Ernæring i sykehus RBU 4. desember 2017

Transkript

1 1 Ernæring i sykehus RBU 4. desember 2017 v/ Ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr. philos. koordinator for Ernæringsutvalget v/ St. Olavs Hospital

2 2 Utklipp fra RBU protokoll datert «RBU ber om å få en oversikt over arbeidet med ernæring i sykehus, herunder status knyttet til kompetanse, veiledning overfor pasienter, samhandling med kommuner, forskning og kosthold i sykehus»

3 Statsministerens nyttårstale 1.januar Erna Solberg ga fem eksempler på hva enkeltmennesker har utrettet En av dem var sykepleier Mohsen Jamei

4 Han så at de eldre spiste for lite 4 Flere var underernært Før halv to var både frokost, lunsj og middag servert Mohsen Jamei flyttet middagen til halv fire Og han sørget for bedre tid til hvert måltid Sykepleier Mohsen Jamei Bjørkelia bokollektiv, Gjøvik Resultatene er fantastiske

5 Han flyttet middagen 5 De eldre har gått opp i vekt Sover bedre om natten Er mer aktive Hans engasjement har gitt andre mennesker et bedre og mer verdig liv Sykepleier Mohsen Jamei Bjørkelia bokollektiv, Gjøvik Nå arbeider regjeringen for at alle eldre skal få middag senere på dagen.

6 St. Olavs hospitals ernæringsstrategi Definerer ernæringsstrategiske valg i hver av sykehusets hovedoppgaver pasientbehandling opplæring av pasienter og pårørende forskning og utvikling opplæring og utdanning av helsepersonell Beskriver ansvarsområder for aktører med ansvar for at ernæring er integrert i behandlingstilbudet ledelsen forsynings- og senterkjøkken (Mat og Café) transporttjenesten (Logistikk og forsyning) avdelinger (somatiske, psykiatriske) og deres ansatte kliniske ernæringsfysiologer

7 Ernæringsstrategien v/st. Olavs Hospital 7 (utdrag fra) Mat og Cafés ansvarsområder: - bidra til at måltidene er dagens høydepunkt for pasienter, pårørende og ansatte - produsere og levere riktig mat til rett tid Sengeområdenes ansvarsområder: - tilby pasientene alle måltid de trenger, samt unngå nattfaste utover 11 timer - bestille og servere riktig ernæring til rett pasient til rett tid, i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet (som Kosthåndboken) - kjenne Mat og Cafés tilbud og bruke dette i sin helhet

8 Ernæringspraksisen på 8 St. Olavs Hospital kan beskrives som et forbedringsarbeid etter modellen Plan-Do- Study-Act (plan kartleggingbearbeiding handling) Vi laget denne plakaten til lederkonferansen i okt 2016 Bilder av plakaten deles ut i dag

9 Utdrag fra delmål i Ernæringsstrategien: Kartlegge mangler og problemområder innen sykehusets ernæringsarbeid og prioritere tiltak 9 Noen resultater fra kartleggingsarbeidet: Pasientene er ikke sultne til lunsj Pasientene er fornøyd med maten Liten bruk av spesialkoster For lavt energi- og proteininnhold i enkelte retter til lunsj og middag Lang nattfaste (hovedsakelig timer) Tre hovedmåltid på dagvakta Inntaket (i gjennomsnitt) fra alle dagens måltider dekker ikke (gjennomsnitts)pasientens behov for energi og protein Prioritert tiltak i 2017: Ny måltidsrytme - større avstand mellom måltidene - seinere middag og kvelds (og tidlig frokost) - kortere nattfaste Samme antall måltid helg og hverdag

10 Avisa i dag 10 Omtale av ny måltidsrytme og Mat og cafés arbeid. Ernæringsutvalget også nevnt Livet på St. Olav

11 Tilbake til Regjeringen, og nyttårsløftet om senere middag til alle eldre 11 Regjeringen lanserte 7. mars: Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ( ) Tiltaksområder: - Måltidsglede og sunt kosthold - Gode og enkle valg - Kommunikasjon og kunnskap - Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten - Forskning, utvikling og innovasjon Fokus på måltider!

12 God mat og gode måltider kommer ikke av seg selv. Derfor en handlingsplan Styrke og kvalitetssikre mat-, måltids- og ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten - Styrke kunnskap om og synliggjøre sammenhenger mellom kosthold og fysisk og psykisk helse - Heve kompetanse om ernæring, mat og måltider, Kompetanseløft En stor utfordring er de som spiser for lite, og er utsatt for feil- og underernæring - Motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre (kvalitetsreform) - Følge opp arbeidet med en helhetlig ernæringsstrategi i helseforetakene - Følge opp arbeid med gode verktøy, faglige retningslinjer og kvalitetsindikatorer

13 Viktige grunnlagsdokumenter for Nasjonal handlingsplan 13

14 Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper 14 Pedagogisk personell Kjøkkenpersonell - kokk og kjøkkenpersonale - kjøkkenledere - servering/kantineansatte - postverter/matverter Helsepersonell - lege - sykepleier - klinisk ernæringsfysiolog - tannlege/tannpleier/tannhelsesekretær - annet helsepersonell For alle er beskrevet: 1. Ansvar og oppgaver 2. Kompetansebehov og utfordringer Andre nøkkelgrupper omtalt: - frivillige - brukere - ansatte i offentlig forvaltning - personell utdannet innen generell ernæring og samfunnsernæring

15 Nøkkelgrupper En nøkkelperson En nøkkelperson er en person som i særlig stor grad innehar holdninger, kompetanse og verdiskapende evner av stor betydning for virksomheten, og spiller en sentral rolle i arbeidet med å virkeliggjøre mål og strategier. Nøkkelgrupper må besitte nødvendig kompetanse innen ernæring i henhold til oppgavene de er satt til å ivareta Frivillige og brukere Bidra forebyggende og for etablering av gode matvaner. Skaper engasjement og setter saker om kosthold og ernæring på agendaen. Det er mange arenaer for samhandling med frivillige aktører når det gjelder kosthold det gis eksempler på arenaer i Nasjonal handlingsplan Det gis i liten grad eksempler på brukere og ernæringsbehandling 15

16 Grunnlaget for kostveiledning og ernæringsbehandling, sitat fra rapporten: 16 «Kostveiledning og ernæringsbehandling bør støtte seg på kunnskapsoppsummeringer og nasjonale retningslinjer/konsensus. Enkeltstudier, mediaoppslag eller personlige erfaringer, skal ikke brukes som grunnlag for kostveiledning. Den enkelte helsetjenesteutøver har i henhold til helsepersonelloven et selvstendig ansvar for at egen yrkesutøvelse er forsvarlig. Kostråd basert på personlige erfaringer kan være uforsvarlige. Dersom det foreligger forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet, plikter helsepersonell i henhold til helsepersonelloven 17 å gi tilsynsmyndighetene informasjon om forholdet» (sitat kap. 2.6)

17 Helseprofesjoner har egne retningslinjer for sin yrkesutøvelse Kliniske ernæringsfysiologer har sin modell for ernæringsbehandling, NCP (Nutrition Care Process) Leger har Sykepleiere. Andre..? Hva er nedfelt i ulike profesjoners retningslinjer for oppgavene de har i henhold til ernæring? Hva inngår i deres utdanninger, i etterutdanninger? Noe for brukerutvalg å etterspørre?

18 Innspill til samtalen fra planleggingsgruppa v/ikm KEF: forkortelse for klinisk ernæringsfysiolog Den eneste ernæringsfaglig utdannete yrkesgruppen som er autorisert helsepersonell Utdanningen er en 5-årig integrert master (profesjonsstudium) KEFer utdannes for å møte samfunnsutfordringene i helsefremmende arbeid og klinisk ernæring.

19 Svangerskap Barseltid og amming Prematuritet Mage- og tarmsykdom (cøliaki, morbus crohn, ulcerøs colitt) MEDFØDT STOFFSKIFTESYKDOM Medfødt hjertesykdom Avvikende vekstutvikling SPISEVANSKER Matoverfølsomhet Irritabel tarm (IBS) KREFT Spiseforstyrrelser Underernæring Vitamin- eller mineralmangel OVERVEKT OG FEDME Matallergier og intoleranser TYPE 1-DIABETES Cystisk fibrose Habilitering Hjerte- og karsykdom Lungesykdom KIRURGISKE INNGREP Nyresykdom Psykisk sykdom Leversykdom NEVROLOGISK SYKDOM Revmatisk sykdom RUSPROBLEM Benskjørhet Sår Reernæringssyndrom GERIATRISK SYKDOM Sondeernæring / intravenøs ernæring i hjemmet Når er det behov for KEF? Innspill til samtalen fra planleggingsgruppa v/ikm

20 Hva utdannes KEF til? Helsefremmende arbeid Forebygge kroniske sykdommer Frisklivssentraler og lærings- og mestringssentra Helsestasjoner Skolehelsetjeneste Primærhelseteam Klinisk ernæringsarbeid Sekundærforebygging Diagnosespesifikk ernæringsbehandling Tidlig intervensjon Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Annet: Utarbeidelse av retningslinjer, veiledningsmateriell, undervisning, administrasjon, fagutvikling, forskning og innovasjon, offentlig sektor, organisasjoner og næringsliv. Innspill til samtalen fra planleggingsgruppa v/ikm

21 Hvor finnes utdanningstilbudet i dag? Tilbud om utdanning som klinisk ernæringsfysiolog finnes ved: Universitetet i Oslo: siden 1998 (35 studenter) Universitetet i Bergen: siden 2006 (15 studenter) Universitetet i Tromsø: første opptak i 2016 (minimum 15 studenter) Med dagens utdanningskapasitet tar det 20 år å utdanne 1200 nye kef er og nå målet om tilstrekkelig antall kliniske ernæringsfysiologer i helse- og omsorgstjenesten! 21

22 22 Dagens situasjon

23 23

24 Det er viktig at kommunene og helseforetakene jobber systematisk på ernæringsområdet, og på en målrettet måte tar i bruk verktøyene og kompetansen som finnes, slik at underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko får riktig og god behandling. Jeg vil følge nøye med på utviklingen. Samtidig er det viktig at ernæring inngår som tema i utdanningene av helse- og omsorgspersonell, og at det utdannes nok kliniske ernæringsfysiologer. Aftenposten, 11 mars april

25 Estimert behov for KEF 1.5 KEF-stilling per 100 voksensenger 1.5 KEF-stilling per 30 barnesenger 1 KEF-stilling per innbyggere NB I dette regnestykket er bare behovet for KEF i pasientrettet arbeid for INNELIGGENDE, somatiske pasienter tatt med Utredning om ernæringskompetanse, Meld. St 13 ( ) Utd. for velferd. I tillegg kommer behov innen psykiatrien og behov til alt poliklinisk arbeid, undervisning, forskning og fagutvikling 25

26 Bemanning KEF-er i Norge St. Olavs Hospital: 0,3 stilling per 100 voksensenger og 0,4 stilling per 30 barnesenger Oslo universitetssykehus: 1,2 stilling per 100 voksensenger Totalt ved St.Olav sammenlignet med øvrige sykehus: UNN har 28% mer, Haukeland har 71% mer, Stavanger og Akershus har 86% mer og Oslo univ.sykehus har 240% mer, enn St. Olav

27 Utkast utviklingsplan St. Olavs Hospital

28 28

29 Et apropos til utredningsarbeidet for KEF-utdanning fra helseministerens statssekretær, Lisbet Normann Hilsen ved 50-årsjubileet ernæringsstudiet ved UiO, des 2016 Sitat: Myndighetene anerkjenner arbeidet som gjøres for å styrke fagområdet ved å bevilge midler over statsbudsjettet til UiO, UiB, UiT «og jeg er kjent med at NTNU også har planer for oppstart av tilsvarende. Det at utdanningen tilbys flere steder vil kunne bety mye for bedre geografisk dekning av en viktig helsepersonellgruppe, men også for forskning på feltet og bedre kompetanse og forståelse for fagets betydning hos andre helsepersonellgrupper, hos ledere ved institusjonene og i kommunene»

30 Sondering kommuner og spesialisthelsetjeneste Midt-Norge Spørsmål stilet til kommunene: 1. Ønsker din kommune (alene eller i samarbeid med andre kommuner) å legge til rette for at det kommer stillinger for kliniske ernæringsfysiologer innen forebygging og/eller i kommunehelsetjenesten i framtida? 2. Vil din kommune (alene eller i samarbeid med andre) være positiv til praksisplasser for disse ernæringsstudentene? Se potensielle områder for praksis i siste avsnitt i brevet vedlagt mailen Spørsmål stilet til spesialisthelsetjenesten: 1. Ønsker HMN å legge til rette for at det kommer flere stillinger i framtida enn i dag for kliniske ernæringsfysiologer i spesialisthelsetjenesten i Midt- Norge? 2. Vil HMN være positiv til praksisplasser ved lokalsykehusene og St. Olavs Hospital for disse ernæringsstudentene?

31 Resultater kommunene i Midt-Norge Halvparten av kommunene ga respons (n=42). Disse representerer 2/3 av innbyggerne i Midt-Norge Blant dem som ga respons: 67% positive til praksisplasser (representerte 93% av innbyggerne) 55% positive til å legge til rette for stillinger (representerte 80% av innbyggerne) Fire kommuner besvarte ikke spørsmålet om praksisplasser, to kommuner besvarte ikke spørsmålet om stillinger Eksempler på forbehold Usikkerhet knyttet til kommunesammenslåing fra 2020 Usikkerhet knyttet til omfang av forventet veilederansvar Budsjettspørsmål er politikernes og ikke fagledernes ansvar

32 Resultater spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge Fagdirektørene ved Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital ga svar, innhentet av Helse Midt-Norge RHF Fagdirektør Henrik Sandbu i HMN ga en (varm) anbefaling, i tillegg Oppsummering av responsen Behovet for KEF er større enn aktuell stillingssituasjon og forventes økt i framtida Gode muligheter for praksisplasser i spesialisthelsetjenesten Økonomiske rammer har vanskeliggjort å øke antall stillinger Vansker med rekruttering til KEF-stillinger i Midt-Norge. Dette relateres til geografisk skjevfordeling av utdanningene i Norge

33 Oppsummering av sonderingen om KEF-utdanning NTNU kommunene og helseforetakene viser engasjement for problemstillingene flere signaliserer at praksisplasser kan bane vei for både stillinger og rekruttering av fagpersoner fra egen region prosessen som er satt i gang gjennom denne sonderingen kan legge et godt grunnlag for framtidig dialog om praksisavtaler

34 St. Olavs Hospitals oppfølging av Pasientsikkerhetsprogrammet Tiltakspakke underernæring Ernæringsutvalget v/st. Olavs Hospital 31. mai 2017 (basert på presentasjon i Kvalitetsutvalget 8. mai 2017 v/ingrid Løvold Mostad Dr.philos. klinisk ernæringsfysiolog Koordinator i Ernæringsutvalget, StOH

35 Nasjonal tiltakspakke underernæring består av fire tiltak 1. Gjør en risikovurdering 2. Individuell kartlegging Målet er å forebygge og behandle undernæring 3. Gi tilstrekkelig ernæring 4. Viderefør informasjon

36 Nasjonal tiltakspakke består av tre kvalitetsindikatorer: Andel pasienter som er risikovurdert 2. Andel pasienter som har fått opprettet og iverksatt en ernæringsplan (av risikopasienter) 3. Andel pasienter som har hatt stabil vekt (inneliggende > 10 døgn)

37 Måltidsundersøkelse ved psykiatriske og somatiske avdelinger v/st. Olavs Hospital Kartlegging ved 10 somatiske og 3 psykiatriske sengeområder i 2011 og 2013 Olga Vea, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc 1 Ella Marie Heyerdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc 1 Ingrid Lillevoll Lien, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc 1 Maurits Book, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc 2 Unni Hildrum, Psykiatrisk sykepleier 2 Ingrid Løvold Mostad, Klinisk ernæringsfysiolog, dr philos (prosjektleder) 1 1 Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling klinisk ernæring og logopedi 2 Divisjon psykisk helsevern, Østmarka 37 Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling klinisk ernæring og logopedi

38 Problemstilling 1: Får de somatiske pasientene nok mat? Problemstilling 2: Får de psykiatriske pasientene for mye mat? 38 Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling klinisk ernæring og logopedi

39 Sengeområder som deltok i undersøkelsen Sengeområde Antall Vekt (kg) Alder (år) Geriatri Infeksjonsmedisin ØNH - Øye Gastrokirurgi Lungemedisin Kreft Hjertemedisin Ortopedi Revmatologi Gynekologi kreft Akuttpost 3 (A3) Østmarka Sengepost 3 (Sp3) Østmarka Sengepost 4 (Sp4) Østmarka Gj.snitt (SD) somatiske (± 17) 68 (± 16) Gj.snitt (SD) psykiatriske (± 19) 34 (± 11) 39 Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling klinisk ernæring og logopedi

40 Hva fant vi? 40 Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling klinisk ernæring og logopedi

41 Energi-inntaket dekket ikke behovet Gj.snittlig inntak relatert til estimert behov (30 kcal/kg/dag), fordelt på ulike måltid kcal psykiatriske avd. 100% = 2142kcal 78% =1659kcal somatiske avd. 100% = 2211kcal 71% =1566 kcal kveldsmat middag lunsj frokost behov inntak behov inntak Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avd. Klinisk ernæring og logopedi

42 Protein-inntaket dekket et lavt behov hos de psykiatriske, men dekket verken lavt eller høyt behov hos de somatiske pasientene Gj.snittlig inntak relatert til estimert behov (1 og 1.5 g/kg/dag), fordelt på ulike måltid 120 g psykiatriske avd. behov, g/d somatiske avd. behov, g/d intake, g/d intake, g/d g/kg/d 1.5g/kg/d 1g/kg/d 1.5g/kg/d

43 Oppsummering fra Måltidsundersøkelsen v/st. Olavs Hospital Pasientenes estimerte behov for energi ble ikke dekket av det pasientene spiste (altså gj.snittspasienten). Dette gjaldt både psykiatriske og somatiske pasienter Proteinbehovet ble ikke dekket En mulig uønsket vektøkning hos psykiatriske pasienter under innleggelse kan ha flere årsaker, men for høyt inntak fra sykehusets måltider er neppe en årsak Måltidsundersøkelsen gir verdifulle detaljer som kan brukes i videre forbedringsarbeid ved St. Olavs Hospital 43 Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling klinisk ernæring og logopedi

44 Effekt av ny måltidsrytme på inntaket av energi og protein hos innlagte pasienter ved St. Olavs hospital Et pasientsikkerhetsprosjekt for forebygging av underernæring, koblet til munnhelse og ernæringsstatus Prosjektleder Ingrid Løvold Mostad, dr. philos., klinisk ernæringsfysiolog, St. Olavs hospital. Søker til 50% forskerstilling ved Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM), MH-fakultetet Samarbeidspartnere: Tone Natland Fagerhaug, ph.d., klinisk ernæringsfysiolog, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) v/mh-fakultetet og Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Midt-Norge (TkMN) Lene Thoresen, ph.d., klinisk ernæringsfysiolog, St. Olavs hospital Marit Kolberg, ph.d., klinisk ernæringsfysiolog, TkMN Astrid Jullumstrø Feuerherm, ph.d., seniorforsker, TkMN Olafur Thorarensen, tannlege, St. Olavs hospital

45 Bakgrunn for prosjektet Underernæring er et utbredt problem i sykehus hver tredje pasient er underernært eller i risiko økt risiko komplikasjoner, lengre sykehusopphold, økt dødelighet økonomiske belastninger helsevesenet Måltidsundersøkelse ved St. Olavs hospital viste for lavt inntak av energi og protein kun 71% av det estimerte behov for energi og 53% for protein, var dekket av mat og drikke frokost, lunsj og middag for tett for lang nattfaste (13-14 timer) St. Olavs hospitals ernæringsstrategi ny måltidsrytme innført fra 1. sept Frokost fra kl 8 Lunsj fra kl 12:30 Middag fra kl 16:30 Kvelds fra kl 20:30 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram med tiltakspakke for å forebygge og behandle underernæring identifisere faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus måle effekter av tiltak for å se hva som virker på matinntaket Manglende kunnskap om i hvilken grad munntørrhet påvirker matinntak og ernæringsstatus Fagmiljø og forskningskobling innen ernæring bør styrkes ved IKOM og MH-fakultetet et ønske fra prorektor utdanning ved NTNU til MH-fakultetet, og en av forutsetningene for å opprette en mulig 5-årig integrert master i klinisk ernæring ved IKOM fra tidligst 2020

46 Viktige spørsmål i prosjektet Har inntaket av energi og protein økt etter innføring av ny måltidsrytme? Bør undersøkelse av munntørrhet inngå i pasientutredningen av risiko for underernæring?

47 Pasientsikkerhetsprosjektet 1. Måltidsundersøkelsen sengepostnivå 2. Munnhelseprosjektet individnivå Veie all mat og drikke før og etter alle måltid kl 8-22 Screening ernæringsmessig risiko (journal) Antall perorale legemidler (kurve) Kvalitetssikringsprosjekt Munnhuleundersøkelse og spyttprøve Pasientrapporterte data på ernæringsstatus Antall og typer perorale legemidler (individuelt) Frivillig deltakelse etter informert samtykke sengeområder, somatiske og psykiatriske

48 Forventede resultater 1. Måltidsundersøkelsen sengepostnivå 2. Munnhelseprosjektet individnivå Andel som har dekket estimert behov for energi og protein Andel som har munntørrhet Andel som har andre munn- og tannhelseproblemer Andel pasienter i ernæringsmessig risiko Sammenheng antall perorale legemidler og ern.messig risiko Sammenheng antall perorale legemidler og dekning av behovet for energi og protein Andel med vekttap, redusert matinntak og symptomer av betydning for matinntaket (pasientrapporterte data på ernæringsstatus) Sammenheng antall /typer perorale legemidler og undersøkt munnhelse Sammenheng undersøkt munnhelse og ernæringsstatus

49 Oppsummering av presentasjonen Ernæringsarbeid nasjonalt og lokalt på St. Olavs hospital Ernæringskompetanse generelt og KEF-er spesielt Behov for kompetansen og hvordan gå fram for å få dekket det i spesialisthelsetjenesten i kommunehelsetjenesten Planer for KEF-utdanning ved NTNU Gjennomføring av pasientsikkerhetsprogrammet for å forebygge underernæring Kartlegging av for lavt inntak fra måltidene har vist behovet for ny måltidsrytme (forskningsbasert tilnærming) Effekt av omleggingen til ny måltidsrytme må også forskes på

50 Veien videre Har alle sykehus i Midt-Norge ernæringsstrategi? Bør representant fra brukerutvalget ha plass i ernæringsutvalg ved sykehusene? Bør måltidene flyttes så kortere nattfaste og god avstand mellom dem, ved andre sykehus i Midt-Norge enn St.Olav? Kan RBU bidra til det? Kan RBU etterlyse rapporter på tiltak og kvalitetsindikatorer i nasjonalt pas.sikkerhetsprogram? Etterlyse individuell ernæringsplan for alle som trenger det, jf pasientsikkerhetsprogrammet? Kan RBU bidra til at ernæringskompetansen øker blant helsepersonell generelt? Krav til innhold i utdanningene? Kan RBU bidra i f t kompetansebehovet på kliniske ernæringsfysiologer både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten?

51 Takk for oppmerksomheten! 51