Kartlegging av måltiders fordeling i. døgnet Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg. Merete Simensen. Drammen kommune FoU- enheten

Transkript

1 Kartlegging av måltiders fordeling i døgnet 2011 Merete Simensen Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg 2011 Drammen kommune FoU- enheten En kvalitetsundersøkelse Et utvalg variabler undersøkes : - antall måltider i døgnet - antall timer nattefaste - er vekt og KMI notert i journalsystemet - er pasienten i risiko for underernæring eller er underernært - er det beregnet ernæringsbehov og inntak hos de som er i risiko for underernæring/underernært

2 Innhold Sammendrag Hensikt Mål Metodiske overveielser Kartleggingsskjema som metode Utvalg Etikk Metodebetraktninger Resultater Antall deltakere Tilbudte måltider Nattefaste Indikatorer knyttet til ernæring Behov for hjelp i måltidet Vekt KMI Risiko for underernæring/underernært Demensenheter og somatiske avdelinger

3 Vedlegg: Vedlegg 1 Kartlegging av måltiders fordeling i døgnet 2011 Vedlegg 2 Alle deltakerne i avdelingen/alle deltakerne i distriktet Vedlegg 3 INFORMASJON TIL DEG SOM DELTAR I KARTLEGGING AV MÅLTIDERS FORDELING I DØGNET Vedlegg 4 Informasjonsskriv til kontaktpersoner Vedlegg 5 Antall deltakere per avdeling Vedlegg 6 Diagram over antall måltider per avdeling Institusjonstjenesten Strømsø Vedlegg 7 Diagram over antall måltider per avdeling Institusjonstjenesten Bragernes Vedlegg 8 Diagram over antall måltider per avdeling DGKS 3

4 Sammendrag Drammen kommune utførte i 2009 og 2010 en tilsvarende undersøkelse som denne. Henviser til tidligere rapporter. For å forebygge og behandle underernæring kan et av tiltakene være å tilby tilstrekkelig antall måltid i døgnet. Hva som er tilstrekkelig antall måltid for den enkelte er individuelt. Noen spiser veldig lite og har behov for mange måltider. Andre spiser mye og har behov for færre måltider. Helsedirektoratet anbefaler 4 faste og 1-3 mellommåltider på bakgrunn av hvor mye pasienten spiser. Pasientene i sykehjem og hjemmesykepleie i Drammen kommune bør få et tilbud som anbefales. Målet er at pasientene får et tilbud om 7 måltider i døgnet, minimum 5. Helsedirektoratet anbefaler ikke mer enn 11 timer nattefaste. Målet er at pasientene i Drammen kommune får et måltidstilbud slik at nattefasten ikke overskrider 11 timer. I denne undersøkelsen er totalt 424 deltakere i institusjonstjenesten inkludert i analysen. 68 er inkludert fra hjemmetjenesten. 10 deltakere fra hvert hjemmesykepleiedistrikt var invitert til å delta etter gitte kriterier (pasienten har daglig behov for hjemmesykepleie, er samtykkekompetent, kan uttrykke seg muntlig, har ikke behov for sondeernæring). Tilbudte måltider: Gjennomsnittlig antall måltider per pasient for institusjonstjenesten, målt i et døgn er ca 5,3. Sammenlignet med 2010 har antall måltider økt noe, fra 5,1 til 5,3. I 2009 var antall måltider 5,3. Det er store variasjoner avdelingene i mellom. Se vedlegg som viser utvikling fra i hver avdeling. I demensenheter er gjennomsnittlig antall tilbudte måltider i døgnet ca 5,4. I somatiske avdelinger er tallet 5,1. Det har vært en positiv utvikling i antall tilbudte måltider i somatiske avdelinger. I hjemmetjenesten er gjennomsnittlig antall måltider 4,2. Det er over et måltid mindre enn det som blir tilbudt i institusjon. Nattefaste: Nattefasten er gjennomsnittlig ca 13,6 timer i institusjonstjenesten. I 2010 var nattefasten 13,8 timer. I 2009 var den 14,07 timer. Det har vært en positiv utvikling med kortere nattefaste. Se vedlegg som viser utvikling fra i hver avdeling. I demensenheter er gjennomsnittlig antall timer nattefaste 13,3 timer, og 13,8 timer i somatiske avdelinger. I hjemmetjenesten var gjennomsnittlig antall timer nattefaste 12,7 timer. Det er nesten 1 time kortere nattefaste enn i institusjonstjenesten. Behov for hjelp i måltidet (bl.a. tilsyn, mating) 32,3% av deltakerne i institusjonstjenesten har behov for hjelp i måltidet. Da undersøkelsen ble utført i 2010 var det registrert at nær 42 % hadde behov for hjelp. 4

5 I 2011 var det i hjemmetjenesten registrert at 32% hadde behov for hjelp i måltidet. Dette er et tall som kun forteller noe om de pasientene som deltok i undersøkelsen. Det sier ikke noe om hvordan det er i hver avdeling da det kun var ti fra hver som var invitert til å delta. Vekt og KMI Institusjonstjenesten Strømsø har høy andel registrering av vekt og KMI i 2011 som i Andel registrering av vekt har økt i institusjonstjenesten Bragernes, men det er store forskjeller avdelingene i mellom. Se egen tabell. DGKS har økt registrering av vekt og KMI i forhold til I følge denne undersøkelsen har hjemmetjenesten lavere andel av pasientene hvor vekt og KMI er registrert i journalsystemet. Risiko for underernæring/underernært I institusjonstjenesten har de som har gjennomført undersøkelsen registrert at gjennomsnittlig andel av pasientene som er i risiko for underernæring/underernærte er 26%. Institusjonstjenesten Strømsø har høyest andel med 35%. DGKS har lavest andel med 13%. Hjemmetjenesten har en andel på 26%. I 2010 var gjenomsnittlig andel av pasienter som var antatt i risiko for underernæring 17,5%. Dette kan skyldes at andelen underernærte har blitt høyere, men kan skyldes at kunnskapen til de som har gjennomført undersøkelsen har høynet og/eller en klarere spørsmålsformulering i spørreskjema. Andelen i risiko for underernæring/underernærte skiller seg ikke negativt ut fra andre undersøkelser (Helsedirektoratet, 2009; Landmark, 2008). 5

6 1.0 Hensikt Hensikten med kartlegging av måltiders fordeling i døgnet i institusjonsbasert omsorg i 2011 var å sammenligne med resultater fra 2010 og 2009, samt for ytterligere å bevisstgjøre hvilke utfordringer som kan knyttes til ernæring. Det er første gang et utvalg fra hjemmetjenesten inkluderes. Hensikten er å måle hvor mange måltider pasienten tilbys/spiser i døgnet og undersøke hvor lang nattefasten er. Måltid i denne sammenheng er definert som frokost, lunsj, middag og kveldsmat, samt ulike mellommåltid som for eksempel kake, vafler, havresuppe, yoghurt, frukt og ernæringsdrikke. 2.0 Mål Prosjektet har fire overordnede mål. Dette er samme mål som i 2010: 1. Pasienter/ beboere tilbys minst 4 faste måltider og et mellommåltid i døgnet. Anbefalinger sier at tre mellommåltider ville være ideelt for småspiste(1). 2. Det bør ikke være mer enn 11 timer fra siste kveldsmåltid og frokost dagen etter(1). 3. Anbefalingene fra de nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring om å vurdere ernæringsmessig risiko følges. Ernæringsjournalen kan benyttes i dette arbeidet, men MNA, MUST, NRS 2002 og SGA kan også benyttes (s.8, 5). Registrering av vekt og KMI er naturlig i en kartlegging av ernæringsstatus. 4. Pasienter som er vurdert til å være i ernæringsmessig risiko eller er underernærte får vurdert sitt ernæringsbehov og - inntak som et ledd i en ernæringsplan (2). Alle som er i risiko for underernæring eller er underernærte skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak (2). 6

7 3.0 Metodiske overveielser 3.1 Kartleggingsskjema som metode Metode for innhenting av data var et kartleggingsskjema som skulle fylles ut for hver deltaker på hver vakt det aktuelle døgnet (Vedlegg 1). Dette kartleggingsskjemaet er en bearbeidet versjon av kartleggingsskjemaet som ble benyttet i 2009 og Opplysningene ble fylt ut av 3- års sykepleierstudenter ved Høgskolen i Buskerud, avdeling helsefag, ernæringskontakter og annet pleiepersonell. Opplysningene fra kartleggingsskjemaet om hver enkelt deltaker i hver avdeling/enhet ble registrert i et felles skjema for avdelingen/enheten/hjemmesykepleiedistrikt (Vedlegg 2). Kartleggingen ble gjennomført i løpet av en 24 timers periode i uke 43. Kartleggingen startet klokken onsdag 26.oktober, og ble avsluttet klokken torsdag 27.oktober. 3.2 Utvalg Alle avdelinger/enheter i institusjonsbasert omsorg var invitert til å delta. Det var en faglig vurdering, og ønske fra den enkelte deltaker som avgjorde om han/ hun deltok. Ti personer fra hvert hjemmesykepleiedistrikt var ønsket kartlagt ut fra følgende kriterier: har daglig behov for hjemmesykepleie, er samtykkekompetent, kan uttrykke sg muntlig og har ikke behov for sondeernæring eller intravenøs ernæring. 7

8 3.4 Etikk Pasientene ble muntlig informert om oppfølgingsprosjektet. I tillegg mottok de et informasjonsskriv (vedlegg 3). Det ble gitt anledning til ikke å delta. Kartleggingen av antall måltider ble vurdert som lite belastende for pasientene. Pasientene skulle innta måltidene som de pleide, og pleierne noterte ned tidspunktene. Andre opplysninger som vekt og KMI ble funnet i journalsystemet. Kvalitetsforskriften (3) peker på at personer som mottar pleie og omsorgstjenester skal få dekket fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring gir anbefalinger knyttet til identifisering, forbygging og behandling av underernæring og ernæringsmessig risiko. Denne kartleggingen er en kvalitetssikringsprosedyre hvor valgte variabler er indikatorer som kan antyde hvordan noe av ernæringsarbeidet i institusjonsbasert omsorg/hjemmetjenesten i Drammen kommune foregår. Data er anonymisert. Det var kun registrering av institusjon og avdeling på kartleggingsskjemaene. 3.5 Metodebetraktninger Informasjon om undersøkelsen ble gitt muntlig på ledermøter i kommunen. Der ble det utdelt skriftlig informasjon (vedlegg 3 og 4) sammen med kartleggingsskjema (vedlegg 1 og 2) til hver enhet/avdeling. 3.års sykepleierstudenter på Bragernessiden fikk muntlig og skriftlig informasjon om undersøkelsen. På strømsøsiden valgte lederne selv å gi informasjonen til studentene. Hensikten med informasjonsarbeidet var å bidra til en god samhandling slik at flest mulig avdelinger/enheter deltok. I tillegg var det et ønske om å forebygge misforståelser. Feiltolking av enkelte skjema kan ikke utelukkes. Det kan være skjedd en feiltolkning i det opplysningene fra hvert kartleggingsskjema skulle føres inn i skjemaet Alle deltakerne i avdelingen (Vedlegg 2). Videre kan enkelte data fra dette skjemaet igjen være feiltolket da analysen pågikk. Det kan heller ikke utelukkes at de som utfylte kartleggingsskjemaene har utfylt korrekt. De fleste avdelingene hadde fylt ut for alle variablene. Noen hadde imidlertid ikke gjort dette. Dette kan ha påvirket resultatet. Dette er en studie utført i et døgn. Kartlegging et annet døgn kunne gitt andre resultater. Det skal heller ikke utelukkes uforutsette hendelser i de enkelte avdelinger som har påvirket resultatene. På grunn av at deltakerne var mange, er det likevel sannsynlig at data vil kunne gi et bilde av deler av ernæringsarbeidet. Korttid/Utredningsavdeling ved Fredholt bo- og servicesenter leverte besvarelsene for sent til at de kunne anvendes i analysen. 8

9 4.0 Resultater 4.1 Antall deltakere Antall deltakere: Institusjonstjenesten Strømsø: 219. Institusjonstjenesten Bragernes: 153 Drammen geriatriske kompetansesenter: 53 Hjemmetjenesten: 68 (10 deltakere etterspurt fra hvert distrikt, 8 av 10 distrikt deltok) Vedlegg 5 viser avdelingene som deltok og antall deltakere fra hver avdeling. 4.2 Tilbudte måltider I denne undersøkelsen er totalt 424 deltakere i institusjonstjenesten inkludert i analysen. Gjennomsnittlig antall måltider per pasient for institusjonstjenesten, målt i et døgn er ca 5,3. Sammenlignet med 2010 har antall måltider økt noe, fra 5,1 til 5,3. I 2009 var antall måltider 5,3. I demensenheter er gjennomsnittlig antall tilbudte måltider i døgnet ca 5,4. I somatiske avdelinger er tallet 5,1. Det har vært en positiv utvikling i antall tilbudte måltider i somatiske avdelinger. Vedlegg 6 viser utvikling fra i antall tilbudte måltider per avdeling. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall måltider en pasient tilbys i de ulike avdelingene i institusjonstjenesten Strømsø i

10 Gjennomsnittlig antall måltider i et døgn utregnet for alle deltakende i institusjonstjensten Strømsø var 5,7. Femten av nitten avdelinger hadde tilbud av fem måltider eller flere i døgnet. Vedlegg 6 viser utviklingen fra i gjennomsnittlig antall måltid per pasient per døgn i ulike avdelinger. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall måltider en pasient tilbys i de ulike avdelingene i institusjonstjenesten Bragernes i Gjennomsnittlig antall tilbudte måltider i et døgn utregnet for alle deltakende i institusjonstjenesten Bragernes er 4,6. Fem av seksten avdelinger hadde tilbud av fem eller flere måltid i døgnet. Vedlegg 7 viser utviklingen fra i gjennomsnittlig antall måltid per pasient per døgn i ulike avdelinger i institusjonstjenesten Bragernes. 10

11 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall måltider en pasient tilbys i de ulike avdelingene ved DGKS i Gjennomsnittlig antall måltider i et døgn utregnet for alle deltakende ved DGKS er 5,4. Tre av fire avdelinger har tilbud på fem eller flere måltider i døgnet. Vedlegg 8 viser utviklingen fra i gjennomsnittlig antall måltid per pasient per døgn i ulike avdelinger ved DGKS. Tabellen nedenfor illustrerer gjennomsnittlig antall måltider pasientene spiser i et døgn i ulike hjemmesykepleiedistrikt. I hjemmetjenesten er gjennomsnittlig antall måltider 4,2. Det er over et måltid mindre enn det som blir tilbudt i institusjon. Gjennomsnittlig antall måltider i et døgn utregnet for alle deltakende hjemmesykepleiedistrikt er 4,2. Fjell distrikt er eneste hjemmesykepleiedistrikt hvor antall tilbudte måltider i døgnet nådde fem. 11

12 Det kan være ulike grunner til det. Det er en mulighet for at pasientene spiser mer per måltid, slik at de får dekket næringsbehovet sitt ved det angitte antall måltider. Det kan også være at pasienter ikke har kunnskap om det positive ved å innta flere måltider. I institusjon er det i stor grad personalet som legger til rette for måltidene i kontrast til de som bor hjemme. Dette kan være medvirkende årsak til at de spiser/får tilbud om flere måltider på institusjon. 4.3 Nattefaste Nattefasten er gjennomsnittlig ca 13,6 timer i institusjonstjenesten. I 2010 var nattefasten 13,8 timer. I 2009 var den 14,07 timer. Det har vært en positiv utvikling med kortere nattefaste. I hjemmetjenesten var gjennomsnittlig antall timer nattefaste 12,7 timer. Det er nesten 1 time kortere nattefaste enn i institusjonstjenesten. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient i de ulike avdelinger i institusjonstjenesten Strømsø. Gjennomsnittlig antall timer nattefaste i et døgn utregnet for alle deltakende i institusjonstjnesten Strømsø var 13,5. Vedlegg 6 viser utviklingen fra i de ulike avdelingene knyttet til gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient.kun to avdelinger har kortere nattefaste enn 12 timer. 12

