasienten rett type kost. Bestill energi- og næringstett kost til småspiste pasienter. Servér tilstrekkelig antall måltider og unngå mer enn 11 timers faste natten over. Tilpass matens konsistens etter pasientens tilstand. Sørg for at pasienten er tilfredsstillende symtomlindret og servér maten i appetittstimulerende omgivelser. Supplér med næringsdrikker dersom pasienten kan spise, men ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom vanlig mat. Dersom pasienten ikke kan spise eller ikke klarer å ta til seg nok næring, startes sondeernæring. Se plassering av sonde for enteral ernæring8). Start forsiktig med 20 ml/time og opptrapping over 1-3 døgn. Ved retensjon, kvalme og/eller oppkast reduseres sondeernæringen. Supplér med parenteral ernæring. Dersom sondeernæring er kontraindisert eller ikke lar seg gjennomføre gis parenteral ernæring alene. CASE I Kvinne, 80 år cholecystitt BMI 28 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening Er BMI < 20,5? Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Er pasienten alvorlig syk? Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI x x x x 4

5 CASE II Kvinne, 55 år Innlagt med øsofagus stenose Vekttap 10% på 2 mnd Redusert matinntak siste 2 mnd, får kun i seg flytende kost BMI: 23 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening Er BMI < 20,5? Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Er pasienten alvorlig syk? Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA x x NEI x x Hovedscreening - vurdering av risikograd Score Ernæringstilstand Normal ernæringstilstand Vekttap 5-10% siste 3 mnd. og/eller Matinntak 50-75% av behov i mer enn en uke Vekttap 10-15% siste 3 mnd. og/eller BMI og/eller Matinntak 25-50% av behov i mer enn en uke. Vekttap > 15% siste 3 mnd. og/eller BMI < 18.5 og/eller Matinntak 0-25% av behov i mer enn en uke. Score Sykdommens alvorlighetsgrad Ikke syk En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader>40% og alvorlig akutt pancreatitt. 5

6 Summen av scorene er 3. Pasienten er i ernæringsmessig risiko og målrettet ernæringsbehandling må iverksettes. Diagnose E 46: Protein- og energiunderernæring Pasienter som får diagnosen E 46, skal ha en ernæringsplan Vurdering av matinntak 6

7 Vurdering av inntak Endret inntak : - kostanamnese Aktuelt inntak: - kostregistrering Kostanamnese En oversikt over: antall måltider og mellommåltider, klokkeslett type matvarer brød, melk, pålegg, drikke etc antall skiver, poteter, glass drikke etc hva unngås og hvorfor (smerte, tyggevansker, smaksendringer ) bruk av kosttilskudd og lettprodukter endringer siste uken/måneden? Kostanamnese Ved innkomst til avdelingen Tilpasse til hvert enkelt behov Fange opp endringer Fange opp svakheter i kostholdet Grunnlag for kostrådgivning 7

8 Kostregistrering Ved dårlig ernæringsstatus Ved fare for under- / feilernæring dårlig appetitt / lavt inntak ensidig kosthold tygge og svelgebesvær spesielt store behov (postoperativt, traumer, brannskader) behandling som virker inn på ernæringen Kostregistrering Nøyaktig regnskap over hva som spises og drikkes i en periode Næringstilførselen beregnes porsjon-energi tabeller matvaretabell eller dataprogram Vurderes i forhold til anbefalinger eller beregnet behov Pasientetikett Kostregistrering Post Rom Dato Vekt Energibehov kcal Væskebehov ml MAT DRIKKE Kl. Matvare Inn Ut Kcal Drikke Inn Ut Kcal Totalt Kcal Mat Totalt volum Væske, ml Totalt Kcal Væske 8

9 Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner Tilfredsstiller de grunnleggende ernæringsmessige krav til kosten, dvs. sikrer de fysiologiske behov i forbindelse med vekst og funksjon. Gir forutsetning for god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kosthold. Dagsmeny for en gjennomsnittspasient HUS Frokost 1 rundstykke og 1 skive med margarin og pålegg samt grønt 1 glass melk 1 glass juice Lunsj 2,5 dl suppe 1 rundstykke med margarin 1 frukt Kaffe 60 g kake Middag 1 porsjon Dessert 1 porsjon Kvelds 2 skiver med margarin og pålegg samt grønt 1 glass melk Hva kommer fra kjøkkenet dersom du bestiller 1 porsjon? HUS Frokost egg onsdag og søndag Lunsj 2,5 dl suppe Kaffemat 60 g kakestykke Middag 120 g potet eller ris (1,5 dl) 100 g kjøtt eller 150 g kjøtt/fisk-farseprodukter eller 140/150 g fisk 1 dl saus (1,5 dl til farseprodukter) 80 g grønnsaker Dessert 100/120 g fromasj, gele, pudding, fruktgrøt/kompott 60 g dessertsaus 9

10 Hva må avdelingen bidra med for å nå målet på 2150 kcal? HUS Frokost 1 rundstykke og 1 skive grovt brød 1 skive hvitost, 1 skive brunost, 1 skive kjøttpålegg, 1 kuvertpakning med syltetøy, 1 kuvertpakning med margarin, grønnsaker, evt frukt, 1 glass melk, 1 glass juice Lunsj 1 rundstykke 1 kuvertpakning med margarin frukt Kvelds 2 skiver grovt brød 1 skive ost 1 skive kjøttpålegg 1 beger med variert pålegg grønnsaker 1 glass melk Vurdering av ernæringsstatus og -inntak Hvilke rutiner brukes på din avdeling for å vurdere/følge opp pasientens ernæringsstatus inntak av mat og drikke Hvordan kan de eventuelt forbedres? Beregning av behov 10

11 Beregning av basal-energibehovet Harris-Benedicts formel Kvinner: BMR = 655,1 + 9,6 W + 1,7 H - 4,7 A Menn: BMR = 66,5 + 13,7 W + 5,0 H - 6,8 A W= vekt (kg), H= høyde (m), A = alder (år) Beregning av energibehov Sengeliggende: 29 kcal/kg/døgn Oppegående: 33 kcal/kg Oppbygging: 40 kcal/kg Mager: + 10 % Overvekt: - 10 % år: + 10 % > 70 år: - 10 % Per grad feber : + 10 % Proteinbehov Dagsbehov i gram per kg kroppsvekt friske 0.75 akutt syke 1.0 kronisk syke 1.0 rekonvalesens

12 Væskebehov voksen: 30 ml/kg/dag økt ved: feber, høy aktivitet, diaré, forstoppelse, oppkast, mye svette I den kliniske hverdag Energibehov : 30 kcal/kg/dag Proteinbehov: 1 g/kg/dag Væskebehov: 30 ml/kg/dag Nøkkelrolle i Mikronæringsstoffer metabolismen sårtilhelingsprosessen immunfunksjonen økt oksidativt stress 12

13 Vitaminer og mineraler D-vitamin: 7,5 µg fet fisk, tran, rognleverpostei, smør/margariner Kalsium: 800 mg melk/melkeprod., sardiner/ansjos, spinat, grønnkål, mandler Jern: mg lever, leverpostei, rødt kjøtt, Litago brunost/prim B-vitaminer: variert kosthold Sink: 7-12 mg kjøtt, innmat, torskerogn, kornvarer, erter, grønnsaker Antioksidanter: bær, frukt, grønnsaker, kornvarer, nøtter, krydder, grønn/hvit te, rødvin Rutinemessig kosttilskudd Multivitamin-mineraltablett Tran / omega-3 kapsler Sikrer inntaket av vitaminer, mineraler og sporstoffer Tiltak hvordan få dekt energibehovet 13

