Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens. Christina Frøiland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens. Christina Frøiland"

Transkript

1 Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Christina Frøiland

2 Måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens, sett fra et sykepleieperspektiv

3 Hensikt Å gi gode innspill med overføringsverdi til hvordan ernæringsomsorgen til personer med demens i sykehjem kan ivaretas Å få en dypere i innsikt i de erfaringer sykepleierne har med måltidets betydning for ernæringsomsorgen for personer med demens i sykehjem Å få en forståelse for hvilke faktorer sykepleierne opplever fremmer eller hemmer ernæringsomsorgen Å få en innsikt i om matens tilberedelses lokalisasjon oppleves som av betydning for ernæringsomsorgen

4 Bakgrunn Måltidets ulike funksjoner hos personer med demens Ivaretakelse av fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle behov Sikre et adekvat næringsinntak Arena for miljø tiltak

5 Måltidets miljøfunksjon hos personer med demens Ved måltidet kan kommunikasjon, deltakelse, tilhørighet, identitet og trygghet fremmes og underbygges Spisemiljøet er av stor betydning for måltidsopplevelsen (Berg, 2008, 2012; Chaundry, Hung & Badger, 2013; Sung & Chang, 2005; Cleary, Hopper & Van Soest, 2012; Rokstad, 2009, 2011)

6 Demensplan 2015 Mat og måltider er en viktig del av en helhetlig demensomsorg. Manglende ernæring kan være et tegn på tidlig demens, og vektreduksjon kan komme i tillegg til demensutviklingen, noe som kan gjøre situasjonen særlig vanskelig. For de fleste mennesker er måltidet en sosial begivenhet som er forbunnet med kjente tradisjoner, identitet og kultur. Å delta i matlaging kan minne om kjente dagligdagse aktiviteter og bidra til mestring og livsutfoldelse Kosthold og ernæringsstatus for personer med demens skal kartlegges og det skal utvikles modeller for miljøterapeutiske tiltak (Helse og omsorgsdepartementet, 2007, s. 20)

7 Ernæringsbehov hos eldre Energibehovet synker med alderen Endringer i kroppssammensetningen Lavere aktivitetsnivå med økende alder Behovet for vitaminer og mineraler er uendret Er matinntaket lavt stilles det derfor store krav til næringsog energitett mat

8 Forekomst av underernæring hos eldre Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehjem og sykehus varierer mellom 10% - 60% Undersøkelse fra Oslo og Bærum som omfattet over 340 hjemmeboende med hjemmesykepleie viste at 46% var underernært eller i ernæringsmessig risiko Underernæring er svært utbredt blant hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt og demenssykdom En underernært pasient har opp til 3 ganger så lang liggetid som en velernært pasient (Helsedirektoratet, 2009; Rognstad, M. K., Brekke, I., Holm, E., Linberg, C.2013; Sørbye, L.W, 2003)

9 Risiko for underernæring hos eldre Aldersrelatert fysiologiske forandringer kan virke negativt inn på appetitten Dårlig tann- og munnstatus Redusert spyttsekresjon Svelgproblematikk Fordøyelses problematikk Sykdomsprosesser Symptomer som smerter, kvalme etc Medikamenter

10 Andre faktorer som spiller inn på appetitt og matinntak Sosiale faktorer Måltidsmiljø og måltidsopplevelse Kommunikasjon Organisatoriske faktorer Rutiner Mattilbud

11 Risiko for underernæring hos personer med demens Atferdsmessige og motoriske forandringer hos personer med demens kan forsterke risikoen Medfører en dobbelt risiko (Engedal & Haugen, 2009; Mowé, 2008; Nazarko, 2013; Sortland, 2011; Wyller, 2012)

12 Helsepersonells kunnskaper om ernæring Sammenheng mellom ernæringspraksis og manglende kunnskaper hos helsepersonell Vansker med beregning av næringsbehov Vansker med å identifisere risiko pasienter Ønske om og behov for økt ernæringskompetanse Ny norsk studie viser at sykepleiere føler seg alene i ernæringsarbeidet, og at det er vanskelig å prioritere arbeidet i forhold til andre sykepleieoppgaver (Eide, Halvorsen & Almendingen, 2014; Mowé et al., 2008; Suominen, Sandelin & Pitkala, 2009; Aagaard, 2008, 2010)

