Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring smarte tiltak

Transkript

1 Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring smarte tiltak Guro Berge Smedshaug Avdeling forebygging i helsetjenesten 17.Januar

2 Smart (def) Wikipedia: Intelligent, snartenkt, stilig, fikst, smart kledd Synonymordboken: Dyktig, elegant, flink, lur, snedig Google (ernæring og smart): SMART - ernæringspumpe Smartfish Smartkarbo/smartfett Tenk smart skap kvalitet! Bruk mat som medisin! (

3 Smart mann Hippokrates, f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for lite, - da ville vi ha funnet den sikreste veien til helse»

4 Helsedirektoratet i forvaltningen Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Regionale helseforetak Helseforetak Befolkningen Kommunene Fylkesmannen Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten Fylkeskommune

5 Våre roller Fagorgan Forvaltningsorgan Iverksetter av sosial og helsepolitikken

6 Nasjonale retningslinjer Nasjonal helseplan klargjør at Helsedirektoratet har en normerende rolle på tvers av helseregioner og tjenestenivå. Helsedirektoratet er eneste aktør som har mandat til å lage nasjonale retningslinjer for helsetjenesten*. Retningslinjer er ikke rettslig bindende, men skal være styrende for de valg som tas Dersom en instans velger løsninger som i vesentlig grad avviker retningslinjene, må den være forberedt på å begrunne sitt valg. *Najonal helseplan (2007-)

7 Hvorfor trenger vi nasjonale retningslinjer? Store pasientgrupper Stor ressursbruk Fare for svikt Ulik praksis Mangel på samhandling Nasjonale retningslinjer er et virkemiddel for å sikre god kvalitet, riktigere prioriteringer og hindre uønsket variasjon 1 1 Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer

8 Hvordan oppstår nye nasjonale retningslinjer? Oppdrag fra departementet (HOD) Initiativ fra Helsedirektoratet Anmodning fra fagmiljø

9 Kriterier for utarbeidelse av retningslinjer Retningslinjer for retningslinjer og AGREE Bruke systematiske metoder Tydelig definerte problemstillinger Link mellom anbefalinger og kunnskapsgrunnlaget Beskrive kostnadsbesparelser Diskutere barriærer Implementering

10 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Sykehus, Sykehjem og Hjemmesykepleien Arbeidsgruppen Anne Berit Guttormsen (leder), lege Anne Hensrud, lege Øivind Irtun, lege Morten Mowé, lege Liv Wergeland Sørbye,sykepleier, Lene Thoresen, kef Johanne Alhaug (sekretær aug 06- jan-08) kef Henriette Øien (prosjektleder 1/6-06-1/9-07), Shdir Guro Smedshaug (prosjektleder /sekretær 1/9-07-dd), Shdir Referansegruppen Thomas Bøhmer, lege Anne Marie Flovik, Spesialrådgiver, Arthur Revhaug, lege Liss Jessen Songøygard, kef Randi Tangvik, kef Hilde Wøien, Sykepleier, Styringsgruppen Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør folkehelse og levekår, Shdir Hans P. Aarseth, divisjonsdirektør spesialisthelsetjenester, Shdir Frode Forland, divisjonsdirektør, primærhelsetjenester, Shdir Arnhild Haga Rimestad, Avdelingsdirektør ernæring, Shdir

11 Innhold Innledning, målgruppe (helsepersonell og ledere) Forekomst, årsaker, konsekvenser Nytte av målrettet ernæringsbehandling Identifisering av underernæring og ernæringsrisiko, diagnoseverktøy, koder Spesialisthelsetjenesten Primærhelsetjenesten Forebygging og behandling av underernæring Individrettede tiltak Forutsetninger og prinsipper

12 Forekomst og årsaker til underernæring Forekomst i institusjon er mellom 10 og 60 % avhengig av hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen Årsakene er først og fremst sykdom, men også manglende kunnskap, oppmerksomhet og rutiner omkring ernæringsstatus, behov og tiltak. Stratton R, Elia M, Green CJ (2003). Disease related malnutrition: An evidence base approach to treatment. Council of Europa (2002). Food and nutrition care in hospitals. How to prevent malnutrition Mowe et al (2004). Nutritional routines and attitudes among doctors and nurses in Scandinavia. Clin Nutr;25(3)

13 Konsekvenser % pasientene er underernærte ved innleggelse Prof. Elias underernærings karusell: HJEMME SYKEHUS Flere legebesøk Mer hjelp av hjemmetjenester Flere sykehusinnleggelser Flere reinnleggelser Lengre sykehusopphold Flere dødsfall på sykehus Mer hjelp v/utskrivelse Flere dødsfall etter utskrivelse 70% av pasientene utskrevet har lavere vekt enn v/innkomst

14 Sentrale anbefalinger Identifisering Dokumentasjon om ernæringsstatus skal* være en naturlig del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbud Alle pasienter/beboere skal* vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og ukentlig i sykehus, månedlig i sykehjem og i hjemmesykepleien Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke o.s.v) regelmessig * 4,om forsvarlighet i helsepersonelloven, samt kap 4,om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i Helse og omsorgstjenesteloven

