Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted"

Transkript

1 Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug Avdeling forebygging i helsetjenesten 4.November 2014 Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem

2 Våre roller Fagorgan Forvaltningsorgan Iverksetter av sosial og helsepolitikken

3 Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag 3

4 Nasjonale retningslinjer og veiledere Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle, videreformidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og normerende ved at det pekes på ønskede og anbefalte handlingsvalg for å skape forsvarlig og god praksis. Helse- og omsorgstjenesteloven

5 Hvorfor nasjonale retningslinjer? Store pasientgrupper Stor ressursbruk Fare for svikt Ulik praksis Mangel på samhandling Nasjonale retningslinjer og veiledere er eit virkemiddel for å sikre god kvalitet, riktigare prioritering og hindre uønska variasjon 1 1 Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer

6 Anbefalingene fra Nasjonale retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Identifisering Dokumentasjon om ernæringsstatus skal* være en naturlig del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbud Alle pasienter/beboere skal* vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og ukentlig i sykehus, månedlig i sykehjem og i hjemmesykepleien Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke o.s.v) regelmessig * 4,om forsvarlighet i helsepersonelloven, samt kap 4,om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i Helse og omsorgstjenesteloven 6

7 Vurdere ernæringsstatus/ risiko Vekt /vektendring er grunnleggende > 10% siste halvår = ALVORLIG VEKTTAP. Uansett utgangsvekt vil pasienter ha dårligere immunforsvar ved ufrivillig alvorlig vekttap. For å vurdere kroppsmasseindeks (grad av undervekt og overvekt) må man også måle høyde (KMI) For å vurdere kroppssammensetning må man bruke andre Metoder (midjemål, Armomkrets, DEXA, Impedans, MR, CT..) 7

8 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening 1 Er BMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de 3 månedene? 3 Har pasienten hatt redusert næringsinntak den siste uken? 4 Er pasienten alvorlig syk? (f.eks intensiv behandling) Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI 8

9 9

10 10

11 Anbefalinger forts. Personer som er funnet i ernæringsmessig risiko skal ha en vurdering og en ernæringsplan* Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge. Ha alltid fokus på spisesituasjon og godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er mulig Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas i beslutningsprosesser - både om og type ernæringsbehandling 11

12 Hvordan forebygge og behandle underernæring? Vi må gjennomføre alle deler av det vi kaller god ernæringspraksis Ernæringsstatus Behov Inntak vs behov Tiltak Evaluering

13 Tiltak når matinntaket blir for lite 1. Underliggende faktorer 2. Måltidsmiljø (lys, rom, lukt, farger, sosialt) 3. Mattilbud (spisetider, mengde, konsistens) 4. Energitett mat/berikning 5. Mellommåltider/næringsdrikker 6. Enteral ernæring (nasogastrisk sonde, PEG) 7. Kombinasjon av sonde og intravenøs 8. Intravenøs ernæring (perifert/sentralt) Faglige, etiske og juridiske hensyn

14 Kosthåndboken bygger på retningslinjer for å forebygge underernæring Skal være et praktisk hjelpemiddel for å : Planlegge måltider og mattilbud Gjennomføre god ernæringspraksis Gi anbefalinger om kosthold og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper/problemstillinger Danne grunnlag ernæringsplan, -prosedyrer og kvalitetsindikatorer innen klinisk ernæring Bidra til økt ernæringskompetanse 14

15 En målrettet identifisering og behandling av underernæring vil gi helsemessige gevinster for den enkelte (færre komplikasjoner, mindre bruk av medisiner/antibiotika, færre liggedøgn, færre reinnleggelser) og økonomiske gevinster for samfunnet (færre liggedøgn, flere raskere tilbake, færre reinnleggelser, billigere liggedøgn)

16 Helsemessige gevinster Meta-analyse av 27 randomiserte kontrollerte studier med 1710 pasienter (komplikasjoner) og 30 randomiserte kontrollerte studier med 3250 pasienter (dødelighet). Både pasienter i sykehus og i kommunehelsetjenesten. Helseutfall Intervensjon vs kontroll Komplikasjoner 28% vs 46% 1 Infeksjoner 2 24% vs 44% 1 Dødelighet 17% vs 24% 1 1) P <0,001; 2) 10 RCT Stratton RJ, Grønn CJ, Elia M. Disease-related malnutrition. CABI Publishing

17 Økonomiske gevinster Gitt at de personer som er i ernæringsmessig risiko (30%), blir identifisert, får målrettet behandling, og reduserer sin liggetid med 20%. Juul, H: Forebygging og behandling av underernæringpotensiale for kostnadsbesparelser? Avd. for helseledelse og økonomi, UiO,

18 Sykehusøkonomi «Den mulige besparelsen er rundt 800 mill./år. Dette tilsvarer i størrelsesorden 1% av de kostnadene i spesialisthelsetjenesten (somatikk). Hvilket annet enkelttiltak i sykehus kan vise til samme effekt?» Juul, H: Forebygging og behandling av underernæring- potensiale for kostnadsbesparelser? Avd. for helseledelse og økonomi, UiO,

19 Forutsetninger for god ernæringspraksis Helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret. Ledelsesforankring og en definert ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre kvalitet og kontinuitet Dokumentasjon skal implementeres i gjeldende dokumentasjonssystemer og videreføres når pasienten/bruker overføres til et annet omsorgsledd. Helseforetakene og kommunene skal bidra til at helsepersonell i tjenesten får tilstrekkelig opplæring i ernæring Sikre kompetanse for å sikre faglig forsvarlighet 19

20

21 Ernæringspraksis i sykehus % D S N D S N D S N Nutritional screening Measuring body weight Calculating energy intake Pracsise Practi Attutude se Attitude Practice Mowé et al; Clinical Nutrition (2006) 25,

22 Ernæringspraksis i pleie og omsorgstjenesten Foreligger det skriftlige prosedyrer for vurdering av ernæringsstatus i hjemmetjenester/sykehjem? Ledere sykehjem 2008 Lederne Hjemmespl 2013 Ledere * Sykehjem Ja 16 % 33 % 71% 2 Nei 78% 63 % 23% 3 Vet ikke 6% 4 % 6% Aagaard. Mat og måltider i sykehjem 2008:3 Aagaard og Grøndahl. Mat og måltider i hjemmesykepleien 2013:4 *Upubliserte data 22

23 Helsetilsynets rapporter 2010 og 2013 Helsetilsynet avdekket i 2010 store mangler i arbeidet med oppfølging av ernæringsstatus i pleie- og omsorgstjenesten. https://www.helsetilsynet.n o/no/publikasjoner/rapport -fra-helsetilsynet/rapport- Helsetilsynet- 2011/Krevende-oppgaver- med-svak-styring- Samlerapport-tilsyn-2010/ Tilsynet har virket bevisstgjørende og gitt impulser til forbedrings- og endringsarbeid, i 2013 viste at prosedyrer og oppfølging av ernæring på sykehjemmene har blitt bedre. ad/publikasjoner/rapporter2 013/helsetilsynetrapport6_2 013.pdf 23

24 Kvalitetsindikatorprosjekt - ernæring i pleie og omsorg Å skaffe en oversikt over dagens ernæringspraksis, det vil si å kartlegge og beskrive status for hvordan registreringspraksisen er på området i dag. - Kravspesifikasjon -koder/terminologi - Kartlegge utviklingsbehov i journalsystemene - Tilpasning for registrering og dokumentasjon - Kost-nytte analyse