13 Måltidets funksjoner i et helhetlig perspektiv Komplementære behov Miljøtiltak som sikrer pasientens måltidsopplevelse må akkompagneres av tiltak som sikrer at det pasienten spiser er i samsvar med det ernæringsmessige behovet

14 Ernæringstrappen (Helsedirektoratet, 2012, s. 98)

15 Ernæringsomsorg perspektiv Kosthold og ernæring i et helhetlig helseperspektiv: Fysisk, psykisk, sosialt, kulturelt og omsorgsmessig perspektiv Forankring Ansvar Fysisk helse Kompetanse Verktøy Kosthold & Ernæring Psykisk helse Sosial og kulturell helse Et omsorgsmessig helseperspektiv: En profesjonell omsorg preget av respekt, brukermedvirkning og myndiggjøring

16 Ernæringsomsorg Ernæringsomsorg favner et helhetlig menneskesyn der kosthold er en del av den fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle helse. Ernæringsomsorgen skal være tverrfaglig, bygge på offentlige forskrifter og sikre at pasientens psykiske, sosiale, kulturelle og ernæringsmessige behov dekkes. Omsorgen skal utøves med respekt, empati og brukermedvirkning (Helsenettverk Lister. Interkommunalt samarbeid om Helse og Velferd, 2013)

17 Problemstilling og forskningsspørsmål Hvilke erfaringer har sykepleiere med måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens i sykehjem? Hvilke funksjoner erfarer sykepleierne at måltidet har hos personer med demens? Hvordan opplever sykepleierne måltidet som en del av den daglige ernæringsomsorgen? Hva opplever sykepleierne som fremmende eller hemmende faktorer for måltidets rolle i ernæringsomsorgen?

18 Hensikt Å gi gode innspill med overføringsverdi til hvordan ernæringsomsorgen til personer med demens i sykehjem kan ivaretas Å få en dypere i innsikt i de erfaringer sykepleierne har med måltidets betydning for ernæringsomsorgen for personer med demens i sykehjem Å få en forståelse for hvilke faktorer sykepleierne opplever fremmer eller hemmer ernæringsomsorgen Å få en innsikt i om matens tilberedelses lokalisasjon oppleves som av betydning for ernæringsomsorgen

19 Viktigste funn 1. forskningsspørsmål: Hvilke funksjoner erfarer sykepleierne at måltidet har hos personer med demens? Måltidene var i stor grad vektlagt som noe samlende og uroforebyggende Spesielt relasjonelle forhold og individualitet ble trukket frem Bordsetninger ble gjort utfra faglige vurderinger Måltidene var videre viktige for ulike miljøtiltak som fremmer og understøtter mestring, beskjeftigelse, inkludering og tilknytning

20 Viktigste funn 2. forskningsspørsmål: Hvordan opplever sykepleierne måltidet som en del av den daglige ernæringsomsorgen? Mindre fokus på hva pasientene fysisk fikk i seg Pasientene var jevnt over stabile i vekt, og så lenge den enkelte spiste godt, var sykepleierne fornøyde Energibehov ble ikke beregnet Først ved manifeste vektendringer ble det satt i gang tiltak

21 Viktigste funn 3. forskningsspørsmål: Hva opplever sykepleierne som fremmende eller hemmende faktorer for måltidets rolle i ernæringsomsorgen? Stort omfang av sykepleieoppgaver og opplevelse av utilstrekkelig tid Assistentene satt ofte med pasientene ved måltidene, mens sykepleierne hadde andre oppgaver Ernæringsarbeidet var i ulik grad forankret i organisasjonene Eget kjøkken på huset ble opplevd som fremmende for en god ernæringsomsorg på grunn av kort endringsvei, godt samarbeid og en felles forståelse for denne pasientgruppens behov

22 Konklusjon Gode kunnskaper om måltidets rolle mtp miljøtiltak Måltidene ble først og fremst vektlagt som noe samlende og uroforebyggende Relasjonelle forhold og individualitet var svært viktig Mindre fokus på hva pasientene fysisk får i seg Mange sykepleie oppgaver i stor grad assistenter som satt med pasientene i måltidet Kan tyde på at utfordringen ligger i manglende organisatoriske rammer til å støtte en helhetlig ernæringsomsorg, hvor også selve ernæringspraksisen vektlegges og prioriteres

23 Konklusjon fortsatt.. Om måltidet skal ha en helhetlig betydning for ernæringsomsorgen kreves en anerkjennelse av og forståelse for denne pasientgruppens behov, samt forståelse for alle funksjonene et måltid representerer Å dele opp behovene personer med demens har i måltidet synes derfor lite hensiktsmessig

24 Implikasjoner for praksis Behov for spesialkompetanse Viktigheten av å være tilstede under måltidene og spise sammen med pasientene Vektlegging av relasjonelle aspekter Å bruke vellykkede annerledes situasjoner i dagligdagen Å forebygge fremfor å behandle ernæringsproblematikk Øke ernæringskompetansen økt fokus i organisasjonen Eks: implementering av nasjonale retningslinjer, personsentrert omsorg Ansvarsfordeling: Hvem skal ivareta hvilke oppgaver? Kjøkkenets rolle i ernæringsomsorgen økt fokus på samarbeid og kommunikasjon

25 Referanser Berg, G.(2008) Mat og måltider muligheter for det gode liv i hverdagen for personer med demens. I: Eidem Krüger, R.M. (red.). Det går an. Muligheter i miljøterapi. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse Berg. G.(2002) Til dekket bord. Mat og måltider i behandling og utredning av personer med demens. Nasjonalt kompetansesenter for alders demens Chaudhury, H., Hung, L., Badger, M (2013). The Role of Physical Enviroment in Supporting Person-centered Dining in Long-Term Care: A Review of the Literature. American Journal of Alzheimers Disease & Other Dementias. Aug;28(5): Cleary, S., Hopper, T., Soest, D.V. (2012) Reminiscence therapy, mealtimes and improving intake in residents with dementia. Canadian Nursing Home. Vol.23, No 2, June/July, 2012 Engedal, K., Haugen, P.K. (2009). Lærebok i demens fakta og utfordringer. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse Eide, H. D., Halvorsen, K., Almendingen, K. (2014) Barriers to nutritional care for the undernourished hospitalised elderly: perspectives of nurses. Journal of Clinical Nursing.1-11 Helse og omsorgsdepartementet (2007). Demensplan 2015: Den gode dagen. Delplan til Omsorgsplan Lokalisert på Helsedirektoratet (2012). Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Lokalisert på

26 Referanser fortsatt Helsedirektoratet (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Lokalisert på. Helsenettverk Lister. Interkommunalt samarbeid om Helse og Velferd, 2013 Lokalisert på Hyldstrup, L., Hessov, I. (2008). Ernæring hos ældre. I: Astrup, A., Dyerberg, J., Stender, S. (red). Menneskets ernæring. København: Munksgaard Mowé, M., Bosaeus, I., Højgaard Rasmussen, H., Kondrup, J., Unossen, M., Rothenberg, E., Irtun, Ø. & The Scandinavian Nutrition group (2008). Insufficient nutritional knowledge among health wokers? Clinical Nutrition. 27: Nazarko, L. (2013). Maintaining good nutrition in people with dementia. Nursing & Residential Care. 15 (9): Rognstad, M. K., Brekke, I., Holm, E., Linberg, C. ( 2013). Underernæring hos eldre hjemmeboende med demens. Sykepleien forskning 4 (8), Rokstad, A. M. (2011). Kast spisesmekkene og skap inkluderende måltider. Demens og Alderspsykiatri. 15 (4) : 20-22

27 Referanser - fortsatt Rokstad, A. M, Lislerud, Smedbye, K. (red) ( 2009). Personer med demens. Møte og samhandling. Oslo: Akribe Sortland, K. (2012) Ernæring mer enn mat og drikke. (4.utg) Bergen: Fagbokforlaget. Sung, H.C., Chang, A.M. (2005) Use of preffered music to decrease agitated behaviours in older people with dementia: a review of litterature. Journal of Clinical Nursing, 14, Suominen, M.H., Sandelin, E., Pitkala, K.H (2009) How well do nurses recognize malnutrition in elderly patients? European Journal of Clinical Nutrition 63, Sørbye, L.W. (2003) Hjemmetjenester til eldre i Bærum og Ullern. Sammenlignende data fra AdHOC studiet. Diakonhjemmets høgskolesenter Avdelingen for sykepleieutdanning Wyller, T. B. (2012). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk Aagaard, H. (2008). Mat og måltider i sykehjem: undersøkelse utført for Sosial- og helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Rapport 2008:3 Aagaard, H. (2010). Ærlig talt. Mat og måltider i sykehjem: En undersøkelse blant sykehjemsbeboere i somatiske sykehjem i Østfold. Høgskolen i Østfold. Rapport 2010:1 Aagaard, H., Bjerkreim, T. (2012). Væske og ernæring. I: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug, E.A. (red.): Grunnleggende sykepleie. Bind 2. Oslo: Gyldendal Akademisk Aagaard, H. Grøndahl, V. A. (2013). Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse utført for Helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2013:4

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Måltidets

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N

Detaljer

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06. Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæringsmessige behov hos eldre Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Helseetatens arbeid med ernæring. Vigdis Brit Skulberg Diakonhjemmet

Helseetatens arbeid med ernæring. Vigdis Brit Skulberg Diakonhjemmet Helseetatens arbeid med ernæring Vigdis Brit Skulberg Diakonhjemmet 06.03. 2017 Bordets gleder tilhører alle aldre, alle klasser og alle tider og kan forenes med andre gleder. Bordets gleder er de siste

Detaljer

Pasient- og pårørendeinvolvering i arbeidet som demenssykepleier

Pasient- og pårørendeinvolvering i arbeidet som demenssykepleier Pasient- og pårørendeinvolvering i arbeidet som demenssykepleier Anne-Marie B. Karlsen Demenssykepleier hjemmetjenesten Eidanger, Porsgrunn kommune Omsorgskonferansen 6. april 2017 Disposisjon Kort om

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg Plan for ernæring og måltider 06.01.2017 Plan for ernæring og måltider ved Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg 1. Bakgrunn og innledning

Detaljer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:37 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Utfordringer med ernæring hos palliative pasienter med kreft innlagt på sykehuset

Utfordringer med ernæring hos palliative pasienter med kreft innlagt på sykehuset Utfordringer med ernæring hos palliative pasienter med kreft innlagt på sykehuset HØYSKOLEN DIAKONOVA Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom, heltid kull 2016 Kandidatnummer: 711 Antall

Detaljer

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 11.03.2013 Vår ref: VJ Innspill til sak

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

Løner det seg med ernæringsbehandling?

Løner det seg med ernæringsbehandling? Kvifor nasjonale retningslinjer? Løner det seg med ernæringsbehandling? Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten 21.Oktober 2014. Foto: Bård Gudim, Nygård sykehjem 23.10.2014

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Noe for deg? sammendrag

Noe for deg? sammendrag forskning nr 1, 2010; 5:36 43 ORIGINALARTIKKEL > Mat og måltider i sykehjem. En nasjonal kartleggings undersøkelse Noe for deg? sammendrag Hva tilfører artikkelen? Det kan være utfordrende for eldre som

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.

Detaljer

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk

Detaljer

Sammenhengen mellom ernæring og trykksår. hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge

Sammenhengen mellom ernæring og trykksår. hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge Sammenhengen mellom ernæring og trykksår hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge Disposisjon Trykksår Hva viser forskningen Fra forskning til klinisk

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift. ABC-opplæringen Kompetanseløft 2020 Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift www.aldringoghelse.no Versjon 1-2017 Alle bilder: Martin Lundsvoll, Aldring og helse Sikre nasjonal kompetanseoppbygging ved kunnskapsspredning

Detaljer

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune

Detaljer

Nei takk, jeg har allerede spist

Nei takk, jeg har allerede spist Avdeling for folkehelse Lene Michelle B Mcgregor & Guro Bekkevold Bacheloroppgave i sykepleie 4BACH Nei takk, jeg har allerede spist No thank you, I have already eaten Veileder: Else Berit Steinseth BASY2013

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Et prosjekt finansiert

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Ernæring - mer enn bare mat og drikke

Ernæring - mer enn bare mat og drikke Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag 4BACH Mona Bråten & Thea Nordermoen Langkaas Veileder: Wenche Moldjord Ernæring - mer enn bare mat og drikke Nutrition - more than just food and drink Antall ord:

Detaljer

Helhetlig matopplevelse

Helhetlig matopplevelse Helhetlig matopplevelse Erlend Eliassen, avdelingsleder og kostøkonom Nygård bo og behandlingssenter. Sandefjord kommune(matgledebedrift 2014, fylkesvinner og æres diplom gyllene øyeblikk 2015) 1 Mat til

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring

RAPPORT RAPPORT. Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 92 RAPPORT RAPPORT Hjemmesykepleieres erfaring med ernæringsarbeid og kartlegging av underernæring Et deltagende aksjonsforskningsprosjekt

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Innlegg på Konferanse om «Forskning knyttet til helse- og omsorgstjenestene i kommunene». Tromsø 12. mars 2013 Førstelektor Toril Agnete

Detaljer

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Av Siri Tønnessen og Per Nortvedt

Av Siri Tønnessen og Per Nortvedt forskning nr 3, 2012; 7: 280-285 doi: 10.4220/sykepleienf. 2012.0134 essay > Hva er faglig forsvarlig hjemmesykepleie? essay Av Siri Tønnessen og Per Nortvedt Siri Tønnessen er sykepleier og førsteamanuensis

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark 5. april 2017 Birgitte Nærdal Prosjektmedarbeider Aldring og helse Demenskoordinator, Grimstad kommune «Diagnostisering er avgjørende

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten

Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten Institutt for helse- og omsorgsfag Det helsevitenskapelige fakultet Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten Hvordan jobber helsepersonell i hjemmetjenesten med ernæringsarbeid knyttet til eldre pasienter? Ida

Detaljer

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS Fagforum eldre med sammensatte lidelser Ernæring ring - LMS Helsenettverk Lister Brukerutvalg Vest Agder Mandag 14. februar 2011 Elizabeth Andersen 1 Dagsorden 1. Presentasjon av prosjektkoordinator 2.

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Underernæring hos eldre Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens?

Underernæring hos eldre Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens? Underernæring hos eldre Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens? HØYSKOLEN DIAKONOVA Utdanning: Bachelor i sykepleie Kull: BIS 2014 Modul og emne: Modul 11. Bachelor

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot

Detaljer

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke

Uten mat og drikke duger helten ikke Bacheloroppgave i sykepleie Uten mat og drikke duger helten ikke Hvordan kan sykepleiere forebygge underernæring hos gamle mennesker med demenstilstand som bor på sykehjem? Without food and drink, a hero

Detaljer

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hægebostad kommune Ernæringsomsorg Hvordan gjør vi det i Hægebostad? Hægebostad kommune www.haegebostad.komune.no Bakgrunn Gamle prosedyrer IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling

Detaljer

Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017

Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017 1 Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017 Sykdomsrelatert underernæring Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS

Detaljer

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet

Detaljer

Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande

Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande Erfaringar ved dagaktivitetstilbod for demenssjuke i Førde kommune. Førde Sentralsjukehus 11. mars 2015 Bente

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Hva fremmer og hva hemmer god ernæringspraksis?

Hva fremmer og hva hemmer god ernæringspraksis? Hva fremmer og hva hemmer god ernæringspraksis? Hanne J. Juul Klinisk ernæringsfysiolog, MHA, Leder NKSU Fagnettverk geriatri, Sogn og Fjordane 2017 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Ernæring hos KOLS-pasienter Nutrition in patients with COPD Hvordankansykepleiebidratilåopprettholdegodernæringsstatus forkols

Detaljer

SY12-3 Geriatrisk sykepleie

SY12-3 Geriatrisk sykepleie SY12-3 Geriatrisk sykepleie Emnekode: SY12-3 Emnenavn: Geriatrisk sykepleie Studiepoeng: 9,00 Undervisningssemester: Vår Undervisningssted: Molde/Kristiansund Språk undervisning: Språk oppg./eksamen: Språk

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg Metodebok for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning Godt kosthold er god omsorg Bakgrunn for læringsprogrammet: I perioden 2013 2016 utviklet USHT Troms i samarbeid med Tromsø kommune, dette

Detaljer

Kandidatnummer 301 Lovisenberg diakonale høgskole. Bacheloroppgave i sykepleie

Kandidatnummer 301 Lovisenberg diakonale høgskole. Bacheloroppgave i sykepleie Sykepleierens forebyggende funksjon knyttet til underernæring hos demente Kandidatnummer 301 Lovisenberg diakonale høgskole Bacheloroppgave i sykepleie Antall ord 9760 Dato 14.04.2016 1 Lovisenberg diakonale

Detaljer