Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene

Transkript

1 Måling av kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene Nordiskt expertmöte, Stockholm, 30.9/ Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

2 Rammebetingelser/rammevilkår Kommunen: Skal sørge for at alle som er i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester. Har plikt til å drive et systematisk kvalitetsarbeid og til å ha et internkontrollssystem for tjenestene. Kvalitetsavtalen mellom Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS) og Regjeringen: KS vil bidra til at kommunene etablerer gode kvalitetssystemer og god styringsinformasjon til de folkevalgte. Helsedirektoratet: Ansvar for å utvikle og utgi nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og nasjonale kvalitetsindikatorer. Helsetilsynet: Overordnet, faglig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenestene og barnevernet, og alt helsepersonell. 2

3 Rammebetingelser/rammevilkår Statlig rammestyring, økonomisk og juridisk Kommunalt selvstyre Lovverket og prinsippet om kommunalt selvstyre gir begrenset rom for statlige normeringer De kommunale helse- og omsorgstjenestene har i liten grad; nasjonale retningslinjer og veiledere nasjonalt vedtatte standarder, prosedyrer, kartleggingsverktøy osv. 3

4 Demografiske forhold 428 kommuner Folketall: Største kommune (Oslo) innbyggere Minste kommune (Utsira) innbyggere Over halvparten av kommunene har mindre enn innbyggere. Areal: Størst: Kautokeino (Finnmark fylke) km 2 Minst: Kvitsøy (Rogaland fylke) - 6 km 2 4

5 Utvikling av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Høsten 2011 vedtok Helsedirektoratet et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Formål: Samordne arbeidet med utvikling, formidling og bruk av kvalitetsindikatorer innenfor alle områder av helse- og omsorgstjenesten. Den kommunale omsorgstjenesten er et av områdene som inngår i arbeidet. 5

6 Utgangspunkt for arbeidet Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er et tjenesteområde preget av behov for helhetlig og langsiktig planlegging gjerne omfattende og sammensatte tjenester i et livsløpsperspektiv, med fokus på funksjon og ikke enkeltdiagnoser Krever en god balanse mellom tjenestens faglige vurderinger av nødvendige og forsvarlige tjenester og brukerens egne ønsker og behov brukers opplevelse av livskvalitet og mål for egen helse må veie tungt 6

7 Effektmodell 7

8 Hva ønsker vi å oppnå? Et helhetlig sett indikatorer, tilrettelagt slik at de kan bruke sammen med annen styringsinformasjon. Indikatorer som er viktige og relevante for brukere/pasienter, tjenesteytere, beslutningstakere og befolkningen. Knytte arbeidet tettest mulig opp mot utvikling av faglige retningslinjer og veiledere. «Bottom up»-prosess, ha nytte og relevans for kommunene. Unngå økt rapporteringsbyrde. 8

9 Utfordringer. Det finnes i liten grad retningslinjer og veiledere innfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Begrenset med evidensbasert kunnskap, og mye er rettet mot det institusjonsbaserte tilbudet. Ingen etablerte kvalitetsregistre, og også begrenset med øvrige registerbaserte data. Utvikling av nye indikatorer vil i hovedsak bety at det legges til rette for nye registreringer i kommunenes journalsystemer. 9

10 Eksempel: Underernæring (Undernäring) Har stor betydning på tvers av brukergrupper/diagnoser Det er utviklet nasjonale faglige retningslinjer Det finnes mye forskning og dokumentasjon på områdenes betydning for kvalitet, samt mye lokalt utviklingsarbeid Helsetilsynet har påpekt store og systematiske mangler i kommunene på dette området. 10

11 Underernæring Følgende nye indikatorer er foreslått: Andel beboere i institusjon med kartlagt ernæringsstatus Andel brukere i hjemmebaserte tjenester med kartlagt ernæringsstatus Andel beboere i institusjon i ernæringsmessig risiko/underernæring Andel brukere i hjemmebaserte tjenester i ernæringsmessig risiko/underernæring Andel sykehjem som kan dokumentere at nattfasten ikke overstiger 11 timer 11

12 Utvikling av indikatorene Utgangspunktet er «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» Samle erfaringer fra en rekke lokale prosjekt som har gitt nyttige erfaringer med oppfølging av retningslinjene i praksis Definere et strukturert datasett som kan anbefales implementert i kommunenes journalsystemer og som: understøtter god faglig prosess/gode prosedyrer i utøvelsen av tjenesten understøtter kommunenes behov for kvalitetsutvikling og tjenesteutvikling 12

13 Nasjonalt publiseringsverktøy Lokale rapporter LOKALT Læringsnettverk NASJONALT Journalsystem i kommunen: Strukturert datasett ernæring Uttrekk av data for eksport til nasjonalt register Nasjonalt helseregister Aggregerte data til nasjonale kvalitetsindikatorer 13

14 Eksempler på andre områder der vi ønsker å utvikle kvalitetsindikatorer Personell/kompetanse Legemidler Demens Rehabilitering/habilitering Fall Trykksår Psykisk helse Tannhelse Helsefremmende arbeid 14

15 Mer informasjon: Thorstein Ouren Seniorrådgiver Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester E-post: Tlf: