Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens. Christina Frøiland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens. Christina Frøiland"

Transkript

1 Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Christina Frøiland

2 Måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens, sett fra et sykepleieperspektiv

3 Hensikt Å gi gode innspill med overføringsverdi til hvordan ernæringsomsorgen til personer med demens i sykehjem kan ivaretas Å få en dypere i innsikt i de erfaringer sykepleierne har med måltidets betydning for ernæringsomsorgen for personer med demens i sykehjem Å få en forståelse for hvilke faktorer sykepleierne opplever fremmer eller hemmer ernæringsomsorgen Å få en innsikt i om matens tilberedelses lokalisasjon oppleves som av betydning for ernæringsomsorgen

4 Bakgrunn Måltidets ulike funksjoner hos personer med demens Ivaretakelse av fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle behov Sikre et adekvat næringsinntak Arena for miljø tiltak

5 Måltidets miljøfunksjon hos personer med demens Ved måltidet kan kommunikasjon, deltakelse, tilhørighet, identitet og trygghet fremmes og underbygges Spisemiljøet er av stor betydning for måltidsopplevelsen (Berg, 2008, 2012; Chaundry, Hung & Badger, 2013; Sung & Chang, 2005; Cleary, Hopper & Van Soest, 2012; Rokstad, 2009, 2011)

6 Demensplan 2015 Mat og måltider er en viktig del av en helhetlig demensomsorg. Manglende ernæring kan være et tegn på tidlig demens, og vektreduksjon kan komme i tillegg til demensutviklingen, noe som kan gjøre situasjonen særlig vanskelig. For de fleste mennesker er måltidet en sosial begivenhet som er forbunnet med kjente tradisjoner, identitet og kultur. Å delta i matlaging kan minne om kjente dagligdagse aktiviteter og bidra til mestring og livsutfoldelse Kosthold og ernæringsstatus for personer med demens skal kartlegges og det skal utvikles modeller for miljøterapeutiske tiltak (Helse og omsorgsdepartementet, 2007, s. 20)

7 Ernæringsbehov hos eldre Energibehovet synker med alderen Endringer i kroppssammensetningen Lavere aktivitetsnivå med økende alder Behovet for vitaminer og mineraler er uendret Er matinntaket lavt stilles det derfor store krav til næringsog energitett mat

8 Forekomst av underernæring hos eldre Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehjem og sykehus varierer mellom 10% - 60% Undersøkelse fra Oslo og Bærum som omfattet over 340 hjemmeboende med hjemmesykepleie viste at 46% var underernært eller i ernæringsmessig risiko Underernæring er svært utbredt blant hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt og demenssykdom En underernært pasient har opp til 3 ganger så lang liggetid som en velernært pasient (Helsedirektoratet, 2009; Rognstad, M. K., Brekke, I., Holm, E., Linberg, C.2013; Sørbye, L.W, 2003)

9 Risiko for underernæring hos eldre Aldersrelatert fysiologiske forandringer kan virke negativt inn på appetitten Dårlig tann- og munnstatus Redusert spyttsekresjon Svelgproblematikk Fordøyelses problematikk Sykdomsprosesser Symptomer som smerter, kvalme etc Medikamenter

10 Andre faktorer som spiller inn på appetitt og matinntak Sosiale faktorer Måltidsmiljø og måltidsopplevelse Kommunikasjon Organisatoriske faktorer Rutiner Mattilbud

11 Risiko for underernæring hos personer med demens Atferdsmessige og motoriske forandringer hos personer med demens kan forsterke risikoen Medfører en dobbelt risiko (Engedal & Haugen, 2009; Mowé, 2008; Nazarko, 2013; Sortland, 2011; Wyller, 2012)

12 Helsepersonells kunnskaper om ernæring Sammenheng mellom ernæringspraksis og manglende kunnskaper hos helsepersonell Vansker med beregning av næringsbehov Vansker med å identifisere risiko pasienter Ønske om og behov for økt ernæringskompetanse Ny norsk studie viser at sykepleiere føler seg alene i ernæringsarbeidet, og at det er vanskelig å prioritere arbeidet i forhold til andre sykepleieoppgaver (Eide, Halvorsen & Almendingen, 2014; Mowé et al., 2008; Suominen, Sandelin & Pitkala, 2009; Aagaard, 2008, 2010)

13 Måltidets funksjoner i et helhetlig perspektiv Komplementære behov Miljøtiltak som sikrer pasientens måltidsopplevelse må akkompagneres av tiltak som sikrer at det pasienten spiser er i samsvar med det ernæringsmessige behovet

14 Ernæringstrappen (Helsedirektoratet, 2012, s. 98)

15 Ernæringsomsorg perspektiv Kosthold og ernæring i et helhetlig helseperspektiv: Fysisk, psykisk, sosialt, kulturelt og omsorgsmessig perspektiv Forankring Ansvar Fysisk helse Kompetanse Verktøy Kosthold & Ernæring Psykisk helse Sosial og kulturell helse Et omsorgsmessig helseperspektiv: En profesjonell omsorg preget av respekt, brukermedvirkning og myndiggjøring

16 Ernæringsomsorg Ernæringsomsorg favner et helhetlig menneskesyn der kosthold er en del av den fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle helse. Ernæringsomsorgen skal være tverrfaglig, bygge på offentlige forskrifter og sikre at pasientens psykiske, sosiale, kulturelle og ernæringsmessige behov dekkes. Omsorgen skal utøves med respekt, empati og brukermedvirkning (Helsenettverk Lister. Interkommunalt samarbeid om Helse og Velferd, 2013)

17 Problemstilling og forskningsspørsmål Hvilke erfaringer har sykepleiere med måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens i sykehjem? Hvilke funksjoner erfarer sykepleierne at måltidet har hos personer med demens? Hvordan opplever sykepleierne måltidet som en del av den daglige ernæringsomsorgen? Hva opplever sykepleierne som fremmende eller hemmende faktorer for måltidets rolle i ernæringsomsorgen?

18 Hensikt Å gi gode innspill med overføringsverdi til hvordan ernæringsomsorgen til personer med demens i sykehjem kan ivaretas Å få en dypere i innsikt i de erfaringer sykepleierne har med måltidets betydning for ernæringsomsorgen for personer med demens i sykehjem Å få en forståelse for hvilke faktorer sykepleierne opplever fremmer eller hemmer ernæringsomsorgen Å få en innsikt i om matens tilberedelses lokalisasjon oppleves som av betydning for ernæringsomsorgen

19 Viktigste funn 1. forskningsspørsmål: Hvilke funksjoner erfarer sykepleierne at måltidet har hos personer med demens? Måltidene var i stor grad vektlagt som noe samlende og uroforebyggende Spesielt relasjonelle forhold og individualitet ble trukket frem Bordsetninger ble gjort utfra faglige vurderinger Måltidene var videre viktige for ulike miljøtiltak som fremmer og understøtter mestring, beskjeftigelse, inkludering og tilknytning

20 Viktigste funn 2. forskningsspørsmål: Hvordan opplever sykepleierne måltidet som en del av den daglige ernæringsomsorgen? Mindre fokus på hva pasientene fysisk fikk i seg Pasientene var jevnt over stabile i vekt, og så lenge den enkelte spiste godt, var sykepleierne fornøyde Energibehov ble ikke beregnet Først ved manifeste vektendringer ble det satt i gang tiltak

21 Viktigste funn 3. forskningsspørsmål: Hva opplever sykepleierne som fremmende eller hemmende faktorer for måltidets rolle i ernæringsomsorgen? Stort omfang av sykepleieoppgaver og opplevelse av utilstrekkelig tid Assistentene satt ofte med pasientene ved måltidene, mens sykepleierne hadde andre oppgaver Ernæringsarbeidet var i ulik grad forankret i organisasjonene Eget kjøkken på huset ble opplevd som fremmende for en god ernæringsomsorg på grunn av kort endringsvei, godt samarbeid og en felles forståelse for denne pasientgruppens behov

22 Konklusjon Gode kunnskaper om måltidets rolle mtp miljøtiltak Måltidene ble først og fremst vektlagt som noe samlende og uroforebyggende Relasjonelle forhold og individualitet var svært viktig Mindre fokus på hva pasientene fysisk får i seg Mange sykepleie oppgaver i stor grad assistenter som satt med pasientene i måltidet Kan tyde på at utfordringen ligger i manglende organisatoriske rammer til å støtte en helhetlig ernæringsomsorg, hvor også selve ernæringspraksisen vektlegges og prioriteres

23 Konklusjon fortsatt.. Om måltidet skal ha en helhetlig betydning for ernæringsomsorgen kreves en anerkjennelse av og forståelse for denne pasientgruppens behov, samt forståelse for alle funksjonene et måltid representerer Å dele opp behovene personer med demens har i måltidet synes derfor lite hensiktsmessig

24 Implikasjoner for praksis Behov for spesialkompetanse Viktigheten av å være tilstede under måltidene og spise sammen med pasientene Vektlegging av relasjonelle aspekter Å bruke vellykkede annerledes situasjoner i dagligdagen Å forebygge fremfor å behandle ernæringsproblematikk Øke ernæringskompetansen økt fokus i organisasjonen Eks: implementering av nasjonale retningslinjer, personsentrert omsorg Ansvarsfordeling: Hvem skal ivareta hvilke oppgaver? Kjøkkenets rolle i ernæringsomsorgen økt fokus på samarbeid og kommunikasjon

25 Referanser Berg, G.(2008) Mat og måltider muligheter for det gode liv i hverdagen for personer med demens. I: Eidem Krüger, R.M. (red.). Det går an. Muligheter i miljøterapi. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse Berg. G.(2002) Til dekket bord. Mat og måltider i behandling og utredning av personer med demens. Nasjonalt kompetansesenter for alders demens Chaudhury, H., Hung, L., Badger, M (2013). The Role of Physical Enviroment in Supporting Person-centered Dining in Long-Term Care: A Review of the Literature. American Journal of Alzheimers Disease & Other Dementias. Aug;28(5): Cleary, S., Hopper, T., Soest, D.V. (2012) Reminiscence therapy, mealtimes and improving intake in residents with dementia. Canadian Nursing Home. Vol.23, No 2, June/July, 2012 Engedal, K., Haugen, P.K. (2009). Lærebok i demens fakta og utfordringer. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse Eide, H. D., Halvorsen, K., Almendingen, K. (2014) Barriers to nutritional care for the undernourished hospitalised elderly: perspectives of nurses. Journal of Clinical Nursing.1-11 Helse og omsorgsdepartementet (2007). Demensplan 2015: Den gode dagen. Delplan til Omsorgsplan Lokalisert på Helsedirektoratet (2012). Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Lokalisert på

26 Referanser fortsatt Helsedirektoratet (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Lokalisert på. Helsenettverk Lister. Interkommunalt samarbeid om Helse og Velferd, 2013 Lokalisert på Hyldstrup, L., Hessov, I. (2008). Ernæring hos ældre. I: Astrup, A., Dyerberg, J., Stender, S. (red). Menneskets ernæring. København: Munksgaard Mowé, M., Bosaeus, I., Højgaard Rasmussen, H., Kondrup, J., Unossen, M., Rothenberg, E., Irtun, Ø. & The Scandinavian Nutrition group (2008). Insufficient nutritional knowledge among health wokers? Clinical Nutrition. 27: Nazarko, L. (2013). Maintaining good nutrition in people with dementia. Nursing & Residential Care. 15 (9): Rognstad, M. K., Brekke, I., Holm, E., Linberg, C. ( 2013). Underernæring hos eldre hjemmeboende med demens. Sykepleien forskning 4 (8), Rokstad, A. M. (2011). Kast spisesmekkene og skap inkluderende måltider. Demens og Alderspsykiatri. 15 (4) : 20-22

27 Referanser - fortsatt Rokstad, A. M, Lislerud, Smedbye, K. (red) ( 2009). Personer med demens. Møte og samhandling. Oslo: Akribe Sortland, K. (2012) Ernæring mer enn mat og drikke. (4.utg) Bergen: Fagbokforlaget. Sung, H.C., Chang, A.M. (2005) Use of preffered music to decrease agitated behaviours in older people with dementia: a review of litterature. Journal of Clinical Nursing, 14, Suominen, M.H., Sandelin, E., Pitkala, K.H (2009) How well do nurses recognize malnutrition in elderly patients? European Journal of Clinical Nutrition 63, Sørbye, L.W. (2003) Hjemmetjenester til eldre i Bærum og Ullern. Sammenlignende data fra AdHOC studiet. Diakonhjemmets høgskolesenter Avdelingen for sykepleieutdanning Wyller, T. B. (2012). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk Aagaard, H. (2008). Mat og måltider i sykehjem: undersøkelse utført for Sosial- og helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Rapport 2008:3 Aagaard, H. (2010). Ærlig talt. Mat og måltider i sykehjem: En undersøkelse blant sykehjemsbeboere i somatiske sykehjem i Østfold. Høgskolen i Østfold. Rapport 2010:1 Aagaard, H., Bjerkreim, T. (2012). Væske og ernæring. I: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug, E.A. (red.): Grunnleggende sykepleie. Bind 2. Oslo: Gyldendal Akademisk Aagaard, H. Grøndahl, V. A. (2013). Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse utført for Helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2013:4

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Måltidets

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06. Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 11.03.2013 Vår ref: VJ Innspill til sak

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Løner det seg med ernæringsbehandling?

Løner det seg med ernæringsbehandling? Kvifor nasjonale retningslinjer? Løner det seg med ernæringsbehandling? Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 21.Oktober 2014. Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem 23.10.2014

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Et prosjekt finansiert

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 92 RAPPORT RAPPORT Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring Et deltagende aksjonsforskningsprosjekt

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:37 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for

Detaljer

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune

Detaljer

Noe for deg? sammendrag

Noe for deg? sammendrag forskning nr 1, 2010; 5:36 43 ORIGINALARTIKKEL > Mat og måltider i sykehjem. En nasjonal kartleggings undersøkelse Noe for deg? sammendrag Hva tilfører artikkelen? Det kan være utfordrende for eldre som

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

Av Siri Tønnessen og Per Nortvedt

Av Siri Tønnessen og Per Nortvedt forskning nr 3, 2012; 7: 280-285 doi: 10.4220/sykepleienf. 2012.0134 essay > Hva er faglig forsvarlig hjemmesykepleie? essay Av Siri Tønnessen og Per Nortvedt Siri Tønnessen er sykepleier og førsteamanuensis

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS Fagforum eldre med sammensatte lidelser Ernæring ring - LMS Helsenettverk Lister Brukerutvalg Vest Agder Mandag 14. februar 2011 Elizabeth Andersen 1 Dagsorden 1. Presentasjon av prosjektkoordinator 2.

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot

Detaljer

Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten

Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten Institutt for helse- og omsorgsfag Det helsevitenskapelige fakultet Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten Hvordan jobber helsepersonell i hjemmetjenesten med ernæringsarbeid knyttet til eldre pasienter? Ida

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Demensplan 2015-2020

Demensplan 2015-2020 Demensplan 2015-2020 Illustrasjonsfoto Colourbox Rissa kommune Helse- og omsorgstjenesten INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og målsetting... 3 1.2 Arbeid med demensplan... 4 1.3 Videre arbeid med

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Ernæring hos KOLS-pasienter Nutrition in patients with COPD Hvordankansykepleiebidratilåopprettholdegodernæringsstatus forkols

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande

Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande Erfaringar ved dagaktivitetstilbod for demenssjuke i Førde kommune. Førde Sentralsjukehus 11. mars 2015 Bente

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

«Vi trenger mat, kan du se det?» «We need food, can you see it?»

«Vi trenger mat, kan du se det?» «We need food, can you see it?» Campus Elverum Avdeling for folkehelse 4BACH «Vi trenger mat, kan du se det?» «We need food, can you see it?» Antall ord: 12 493 Hesho Noori og Ikram Abdiasiis Sahal Dato for innlevering 22.05.2015 Veileder:

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

SY12-3 Geriatrisk sykepleie

SY12-3 Geriatrisk sykepleie SY12-3 Geriatrisk sykepleie Emnekode: SY12-3 Emnenavn: Geriatrisk sykepleie Studiepoeng: 9,00 Undervisningssemester: Vår Undervisningssted: Molde/Kristiansund Språk undervisning: Språk oppg./eksamen: Språk

Detaljer

SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.

SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11. SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene 13.11.12 Morten Mowe Avd. for generell indremedisin Medisinsk klinikk Oslo

Detaljer

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Ernæringsprosjektet Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Prosjekt for år 2011. RAMMER Fått god bistand fra ernæringsfysiolog ansatt i Tilskudd fra Fylkesmannen i Østfold Omfattes av Aktiv omsorg del av Omsorgsplan

Detaljer

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Målrettet ernæringsarbeid nytter: NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap 2011-2013 Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder Lekneshagen Bofellesskap Et sykehjem, en skjermet

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet

Detaljer

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets

Detaljer

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

E-læringsprogram ernæring Helse Bergen/ Bg kommune Helsedir mars 15 Elona Zakariassen og Per Waardal

E-læringsprogram ernæring Helse Bergen/ Bg kommune Helsedir mars 15 Elona Zakariassen og Per Waardal E-læringsprogram ernæring Helse Bergen/ Bg kommune Helsedir mars 15 Elona Zakariassen og Per Waardal Historikk Tilsyn fra Fylkesmannen førte til massive avvik Mangelfulle rutiner Manglende dokumentasjon

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord

Detaljer

Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten 6. 55 Dette kapitlet beskriver eksempler på ernæringsarbeid i de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten. De ulike virksomhetene må ta utgangspunkt i de

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer