Veileder for ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten

Transkript

1 Kosthåndboka Veileder for ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten Gjøvik, 8.juni 2011 Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no

2 Litt om helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Regionale helseforetak Foretak Befolkningen Kommunene Fylkesmannen Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten Fylkeskommune

3 Våre roller Fagorgan Forvaltningsorgan Iverksetter av helsepolitikken

4 Handlingsplanen - Innsatsområder 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv

5 Kap 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten Utarbeide og implementere retningslinjer: Veiing og måling, overvekt, underernæring Utarbeide veileder i ernæringsarbeid Utrede hvordan kommunene kan gi tilfredsstillende tilbud innen ernæring

6 Bakgrunn for kosthåndboka Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å revidere Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner(st.prp.nr.1) Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen ( ) Tiltak Revidere og utgi retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner Tiltak Utarbeide veileder for ernæringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten

7 Hvorfor lage retningslinjer/veiledere? Store pasientgrupper Stor ressursbruk Fare for svikt Ulik praksis Mangel på samhandling Nasjonale retningslinjer er et virkemiddel for å sikre god kvalitet, riktigere prioriteringer og hindre uønsket variasjon 1 1 Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer

8 Forekomst, årsaker til underernæring Forekomsten i institusjon varierer mellom 10 og 60% avhengig av hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen Årsakene er først og fremst sykdom, men også manglende kunnskap, oppmerksomhet og rutiner omkring ernæringsstatus, behov og tiltak Stratton R, Elia M, Green CJ (2003). Disease related malnutrition: An evidence base approach to treatment. Council of Europa (2002). Food and nutrition care in hospitals. How to prevent malnutrition Mowe et al (2004). Nutritional routines and attitudes among doctors and nurses in Scandinavia. Clin Nutr;25(3)

9 Konsekvenser av underernæring % pasientene er underernærte ved innleggelse HJEMME Flere legebesøk Mer hjelp av hjemmetjenester Flere sykehusinnleggelser SYKEHUS Lengre sykehusopphold Flere dødsfall på sykehus Mer hjelp v/utskrivelse Flere dødsfall etter utskrivelse Elias underernæringskarusell 70% av pasientene utskrevet har lavere vekt enn v/innkomst

10 Nytten av målrettet ernæringsbehandling Underernæring koster En målrettet identifisering og behandling av underernæring vil gi helsemessige gevinster for den enkelte (færre komplikasjoner, mindre bruk av medisiner/antibiotika, færre liggedøgn) og økonomiske gevinster for samfunnet (færre liggedøgn, flere raskere tilbake, evt. i arbeid) Antatt kostnadsbesparelse i sykehus på rundt 800 millioner per år, som tilsvarer nærmere 1 % av spesialisthelsetjenestens kostnader Juul, H: Forebygging og behandling av underernæring- potensiale for kostnadsbesparelser? Avd. for helseledelse og økonomi, UiO

11 Retningslinjenes hovedbudskap: Anbefalingene

12 Dokumentasjon om ernæringsstatus skal være en naturlig del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbud Identifisering Alle pasienter/beboere skal 1 vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og ukentlig i sykehus, månedlig i sykehjem og i hjemmesykepleien Fastlegen skal 1 skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke o.s.v) regelmessig 1 helsepersonelloven

13 Sykehjem: Kun 16% svarer JA på at de har skriftlige prosedyrer på ernæringsstatus 100 % 80 % 78 % 60 % 40 % 20 % 16 % 0 % Ja Nei Landsomfattende spørreundersøkelse, Mat og måltider i sykehjem 2007, Høgskolen i Østfold (

14 Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak Forebygging og behandling Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge. Ha alltid fokus på spisesituasjon og godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er mulig Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas i beslutningsprosesser - både om og type ernæringsbehandling

15 Prosjektets målsetning Veilederen skal være et praktisk hjelpemiddel for planlegging av måltider og mattilbud, herunder spisemiljø og servering være et praktisk hjelpemiddel for kartlegging av pasientens/brukerens ernæringssituasjon gi anbefalinger om hensiktsmessig matvarevalg og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper/problemstillinger gi et grunnlag for utvikling av ernæringsplan, prosedyrer og kvalitetsindikatorer innen klinisk ernæring bidra til økt ernæringskompetanse og fagutvikling blant kjøkken- og helsepersonell

16 Målgrupper Ledere i helse- og omsorgstjenesten Kjøkkenpersonell Helsepersonell Veilederen skal også være en støtte for kostveiledning til pasienter og pårørende

