Hvordan forebygge og behandle underernæring. Screening. God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan forebygge og behandle underernæring. Screening. God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko"

Transkript

1 Hvordan forebygge og behandle underernæring Jennie Hernæs, Dietist Randi J Tangvik, Klinisk Ernæringsfysiolog Screening God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko 1

2 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening Er BMI < 20,5? Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Er pasienten alvorlig syk? Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI Hovedscreening - vurdering av risikograd Score Ernæringstilstand Normal ernæringstilstand Vekttap 5-10% siste 3 mnd. og/eller Matinntak 50-75% av behov i mer enn en uke Vekttap 10-15% siste 3 mnd. og/eller BMI og/eller Matinntak 25-50% av behov i mer enn en uke. Vekttap > 15% siste 3 mnd. og/eller BMI < 18.5 og/eller Matinntak 0-25% av behov i mer enn en uke. Score Sykdommens alvorlighetsgrad Ikke syk En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader>40% og alvorlig akutt pancreatitt. Forklaring til hovedscreening Ernæringsmessig risiko vurderes på bakgrunn av ernæringstilstand og sykdommens alvorlighetsgrad ved hjelp av tabellen til venstre på følgende måte: Pasienten scores fra 0-3 for ernæringstilstand. Pasienten scores fra 0-3 for sykdommens alvorlighetsgrad. For pasienter eldre enn 70 år legges det til 1 score. Dersom summen av scorene blir 3, er pasienten i ernæringsmessig risiko og målrettet ernæringsbehandling må iverksettes. Dersom summen av scorene blir < 3, er pasienten ikke i ernæringsmessig risiko. Screeningen gjentas etter en uke. 2

3 Body Mass Index5) BMI = kg/m2 Høyde i meter < 18 alvorlig undervekt undervekt idealvekt > 25 overvekt > 30 fedme 1,92 1,90 1,88 1,86 1,84 1,82 1,80 1,78 1,76 1,74 1,72 1,70 1,68 1,66 1,64 1,62 1,60 1,58 1,56 1,54 1, Vekt i kilo Body Mass Index - BMI = Vekt (kg) ( Høyde (m) ) 2 Undervekt: BMI < 20 (< 18,5) Normalvekt: BMI (18,5 24,9) Moderat overvekt: BMI Betydelig overvekt: BMI > 30 Eksempel: En person veier 75 kg og er 1,80 meter høy BMI = 75 kg / (1,80 m x 1,80 m) = 23,1 kg/m² Utregning av vekttap (%) Vekttap før Vekttap (kg) Vekt etter vekttap (kg) Vekttap før Vekttap (kg) Vekt etter vekttap (kg) 3

4 Ernæringsbehandling i praksis Beregn pasientens energi- og proteinbehov. Gi pasienten rett type kost. Bestill energi- og næringstett kost til småspiste pasienter. Servér tilstrekkelig antall måltider og unngå mer enn 11 timers faste natten over. Tilpass matens konsistens etter pasientens tilstand. Sørg for at pasienten er tilfredsstillende symtomlindret og servér maten i appetittstimulerende omgivelser. Supplér med næringsdrikker dersom pasienten kan spise, men ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom vanlig mat. Dersom pasienten ikke kan spise eller ikke klarer å ta til seg nok næring, startes sondeernæring. Se plassering av sonde for enteral ernæring8). Start forsiktig med 20 ml/time og opptrapping over 1-3 døgn. Ved retensjon, kvalme og/eller oppkast reduseres sondeernæringen. Supplér med parenteral ernæring. Dersom sondeernæring er kontraindisert eller ikke lar seg gjennomføre gis parenteral ernæring alene. CASE I Kvinne, 80 år cholecystitt BMI 28 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening Er BMI < 20,5? Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Er pasienten alvorlig syk? Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI x x x x 4

5 CASE II Kvinne, 55 år Innlagt med øsofagus stenose Vekttap 10% på 2 mnd Redusert matinntak siste 2 mnd, får kun i seg flytende kost BMI: 23 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening Er BMI < 20,5? Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Er pasienten alvorlig syk? Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA x x NEI x x Hovedscreening - vurdering av risikograd Score Ernæringstilstand Normal ernæringstilstand Vekttap 5-10% siste 3 mnd. og/eller Matinntak 50-75% av behov i mer enn en uke Vekttap 10-15% siste 3 mnd. og/eller BMI og/eller Matinntak 25-50% av behov i mer enn en uke. Vekttap > 15% siste 3 mnd. og/eller BMI < 18.5 og/eller Matinntak 0-25% av behov i mer enn en uke. Score Sykdommens alvorlighetsgrad Ikke syk En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader>40% og alvorlig akutt pancreatitt. 5

6 Summen av scorene er 3. Pasienten er i ernæringsmessig risiko og målrettet ernæringsbehandling må iverksettes. Diagnose E 46: Protein- og energiunderernæring Pasienter som får diagnosen E 46, skal ha en ernæringsplan Vurdering av matinntak 6

7 Vurdering av inntak Endret inntak : - kostanamnese Aktuelt inntak: - kostregistrering Kostanamnese En oversikt over: antall måltider og mellommåltider, klokkeslett type matvarer brød, melk, pålegg, drikke etc antall skiver, poteter, glass drikke etc hva unngås og hvorfor (smerte, tyggevansker, smaksendringer ) bruk av kosttilskudd og lettprodukter endringer siste uken/måneden? Kostanamnese Ved innkomst til avdelingen Tilpasse til hvert enkelt behov Fange opp endringer Fange opp svakheter i kostholdet Grunnlag for kostrådgivning 7

8 Kostregistrering Ved dårlig ernæringsstatus Ved fare for under- / feilernæring dårlig appetitt / lavt inntak ensidig kosthold tygge og svelgebesvær spesielt store behov (postoperativt, traumer, brannskader) behandling som virker inn på ernæringen Kostregistrering Nøyaktig regnskap over hva som spises og drikkes i en periode Næringstilførselen beregnes porsjon-energi tabeller matvaretabell eller dataprogram Vurderes i forhold til anbefalinger eller beregnet behov Pasientetikett Kostregistrering Post Rom Dato Vekt Energibehov kcal Væskebehov ml MAT DRIKKE Kl. Matvare Inn Ut Kcal Drikke Inn Ut Kcal Totalt Kcal Mat Totalt volum Væske, ml Totalt Kcal Væske 8

9 Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner Tilfredsstiller de grunnleggende ernæringsmessige krav til kosten, dvs. sikrer de fysiologiske behov i forbindelse med vekst og funksjon. Gir forutsetning for god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kosthold. Dagsmeny for en gjennomsnittspasient HUS Frokost 1 rundstykke og 1 skive med margarin og pålegg samt grønt 1 glass melk 1 glass juice Lunsj 2,5 dl suppe 1 rundstykke med margarin 1 frukt Kaffe 60 g kake Middag 1 porsjon Dessert 1 porsjon Kvelds 2 skiver med margarin og pålegg samt grønt 1 glass melk Hva kommer fra kjøkkenet dersom du bestiller 1 porsjon? HUS Frokost egg onsdag og søndag Lunsj 2,5 dl suppe Kaffemat 60 g kakestykke Middag 120 g potet eller ris (1,5 dl) 100 g kjøtt eller 150 g kjøtt/fisk-farseprodukter eller 140/150 g fisk 1 dl saus (1,5 dl til farseprodukter) 80 g grønnsaker Dessert 100/120 g fromasj, gele, pudding, fruktgrøt/kompott 60 g dessertsaus 9

10 Hva må avdelingen bidra med for å nå målet på 2150 kcal? HUS Frokost 1 rundstykke og 1 skive grovt brød 1 skive hvitost, 1 skive brunost, 1 skive kjøttpålegg, 1 kuvertpakning med syltetøy, 1 kuvertpakning med margarin, grønnsaker, evt frukt, 1 glass melk, 1 glass juice Lunsj 1 rundstykke 1 kuvertpakning med margarin frukt Kvelds 2 skiver grovt brød 1 skive ost 1 skive kjøttpålegg 1 beger med variert pålegg grønnsaker 1 glass melk Vurdering av ernæringsstatus og -inntak Hvilke rutiner brukes på din avdeling for å vurdere/følge opp pasientens ernæringsstatus inntak av mat og drikke Hvordan kan de eventuelt forbedres? Beregning av behov 10

11 Beregning av basal-energibehovet Harris-Benedicts formel Kvinner: BMR = 655,1 + 9,6 W + 1,7 H - 4,7 A Menn: BMR = 66,5 + 13,7 W + 5,0 H - 6,8 A W= vekt (kg), H= høyde (m), A = alder (år) Beregning av energibehov Sengeliggende: 29 kcal/kg/døgn Oppegående: 33 kcal/kg Oppbygging: 40 kcal/kg Mager: + 10 % Overvekt: - 10 % år: + 10 % > 70 år: - 10 % Per grad feber : + 10 % Proteinbehov Dagsbehov i gram per kg kroppsvekt friske 0.75 akutt syke 1.0 kronisk syke 1.0 rekonvalesens

12 Væskebehov voksen: 30 ml/kg/dag økt ved: feber, høy aktivitet, diaré, forstoppelse, oppkast, mye svette I den kliniske hverdag Energibehov : 30 kcal/kg/dag Proteinbehov: 1 g/kg/dag Væskebehov: 30 ml/kg/dag Nøkkelrolle i Mikronæringsstoffer metabolismen sårtilhelingsprosessen immunfunksjonen økt oksidativt stress 12

13 Vitaminer og mineraler D-vitamin: 7,5 µg fet fisk, tran, rognleverpostei, smør/margariner Kalsium: 800 mg melk/melkeprod., sardiner/ansjos, spinat, grønnkål, mandler Jern: mg lever, leverpostei, rødt kjøtt, Litago brunost/prim B-vitaminer: variert kosthold Sink: 7-12 mg kjøtt, innmat, torskerogn, kornvarer, erter, grønnsaker Antioksidanter: bær, frukt, grønnsaker, kornvarer, nøtter, krydder, grønn/hvit te, rødvin Rutinemessig kosttilskudd Multivitamin-mineraltablett Tran / omega-3 kapsler Sikrer inntaket av vitaminer, mineraler og sporstoffer Tiltak hvordan få dekt energibehovet 13

14 Hverdagskost Protein 15 E% Fett 30 E% (3-10% linol- og linolensyre) Karbohydrater 55 E% (maks 10% tilsatt sukker) Fiber 25 g/dag Friske pasienter med god allmenntilstand og appetitt, hjerte-kar, overvekt, forstoppelse, spiseforstyrrelse, gravide og barselkvinner Sykehuskosten 4 næringsrike måltider daglig (2150 kcal) ved behov: mellommåltider dietter ønskekost Energi- og næringstett kost Energi- og næringstett kost bestilles fra kjøkkenet Små og hyppige måltider frokost, lunsj, middag og kvelds 2-4 mellommåltider Små/middels porsjoner, tilby påfyll Energy-dense meals improve energy intake in elderly residents in a nursing home Clin Nutr (2003) 22(2): Dietary support to underweight patients with end-stage pulmonary disease assessed for lung transplantation Respiration 2001;68:

15 Energi- og næringstett kost Bruk fete varianter av melk/melkeprodukter og kjøtt/kjøttprodukter 3 glass lettmelk byttet til helmelk gir 90 kcal ekstra daglig Bruk fete sauser, rømme, dressing, remulade og majones som tilbehør Bruk rikelig med margarin/smør og pålegg på brødet tynne skiver, 2 forskjellige pålegg samtidig Tilsett olje/smør/fløte/rømme i saus, suppe, grøt og yoghurt Bruk mer av desserter som kompotter, puddinger, riskrem, pannekaker, iskrem Næringsdrikker o lign Kcal/enhet Vanlige drikker o lign Calshake (blandet i H-melk) Scandishake (blandet i H-melk) Komplett Næring Energi porsjon Solskinnsdrikk (ca 150 ml) Resource 2.0 Ensini 300 Fortifresh Fresubin Energy Drink Fresubin Energy Fibre Drink Fresubin Protein Energy Drink Komplett Næring Protein Nutridrink Nutridrink Multifiber Resource Energy Resource Fruit Frebini Energy Drink Frebini Energy Fibre Drink Fortini Multi Fibre God morgen yoghurt m/korn Fortimel 260 Addera Plus Provide Xtra 250 Resource Protein Cubitan Komplett Næring Original 240 Komplett Næring Fiber & Frukt MiniMax 235 Piano Karamellpudding m/karamellsaus Piano riskrem alle typer Piano Ostekake alle typer 225 Piano Duo sjokolade & nøttecrisp 215 Piano sjokoladepudding m/vaniljesaus 205 Piano Duo nøttetoffee & sjokocrisp Piano Duo vanilje & karamell Fresubin Original Drink 200 Addera Piano Duo vanilje & bjørnebær 130 H-melk /Cultura m/smak (200 ml) 125 Liten yoghurtbeger (125 ml) 120 Biola m/smak (200 ml) 100 Saft/Juice (200 ml) Acceptera (200 ml)

16 Hjemmelaget S o lskinnsdrikk 1 egg 1 dl appelsinjuice 1/2 dl kremfløte 1-2 ss sukker 400 kcal 7,5 g protein Kostberikning Førstevalg! Enkelt å tilberede Smaker bedre og aksepteres lettere Billigste måten å energitette maten Effekt: sannsynligvis god Ingen store studier men Energy-dense meals improve energy intake in elderly residents in at nursing home Clinical Nutrition (2003) 22(2): Kontrollgruppen fikk standardkost på 1600 kcal/dag Behandlingsgruppen fikk samme mat, som nå blitt beriket med energirike ingredienser, totalt 2100 kcal/dag Energiinntak og ADL funksjon måltes før og etter intervensjonstiden på 15 uker. Antallet infeksjoner ble også registrert. 16

17 Resultat Energiinntaket hos behandlingsgruppen økte fra 23,5 til 31,9 kcal/kg/dag. Uforandret inntak hos kontrollgruppen. ADL funksjonen uforandret hos behandlingsgruppen, og signifikant redusert hos kontrollgruppen Antallet infeksjoner var 5 i behandlingsgruppen og 13 i kontrollgruppen (ikke signifikant) Priset for den ekstra berikningen kostet 0,11 EUR per person og dag (ca 90 øre) Konsistensanpasset kost Hverdagskost H Dia Dia Flytende kost Fl Fettredusert FR Natriumredusert NaR Kost ved laktoseintolerans LR Kost ved melkeallergi MA Glutenfri kost G Vegetar LOV Moset kost M Geleringskost Proteinredusert PrR Purinredusert PurR Kaliumredusert KR Energi og næringstett EN 5HIAA 5H Konsistensanpasset mat Mellom % av eldre på sykehjem har dysfagi. Sykdommer som slag, demens, Parkinson og Alzheimer medfør ofte problem med å spise vanlig mat. Konsistensanpassing til hva den enkelte håndterer er essensielt for å unngå underernæring. Men er det noe mer som kan forbedre matinntaket? 17

