Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)

Transkript

1 Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalget 12. nov 2013 v/ingrid Løvold Mostad, Dr philos, klinisk ernæringsfysiolog Koordinator for Ernæringsutvalget ved St. Olavs Hospital 1 Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ernæringsutvalget Helmut Abendstein avdelingssjef Lilly Eggen sykepleier Inga Synnøve Fagervold sykepleier (permisjon fra august-13) Hanne Fossen sykepleier (vikar fra juni-13) Unni Hildrum psykiatrisk sykepleier Else Rabbås Holsdal, seksjonsleder, klinisk ernæringsfysiolog Gunnar Kvamme, avdelingssjef Gerd Moe kostøkonom Pål Sandvik avdelingssjef Tora Skeidsvoll Solheim, overlege Lene Thoresen PhD, klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Løvold Mostad Dr philos, klinisk ernæringsfysiolog Koordinator Lise Lundbom Støylen, klinikksjef Leder 2 1

2 Fra nasjonale retningslinjer og veiledere via styringsdokumenter til ernæringsstrategi 3 Mål for Ernæringsutvalgets arbeid Ernæringsstrategiens mål: ernæring skal være integrert i behandlingstilbudet ved St. Olavs Hospital Ernæringsrelaterte mål i - Styringsdokumentene Hovedprogram for forbedring Forbedringsprogrammet

3 Kartlegging før tiltak = Ernæringsutvalgets arbeidsmetode i første arbeidsperiode Nutrition Day Måltidsundersøkelser Ernæringsrelaterte prosedyrer Måltidsrytme og bestillingspraksis v/st. Olavs Hospital Ernæringsutvalgets muntlige kartlegging Ernæringsutvalgets spørreundersøkelse blant aktører med definert ansvar: - Klinikksjefer - Kliniske ernæringsfysiologer - Kjøkkenledere - Logistikk og forsyning - Mellomledere sengeområdene i somatikk og psykiatri 5 Resultater og funn 1 Nutrition Day 2011 Pasientene lite sultne til lunsj Rutiner for veiing av pasientene følger i liten grad nasjonale retningslinjer) Pasientene er fornøyd med maten på St. Olavs Hospital og synes den smaker godt Nutrition Day 2012 Resultatene ikke analysert Måltidsundersøkelsen 2011 Pasientene spiste lite til lunsj Inntatt mengde dekket gj.snittlig 70% av energibehovet og 80 eller 53% av proteinbehovet (estimerte behov) Servert mengde dekket gj.snittlig 83 % av energibehovet og 96 eller 62% av proteinbehovet Årsaker til hvorfor pasientene spiste som de gjorde, ble ikke kartlagt 6 3

4 Resultater og funn 2 Ernæringsrelaterte prosedyrer i EQS Et stort antall prosedyrer Mangler kvalitetssikring Per i dag finnes få nivå 1-prosedyrer 7 Resultater og funn 3 Muntlig kartlegging 1.De fleste innlagte blir ikke screenet for ernæringsmessig risiko ved innkomst 2.Få avd kjenner skjema i Doculive for ernæringsscreening og - tiltak. Skjemaene var ikke tilgjengelige for psykiatriske avd 3.Intet lunsjtilbud helg og rød-dager (somatiske avd) Muntlig kartlegging, forts: 4.Lang nattfaste (13-14 t), kort tid mellom måltidene på dagtid (dagvakta) 5.Mat og Cafés brede tilbud utnyttes ikke fullt ut av avdelingene, få bestillinger av kaffemat, dessert, spesialkoster Punktene 3-5 bekreftes av Mat og Cafés egen statistikk vedr måltider og bestillingspraksis 8 4

5 Resultater og funn 4 Spørreundersøkelsen Ulik kjennskap til Ernæringsstrategiens definerte ansvarsområder blant aktørene: - Klinikksjefer - Kliniske ernæringsfysiologer (KEF) - Kjøkkenledere - Ledere innen logistikk og forsyning - Mellomledere for sengeområdene Flere aktører påpeker lav tilgang på ressursen KEF Per dato er cirka 3 årsverk den tilgjengelige ressurs for somatisk inneliggende barn og voksne pasienter Lunsj i helger, sen kveldsservering og større variasjon i kaffemattilbudet etterlyses fra avdelingene Bredde i bestillingene etterlyses fra Mat og Café Hvem har ansvar for temperaturkontroll på maten på sengeområdene? Mellomledernes konkrete tilbakemeldinger på praksis og utfordringer vedr - Ernæringstilbudet - Under- og feilernæring - Ernæringsbehandling og samarbeid 9 Ernæringsutvalgets vurderinger 10 5

6 Nutrition Day og Måltidsundersøkelsen 2011 Ernæringsutvalget vurderer følgende funn som særlig viktige å ta tak i: pasientene ikke sultne til lunsj pasientene ikke systematisk veid manglende eller mangelfulle rutiner på dokumentasjon av pasientenes vekt både servert og inntatt mengde mat og drikke lavere enn anbefalt vanskelig å dekke behovet for energi og protein 11 Ernæringsrelaterte prosedyrer og retningslinjer Nivå 1- (og 2-) av EQS-prosedyrer bør gjennomgås og kvalitetssikres, en arbeidsgruppe har startet arbeidet Sikre at alle aktører med definerte ansvarsområder for ernæringsarbeid utarbeider retningslinjer for disse. Gjelder både psykiatri og somatikk Prioriteringsprosedyrer for hvilke pasienter som skal få et tilbud om kostbehandling av klinisk ernæringsfysiolog (KEF) - Sikre at de fungerer godt i f t pasientenes behov - Sikre best mulig utnyttelse, eventuelt utvidelse, av dagens KEF-ressurs 12 6

7 Ernæring integrert i behandlingstilbudet Fokus på lederansvar og behov for kompetanse Gi målrettet og diagnosespesifikk ernæringsstøtte og ernæringsbehandling Dekke grunnleggende behov for energi og protein gjennom mat- og ernæringstilbudet, for å forebygge og behandle underernæring og feilernæring - Variasjon i ernæringstilbudet ut fra pasientens tilstand - Utnytte valgmulighetene fra Mat og Café, inkludert spesialkoster - Utrede bedre tidspunkt for måltidene - Tilby - mellommåltid og beriket mat og drikke - daglig dessert 13 Kartlegging av vekt og ernæringsmessig risiko Forbedringsrogram 2013 sier at pasientene skal veies ved innleggelse og vurderes for ernæringsmessig risiko innen 48 timer Opplæring i ernæringsscreening er nødvendig Ernæringsutvalget arrangerte kurs i ernæringsscreening for sykepleiere våren

8 Måltider og mattilbud Er bredt omtalt og vurdert i rapporten 15 Faste Fasteperioder for undersøkelser og behandling hvordan ta igjen manglende matinntak? Systematisk nattfaste må reduseres fra timer til 11 timer Pasientforløp Ernæring bør inngå som del av pasientforløp Benytte ernæringskompetansen ved St. Olavs Hospital Bygge opp kompetanse i klinisk ernæring i kommunene 16 8

9 Fra vurderinger til Handlingsplan Flytte tidspunkt måltider 2. Vekt og ernærings-screening ved innleggelse 3. Kompetanse klinisk ernæringsfysiologi i Mat og Café for kvalitetssikring 4. To standardkoster fra Mat og Café 5. Sikre/øke inntaket av protein og energi 6. Ernæringsprosedyrer EQS 7. Opplæring i Nutshell (bestillingssystemet mat) 8. Ernæringsteam 9. Evidensbasert ernæringsarbeid 10. Kjøkkenfaglig kompetanse i sengeavdelingene 11. Kartlegge forbedringer og tiltak for å måle effekt - Dedikerte midler for kartleggingsundersøkelser som dem gitt i Rapport 1 - Søke midler publisering, forskn 12. Forankring formelle forbindelseslinjer aktører i ernæringsarbeidet 13. Tilgang tjenester fra KEFer 14. Profesjonsutdanning KEFer ved NTNU 17 Ernæringsrelaterte tiltak Gjennomførte Ernæringsscreening (FP-13) Næringsberegning av standard lunsj og middag ved mat og Café (kvalitetssikringsprosjekt) Nutrition Day 2013 Påbegynte Måltidsundersøkelse KVB og Østmarka Prosjekt vekt og ernæringsscreening, oppfølging av liggetid og reinnleggelser etter 6 mnd Arbeidsgruppe EQSprosedyrer 18 9

10 Noen resultater 1. I alt 207 pasienter i screeningsprosjektet juni 2013 (oppfølging etter 6 måneder) 2. Kurs i ernæringsscreening mai og juni 2013: deltakere (hovedsakelig sykepleiere). - Utgjør 13 % av til sammen 1760 sykepleiere ansatt på sengeområdene (1484 somatiske, 276 psykiatriske, til sammen 1330 årsverk) 3. I alt 15 sengetun (somatiske) deltok på Nutrition Day Stikkprøver i Doculive: AKTUELT SKJEMA Før kurs: 1. jan 5. mai Etter kurs: 6. mai 11. nov - 13 Vurd. av ernæringsmessig risiko, somatikk Vurd. av ernæringsmessig risiko, psykiatri

11 Takk for oppmerksomheten 21 11