17

18 Arbeidsgruppe (redaksjon) Anne Marie Findalen (Kost og ernæringsforbundet) Erlend Eliassen (Fagforbundet) Liv Helen Jensen (Norsk sykepleierforbund) Merete Simensen (Norsk sykepleierforbund) Morten Mowe (Den norske legeforening) Randi Tangvik (Kliniske ernæringsfysiologers forening) Prosjektledelse: Guro Berge Smedshaug (Helsedir) Kjersti Birketvedt (20%)(Helsedir)

19 Intern referansegruppe Bente Nystad, avd. omsorg og tannhelse, PH Ingvild M Svendsen, avd. omsorg og tannhelse, PH Ingjerd Kvalvåg Flæte, avd. omsorg og tannhelse, Kåre Tønnesen, avd. sykehustjenester, Spesialisthelsetjenester Trine O. Groven, avd. allmennhelsetjenester, divisjon Primærhelsetjenester Brittelise Bakstad, avd. rus, divisjon Psykisk helse og Rus Gro Saltnes Lopez, avd. minoritetshelse og rehabilitering Interne bidragsytere Avdeling bioteknologi og helserett (Gunhild Røstadsand) Avdeling grupperettet folkehelsearbeid (Gry Hay, Brita Haugum) Avdelig nasjonalt og lokalt folkehelsearbied (ernæringsgruppa) Avdeling allmennhelsetjenester (Hans Anstad)

20 Ekstern referansegruppe Anne-Marie Aas, Diabetesforbundet Anne Lise Brandsæter, Folkehelseinstituttet Bettina H Fagerlund, Norsk sykepleierforbund Ellen Christine Sjølie, Mattilsynet Ingunn Bergstad, Kliniske ernæringsfysiologers forening Laila Irene Bruun, Norske sykehusfarmasøyters forening Per Ole Iversen, Universitetet i Oslo Petter Johansen, Fagforbundet Sigrid Ytterdal, Kost og ernæringsforbundet Vigdis Brit Skulberg, Oslo kommune Helena Åstrøm Norilco (kreftforeningen/brukerrepresentant)

21 Forfattere (leger, sykepleiere, ernæringsfysiologer, kliniske ernæringsfysiologer, logoped, farmasøyt, helsesøster, kostøkonom) Asta Bye Gunn-Helene Arsky Ole Berg Nina Lorentsen Ellen Strøm Sedeghe G. Eline Birkeland Tine Holler Mone Sæland Vibeke Landaas Ragnhild Haaland Sissel Urke Olsen, Ellen Christine Sjølie Sissi Stove Lorenzen Svein-Oscar Frigstad Øivind Irtun Gudrun Ustad Hege Christensen Helle M Meltzer Marianne Lindmark Christine Gørbitz Janne Kvammen Karin Jahnsen Solveig Ligaarden Vigdis Flaaten Anne Marie Aas Magnhild Kverneland Catrin Wenus Asta Bye Inger Elisabeth Moen Eivind Bjørnstad Kjersti Sortland Malene Slott Anne-Berit Guttormsen Lisa Ha Magnhild Pollestad Mette Svendsen. med flere..

22 Metode Forfattere utnevnt fra redaksjon og referansegrupper; fagpersoner som til daglig arbeider med kosthold til pasienter og brukere. Forfattermal -Kunnskapsbasert praksis, ( Klinisk erfaring bør understøttes av dokumentasjon og referanser. Redaksjonen og referansegrupper bidrar både med tekster og kvalitetssikring

23 Prosjektets omfang Kan ha med Må ha med

24 Innhold Mat og helse Grunnleggende rammer for et godt ernæringsarbeid Generelt om ernæring Kosthold i ulike livsfaser Religiøse og kulturelle kostholdshensyn Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Matforsyningskjeden Hygiene God ernæringspraksis Når matinntaket blir for lite Standardkoster Spesialkoster Kosthold ved ulike diagnoser og sykdomstilstander Metode og prosess Vedlegg

25 Mat og helse hva betyr mat for deg? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom Biologisk Psykologisk - Kulturell betydning - Samvær, identitet, religion, tradisjon, symbol MAT Kulturell - Psykologisk betydning - Trøst, belønning, glede, aversjon, savn, smerte

26 Ernæringsarbeid Generelt ernæringsarbeid: Kjennskap til ernæringslære og matvarekunnskap, tilrettelegging for et godt og forsvarlig kosthold og mattilbud til ulike grupper, generell (primær) forebyggende kostveiledning Klinisk ernæring Identifisering av ernæringsstatus, vurdering av risiko for kostholdsrelaterte plager eller sykdom, sekundærforebyggennde kostveiledning eller som en del av behandlingen

27 Helse- og omsorgstjenesten Fastlege Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Hjemmebaserte tjenester Sykehjem og andre institusjoner i kommunen Sykehus og spesialisthelsetjenester Habilitering Rehabilitering

28 Religiøse kosthensyn Islam Jødedom Kristendom Syvendedags adventister Hinduisme Buddisme

29 Grunnleggende rammer Juss Forsvarlighet, kvalitetsforskriften, forskrift om en verdig eldreomsorg, pasientrettighetsloven, forskrift om pasietjournal, individuell plan med mer Kunnskap og kompetanse Ledelsesforankring Tverrfaglighet, ansvarsfordeling og samhandling Etisk tilnærming

30 Matforsyning Planlegging Produksjon Serveringsformer Bestilling Infomasjon

31 Hovedkoster Hverdagskost Energifordeling: Fett: 30% Protein: 10-15% Karbohydrater: 55-60% Antall måltider: 4 hovedmåltider +1 mellommåltid (frukt og grønt) Egner seg for:- Alle friske og syke med god ernæringsstatus.kan også brukes ved:- diabetes og hjerte- og karsykdommer. - overvekt, med eventuelle energijusteringer. Bygger på Nasjonale kostråd Energitett kost (mindre volum) Ekstra energitett kost (lite volum) Energifordeling: Fett: 35-40% Protein: 15-20% Karbohydratet: 40-50% Antall måltider: 4 hovedmåltider +2 mellommåltider Energifordeling: Fett: 40-50% Protein: 20% Karbohydrater:30-40% Antall måltider: 4 hovedmåltider + 4 mellommåltider Egner seg for: - Personer i ernæringsmessig risiko. - Personer med moderat underernæring. -Personer med nedsatt allmenntilstand -Sykehjemspasienter Egner seg for: -Underernærte, småspiste -Pasienter som skal opp i vekt før operasjon etc -Pasienter med ekstra høyt energibehov -Anbefales til bruk over en kortere periode Energinivåer: 7 MJ (1800 kcal), 9 MJ (2150 kcal) og 10.5 MJ ( 2500 kcal)

32 Spesialkoster Konsistenstilpasset kost Lettyggelig Findelt (pure/moset) Geleringskost Flytende kost Laktoseredusert kost Glutenfri kost Lettfordøyelig kost Fettredusert kost Proteinkontrollert kost Proteinrik kost Kaliumredusert kost Fosfatredusert kost Vegetarkost

33 Diagnoser og sykdomstilstander Diabetes Hjerte-kar sykdommer Overvekt/fedme kirurgi Mage-tarm kirurgi stomi Intensivpasienten Cøliaki Inflammatoriske tarmsykdommer Irritabel tarm Kols Demens Allergier Laktoseintoleranse Nyresykdommer Leversykdommer Kreftsykdommer Revmatiske sykdommer Psykiske lidelser Rus Tannhelse Dysfagi (svelgvansker)

34 God ernæringspraksis Ernæringsstatus Energibehov Matinntak Tiltak

35 Ernæringsstatus Underernæring: Ufrivillig vekttap > 10 % siste halvår eller > 5 % siste 2 måneder KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20) KMI < 20,5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Normalvekt KMI (voksne) 24-29? (over 70 år) Overvekt (voksne): KMI<25,0 29,9 (voksne) Fedme, grad I: 30 34,9 Fedme, grad II: 35 39,9 Sykelig fedme, grad III: >

36 Ernæringsmessig risiko En tilstand som disponerer for underernæring og komplikasjoner knyttet til dette. Bruk av verktøy for å kartlegge ernæringsmessig risiko gjør det mulig å fange opp personer før de blir underernært NRS 2002 skår 3 MUST skår > 1 MNA- skår < 11 SGA grad B/C Ernæringsjournal- Kulepunkt

37 Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002)4) Innledende screening 1 Er BMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de 3 månedene? 3 Har pasienten hatt redusert næringsinntak den siste uken? 4 Er pasienten alvorlig syk? (f.eks intensiv behandling) Ja Dersom svaret er JA på noen av disse spørsmålene, gjennomføres hovedscreeningen på neste side. Nei Dersom svaret er NEI på alle svarene, gjennomføres innledende screening ukentlig. Dersom pasienten skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko. JA NEI

38

39

40

41 Energibehov Tommelfingerregel: 30 kcal* Væskebehov 30 ml * Proteinbehov 1 gram* * per kilo kroppsvekt, må justeres etter alder, aktivitetsnivå og sykdomstilstand

42 Energiinntak Mengde Mengde Kl Matvare Inn Ut Kl Drikke Inn Ut

43 Vurdere energiinntak i forhold til -behov Eks. Fru Larsen, 50 kg, 80 år: Frokost: 1 brødskive m/ost og svart kaffe Middag: 1/2 porsjon middag m/ 1 gl saft Kaffe: ¾ porsjon dessert, vann og kaffe Kveldsmat: 1 kjeks med brelett, ost og te Til sammen Har fru Larsen spist bra i dag?

44 Faktorer som kan påvirke matinntaket Funksjonsnivå Munnmotorikk Svelgfunksjon Grovmotorikk/sittestilling Finmotorikk Mental og kognitiv funksjon Syns, hørsels, smaks, lukte-evne Tannstatus Medisinske faktorer Sykdom Almenntilstand Behandling Medisiner (bivirkninger som innvirker på appetitt osv) Mage-/tarmfunksjon (som dysmotilitet, refluks, forstoppelse, kvalme, diaré) Respirasjon (pust) Smerter Maten som tilbys Utseende Lukt Smak Konsistens Temperatur Matens næringsinnhold Porsjonsstørrelse Måltidsrytme (antall måltider) Miljø Daglige rutiner Spiseplass (lys, lyder, lukter) Servering, aktivisering Hygiene Personell Spisehjelp Redskaper informasjon Psykososiale faktorer Erfaringer med spising og måltider Atferd og sosiale faktorer i måltidet Stress, uro, bekymring Kunnskap om næringsbehov, rettigheter og tilbud Vaner Trivsel

45 Tiltak: Ernæringstrappen

46 Matglede

47 Gamle anbefalinger kosthold sykehjem Dagsmeny: 1800 kcal Fettinnhold: 35% Server appelsinjuice daglig Tran Fiskepålegg Opp til 7 egg i uken Praktisk tilrettelegging av mat og måltider i forhold til behov, kultur og vaner Fokus på måltidsmiljø Brukermedvirkning delta i planlegging få smøre egen mat Beboere veies minst en gang i måneden

48 Måltidsfordeling Regelmessig måltidsrytme 4 faste måltider Minst ett mellommåltid Ikke mer enn timer mellom siste måltid på kvelden og første neste dag

49 Eksempel berikning FETT: Smør, olje, fløte, majones, rømme : 1 ss = 100 kcal KARBOHYDRATER: Sukker, melis, sirup, honning: 1ss = kcal PROTEIN: Egg, kesam, revet ost 1ss = kcal Eksempel: Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal Tilsatt ca 1 ss nøytral olje 300 kcal Smørklatt 400 kcal Nesten 6 ganger så mye energi, samme volum.

50 Eksempel næringsdrikkern Energidrikker kan doble energiinntaket i løpet av en dag! Frokost: 1brødskive m/og ost og kaffe: 180 kcal Smoothie eller yoghurt kcal Middag: 1/2 porsjon middag m/saft: 240 kcal Næringsdrikk fra apotek kcal Kaffe: kaffe og dessert: 150 kcal Rett i koppen suppe med 4 ss fløte kcal Kveldsmat: kjeks m brelett og /ost og te: 180 kcal Til sammen: 750 kcal kcal

51 Justering av tiltak På bakgrunn av vektutvikling, matinntak, sykdomstilstand, prognose.. Ved matinntak < 60 % behov siste uke: Matomsorg, mellommåltid eller næringsdrikk Ved < 50% av behov: flere mellommåltider eller næringsdrikker Ved < 25% av behov, vurder enteral eller parenteral ernæring?

52 Implementering Ledelsen må være overbevist og følge opp Trengs ressurser til: Kompetanseheving Sikre kompetanse Innføring av personuavhengige rutiner Integrere dokumentasjon om ernæringsstatus i elektronisk pasientjournal og epikriser Samarbeid

53 Stå på med det gode ernæringsarbeidet! slottsparken Kilde: Kan jordbruket fø verden Universitetsforlaget, 2008.