13 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient i de ulike avdelinger i institusjonstjenesten Bragernes. Gjennomsnittlig antall timer nattefaste i et døgn utregnet for alle deltakende i institusjonstjnesten Bragernes er 13,9. Solstua C hadde utfylt nattefaste på 2 av 8 deltakere. Ble derfor ikke diagram på nattefaste for denne avdelingen. En avdeling hadde kortere nattefaste enn 12 timer. Vedlegg 7 viser gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient per avdeling. Fra

14 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient i de ulike avdelinger ved DGKS. Gjennomsnittlig antall timer nattefaste i et døgn utregnet for alle deltakende ved DGKS er 12,8. En avdeling hadde kortere nattefaste enn 12 timer. Vedlegg 8 viser utvikling fra i de ulike avdelingene. Tabellen nedenfor illustrerer gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient i et døgn i ulike hjemmesykepleiedistrikt. Gjennomsnittlig antall timer nattefaste utregnet for alle deltakende hjemmesykepleiedistrikt er 12,7. To avdelinger hadde kortere nattefaste enn 12 timer. I hjemmetjenesten var gjennomsnittlig antall timer nattefaste 12,7 timer. Det er nesten 1 time kortere nattefaste enn i institusjonstjenesten. 14

15 Man kan undre seg om pasienter som bor hjemme i større grad har muligheter for å styre sine måltider selv, enn de som oppholder seg i institusjon. De som kan gå til kjøleskapet uten hjelp fra andre har enklere tilgang på maten enn de som må be om mat, eller be om hjelp for å komme til maten. På den annen side er personalet aldri langt unna på institusjon. Av den grunn burde det være enklere å be om hjelp eller be om mat. På den annen side kan pasientene på institusjon være tilbakeholdne til å be om mat. De kan oppleve at de er gjester. Når man er gjest, tar man i mot det tilbudet som finnes og ber ikke om mat. Flere av pasientene har også vokst opp i en tid hvor man klarte seg på lite. Beskjedenhet og sparsommelighet var rådende normer. Respekten for autoriteter kan i tillegg spille en rolle. Pasienten venter til han får tilbud om måltid og etterspør ikke. Det må derfor skapes gode rutiner for å gi pasientene på institusjon et tilstrekkelig antall måltider. 7 kan være passe for flere. I tillegg kan det være positivt å skape muligheter for pasientene til å forsyne seg med et mellommåltid, uten at de må be om det. For personer som bor hjemme kan det være betydningsfullt å legge til rette for flere mellommåltider. 4.4 Indikatorer knyttet til ernæring Variabler målt i prosent. Institusjonstjenesten Strømsø Institusjonstjenesten Bragernes Drammen geriatriske kompetansesenter Hjemmetjenesten Må ha hjelp i måltidet (bl.a tilsyn, mating) Vekt notert i journalsystemet KMI notert i journalsystemet Er i risiko for underernæring/ underernært Er det beregnet ernæringsbehovog inntak for de som er i risiko for underenæring eller er underernærte 35% 40,8% 37% 46,9% 25% 33,3% 32% 96% 97% 74% 76,2% 91% 61,4% 29% 94% 92,5% 54% 34% 85% 17,5% 4% 35% 22,9% 29% 10,2% 13% 19,3% 26% 33% 40% 21% 6,7% 29% 18,2% 17% 15

16 4.4.1 Behov for hjelp i måltidet Som man kan se av tabellen over, skiller ikke hjemmetjenesten seg i stor grad fra institusjonstjenesten når det gjelder om pasientene må ha hjelp i måltidet. 32,3% av deltakerne i institusjonstjenesten har behov for hjelp i måltidet. Da undersøkelsen ble utført i 2010 var det registrert at nær 42 % hadde behov for hjelp. I 2011 var det i hjemmetjenesten registrert at 32% hadde behov for hjelp i måltidet. Dette er et tall som kun forteller noe om de pasientene som deltok i undersøkelsen. Det sier ikke noe om hvordan det er i hver avdeling da det kun var ti fra hver som var invitert til å delta. 7 av 16 avdelinger ved institusjonstjenesten Bragernes har økt andel pasienter som har behov for hjelp i måltidet i forhold til i Variasjon i andel pasienter som må ha hjelp i måltidet er fra 0 til 75%. 16

17 7 av 20 avdelinger ved institusjonstjenesten Strømsø har økt andel pasienter som har behov for hjelp i måltidet i forhold til kartleggingen i Variasjon i andel pasienter som må ha hjelp i måltidet er fra 0 til 71,4. Tabellen nedenfor viser andel som har behov for hjelp i måltidet (bl.a. tilsyn og matiing) i % ved DGKS. Det var en avdeling (korttid/avlastning) hvor ingen av pasientene hadde behov for hjelp i måltidet ved registreringstidspunkt. 17