18 A novel dysphaiga diet improves the nutrient intake of institutionalized elders J Am Diet Assoc. 2006;106: ukers intervensjonsstudie Behandlingsgruppen fikk individuelt anpasset dysfagikost. Kontrollgruppen fikk tradisjonell dysfagikost Inntak av makro- og mikronæringsstoffer, vekt og BMI ble målt ved start, etter 6 uker og etter 12 uker. Det ble også lagt vekt på at maten skulle se ut som vanlig mat Resultat Behandlingsgruppen økte i vekt med 3.90 kg±2.30 kg. Kontrollgruppen gikk ned i vekt 0.79 kg±4.18 kg (P=0.02) Behandlingsgruppen økte sitt inntak av energi, protein, fett, kalium, magnesium, kalsium, fosfor, sink samt vitaminene B2 og D (P<0.05) Spisemiljø er viktig! 54 18

19 Personalets holdning Målsetninger for matstell Maksimalt 11 timer mellom siste måltid om kvelden og frokost. Beboerne bør kunne velge tidspunkt for frokost og kveldsmat. Beboerne bør få smøre sin egen mat dersom de er i stand til det. Beboerne bør oppmuntres til å delta i middagsplanlegging, ved matlaging og tilordning av måltid. Det bør alltid være personale tilstede under måltidene. Aktivitør/fysioterapeut kan bruke måltid til trening og rehabilitering. Mulighet for å invitere middagsgjester? Næringstilskudd Berikingspulver Moduler (Resource Energipulver, Maxijule, Afi Nutrin) Allsidig sammensatt ( Adosan, Nutrison Powder) Næringsdrikker Pulver (Calshake, Scandishake) Ikke fullverdige (Ensini, Addera Plus, Provide Xtra) Fullverdige (Nutridrink, Komplett Næring, Fresubin) Proteinrike (Fortimel, Fresubin Protein, Resource Protein) 19

20 Næringsdrikker o lign Kcal/enhet Vanlige drikker o lign Calshake (blandet i H-melk) Scandishake (blandet i H-melk) Komplett Næring Energi porsjon Solskinnsdrikk (ca 150 ml) Resource 2.0 Ensini 300 Fortifresh Fresubin Energy Drink Fresubin Energy Fibre Drink Fresubin Protein Energy Drink Komplett Næring Protein Nutridrink Nutridrink Multifiber Resource Energy Resource Fruit Frebini Energy Drink Frebini Energy Fibre Drink Fortini Multi Fibre God morgen yoghurt m/korn Fortimel 260 Addera Plus Provide Xtra 250 Resource Protein Cubitan Komplett Næring Original 240 Komplett Næring Fiber & Frukt MiniMax 235 Piano Karamellpudding m/karamellsaus Piano riskrem alle typer Piano Ostekake alle typer 225 Piano Duo sjokolade & nøttecrisp 215 Piano sjokoladepudding m/vaniljesaus 205 Piano Duo nøttetoffee & sjokocrisp Piano Duo vanilje & karamell Fresubin Original Drink 200 Addera Piano Duo vanilje & bjørnebær 130 H-melk /Cultura m/smak (200 ml) 125 Liten yoghurtbeger (125 ml) 120 Biola m/smak (200 ml) 100 Saft/Juice (200 ml) Acceptera (200 ml) 100 Effekt av næringsdrikker Øker det totale energiintaket Skjerper appetitten og øker matinntaket Økt vekt eller mindre vekttap Funksjon: økt muskelstyrke, økt utholdenhet, bedre livskvalitet, fysisk og mental helse, aktivitetsnivå. Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidencebased approach to treatment. Wallingford:CAB International, Redusert mortalitet: intervensjon: 19 % kontroll: 25 % Færre komplikasjoner: intervensjon: 18 % kontroll: 41 % Redusert liggetid Clinical outcome Best effekt på pasienter med BMI< 20 Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidence-based approach to treatment. Wallingford:CAB International,

21 Ingen/liten effekt Alvorlig sykdom som allerede har medført alvorlig underernæring Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidence-based approach to treatment. Wallingford:CAB International, Økonomi Ingen studier hadde anslått økonomisk resultat Strattons anslag utfra nytteverdien av næringsdrikkene hadde sykehusene innsparing på mellom kr 4000 og kr per pasient. Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related malnutrition: An evidence-based approach to treatment. Wallingford:CAB International, Hvordan vurdere en næringsdrikk? Näringsinnehåll / Keskimääräinen sisältö / Næringsindhold / Næringsinnhold per / pr. 100 ml Energi / Energiaa 630 kj (= 150 kcal) Protein / Proteiinia 10,0 g Kolhydrater / / Kulhydrat / Karbohydrater 12.4 g sockerarter / / sukker 6,4 g laktos / / laktose 0,2 g Fett / / Fedt 6,7 g mättat fett / / mettede fettsyrer 0,6 g enkelomättat fett / / monoumettede fettsyrer 4,9 g fleromättat fett / / flerumettede fettsyrer 1,2 g kolesterol 7 mg Fiber 0 g Vatten / / / Vann 79 ml 21

22 Hvordan bruke næringsdrikker? - skal øke det totale næringsinntaket - skal ikke konkurrere med vanlig mat - tas på slutten av et måltid, eller som mellommåltid Problem: - tilfeldig ordinering - blir ikke drukket opp Hvordan få maks utbytte Dele 1 næringsdrikk på 2 pasienter Medisinering : 30 ml x 3 Serveringstips: Servere kald, gjerne med isbiter Servere i pyntet glass Tilsette en dæsj farris/brus Servere varm (m/kremklatt, iskrem), NB! ikke koke! Lage sorbet : blande 1 dl næringsdrikk med 2 dl frosne bær + sukker etter smak. Spises umiddelbart. Valgfrihet Avdelingspersonalet velger produkt etter å ha vurdert pasienten / spurt pasienten om smakspreferanser Hvis det ikke er noen ulempe velges ett LISprodukt Alle næringsdrikker og ernæringspulvere fra alle firma som leverte anbud (Nutricia, Novartis, Fresenius) samt ThickenUp og alle Fresenius sondeprodukter samt Isosource Mix og MCT er på LIS-avtale. 22

23 Mor fødd -19 Oppegående sprek dame Hematom v/ haleben etter fall i mai Mye smerter, inn og ut på sykehus 49 kg, 160 cm. 4 kg vekttap de siste 3 mnd, totalt 10 kg. Hva vil dere gjøre? Tiltak frokost, middag med dessert, kvelds samt 2 mellommåltider små måltider, beriking med fete meieriprodukter klare drikker beriket med glukosepolymer ferdige eller hjemmelagde næringsdrikker til mellommåltidene ifølge liste 2100 kcal, halvparten fra mat Resultat 2 måneder senere 61 kg 23

24 Valg av sondeløsning Energibehov Volum (toleranse, restriksjoner) Malabsorpsjon, intoleranse Sykdomsbilde NB! Husk å dekke behovet for vitaminer, mineraler og sporstoffer (dersom valgt mengde sondemat blir mindre enn det som angis som fullverdig volum) Husk å dekke væskebehovet! Standard sondeløsning fullverdig ved 1500 ml (1500 kcal) med og uten fiber glutenfri klinisk laktosefri helprotein fra melk (evt soya) energiinnhold: 1 kcal/ml Fiber i sondeløsningen bedrer motiliteten motvirker forstoppelse SCFA viktig ved langtidsbruk NB! tykkere løsning, bør bruke pumpe eller sprøyte 24

25 Energitette sondeløsninger ved økt behov for energi (og protein) ved væskerestriksjon fullverdig ved 1500 ml ( kcal) Spesialprodukter SOYABASERT Fresubin Soya fibre Nutrison Soya PEPTIDBASERT Survimed OPD Peptisorb AMINOSYRER Elemental 028(pulver/liquid) NATRIUMREDUSERT Nutrison Low Sodium LAV ENERGI Fresubin 1200 complete Nutrison 1200 complete Multi fibre MATVAREBASERT Isosource Mix PROTEINRIK Fresubin HP Energy Isosource Protein Nutrison Protein Plus (m/u fiber) IMMUNSTIMULERENDE Reconvan Impact Nutrison Intensiv Stresson m/u fiber Spesialprodukt ved malabsorpsjon og intoleranse Fettmalabsorpsjon: Isosource MCT, Nutrison MCT peptider, fettredusert, MCT Generell malabsorpsjon: Survimed OPD, Peptisorb Melkeprotein-intoleranse: Fresubin Soy, Nutrison Soya 25

26 Spesialprodukt for diabetikere Diben: 1 kcal/ml lavere karbohydrater totalt lavere glukose, men mer fruktose fiber gunstig fettsyresammensetning flere antioksidanter Oppstart av parenteral ernæring Pasienters evne til å eliminere fett og metabolisere glukose bestemmer infusjonshastigheten. Vanlig infusjonstid er timer. Kvalme, oppkast, svetting og hyperglykemi kan være tegn på for høy infusjonshastighet. Doseringen er individuell og posestørrelse velges ut fra pasientens kliniske tilstand, kroppsvekt og ernæringsbehov. Husk alltid å tilsette vitaminer og sporelementer. Ved behov for parenteral ernæring med varighet kortere enn 1 uke kan perifer vene benyttes. Infusjonsløsningen må da ha osmolalitet lavere enn 1100 mosmol/kg. Ved behov for parenteral ernæring i mer enn 1 uke benyttes SVK. Dag % av utregnet behov Dag % av utregnet behov Oppstart av parenteral ernæring Hos underernærte pasienter kan oppstart av parenteral ernæring medføre overbelastningssymptomer (refeeding syndrome) med en rask endring av væskebalansen, hypofosfatemi, hypokalemi, utvikling av lungeødem og hjertesvikt. Langsom opptrapping over 3 5 dager anbefales derfor. Dag 1 50% av utregnet behov Dag % av utregnet behov Dag 3 100% av utregnet behov 26

27 Mest effektive utnyttelse av helsekronene er å gi pasientene mat. God ernæringsstatus: Vellykket behandling Færre komplikasjoner Kortere rekonvalesenstid Færre re-innleggelser Det er enklere å forebygge enn å behandle! Lommeguide - hvordan berike vanlig mat 1,5 dl væske berikes med 0,5 dl Resource Energipulver (100 kcal) 1 liten beger yoghurt berikes med 5-10 ml smakløs olje (raps) (45-90 kcal) Suppe, grøt eller saus berikes med fløte (15 ml gir 55 kcal) 27

28 Pasientcase 28

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog LIS-avtale Ny periode: 01.02.2016 Leverandører ved UNN: Nutricia

Detaljer

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten? Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Bakgrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter. Opptil 30 % av innlagte i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Spis for livet Underernæring. Grunnleggende behov. Underernæring er vanlig

Spis for livet Underernæring. Grunnleggende behov. Underernæring er vanlig Spis for livet Underernæring Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus Grunnleggende behov Tilstrekkelig næring (mat og drikke) Variert og helsefremmende kosthold Rimelig valgfrihet i

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Ernæringsstrategien i Helse Bergen Ernæringsstrategien i Helse Bergen NSKE 18.jan 07 Randi J Tangvik Ernæringskoordinator / klinisk ernæringsfysiolog FoU-Avd / Haukeland Universitetssykehus TIL FORETAKSLEDELSEN Fra brukerutvalget 2003 Mattilbudet

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Juni 2012 Bakgrunn Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002) 4) Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

BESTILLINGSLISTE ENETRAL ERNÆRING 2016/2017

BESTILLINGSLISTE ENETRAL ERNÆRING 2016/2017 Avdeling: Dato: Signatur: Fullverdige næringsdrikker * Næringsinnhold per 100ml Banan 879736 Nutridrink 150 6 5,8 18,4 Jordbær 863689 Kakao 933676 Vanilje 822885 Nutridrink yoghurt style 150 6 5,8 18,7

Detaljer

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre...

Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre... Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet Avd. for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus, 2004 Kostholdets betydning God ernæring: styrker immunforsvaret tåler behandlingen bedre nødvendig

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsstatus, fall og brudd Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Januar 2015 Bakgrunn Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier har vist at ernæringsstatus ofte forverres

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter.

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter. Flytende kost Flytende kost er mat som er flytende eller smelter i munnhulen. Flytende kost blir ofte brukt ved forsnevringer eller trange partier i spiserøret, tyggeproblemer, sårhet i munnhule og svelg,

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Tips ved liten appetitt råd til pasienten Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Dietist Monica Edholm

Klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Dietist Monica Edholm Ernæring ved sykdom Klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen & Dietist Monica Edholm Seksjon for klinisk ernæring Tema Underernæring forekomst, årsaker og konsekvenser Ernæringsbehandling

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Avtaler på væske og ernæring 2013-2015

Avtaler på væske og ernæring 2013-2015 Avtaler på væske og ernæring 2013-2015 Væsker Væsker som ikke nevnes her videreføres som tidligere Infusjon, små volum Glukose 50 mg/ml: 100 ml BBraun i Eco+ flasker som tidligere, ingen tilbudte avtaler

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet

Detaljer

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

ENTERAL ERNÆRING. Produktinformasjon. Næringsdrikker Næringskremer Berikningspulver Sondeløsninger

ENTERAL ERNÆRING. Produktinformasjon. Næringsdrikker Næringskremer Berikningspulver Sondeløsninger ENTERAL ERNÆRING Produktinformasjon Næringsdrikker Næringskremer Berikningspulver Sondeløsninger 2 BEREGNING AV ENERGIBEHOV OG PROTEINBEHOV Nedenfor følger norske og nordiske anbefalinger for energi- og

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Egne notater: Flere oppskrifter

Egne notater: Flere oppskrifter Flytende kost Referansegruppen i ernæring innen onkologi, REO Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet 2. utgave desember 2006 Flere oppskrifter Flere oppskrifter på næringsdrikker

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge Prosedyre for enteral ernæring (sondeernæring) hos voksne Indikasjoner Sondeernæring brukes som eneste næringstilførsel eller som supplement til pasienter som har fungerende mage-tarmkanal og spiser/drikker

Detaljer

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus Forekomst og konsekvens av underernæring. Bakgrunn for arbeidet i arbeidsgruppen for Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Formål. Sikre at beboere i Bergen kommunes aldersinstitusjoner får god og tilpasset ernæring Sikre at vektendring avdekkes og følges opp

Formål. Sikre at beboere i Bergen kommunes aldersinstitusjoner får god og tilpasset ernæring Sikre at vektendring avdekkes og følges opp Saksnr: 200909139-13 Saksbehandler: RBVI Delarkiv: SARK-40 Ernæring i aldersinstitusjon i Bergen kommune retningslinje 1: for oppfølging av beboernes ernæringstilstand Formål. Sikre at beboere i Bergen

Detaljer

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst Mat for mestere! av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog Mat er... Hodet Kropp Muskel Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning

Detaljer

ENTERAL ERNÆRING. Produktinformasjon. Næringsdrikker Næringskremer Næringspulver Sondeløsninger

ENTERAL ERNÆRING. Produktinformasjon. Næringsdrikker Næringskremer Næringspulver Sondeløsninger ENTERAL ERNÆRING Produktinformasjon Næringsdrikker Næringskremer Næringspulver Sondeløsninger 3 UNDERERNÆRING I HELSENORGE Det antas at mellom 20 og 50 prosent av pasientene i institusjon har en underernæringstilstand.

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer