Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens. Christina Frøiland

Transkript

1 Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Christina Frøiland

2 Måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens, sett fra et sykepleieperspektiv

3 Hensikt Å gi gode innspill med overføringsverdi til hvordan ernæringsomsorgen til personer med demens i sykehjem kan ivaretas Å få en dypere i innsikt i de erfaringer sykepleierne har med måltidets betydning for ernæringsomsorgen for personer med demens i sykehjem Å få en forståelse for hvilke faktorer sykepleierne opplever fremmer eller hemmer ernæringsomsorgen Å få en innsikt i om matens tilberedelses lokalisasjon oppleves som av betydning for ernæringsomsorgen

4 Bakgrunn Måltidets ulike funksjoner hos personer med demens Ivaretakelse av fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle behov Sikre et adekvat næringsinntak Arena for miljø tiltak

5 Måltidets miljøfunksjon hos personer med demens Ved måltidet kan kommunikasjon, deltakelse, tilhørighet, identitet og trygghet fremmes og underbygges Spisemiljøet er av stor betydning for måltidsopplevelsen (Berg, 2008, 2012; Chaundry, Hung & Badger, 2013; Sung & Chang, 2005; Cleary, Hopper & Van Soest, 2012; Rokstad, 2009, 2011)

6 Demensplan 2015 Mat og måltider er en viktig del av en helhetlig demensomsorg. Manglende ernæring kan være et tegn på tidlig demens, og vektreduksjon kan komme i tillegg til demensutviklingen, noe som kan gjøre situasjonen særlig vanskelig. For de fleste mennesker er måltidet en sosial begivenhet som er forbunnet med kjente tradisjoner, identitet og kultur. Å delta i matlaging kan minne om kjente dagligdagse aktiviteter og bidra til mestring og livsutfoldelse Kosthold og ernæringsstatus for personer med demens skal kartlegges og det skal utvikles modeller for miljøterapeutiske tiltak (Helse og omsorgsdepartementet, 2007, s. 20)

7 Ernæringsbehov hos eldre Energibehovet synker med alderen Endringer i kroppssammensetningen Lavere aktivitetsnivå med økende alder Behovet for vitaminer og mineraler er uendret Er matinntaket lavt stilles det derfor store krav til næringsog energitett mat

8 Forekomst av underernæring hos eldre Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehjem og sykehus varierer mellom 10% - 60% Undersøkelse fra Oslo og Bærum som omfattet over 340 hjemmeboende med hjemmesykepleie viste at 46% var underernært eller i ernæringsmessig risiko Underernæring er svært utbredt blant hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt og demenssykdom En underernært pasient har opp til 3 ganger så lang liggetid som en velernært pasient (Helsedirektoratet, 2009; Rognstad, M. K., Brekke, I., Holm, E., Linberg, C.2013; Sørbye, L.W, 2003)

9 Risiko for underernæring hos eldre Aldersrelatert fysiologiske forandringer kan virke negativt inn på appetitten Dårlig tann- og munnstatus Redusert spyttsekresjon Svelgproblematikk Fordøyelses problematikk Sykdomsprosesser Symptomer som smerter, kvalme etc Medikamenter

10 Andre faktorer som spiller inn på appetitt og matinntak Sosiale faktorer Måltidsmiljø og måltidsopplevelse Kommunikasjon Organisatoriske faktorer Rutiner Mattilbud

11 Risiko for underernæring hos personer med demens Atferdsmessige og motoriske forandringer hos personer med demens kan forsterke risikoen Medfører en dobbelt risiko (Engedal & Haugen, 2009; Mowé, 2008; Nazarko, 2013; Sortland, 2011; Wyller, 2012)

12 Helsepersonells kunnskaper om ernæring Sammenheng mellom ernæringspraksis og manglende kunnskaper hos helsepersonell Vansker med beregning av næringsbehov Vansker med å identifisere risiko pasienter Ønske om og behov for økt ernæringskompetanse Ny norsk studie viser at sykepleiere føler seg alene i ernæringsarbeidet, og at det er vanskelig å prioritere arbeidet i forhold til andre sykepleieoppgaver (Eide, Halvorsen & Almendingen, 2014; Mowé et al., 2008; Suominen, Sandelin & Pitkala, 2009; Aagaard, 2008, 2010)

13 Måltidets funksjoner i et helhetlig perspektiv Komplementære behov Miljøtiltak som sikrer pasientens måltidsopplevelse må akkompagneres av tiltak som sikrer at det pasienten spiser er i samsvar med det ernæringsmessige behovet

14 Ernæringstrappen (Helsedirektoratet, 2012, s. 98)

15 Ernæringsomsorg perspektiv Kosthold og ernæring i et helhetlig helseperspektiv: Fysisk, psykisk, sosialt, kulturelt og omsorgsmessig perspektiv Forankring Ansvar Fysisk helse Kompetanse Verktøy Kosthold & Ernæring Psykisk helse Sosial og kulturell helse Et omsorgsmessig helseperspektiv: En profesjonell omsorg preget av respekt, brukermedvirkning og myndiggjøring

16 Ernæringsomsorg Ernæringsomsorg favner et helhetlig menneskesyn der kosthold er en del av den fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle helse. Ernæringsomsorgen skal være tverrfaglig, bygge på offentlige forskrifter og sikre at pasientens psykiske, sosiale, kulturelle og ernæringsmessige behov dekkes. Omsorgen skal utøves med respekt, empati og brukermedvirkning (Helsenettverk Lister. Interkommunalt samarbeid om Helse og Velferd, 2013)

17 Problemstilling og forskningsspørsmål Hvilke erfaringer har sykepleiere med måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens i sykehjem? Hvilke funksjoner erfarer sykepleierne at måltidet har hos personer med demens? Hvordan opplever sykepleierne måltidet som en del av den daglige ernæringsomsorgen? Hva opplever sykepleierne som fremmende eller hemmende faktorer for måltidets rolle i ernæringsomsorgen?

18 Hensikt Å gi gode innspill med overføringsverdi til hvordan ernæringsomsorgen til personer med demens i sykehjem kan ivaretas Å få en dypere i innsikt i de erfaringer sykepleierne har med måltidets betydning for ernæringsomsorgen for personer med demens i sykehjem Å få en forståelse for hvilke faktorer sykepleierne opplever fremmer eller hemmer ernæringsomsorgen Å få en innsikt i om matens tilberedelses lokalisasjon oppleves som av betydning for ernæringsomsorgen

19 Viktigste funn 1. forskningsspørsmål: Hvilke funksjoner erfarer sykepleierne at måltidet har hos personer med demens? Måltidene var i stor grad vektlagt som noe samlende og uroforebyggende Spesielt relasjonelle forhold og individualitet ble trukket frem Bordsetninger ble gjort utfra faglige vurderinger Måltidene var videre viktige for ulike miljøtiltak som fremmer og understøtter mestring, beskjeftigelse, inkludering og tilknytning

20 Viktigste funn 2. forskningsspørsmål: Hvordan opplever sykepleierne måltidet som en del av den daglige ernæringsomsorgen? Mindre fokus på hva pasientene fysisk fikk i seg Pasientene var jevnt over stabile i vekt, og så lenge den enkelte spiste godt, var sykepleierne fornøyde Energibehov ble ikke beregnet Først ved manifeste vektendringer ble det satt i gang tiltak

21 Viktigste funn 3. forskningsspørsmål: Hva opplever sykepleierne som fremmende eller hemmende faktorer for måltidets rolle i ernæringsomsorgen? Stort omfang av sykepleieoppgaver og opplevelse av utilstrekkelig tid Assistentene satt ofte med pasientene ved måltidene, mens sykepleierne hadde andre oppgaver Ernæringsarbeidet var i ulik grad forankret i organisasjonene Eget kjøkken på huset ble opplevd som fremmende for en god ernæringsomsorg på grunn av kort endringsvei, godt samarbeid og en felles forståelse for denne pasientgruppens behov

22 Konklusjon Gode kunnskaper om måltidets rolle mtp miljøtiltak Måltidene ble først og fremst vektlagt som noe samlende og uroforebyggende Relasjonelle forhold og individualitet var svært viktig Mindre fokus på hva pasientene fysisk får i seg Mange sykepleie oppgaver i stor grad assistenter som satt med pasientene i måltidet Kan tyde på at utfordringen ligger i manglende organisatoriske rammer til å støtte en helhetlig ernæringsomsorg, hvor også selve ernæringspraksisen vektlegges og prioriteres

23 Konklusjon fortsatt.. Om måltidet skal ha en helhetlig betydning for ernæringsomsorgen kreves en anerkjennelse av og forståelse for denne pasientgruppens behov, samt forståelse for alle funksjonene et måltid representerer Å dele opp behovene personer med demens har i måltidet synes derfor lite hensiktsmessig

24 Implikasjoner for praksis Behov for spesialkompetanse Viktigheten av å være tilstede under måltidene og spise sammen med pasientene Vektlegging av relasjonelle aspekter Å bruke vellykkede annerledes situasjoner i dagligdagen Å forebygge fremfor å behandle ernæringsproblematikk Øke ernæringskompetansen økt fokus i organisasjonen Eks: implementering av nasjonale retningslinjer, personsentrert omsorg Ansvarsfordeling: Hvem skal ivareta hvilke oppgaver? Kjøkkenets rolle i ernæringsomsorgen økt fokus på samarbeid og kommunikasjon

25 Referanser Berg, G.(2008) Mat og måltider muligheter for det gode liv i hverdagen for personer med demens. I: Eidem Krüger, R.M. (red.). Det går an. Muligheter i miljøterapi. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse Berg. G.(2002) Til dekket bord. Mat og måltider i behandling og utredning av personer med demens. Nasjonalt kompetansesenter for alders demens Chaudhury, H., Hung, L., Badger, M (2013). The Role of Physical Enviroment in Supporting Person-centered Dining in Long-Term Care: A Review of the Literature. American Journal of Alzheimers Disease & Other Dementias. Aug;28(5): Cleary, S., Hopper, T., Soest, D.V. (2012) Reminiscence therapy, mealtimes and improving intake in residents with dementia. Canadian Nursing Home. Vol.23, No 2, June/July, 2012 Engedal, K., Haugen, P.K. (2009). Lærebok i demens fakta og utfordringer. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse Eide, H. D., Halvorsen, K., Almendingen, K. (2014) Barriers to nutritional care for the undernourished hospitalised elderly: perspectives of nurses. Journal of Clinical Nursing.1-11 Helse og omsorgsdepartementet (2007). Demensplan 2015: Den gode dagen. Delplan til Omsorgsplan Lokalisert på Helsedirektoratet (2012). Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Lokalisert på

26 Referanser fortsatt Helsedirektoratet (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Lokalisert på. Helsenettverk Lister. Interkommunalt samarbeid om Helse og Velferd, 2013 Lokalisert på Hyldstrup, L., Hessov, I. (2008). Ernæring hos ældre. I: Astrup, A., Dyerberg, J., Stender, S. (red). Menneskets ernæring. København: Munksgaard Mowé, M., Bosaeus, I., Højgaard Rasmussen, H., Kondrup, J., Unossen, M., Rothenberg, E., Irtun, Ø. & The Scandinavian Nutrition group (2008). Insufficient nutritional knowledge among health wokers? Clinical Nutrition. 27: Nazarko, L. (2013). Maintaining good nutrition in people with dementia. Nursing & Residential Care. 15 (9): Rognstad, M. K., Brekke, I., Holm, E., Linberg, C. ( 2013). Underernæring hos eldre hjemmeboende med demens. Sykepleien forskning 4 (8), Rokstad, A. M. (2011). Kast spisesmekkene og skap inkluderende måltider. Demens og Alderspsykiatri. 15 (4) : 20-22

27 Referanser - fortsatt Rokstad, A. M, Lislerud, Smedbye, K. (red) ( 2009). Personer med demens. Møte og samhandling. Oslo: Akribe Sortland, K. (2012) Ernæring mer enn mat og drikke. (4.utg) Bergen: Fagbokforlaget. Sung, H.C., Chang, A.M. (2005) Use of preffered music to decrease agitated behaviours in older people with dementia: a review of litterature. Journal of Clinical Nursing, 14, Suominen, M.H., Sandelin, E., Pitkala, K.H (2009) How well do nurses recognize malnutrition in elderly patients? European Journal of Clinical Nutrition 63, Sørbye, L.W. (2003) Hjemmetjenester til eldre i Bærum og Ullern. Sammenlignende data fra AdHOC studiet. Diakonhjemmets høgskolesenter Avdelingen for sykepleieutdanning Wyller, T. B. (2012). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk Aagaard, H. (2008). Mat og måltider i sykehjem: undersøkelse utført for Sosial- og helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Rapport 2008:3 Aagaard, H. (2010). Ærlig talt. Mat og måltider i sykehjem: En undersøkelse blant sykehjemsbeboere i somatiske sykehjem i Østfold. Høgskolen i Østfold. Rapport 2010:1 Aagaard, H., Bjerkreim, T. (2012). Væske og ernæring. I: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug, E.A. (red.): Grunnleggende sykepleie. Bind 2. Oslo: Gyldendal Akademisk Aagaard, H. Grøndahl, V. A. (2013). Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse utført for Helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2013:4