18 Andel av forespurte pasienter i hjemmetjenesten som trenger hjelp i måltidet (bl.a. tilsyn og mating) Andel pasienter vurdert til at de trenger hjelp i måltidet ved de ulike hjemmesykepleiedistrikt varierer mellom 0 og 90 %. I utgangspunktet var det kun 10 fra vært distrikt som ble forespurt. Et annet inkluderingssystem ville gitt andre resultater Vekt Vekt skal registreres hos pasientene i pleie og omsorgstjenesten hver måned (2). Faglige vurderinger avgjør om det utføres hver måned eller oftere. Hos døende pasienter utfører man ikke vektregistrering. Der er det lindrende behandling det fokuseres på. Det er viktig med tiltak i forhold til ernæring også hos disse pasientene, men ikke med fokus på vekt. Tiltak for denne pasientgruppen kan for eksempel være å få hjelp til å spise, gi litt drikke hvert kvarter og sette i verk kvalmestillende tiltak. 74% av deltakere i institusjonstjenesten Bragernes hadde vekt registrert i journalsystemet, mot ca 76% i Mange avdelinger har vekt registrert hos alle/ de fleste pasientene. Noen avdelinger har ikke registrert vekt på pasientene i det hele tatt. Seniorstua B hadde krysset av i rubrikken vet ikke om vekt var registrert. På Seniorstua A var ingen av pasientene registrert med vekt. Se tabellen nedenfor. 18

19 Institusjonstjenesten Strømsø ligger stabilit høyt i registrering av vekt. Fredholt Blå 1hadde ikke krysset av for rubrikken om vekt. Fredholt korttidsavdeling var ikke inkludert i analysen pga sen tilbakemelding. Se diagram nedenfor. 19

20 DGKS har økt andel pasienter med vekt registrert i journalsystemet fra 61,4 % i 2010 til 91 % i Hjemmetjenesten har lavest andel pasienter (29%) hvor vekt er registrert. Variasjonene per avdeling kan sees i diagrammene nedenfor. Hjemmetjenesten avdeling Losjeplassen har ingen deltakere hvor vekt er registrert. I hjemmetjenesten får færre pasienter registrert vekt og KMI i journalen enn i institusjonene. Man kan stille seg undrende til det. En årsak kan være at pasienten ikke har fått tilbud om å 20

21 veie seg, registrere høyde og fått beregnet sin BMI. En annen årsak kan være personalets tilgang til vekt og målebånd. Andre årsaker kan være at pasientene ikke har ønske om å veie seg eller måle egen høyde. Hvis dette er tilfelle er det betydningsfullt at pasientene får god informasjon om hensikten med registreringen. En av hensiktene er å følge vekt over tid slik at man kan sette i gang tiltak før en eventuell vektnedgang blir stor. Annen årsak til at registreringene ikke er utfør, kan være mangelfulle rutiner for registrering av vekt, høyde og KMI KMI Tabellene nedenfor viser andel pasienter med registrert KMI ved institusjonstjenesten Strømsø, Bragernes og DGKS. Fredholt Blå 1 har ikke registrert KMI. Fredholt korttid er ikke med i analysen. For sen tilbakemelding. De som ikke har søyle har ingen med registrert KMI, de har ikke deltatt i 2011 eller de vet ikke om KMI er registrert i journalsystemet. 21

22 I hjemmetjenesten var det kun 3 av 68 pasienter som hadde KMI registrert. Det var en ved fjell distrikt, en ved Åssiden distrikt og en ved Hamborgstrøm distrikt. For å vite om en pasient er underernært/i risiko for underernæring er det nyttig å ha registrert KMI. Normal KMI er i følge WHO`s referanseverdier hos voksne(15-65 år) 18,5-24,9. For eldre over 65 år viser studier at normalverdien på KMI bør være 24-29, og under 22 er tegn på undervekt (Mowe M. 2002, Beck A.M., Ovesen L, 1998). 22

23 4.4.4 Risiko for underernæring/underernært I institusjonstjenesten har de som har gjennomført undersøkelsen registrert at gjennomsnittlig andel av pasientene som er i risiko for underernæring/underernærte er 26%. Institusjonstjenesten Strømsø har høyest andel med 35%. DGKS har lavest andel med 13%. Hjemmetjenesten har en andel på 26%. I 2010 var gjenomsnittlig andel av pasienter som var antatt i risiko for underernæring 17,5%. Dette kan skyldes at andelen underernærte har blitt høyere, men kan skyldes at kunnskapen til de som har gjennomført undersøkelsen har høynet og/eller en klarere spørsmålsformulering i spørreskjema. Andelen i risiko for underernæring/underernærte skiller seg ikke negativt ut fra andre undersøkelser (Helsedirektoratet, 2009; Landmark, 2008). 4.5 Demensenheter og somatiske avdelinger Deltakende avdelinger fordeler seg på 18 demensenheter (155 deltakere) og 21 somatiske avdelinger (269 deltakere). Variasjonen i gjennomsnittlig antall måltider er for demensenheter 3,8-9,5 måltider i et døgn (se utviklingen per avdeling i diagram i vedlegg 6, 7 og 8). Gjennomsnittlig antall tilbudte måltider i døgnet er ca 5,4. Antall måltider er redusert i enheter for demens. Se tabell nedenfor. For somatiske avdelinger er variasjonen 3,7-6,4 tilbudte måltider (se utviklingen per avdeling i diagram annet sted). Gjennomsnittlig antall tilbudte måltid i døgnet er ca 5,1. Det har vært en positiv utvikling i antall tilbudte måltider i somatiske avdelinger. Nattefasten i demensenheter er gjennomsnittlig 13,3 timer (se utviklingen per avdeling i vedlegg 6, 7 og 8). I somatiske avdelinger er det 13,8 timer (se utviklingen per avdeling i vedlegg 6, 7 og 8). Sammenlignet med undersøkelsen i 2009 og 2010 er forskjellen mellom somatiske avdelinger og demensenheter redusert, men det er fortsatt en forskjell på 0,5 timer. Nattefasten i enheter for demens har økt. Det er flere enheter for demens som er inkludert i analysen i 2011(13 avdelinger i 2010 og 18 avdelinger i 2011). antall måltider somatisk avdelinger 5,1 4,7 4,6 demensenheter 5,4 5,9 6 timer nattefaste somatiske avdelinger 13,8 14,2 14,6 demensenheter 13,3 13,1 12,6 23

24 Referanser 1. Statens ernæringsråds (1995). Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner. Oslo: Universitetsforlaget. 2. Helsedirektoratet (2009). Avdeling for ernæring. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Oslo: Helsedirektoratet. 3. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr.81 om sosiale tjenester m.v. 24

25 Kartlegging av måltiders fordeling i døgnet 2011, hos pasienter i Drammen kommune. Et skjema per deltaker Institusjon/hjemmesykepleiedistrikt:... Avdeling: Må ha hjelp til måltidet (bl.a. tilsyn, mating) JA NEI VET IKKE Er vekten notert i journalsystemet? JA NEI VET IKKE Er KMI (kroppsmasseindeks) beregnet? JA NEI VET IKKE Er pasienten i risiko for underernæring/ underernært? JA NEI VET IKKE Hvis ja, er det beregnet ernæringsbehov og inntak? JA NEI VET IKKE Sett kryss på klokkeslettene på urskiva når pasienten spiser. Frokost, lunsj, middag, kveldsmat og ulike mellommåltider som for eksempel kake, vafler, havresuppe, yoghurt, frukt og ernæringsdrikke regnes som måltid. Annen drikke regnes ikke som måltid. Skriv klokkeslett i rubrikkene nedenfor hvis det har vært tilbud om mat som pasienten har takket nei til. Brukes av kveldsvakt A-vakt: Brukes av nattevakt N-vakt: nattevakt 8 Natt: : Brukes av dagvakt D-vakt:

26 Alle deltakerne i avdelingen Navn på institusjon og navnet på avdelingen... Dette skjema utfylles og sendes FoU (forskning og utviklingsarbeid) - enheten ved Drammen geriatriske kompetansesenter, til Bjørg Landmark innen 4.november. Når rubrikkene på dette arket er utfylt kan hver deltakers kartleggingsskjema makuleres. Er deltagerne beboere/pasienter ved en demensenhet? JA NEI Deltaker i kartleggingen (nummer 1,2 etc) Deltaker 1 Deltaker 2 Deltaker 3 Deltaker 4 Deltaker 5 Deltaker 6 Deltaker 7 Deltaker 8 Deltaker 9 Deltaker 10 Deltaker 11 Deltaker 12 Deltaker 13 Deltaker 14 Deltaker 15 Deltaker 16 Pasienten må ha hjelp i måltidet (bl.a. tilsyn, mating) ja nei Vet ikke Er pasientens vekt notert i journalsystemet ja nei Vet ikke Er pasientens KMI (kroppsmasseindeks) beregnet? ja nei Vet ikke Er pasienten i risiko for underernæring/ underernært? ja nei Vet ikke Hvis ja, er det beregnet ernæringsbehov og inntak ja nei Vet ikke Antall måltider i døgnet (f.eks. 3, 4,5,6,7 eller 8) Antall tilbudte måltid det er takket nei til (f.eks. 0,1,2,3) Antall timer nattfaste (tell timer fra kveldens siste til neste dags første måltid) 26

27 Deltaker 17 Deltaker i kartleggingen (nummer 1,2 etc) Deltaker 18 Deltaker 19 Deltaker 20 Deltaker 21 Deltaker 22 Deltaker 23 Deltaker 24 Deltaker 25 Deltaker 26 Deltaker 27 Deltaker 28 Deltaker 29 Deltaker 30 Deltaker 31 Deltaker 32 Deltaker 33 Deltaker 34 Pasienten må ha hjelp i måltidet (bl.a. tilsyn, mating) ja nei Vet ikke Er pasientens vekt notert i journalsystemet ja nei Vet ikke Er pasientens KMI (kroppsmasseindeks) beregnet? ja nei Vet ikke Er pasienten i risiko for underernæring/ underernært? ja nei Vet ikke Hvis ja, er det beregnet ernæringsbehov og inntak ja nei Vet ikke Antall måltider i døgnet (f.eks. 3, 4,5,6,7 eller 8) Antall tilbudte måltid det er takket nei til (f.eks. 0,1,2,3) Antall timer nattfaste (tell timer fra kveldens siste til neste dags første måltid) 27

28 Alle deltakerne i distriktet Navn på hjemmesykepleiedistrikt... Dette skjema utfylles og sendes FoU (forskning og utviklingsarbeid) - enheten ved Drammen geriatriske kompetansesenter, til Bjørg Landmark innen 4.november. Når rubrikkene på dette arket er utfylt kan hver deltakers kartleggingsskjema makuleres. Deltaker i kartleggingen (nummer 1,2 etc) Deltaker 1 Deltaker 2 Deltaker 3 Deltaker 4 Deltaker 5 Deltaker 6 Deltaker 7 Deltaker 8 Deltaker 9 Deltaker 10 Deltaker 11 Deltaker 12 Pasienten må ha hjelp i måltidet (bl.a. tilsyn, mating) ja nei Vet ikke Er pasientens vekt notert i journalsystemet ja nei Vet ikke Er pasientens KMI (kroppsmasseindeks) beregnet? ja nei Vet ikke Er pasienten i risiko for underernæring/ underernært? ja nei Vet ikke Hvis ja, er det beregnet ernæringsbehov og inntak ja nei Vet ikke Antall måltider i døgnet (f.eks. 3, 4,5,6,7 eller 8) Antall tilbudte måltid det er takket nei til (f.eks. 0,1,2,3) Antall timer nattfaste (tell timer fra kveldens siste til neste dags første måltid) 28

29 INFORMASJON TIL DEG SOM DELTAR I KARTLEGGING AV MÅLTIDERS FORDELING I DØGNET Pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune er opptatt av pasientenes ernæring. Dette er et spørsmål til deg om å delta i en spørreundersøkelse. Din rolle er å svare på spørsmål i forhold til hvor mange måltider du spiser i døgnet. Hensikten er å få kunnskap om ernæringssituasjonen til pasienter som oppholder seg / bor på institusjon eller har daglig behov for hjemmesykepleie. Spørreskjemaet vil du få hjelp til å utfylle av en sykepleierstudent eller personale. Personalet, som du kjenner, kommer til å utføre registreringer av dine måltider i et døgn. Hvis du ikke ønsker å delta, vennligst gi oss beskjed. Det vil ikke medføre noen ulempe hvis du velger å ikke delta. Opplysninger fra spørreskjemaene skal brukes til å videreutvikle ernæringstilbudet til eldre pasienter i kommunen. Med vennlig hilsen FoU enheten Merete Simensen Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg 29

30 Oppfølging av ernæringsprosjektet Informasjonsskriv til kontaktpersoner i oppfølgingsprosjektet Kartlegging av måltiders fordeling i døgnet Bakgrunn og hensikt Eldre mennesker synes å være særlig utsatt for å bli underernærte. Internasjonale og skandinaviske studier viser en forekomst på % hos eldre pasienter innlagt i institusjon. Ernæringsundersøkelsen gjennomført i 2007 i Drammen kommune støtter disse funnene. I 2009 og 2010 ble det gjennomført en kartlegging av måltiders fordeling i døgnet i institusjonstjenesten Drammen. Hensikten med denne oppfølgingsundersøkelsen er å sammenligne fjordårets resultater og for ytterligere å bevisstgjøre hvilke utfordringer som kan knyttes til ernæring. Hva innebærer kartleggingen? Utfylling av kartleggingsskjemaet gjennomføres av 3- års sykepleierstudenter fra Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag, ernæringskontakter og andre i avdelingen. Kartleggingen vil omfatte antall måltider per pasient per døgn og antall timer nattfaste. I tillegg skal det registreres om pasienten trenger hjelp til måltidet, om pasientens vekt og kroppsmasseindeks er notert i journalsystemet, om pasienten er i risiko for underernæring/underernært og hvis ja om det er beregnet ernæringsbehov og inntak. Hvis pasienten har fått tilbud om mat, men takket nei, finnes det en rubrikk hvor dette føres. Svarene på områdene (variablene) i kartleggingsskjemaene føres på arket for hver pasient/deltaker Alle deltakerne i avdelingen. Deretter kan hvert enkelt kartleggingsskjema makuleres. Når skal kartleggingen gjennomføres? Kartleggingen skal foregå et døgn i november. Data registreres fra klokken onsdag og datainnsamlingen avsluttes klokken dagen etter. Arket Alle deltakere i avdelingen sendes utfylt til FoU enheten ved Drammen geriatriske kompetansesenter ved Bjørg Landmark, innen fredag 4.november. Med vennlig hilsen FoU - enheten Merete Simensen Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg 30

31 Oppfølging av ernæringsprosjektet Informasjonsskriv til kontaktpersoner i oppfølgingsprosjektet Kartlegging av måltiders fordeling i døgnet Bakgrunn og hensikt Eldre mennesker synes å være særlig utsatt for å bli underernærte. Studier viser en forekomst på % hos eldre pasienter innlagt i institusjon. Studier tyder også på at det er en økt forekomst av underernæring blant syke hjemmeboende. Ernæringsundersøkelsen gjennomført i 2007 i Drammen kommune støtter disse funnene. I 2009 og 2010 ble det gjennomført en kartlegging av måltiders fordeling i døgnet i institusjonstjenesten Drammen. I år skal et utvalg pasienter i hvert distrikt i hjemmetjenesten kartlegges. 10 personer fra hvert distrikt ønskes kartlagt ut fra følgende kriterier: pasienten har daglig behov for hjemmesykepleie, er samtykkekompetent, kan uttrykke seg muntlig og har ikke behov for sondeernæring eller intravenøs ernæring, Hva innebærer kartleggingen? Utfylling av kartleggingsskjemaet gjennomføres av 3- års sykepleierstudenter fra Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag, ernæringskontakter og andre i avdelingen. Kartleggingen vil omfatte antall måltider per pasient per døgn og antall timer nattfaste. I tillegg skal det registreres om pasienten trenger hjelp til måltidet, om pasientens vekt og kroppsmasseindeks er notert i journalsystemet, om pasienten er i risiko for underernæring/ underernært og hvis ja om det er beregnet ernæringsbehov og inntak. Hvis pasienten har fått tilbud om mat, men takket nei, finnes det en rubrikk hvor dette føres. Svarene på områdene (variablene) for hver pasient/deltaker føres på arket Alle deltakerne i avdelingen/hjemmesykepleiedistrikt. Deretter kan hvert enkelt kartleggingsskjema makuleres. Når skal kartleggingen gjennomføres? Kartleggingen skal foregå et døgn i oktober. Data registreres fra klokken onsdag og datainnsamlingen avsluttes klokken dagen etter. Arket Alle deltakere i avdelingen sendes utfylt til FoU enheten ved Drammen geriatriske kompetansesenter ved Bjørg Landmark, innen fredag 4.november. Med vennlig hilsen FoU - enheten Merete Simensen Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg 31

32 Vedlegg 5 Tabellen nedenfor viser fordelingen av deltakere i ulike avdelinger. 219 til sammen. Avdeling Antall deltakere Gulskogen Gul/Blå 15 Gulskogen Rød 7 Åskollen 1.etasje 22 Åskollen 2.etasje 28 Strømsø B 15 Strømsø C 10 Strømsø D 10 Strømsø E 4 Fredholt Blå 1 7 Fredholt Blå 2 7 Fredholt Rød 10 Konnerud 1.etasje 8 Konnerud Nord/Kroken 14 Konnerud Sole 9 Konnerud Ada 6 Fjell Furua 23 Fjell Eika F 8 Fjell Eika G 8 Fjell Eika H 8 32

33 Tabellen nedenfor viser hvor mange deltakere det var fra avdelingene. 152 til sammen. Avdeling Antall deltakere Hamborgstrøm Hotvedt 13 Hamborgstrøm Forsterket 8 Hamborgstrøm Øren 1 8 Hamborgstrøm Øren 2 7 Hamborgstrøm Øren 3 7 Saniteten Solstua A 8 Saniteten Solstua B 8 Saniteten Solstua C 8 Saniteten Kvisten B 8 Saniteten Kvisten C 8 Saniteten Seniorstua A 8 Saniteten Seniorstua B 8 Saniteten Seniorstua C 8 Losjeplassen 2.etasje 22 Losjeplassen Sommerfryd 12 Losjeplassen Toppenhaug 11 Antall deltakere i undersøkelsen fordelt på avdelinger: 53 pasienter deltok i undersøkelsen. Tabellen viser deltakere fordelt på avdelinger. Avdeling Antall deltakere DGKS Rehabilitering 5 DGKS forsterket korttid 11 DGKS korttid/avlastning 22 DGKS korttid 15 Vedlegg 6 33

34 Antall måltider-institusjonstjensten Strømsø Vedlegg viser utviklingen fra i gjennomsnittlig antall måltid per pasient per døgn i ulike avdelinger. Gjennomsnittet er beregnet ut fra kartlegging et døgn per år. Den mørkeblå delen viser gjennomsnittlig antall spiste måltid, og den lyseblå delen viser tilbudt måltid, men ikke spist. Hele søylen illustrerer avdelingens gjennomsnittlig tilbudte måltider per pasient. 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 Nattefaste- institusjonstjenesten Strømsø Tabellene nedenfor viser utviklingen fra i de ulike avdelingene knyttet til gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient. 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 Vedlegg 7 Antall måltider Bragernes Tabellene nedenfor viser utviklingen fra i gjennomsnittlig antall måltid per pasient per døgn i ulike avdelinger. Gjennomsnittet er beregnet ut fra kartlegging et døgn per år. Den mørkeblå delen viser gjennomsnittlig antall spiste måltid, og den lyseblå delen viser tilbudt måltid, men ikke spist. Hele søylen illustrerer avdelingens gjennomsnittlig tilbudte måltider per pasient. 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 Tabellene nedenfor viser utviklingen fra i de ulike avdelingene knyttet til gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient. 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 Vedlegg 8 Tabellene nedenfor viser utviklingen fra i gjennomsnittlig antall måltid per pasient per døgn i ulike avdelinger ved DGKS. Gjennomsnittet er beregnet ut fra kartlegging et døgn per år. Den mørkeblå delen viser gjennomsnittlig antall spiste måltid, og den lyseblå delen viser tilbudt måltid, men ikke spist. Hele søylen illustrerer avdelingens gjennomsnittlig tilbudte måltider per pasient. 59

60 Tabellene nedenfor viser utviklingen fra i de ulike avdelingene knyttet til gjennomsnittlig antall timer nattefaste per pasient. 60

61 61