14 Hverdagskost Protein 15 E% Fett 30 E% (3-10% linol- og linolensyre) Karbohydrater 55 E% (maks 10% tilsatt sukker) Fiber 25 g/dag Friske pasienter med god allmenntilstand og appetitt, hjerte-kar, overvekt, forstoppelse, spiseforstyrrelse, gravide og barselkvinner Sykehuskosten 4 næringsrike måltider daglig (2150 kcal) ved behov: mellommåltider dietter ønskekost Energi- og næringstett kost Energi- og næringstett kost bestilles fra kjøkkenet Små og hyppige måltider frokost, lunsj, middag og kvelds 2-4 mellommåltider Små/middels porsjoner, tilby påfyll Energy-dense meals improve energy intake in elderly residents in a nursing home Clin Nutr (2003) 22(2): Dietary support to underweight patients with end-stage pulmonary disease assessed for lung transplantation Respiration 2001;68:

15 Energi- og næringstett kost Bruk fete varianter av melk/melkeprodukter og kjøtt/kjøttprodukter 3 glass lettmelk byttet til helmelk gir 90 kcal ekstra daglig Bruk fete sauser, rømme, dressing, remulade og majones som tilbehør Bruk rikelig med margarin/smør og pålegg på brødet tynne skiver, 2 forskjellige pålegg samtidig Tilsett olje/smør/fløte/rømme i saus, suppe, grøt og yoghurt Bruk mer av desserter som kompotter, puddinger, riskrem, pannekaker, iskrem Næringsdrikker o lign Kcal/enhet Vanlige drikker o lign Calshake (blandet i H-melk) Scandishake (blandet i H-melk) Komplett Næring Energi porsjon Solskinnsdrikk (ca 150 ml) Resource 2.0 Ensini 300 Fortifresh Fresubin Energy Drink Fresubin Energy Fibre Drink Fresubin Protein Energy Drink Komplett Næring Protein Nutridrink Nutridrink Multifiber Resource Energy Resource Fruit Frebini Energy Drink Frebini Energy Fibre Drink Fortini Multi Fibre God morgen yoghurt m/korn Fortimel 260 Addera Plus Provide Xtra 250 Resource Protein Cubitan Komplett Næring Original 240 Komplett Næring Fiber & Frukt MiniMax 235 Piano Karamellpudding m/karamellsaus Piano riskrem alle typer Piano Ostekake alle typer 225 Piano Duo sjokolade & nøttecrisp 215 Piano sjokoladepudding m/vaniljesaus 205 Piano Duo nøttetoffee & sjokocrisp Piano Duo vanilje & karamell Fresubin Original Drink 200 Addera Piano Duo vanilje & bjørnebær 130 H-melk /Cultura m/smak (200 ml) 125 Liten yoghurtbeger (125 ml) 120 Biola m/smak (200 ml) 100 Saft/Juice (200 ml) Acceptera (200 ml)

16 Hjemmelaget S o lskinnsdrikk 1 egg 1 dl appelsinjuice 1/2 dl kremfløte 1-2 ss sukker 400 kcal 7,5 g protein Kostberikning Førstevalg! Enkelt å tilberede Smaker bedre og aksepteres lettere Billigste måten å energitette maten Effekt: sannsynligvis god Ingen store studier men Energy-dense meals improve energy intake in elderly residents in at nursing home Clinical Nutrition (2003) 22(2): Kontrollgruppen fikk standardkost på 1600 kcal/dag Behandlingsgruppen fikk samme mat, som nå blitt beriket med energirike ingredienser, totalt 2100 kcal/dag Energiinntak og ADL funksjon måltes før og etter intervensjonstiden på 15 uker. Antallet infeksjoner ble også registrert. 16

17 Resultat Energiinntaket hos behandlingsgruppen økte fra 23,5 til 31,9 kcal/kg/dag. Uforandret inntak hos kontrollgruppen. ADL funksjonen uforandret hos behandlingsgruppen, og signifikant redusert hos kontrollgruppen Antallet infeksjoner var 5 i behandlingsgruppen og 13 i kontrollgruppen (ikke signifikant) Priset for den ekstra berikningen kostet 0,11 EUR per person og dag (ca 90 øre) Konsistensanpasset kost Hverdagskost H Dia Dia Flytende kost Fl Fettredusert FR Natriumredusert NaR Kost ved laktoseintolerans LR Kost ved melkeallergi MA Glutenfri kost G Vegetar LOV Moset kost M Geleringskost Proteinredusert PrR Purinredusert PurR Kaliumredusert KR Energi og næringstett EN 5HIAA 5H Konsistensanpasset mat Mellom % av eldre på sykehjem har dysfagi. Sykdommer som slag, demens, Parkinson og Alzheimer medfør ofte problem med å spise vanlig mat. Konsistensanpassing til hva den enkelte håndterer er essensielt for å unngå underernæring. Men er det noe mer som kan forbedre matinntaket? 17

18 A novel dysphaiga diet improves the nutrient intake of institutionalized elders J Am Diet Assoc. 2006;106: ukers intervensjonsstudie Behandlingsgruppen fikk individuelt anpasset dysfagikost. Kontrollgruppen fikk tradisjonell dysfagikost Inntak av makro- og mikronæringsstoffer, vekt og BMI ble målt ved start, etter 6 uker og etter 12 uker. Det ble også lagt vekt på at maten skulle se ut som vanlig mat Resultat Behandlingsgruppen økte i vekt med 3.90 kg±2.30 kg. Kontrollgruppen gikk ned i vekt 0.79 kg±4.18 kg (P=0.02) Behandlingsgruppen økte sitt inntak av energi, protein, fett, kalium, magnesium, kalsium, fosfor, sink samt vitaminene B2 og D (P<0.05) Spisemiljø er viktig! 54 18

19 Personalets holdning Målsetninger for matstell Maksimalt 11 timer mellom siste måltid om kvelden og frokost. Beboerne bør kunne velge tidspunkt for frokost og kveldsmat. Beboerne bør få smøre sin egen mat dersom de er i stand til det. Beboerne bør oppmuntres til å delta i middagsplanlegging, ved matlaging og tilordning av måltid. Det bør alltid være personale tilstede under måltidene. Aktivitør/fysioterapeut kan bruke måltid til trening og rehabilitering. Mulighet for å invitere middagsgjester? Næringstilskudd Berikingspulver Moduler (Resource Energipulver, Maxijule, Afi Nutrin) Allsidig sammensatt ( Adosan, Nutrison Powder) Næringsdrikker Pulver (Calshake, Scandishake) Ikke fullverdige (Ensini, Addera Plus, Provide Xtra) Fullverdige (Nutridrink, Komplett Næring, Fresubin) Proteinrike (Fortimel, Fresubin Protein, Resource Protein) 19

20 Næringsdrikker o lign Kcal/enhet Vanlige drikker o lign Calshake (blandet i H-melk) Scandishake (blandet i H-melk) Komplett Næring Energi porsjon Solskinnsdrikk (ca 150 ml) Resource 2.0 Ensini 300 Fortifresh Fresubin Energy Drink Fresubin Energy Fibre Drink Fresubin Protein Energy Drink Komplett Næring Protein Nutridrink Nutridrink Multifiber Resource Energy Resource Fruit Frebini Energy Drink Frebini Energy Fibre Drink Fortini Multi Fibre God morgen yoghurt m/korn Fortimel 260 Addera Plus Provide Xtra 250 Resource Protein Cubitan Komplett Næring Original 240 Komplett Næring Fiber & Frukt MiniMax 235 Piano Karamellpudding m/karamellsaus Piano riskrem alle typer Piano Ostekake alle typer 225 Piano Duo sjokolade & nøttecrisp 215 Piano sjokoladepudding m/vaniljesaus 205 Piano Duo nøttetoffee & sjokocrisp Piano Duo vanilje & karamell Fresubin Original Drink 200 Addera Piano Duo vanilje & bjørnebær 130 H-melk /Cultura m/smak (200 ml) 125 Liten yoghurtbeger (125 ml) 120 Biola m/smak (200 ml) 100 Saft/Juice (200 ml) Acceptera (200 ml) 100 Effekt av næringsdrikker Øker det totale energiintaket Skjerper appetitten og øker matinntaket Økt vekt eller mindre vekttap Funksjon: økt muskelstyrke, økt utholdenhet, bedre livskvalitet, fysisk og mental helse, aktivitetsnivå. Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidencebased approach to treatment. Wallingford:CAB International, Redusert mortalitet: intervensjon: 19 % kontroll: 25 % Færre komplikasjoner: intervensjon: 18 % kontroll: 41 % Redusert liggetid Clinical outcome Best effekt på pasienter med BMI< 20 Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidence-based approach to treatment. Wallingford:CAB International,

21 Ingen/liten effekt Alvorlig sykdom som allerede har medført alvorlig underernæring Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidence-based approach to treatment. Wallingford:CAB International, Økonomi Ingen studier hadde anslått økonomisk resultat Strattons anslag utfra nytteverdien av næringsdrikkene hadde sykehusene innsparing på mellom kr 4000 og kr per pasient. Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidence-based approach to treatment. Wallingford:CAB International, Hvordan vurdere en næringsdrikk? Näringsinnehåll / Keskimääräinen sisältö / Næringsindhold / Næringsinnhold per / pr. 100 ml Energi / Energiaa 630 kj (= 150 kcal) Protein / Proteiinia 10,0 g Kolhydrater / / Kulhydrat / Karbohydrater 12.4 g sockerarter / / sukker 6,4 g laktos / / laktose 0,2 g Fett / / Fedt 6,7 g mättat fett / / mettede fettsyrer 0,6 g enkelomättat fett / / monoumettede fettsyrer 4,9 g fleromättat fett / / flerumettede fettsyrer 1,2 g kolesterol 7 mg Fiber 0 g Vatten / / / Vann 79 ml 21

22 Hvordan bruke næringsdrikker? - skal øke det totale næringsinntaket - skal ikke konkurrere med vanlig mat - tas på slutten av et måltid, eller som mellommåltid Problem: - tilfeldig ordinering - blir ikke drukket opp Hvordan få maks utbytte Dele 1 næringsdrikk på 2 pasienter Medisinering : 30 ml x 3 Serveringstips: Servere kald, gjerne med isbiter Servere i pyntet glass Tilsette en dæsj farris/brus Servere varm (m/kremklatt, iskrem), NB! ikke koke! Lage sorbet : blande 1 dl næringsdrikk med 2 dl frosne bær + sukker etter smak. Spises umiddelbart. Valgfrihet Avdelingspersonalet velger produkt etter å ha vurdert pasienten / spurt pasienten om smakspreferanser Hvis det ikke er noen ulempe velges ett LISprodukt Alle næringsdrikker og ernæringspulvere fra alle firma som leverte anbud (Nutricia, Novartis, Fresenius) samt ThickenUp og alle Fresenius sondeprodukter samt Isosource Mix og MCT er på LIS-avtale. 22

23 Mor fødd -19 Oppegående sprek dame Hematom v/ haleben etter fall i mai Mye smerter, inn og ut på sykehus 49 kg, 160 cm. 4 kg vekttap de siste 3 mnd, totalt 10 kg. Hva vil dere gjøre? Tiltak frokost, middag med dessert, kvelds samt 2 mellommåltider små måltider, beriking med fete meieriprodukter klare drikker beriket med glukosepolymer ferdige eller hjemmelagde næringsdrikker til mellommåltidene ifølge liste 2100 kcal, halvparten fra mat Resultat 2 måneder senere 61 kg 23

24 Valg av sondeløsning Energibehov Volum (toleranse, restriksjoner) Malabsorpsjon, intoleranse Sykdomsbilde NB! Husk å dekke behovet for vitaminer, mineraler og sporstoffer (dersom valgt mengde sondemat blir mindre enn det som angis som fullverdig volum) Husk å dekke væskebehovet! Standard sondeløsning fullverdig ved 1500 ml (1500 kcal) med og uten fiber glutenfri klinisk laktosefri helprotein fra melk (evt soya) energiinnhold: 1 kcal/ml Fiber i sondeløsningen bedrer motiliteten motvirker forstoppelse SCFA viktig ved langtidsbruk NB! tykkere løsning, bør bruke pumpe eller sprøyte 24

25 Energitette sondeløsninger ved økt behov for energi (og protein) ved væskerestriksjon fullverdig ved 1500 ml ( kcal) Spesialprodukter SOYABASERT Fresubin Soya fibre Nutrison Soya PEPTIDBASERT Survimed OPD Peptisorb AMINOSYRER Elemental 028(pulver/liquid) NATRIUMREDUSERT Nutrison Low Sodium LAV ENERGI Fresubin 1200 complete Nutrison 1200 complete Multi fibre MATVAREBASERT Isosource Mix PROTEINRIK Fresubin HP Energy Isosource Protein Nutrison Protein Plus (m/u fiber) IMMUNSTIMULERENDE Reconvan Impact Nutrison Intensiv Stresson m/u fiber Spesialprodukt ved malabsorpsjon og intoleranse Fettmalabsorpsjon: Isosource MCT, Nutrison MCT peptider, fettredusert, MCT Generell malabsorpsjon: Survimed OPD, Peptisorb Melkeprotein-intoleranse: Fresubin Soy, Nutrison Soya 25

26 Spesialprodukt for diabetikere Diben: 1 kcal/ml lavere karbohydrater totalt lavere glukose, men mer fruktose fiber gunstig fettsyresammensetning flere antioksidanter Oppstart av parenteral ernæring Pasienters evne til å eliminere fett og metabolisere glukose bestemmer infusjonshastigheten. Vanlig infusjonstid er timer. Kvalme, oppkast, svetting og hyperglykemi kan være tegn på for høy infusjonshastighet. Doseringen er individuell og posestørrelse velges ut fra pasientens kliniske tilstand, kroppsvekt og ernæringsbehov. Husk alltid å tilsette vitaminer og sporelementer. Ved behov for parenteral ernæring med varighet kortere enn 1 uke kan perifer vene benyttes. Infusjonsløsningen må da ha osmolalitet lavere enn 1100 mosmol/kg. Ved behov for parenteral ernæring i mer enn 1 uke benyttes SVK. Dag % av utregnet behov Dag % av utregnet behov Oppstart av parenteral ernæring Hos underernærte pasienter kan oppstart av parenteral ernæring medføre overbelastningssymptomer (refeeding syndrome) med en rask endring av væskebalansen, hypofosfatemi, hypokalemi, utvikling av lungeødem og hjertesvikt. Langsom opptrapping over 3 5 dager anbefales derfor. Dag 1 50% av utregnet behov Dag % av utregnet behov Dag 3 100% av utregnet behov 26

27 Mest effektive utnyttelse av helsekronene er å gi pasientene mat. God ernæringsstatus: Vellykket behandling Færre komplikasjoner Kortere rekonvalesenstid Færre re-innleggelser Det er enklere å forebygge enn å behandle! Lommeguide - hvordan berike vanlig mat 1,5 dl væske berikes med 0,5 dl Resource Energipulver (100 kcal) 1 liten beger yoghurt berikes med 5-10 ml smakløs olje (raps) (45-90 kcal) Suppe, grøt eller saus berikes med fløte (15 ml gir 55 kcal) 27

28 Pasientcase 28