15 Det er ikke nok å identifisere Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en ernæringsplan Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge. Ha alltid fokus på spisesituasjon og godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er mulig Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas i beslutningsprosesser - både om og type ernæringsbehandling

16 Nytten av målrettet ernæringsbehandling Underernæring koster En målrettet identifisering og behandling av underernæring vil gi helsemessige gevinster for den enkelte (færre komplikasjoner, mindre bruk av medisiner/antibiotika, færre liggedøgn, færre reinnleggelser) og økonomiske gevinster for samfunnet (færre liggedøgn, flere raskere tilbake, færre reinnleggelser

17 Potensial for kostnadsbesparelser et lite regnestykke

18 Forutsetninger Gitt at de 30% som er i ernæringsmessig risiko blir identifisert, får målrettet behandling og oppnår 20 % redusert liggetid. Tiltakskostnader: Diagnostisering/screening (alle) Utredning Behandling/oppfølging Variable kostnader (ernæringsprodukter) Indirekte kostnader (kompetanseheving) Dokumentasjon i journal (alle) Kostnadsbesparelser: 30 % av pasientene oppnår en dag kortere liggetid

19 Tiltakskostnader Tiltakskostnader Tid Identifisering Alle pasienter hver 5. dag 3 min 5 kr Kostnad per pasient per dag Utredning Behandling /oppfølging Variable kostnader 30% av pasientene hver 5.dag 20 min 6 kr 30% av pasientene daglig 1 time 99 kr Næringsdrikker, sondeog/eller intravenøs ernæring 14 kr Indirekte kostnader Kompetanseheving 1 av 5 ansatte daglig En time 60 kr Dokumentasjon Alle pasienter hver 5. dag 3 min 6 kr Sum 190 kr

20 Kostnadsbesparelser Besparelser 30% sparer et liggedøgn hver 5. dag Sum 30 % oppnår 20% reduksjon i liggetid 7800/5 x 30% 468 kr Netto besparelser (kostnadsbesparelser minus tiltakskostnader)

21 Sykehusøkonomi Tiltakskostnader (antall døgnopphold per år ) Kostnadsbesparelser (30% sparer ett liggedøgn) Netto besparelser per år: «Den mulige besparelsen er rundt 800 mill./år. Dette tilsvarer i størrelsesorden 1% av kostnadene i spesialisthelsetjenesten. Hvilket annet enkelttiltak i sykehus kan vise til samme effekt?» Juul, H: Forebygging og behandling av underernæringpotensiale for kostnadsbesparelser? Avd. for helseledelse og økonomi, UiO

22 Hvor står vi i 2013? Gjentatte punkt-prevalensundersøkelser øker andelen som screenes Haukeland universitetssykehus screener 70% 3 ganger i året 34% av disse er i ernæringsmessig risiko Halvparten av disse fikk ernæringstiltak 1-2% fikk en underernæringsdiagnose (E44, E 46) RJ Tangvik, AB Guttormsen GS Tell and AH Ranhoff Implementation of nutritional guidelines in a university hospital monitored by repeated point prevalence surveys European Journal of Clinical Nutrition (2012) 66,

23 Smarte tiltak Forankring av ernæringsarbeidet Innføre screening for å fange opp de som har nytte av ernæringsbehandling Bedre og riktigere koding Gjennomføre målrettet ernæringsbehandling Videreføring av tiltak når pasienten skrives ut Kompetanse opplæring verktøy Kvalitetsindikatorer

24 Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid, erstatter Retningslinjer for Kosthold i helseinst. 24

25 Nasjonale veiledere har til hensikt å forbedre tjenestetilbudet gjennom gode råd for praksis. Anbefalingene skal være kunnskapsbasert, ikke like strenge krav til dokumentasjon 25

26 26

27 Redaksjon Anne Marie Findalen, Kost og ernæringsforbundet Erlend Eliassen, Fagforbundet Liv Helene Jensen, Sykepleierforbundet Merete Simensen, Sykepleierforbundet Morten Mowe, Legeforeningen Randi Tangvik, Klinisk ernæringsfysiologers forening Jennie Hernæs, Klinisk ernæringsfysiologers forening Berit F. Risvold, Klinisk ernæringsfysiologers forening Kjersti Birketvedt, Helsedirektoratet Guro Berge Smedshaug, Helsedirektoratet

28 Ekstern referansegruppe Anne-Marie Aas, Diabetesforbundet Anne Lise Brandsæter, Folkehelseinstituttet Bettina H Fagerlund, Norsk sykepleierforbund Ellen Christine Sjølie, Mattilsynet Helena Åstrøm, Norilco (brukerrepresentant) Ingunn Bergstad, Kliniske ernæringsfysiologers forening Laila I. Bruun, Norske sykehusfarmasøyters forening Per Ole Iversen, Universitetet i Oslo Petter Johansen, Fagforbundet Sigrid Ytterdal, Kost og ernæringsforbundet Vigdis Brit Skulberg, Oslo kommune

29 Intern referansegruppe og - bidragsytere Bente Nystad, omsorgstjenester Brita Haugum, grupperettet folkehelsearbeid Brittelise Bakstad, psykisk helsevern og rus Ernæringsgruppa i divisjonen Gro Saltnes Lopez, minoritetshelse og rehabilitering Gry Hay, grupperettet folkehelsearbeid Gunhild Røstadsand, bioteknologi og helserett Hans Aanstad, allmennhelsetjenester Ingjerd Kvalvåg Flæte, omsorgstjenester Ingvild M Svendsen, omsorgstjenester Kåre Tønnesen, sykehustjenester, Trine O. Groven, allmennhelsetjenester

30 Forfattere: Asta Bye, Gunn-Helene Arsky,Ole Berg, Nina Lorentsen, Ellen Strøm, Sedeghe Garagozlian, Eline Birkeland, Tine Holler, Mone Sæland; Vibeke Ø. Landaas, Sissel Urke Olsen, Ellen C. Sjølie, Sissi S. Lorenzen, Svein-Oscar Frigstad, Øivind Irtun, Gudrun Ustad, Hege Christensen, Helle M Meltzer, Marianne Lindmark, Christine Gørbitz, Janne Kvammen, Karin Jahnsen, Solveig Ligaarden, Vigdis Flaaten, Anne Marie Aas, Magnhild Kverneland, Per Ole Iversen, Catrin Wenus, Inger Elisabeth Moen, Eivind Bjørnstad, Kjersti Sortland, Bettina Fagerlund, Petter Johansen, Malene Slott, Grete Skjegstad, Anne-Berit Guttormsen, Anne-Lise Brandsæter, Lisa Ha, Magnhild Pollestad, Mette Svendsen, Anne Gjøen, Brita Haugum,Ieva Toleikyte, Ragnhild Nordengen, Marybeth Rivelsrud, Torill Olsen..i tillegg til redaksjonen. med flere.. Takk til alle som har bidratt og bidrar!

31 Målgrupper Ledere Helsepersonell Kjøkkenpersonell Fastlege Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunale helse- og omsorgstjenester Sykehus og spesialisthelsetjenester 31

32 2 Lovverk Ledelse Ansvars- og oppgavefordeling Kunnskap og kompetanse 32

33 3-5 33

34 6 34

35 7 35

36 8 Hygiene ved tillaging og servering av mat Næringsmiddelhygiene Personlig hygiene 36

37 9 Målrettet ernæringsbehandling 37

38 God ernæringspraksis - screening Ved innkomst Vurdere ernæringsstatus 38

39 God ernæringspraksis - kartlegging Ved innkomst Vurdere ernæringsstatus Samtale om behov for tilrettelegging og hjelp 39

40 God ernæringspraksis lage ernæringsplan Ernæringsplan: Vurdere ernæringsstatus Samtale om behov for tilrettelegging og hjelp Lage ernæringsplan for pasienter i risiko Evaluere følge opp Dokumentere - Ernæringsstatus - Ernæringsbehov Energi, protein, væske - Matinntak Kostanamnese Kostregistrering - Mål og tiltak - Oppfølging og evaluering 40

41 10 Ernæringstrappen 41

42 11 Nøkkelrådskost Energi- og næringsrik kost 42

43 Kap. 11 Standardkoster Nøkkelrådskost Energi- og næringstett kost (mindre volum) Egner seg for:- Alle friske og syke med god ernæringsstatus. Kan også brukes ved: Høyt blodtrykk, insulinresistens og diabetes, hjerte- og karsykdommer. samt overvekt/fedme, med eventuelle energijusteringer. Egner seg for: Personer i ernæringsmessig risiko Personer med underernæring. -Personer med nedsatt allmenntilstand -Sykehjemspasienter Energifordeling: Fett: 25-35% Protein: 10-20% Karbohydrater: 50-60% Antall måltider: Energifordeling: Fett: 35-40% Protein: 15-20% Karbohydratet: 40-50% Antall måltider: Energinivå: 10 MJ (2400 kcal) 8.5 MJ (2000 kcal) Guro Berge Smedshaug 43

44 Måltidsrytme Nattfaste, maks 11 timer

45 12 Lett-tyggelig Findelt (puré/moset) Geleringskost Flytende kost Flytende kost Tyntflytende Tyktflytende Krem De fleste som må ha konsistenstilpasning trenger energi- og næringstett mat 45

46 13 Ekstra energi/næringstett Lettfordøyelig Laktoseredusert Melkeproteinfri Proteinkontrollert Proteinrik Glutenfri Fettredusert Natriumredusert Fosfatredusert Kaliumredusert Væskekontrollert Vegetarkost 46

47 14 Kreft Diabetes Overvekt Forstoppelse Nyresykdom Matvareallergi/- intoleranse. 47

48 15 God tannhelse = bedre spising og matlyst 48

49 16 Legemidler kan påvirke opptak av næringsstoffer omsetning av næringsstoffer Mat og drikke kan påvirke opptak og omsetning av legemidler 49

50 Kosthåndboken - nett pdf-versjon (sist endret oktober 2012) Papirversjon kan bestilles Power-point presentasjon på nett Enkeltkapitler legges ut i