25 Foreslåtte kvalitetsindikatorer ernæring De foreslåtte indikatorene er: Andel pasienter/brukere med kartlagt ernæringsstatus Indikatoren skal skille mellom henholdsvis beboere i sykehjem og mottakere av hjemmebaserte tjenester. Indikatoren skal dokumentere hvor stor andel av brukerne som ved tjenestestart og deretter periodisk får kartlagt ernæringsstatus. Det finnes en rekke ulike verktøy for kartlegging. Piloteringsarbeidet vil ta utgangspunkt i anbefalte, validerte verktøy (jf retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, IS-1580). Andel pasienter/brukere i ernæringsmessig risiko/underernæring Indikatoren viser resultatet av kartlegging av ernæringsstatus. Indikatoren vil vise hvor stor andel som har en status eller utvikling som ligger under de verdiene som faglig sett anses som forsvarlige. Som oppfølging kan det også være relevant å kartlegge hvor mange i risikogruppen som har fått en ernæringsplan og også hvor mange som, etter tiltak, har oppnådd en vektstabilitet/vektoppgang. Andel sykehjem som kan dokumentere at nattfasten ikke overstiger 11 timer Nattfaste defineres som tid mellom siste faste måltid på kveld og første faste måltid neste dag. Lange perioder mellom hvert faste måltid er en av de dokumenterte faktorene som gjør eldre sykehjemsbeboere sårbare for underernæring. I Norge anbefales det at lengden på nattfasten ikke bør overstige elleve timer for eldre bosatt i sykehjem

26 Dagens utfordring sett fra Hdir Hvordan skal vi, på en enhetlig, enkel, men tilstrekkelig måte, kartlegge ernæringsstatus, ernæringsmessig risiko, kost- og ernæringsplanlegging/- behandling/-oppfølging/- evaluering I primær- og spesialisthelsetjenesten, i samhandling mellom tjenestene og mellom nivåene?

Løner det seg med ernæringsbehandling?

Løner det seg med ernæringsbehandling? Kvifor nasjonale retningslinjer? Løner det seg med ernæringsbehandling? Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 21.Oktober 2014. Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem 23.10.2014

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 26. Oktober 2015 Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ring Sykehus, Sykehjem og Hjemmebaserte tjenester Overlege dr.philos,, professor Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Helhetlig matopplevelse

Helhetlig matopplevelse Helhetlig matopplevelse Erlend Eliassen, avdelingsleder og kostøkonom Nygård bo og behandlingssenter. Sandefjord kommune(matgledebedrift 2014, fylkesvinner og æres diplom gyllene øyeblikk 2015) 1 Mat til

Detaljer

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert

Detaljer

Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger

Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger NSKE 19.januar 2017 Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS

Detaljer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt

Detaljer

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06. Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hvordan gjør vi det i Hægebostad? Hægebostad kommune www.haegebostad.komune.no Bakgrunn Gamle prosedyrer IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling

Detaljer

Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde

Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde Utviklingsprosjekt: Koordinert og tilrettelagt ernæringspraksis i Helse Førde Nasjonalt topplederprogram kull 11 Arild Fålun Helse Førde Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Det er gjennomført

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Lars E. Hanssen, direktør Statens helsetilsyn NSH-konferanse: Helsetjenester til eldre, 26. og 27.september 2011 1 Tilsyn med tjenester

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Nasjonale kvalitetsindikatorer Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Best Western Oslo airport Hotel, 4. nov 2014 Janne Lind, Helsedirektoratet Innhold Hva

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene

Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene Nordiskt expertmöte, Stockholm, 30.9/1.10.2013 Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester Rammebetingelser/rammevilkår Kommunen: Skal

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul USHT, 23.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet oppdrag fra Helse-

Detaljer

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Innholdsfortegnelse UTFORDINGSBILDET s. 3 MÅL FOR ERNÆRINGSARBEIDET s. 4 1. Mattilbudet s. 4 1.1 Måltidsmiljøet s. 4 1.2 Menyen s. 5 1.3 Måltidsrytme

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

Endringslogg IPLOS veileder

Endringslogg IPLOS veileder Endringslogg IPLOS veileder «IPLOS-registeret Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» Versjon 2015 Side 6 ingress: Er endret fra et nasjonalt helseregister til et lovbestemt helseregister

Detaljer

Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i sykehjem og i hjemmetjenesten

Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i sykehjem og i hjemmetjenesten Internserien 3/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Målrettet ernæringsarbeid nytter: NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder Lekneshagen Bofellesskap Et sykehjem, en skjermet

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens. Christina Frøiland

Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens. Christina Frøiland Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Christina Frøiland Måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens, sett fra et sykepleieperspektiv Hensikt Å gi gode innspill

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 23.mai 2011. Byrådet. Orientering om kvalitetssikring av ernæring og mat i kommunens aldersinstitusjoner SARK-40-200909139-11

Byrådssak /11. Dato: 23.mai 2011. Byrådet. Orientering om kvalitetssikring av ernæring og mat i kommunens aldersinstitusjoner SARK-40-200909139-11 Dato: 23.mai 2011 Byrådssak /11 Byrådet Orientering om kvalitetssikring av ernæring og mat i kommunens aldersinstitusjoner RBVI SARK-40-200909139-11 Hva saken gjelder: Bergen bystyre behandlet sak om Brukerundersøkelse

Detaljer

Hva viser tilsyn om tilstand og risikoområder i tjenestene? Arena for forvaltningsrevisjon Lillestrøm 15. mars 2017

Hva viser tilsyn om tilstand og risikoområder i tjenestene? Arena for forvaltningsrevisjon Lillestrøm 15. mars 2017 Hva viser tilsyn om tilstand og risikoområder i tjenestene? Arena for forvaltningsrevisjon Lillestrøm 15. mars 2017 Seniorrådgiver Merete Steen og Wenche Skjær Avd. for kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

"MUST" Spørsmål og Svar

MUST Spørsmål og Svar MAG Malnutrition Advisory Group A Standing Committee of BAPEN BAPEN Advancing Clinical Nutrition reg. Charity No: 1023927 "MUST" Spørsmål og Svar 1. I hvilke omsorgssettinger ble "MUST" testet ut? Påliteligheten

Detaljer

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy Implementering av Retningslinjer for forebygging av underernæring ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy InnoMed møteplass Gardermoen 03.11.14 Hugo

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 92 RAPPORT RAPPORT Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring Et deltagende aksjonsforskningsprosjekt

Detaljer

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Ernæringsstrategien i Helse Bergen Ernæringsstrategien i Helse Bergen NSKE 18.jan 07 Randi J Tangvik Ernæringskoordinator / klinisk ernæringsfysiolog FoU-Avd / Haukeland Universitetssykehus TIL FORETAKSLEDELSEN Fra brukerutvalget 2003 Mattilbudet

Detaljer

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 1 - Hva er hendelsesbasert tilsyn? Kontroll av om helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

Detaljer

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Krevende oppgaver med svak styring En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Bakgrunn for satsningen Skrøpelige eldre med behov for helse- og sosialtjenester er en sårbar gruppe

Detaljer

05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11. 1 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert ERNÆRING SOM RISIKOFAKTOR I SYKEHUS Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog, phd, OUS FoU-avdelingen, HUS 2 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april . Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april Dette innlegget Først kort om implementering generelt Så kort om implementering av ROP retningslinjen Innledning Ledere på alle nivå i helsetjenesten

Detaljer

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæringsmessige behov hos eldre Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring smarte tiltak

Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring smarte tiltak Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring smarte tiltak Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 17.Januar 2013. 22.01.2013 1 Smart (def) Wikipedia:

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalget 12. nov 2013 v/ingrid Løvold Mostad, Dr philos, klinisk ernæringsfysiolog Koordinator for Ernæringsutvalget

Detaljer

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Fallprosjektet i Midt-Norge

Fallprosjektet i Midt-Norge Fallprosjektet i Midt-Norge 2010-2012 Omsorgskonferansen 2013 Inger Williams ass.fylkeslege 1 Bakgrunn for prosjektet: Fall hos eldre forekommer ofte. 30 % av hjemmeboende over 65 år faller hver år. 50

Detaljer

Ernæringsstrategi 2015-2020

Ernæringsstrategi 2015-2020 Ernæringsstrategi 2015-2020 1 INNLEDNING... 2 2 AHUS VERDIGRUNNLAG... 3 3 VISJON... 4 4 MÅL... 4 HOVEDMÅL... 4 RESULTATMÅL... 4 EFFEKTMÅL... 4 5 STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER... 5 DET OPPRETTES ET ERNÆRINGSUTVALG...

Detaljer

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS Fagforum eldre med sammensatte lidelser Ernæring ring - LMS Helsenettverk Lister Brukerutvalg Vest Agder Mandag 14. februar 2011 Elizabeth Andersen 1 Dagsorden 1. Presentasjon av prosjektkoordinator 2.

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Seniorrådet 21. januar 2016 Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Kirsti Buseth, rådgiver i rådmannens fagstab Hva skal være innholdet i en kvalitetsmelding for eldreomsorgen? Vi

Detaljer

Styresak. Sak 30/17 Administrerende direktørs orienteringer. Administrerende direktørs innstilling til vedtak:

Styresak. Sak 30/17 Administrerende direktørs orienteringer. Administrerende direktørs innstilling til vedtak: Styresak Dato dok.: 18.04.2017 Administrerende direktør Møtedato: 26.04.2017 Vår ref.: 17/00059-4 Postadresse: 1478 LØRENSKOG Telefon: +47 02900 Sak 30/17 Administrerende direktørs orienteringer Administrerende

Detaljer

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets

Detaljer

Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg

Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 10. juni 2013 Kristin Mehre, Helsedirektoratet, Divisjon primærhelsetjenester Det formelle grunnlaget for arbeidet Det faglige utgangspunktet/faglige rammebetingelser

Detaljer

1. Innledning... 11 Rett mat til rett pasient til rett tid... 13 Hvordan boken er oppbygd... 13

1. Innledning... 11 Rett mat til rett pasient til rett tid... 13 Hvordan boken er oppbygd... 13 Forord Kosthåndboken er en revisjon av Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjoner, som ut i 1982 og ble revidert i 1985 og sist i 1995. Målgruppen for Kosthåndboken er både

Detaljer

Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg. Vedtatt: Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene

Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg. Vedtatt: Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene 2016-2020 Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg Vedtatt: 2012 Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene Revidert oktober 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

VEDLEGG TIL HØRINGSINNSPILL FRA KEFF Oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv.

VEDLEGG TIL HØRINGSINNSPILL FRA KEFF Oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. VEDLEGG TIL HØRINGSINNSPILL FRA KEFF Oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. GEOGRAFISKE SKJEVHET Det er lavere tilgang på klinisk ernæringsfysiologer i Norge enn land

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Fagdag Ernæring. Helsenettverk Lister. Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011

Fagdag Ernæring. Helsenettverk Lister. Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011 Fagdag Ernæring Helsenettverk Lister Innledning til grupper Torsdag 15.09.2011 Implementering av ernæringsomsorg Kartlegging våren 2011 kommunene Resultatet grunnlag for forbedringer Spørsmål på bakgrunn

Detaljer

Helseetaten v/pro-seksjonen

Helseetaten v/pro-seksjonen OSLO KOMMUNE Manual Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Helseetaten v/pro-seksjonen 12.08.2016 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 IDENTIFISERE OG FØLGE OPP ERNÆRINGSMESSIG-RISIKO... 2 TILTAKSPLAN...

Detaljer

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Helsedirektoratet

Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Helsedirektoratet Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Helsedirektoratet 22. januar 2014 Linda Haugan, avdeling statistikk og kodeverk Innhold Bakgrunn Nasjonalt kvalitetsindikator system (NKI system) Dagens indikatorgrupper

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

Veileder for ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten

Veileder for ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten Kosthåndboka Veileder for ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten Gjøvik, 8.juni 2011 Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Litt om helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet

Detaljer

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsstatus, fall og brudd Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Møte med ledende helsesøstre i 10. Mars 2017 Vibeke Larvoll Seniorrådgiver 1 Internkontroll (DFØ) https://www.youtube.com/watch?v=woifccsqogs

Detaljer

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3 Prosedyre for bruk av elektronisk verktøy for screening av pasientenes ernæringsstatus, samt dokumentasjon av screening og eventuelle tiltak til journal (DIPS). Sist oppdatert Nov 2016 Hugo Nilssen, Leder

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer