The sleeping lady. Malta ca bc.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc."

Transkript

1 1/3 av livet

2 The sleeping lady. Malta ca bc.

3 Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for god søvn

4 DØGNRYTME Alt liv har rytmiske vekslinger basert på omgivelsenes veksling mellom Lys/mørke Varme/kulde Men dette er ikke det eneste som bestemmer døgnrytmen.

5 D ORTOUS PLANTEEKSPERIMENT 1729 Cellene har automatisk egenrytme knyttet til genene. Grunnlaget for dette er antagelig lagt for ca 750 mill.år siden. Vi kjenner i dag ca 40 gener som deltar i rytmereguleringen.

6 Strukturer for regulering av søvn/våkenhet Midthjernen styrer livsviktige funksjoner, inkludert døgnrytmen

7 Døgnrytme- en vekselvirkning mellom hypothalamus og epifysen Lyspåvirkning og andre sansestimuli: aktiverer «vår indre klokke». Nucleus suprachiasmaticus (nsc) har egenrytme på ca 25 timer. Aktiverer våkenhetsfremmende strukturer og hemmer epifysen Manglende lyspåvirkning: Midthjernen og hjernestammen Økt aktivitet i epifysen som produserer melatonin

8 Døgnvariasjoner i melatonin og hypokretin Dag Natt Dag Hypokretin - et signalstoff for våkenhet, Melatonin et søvnhormon

9 Døgnets temperaturkurve Nadir: Hundevakten, Ulvetimen - Laveste temperatur, laveste aktivering, vanskeligst å holde seg våken, laveste kognitive og motoriske prestasjoner. Størst risiko for arbeidsulykker og trafikkulykker.

10 Døgnrytmen endrer seg med alderen Periode med søvn

11 Døgnrytmen styres av celler i nucleus suprachiasmaticus Døgnrytmen justeres av lyspåvirkning hver morgen Døgnrytmen påvirkes av vaner og livsstil

12

13 Hva er søvn? Langvarig hvile med kroppen avslappet og i ro Ingen bevisst opplevelse av omgivelsene Ingen bevisst reaksjon på lette stimuli Omstilles raskt til våkenhet ved sterke stimuli Kan ikke gjenkalles i hukommelsen Karakteristiske EEG-forandringer Omstilling av kroppslige funksjoner

14 Sentrale strukturer i regulering av søvn/våkenhet Søvn og våkenhet avhenger av mengden av aktiverende signaler som når hjernebarken

15 UNDERSØKELSER AV SØVN Prinsipp for EEG Registrering av forskjell mellom elektriske felt på hjernens overflate, generert av synkront arbeidende pyramideceller i hjernebarken.

16 Polysomnografi (psg)

17 Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (og 4) (dyp søvn, deltasøvn) REM-søvn (rapid eye movement, drømmesøvn )

18 EEG VED DE ULIKE SØVNSTADIENE

19 Polysomnogram Normal søvn

20 NON REM-SØVN 3 stadier Mest og dypest Non-REM søvn første del av natten Dyp non-rem søvn er viktigst for å kjenne seg uthvilt Under dyp non-rem søvn produseres bl.a. veksthormon.

21 REM-SØVN (Rapid eye movement sleep, drømmesøvn ) Episodiske raske øyebevegelser Muskellammelse Svakere regulering av kroppslige funksjoner Livlige drømmer Forsterket innlæring?

22 Fordeling av søvnstadier endres med alderen

23 Hva skjer i kroppen når vi sover? «Termostaten» skrus ned. senket kroppstemperatur, 5-20% redusert forbrenning Økt hormonproduksjon veksthormon, kortisol, antidiuretisk hormon Redusert hormonproduksjon Adrenalin, TSH (thyreoideastimulerende hormon) Puls og blodtrykk Redusert under non-rem, dårlig regulert under REM Åndedrett Fordøyelse Lavere O2- og høyere CO2-metning, slappere pustemuskler Økt produsjon av magesyre på fornatten Rytmisk tarmaktivitet i ca 90 minutters sykler

24 Hva er drømmer?

25 Hvorfor sover vi? Vekst Reparasjon Forberedelse til ny aktivitet Bearbeidelse av inntrykk Forsterke innlæring «Nullstilling» av sentralnervesystemet

26 KONSEKVENSER AV SØVNMANGEL Kortvarig søvnmangel: Mentale: Humørsvingninger, irritabilitet, konsentrasjonsvansker Søvnighet, mikrosøvn Kognitive: Redusert hurtighet, presisjon Redusert innlæring, hukommelse, oppmerksomhet Nevrologiske: Livligere dype reflekser Senket smerteterskel Senket krampeterskel Langvarig søvnmangel: Hormonelle: Redusert lengdevekst hos barn Redusert kullhydratomsetning Økt kortisolnivå om kvelden Økt risiko for metabolsk syndrom, Tidlige aldersforandringer Mentale: Svekket dømmekraft ved beslutninger

27 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV FOR LITE SØVN Livsstilsykdommer (diabetes II, hjerte-kar-sykd.) Utbrenthet Trafikkulykker (30% av møteulykker på rette, oversiktlige strekninger skyldes at føreren har sovnet. Nesten alle med dødelig utfall. Sintef 1999) Arbeidsulykker

28 PAUSE

29 Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Forekomst: 15-30% av befolkningen 1/5 av alle lege-pasientkontakter hos almenpraktikere i Norge skyldes søvnproblematikk 1/3 av alle som oppsøker almenpraktiker, uansett årsak, har problemer med nattesøvnen (Straand 1997)

30 De viktigste søvnsykdommene: Insomnier Hypersomnier Døgnrytmeforstyrrelser Parasomnier

31 INSOMNI Vansker med innsovning og/eller opprettholdelse av søvn. Prevalens: 10-30%

32 INSOMNIKRITERIER: VARIGHET > 1 MND, minst 3 netter/uke INNSOVNINGSTID > 30 MIN AVBRUTT SØVN (>45 min.våkenhet eller >5 oppvåkninger i.l.a. søvnperioden) FOR TIDLIG OPPVÅKNING (<6 timer søvn, eller <80% av tidligere søvnlengde) DAGSYMPTOMER

33 DAGSYMPTOMER Mentale forandringer Tretthet Humørsvingninger Irritabilitet Kognitive funksjoner Redusert: Konsentrasjon Oppmerksomhet, årvåkenhet Hurtighet, presisjon, Korttidshukommelse Regneoppgaver, tallgjenkjenning, etc

34 INNDELING AV INSOMNI PRIMÆR INSOMNI INNLÆRT søvnløshet (psykofysiologisk insomni) IDIOPATISK INSOMNI (sjelden tilstand med tidlig debut) SØVNAGNOSI (manglende opplevelse av egen søvn) SEKUNDÆR INSOMNI Somatisk sykdom Psykologiske/psykiatriske årsaker Uheldige søvnvaner ( søvnhygiene ) Medikamenter/alkohol/stoffmisbruk Smerter Nattlige myoklonier, restless legs ( KORTSOVERE )

35 IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING Søvndagbok Søvnhygiene opparbeide søvnbehov faste søvnrutiner unngå aktivering før leggetid Stimuluskontroll (seng = søvn) Søvnrestriksjon Avspenningsteknikker

36 Alkohol, koffein og søvn Inntak av alkohol/koffein

37 MEDIKAMENTELL BEHANDLING Kan vurderes etter at eventuell årsak er utredet og behandlet. Kan forsøkes når søvnvanskene antas å være forbigående. Kan forsøkes over tidsbegrenset periode ved kronisk insomni. Tilpasses type søvnproblem: Kort virkningstid/halveringstid best ved innsovningsproblemer Lang best ved tidlig oppvåkning Melatonin slow release (Cirkadin) ev. for >55 år Obs. cumulativ effekt ved lang halveringstid Avtagende effekt etter ca 1-2 uker Obs. rebound insomni ved seponering Obs. toleranse/avhengighet

38 Rebound effect ved seponering av hypnotica God Middels god søvn Dårlig søvn

39 UROLIGE BEN EN VANLIG ÅRSAK TIL SEKUNDÆR INSOMNI Innsovningsmyoklonier Ukjent årsak Klonazepam (Rivotril) hvis det hindrer innsovning Restless legs syndrom (RLS) Ubehag, uro, kribling i bena om kvelden, i hvile Sterk trang til bevegelse eller gange. Lindres ved kraftig bevegelse Forværres i varme omgivelser og ved graviditet Forekomst 10-15%, ingen kjønnsforskjell Gir innsovningsproblemer hos ca 80% Autosomal dominant arv i enkelte familier Assosiert med jernmangelanemi, magnesiummangel, revmatoid artritt, fibromyalgi, polynevropati, uremi Nattlige myoklonier (PLM) Evt. behandl.: dopaminerge midler (Sifrol), Rivotril, magnesium

40 HYPERSOMNIER

41 FELLESTREKK VED HYPERSOMNI Søvnighet, søvnanfall, mikrosøvn på dagtid Kognitiv funksjonssvikt ved søvnighet Oppmerksomhet Læring, Korttidshukommelse Presisjon Tempo og reaksjonsevne

42 DE VIKTIGSTE HYPERSOMNIENE: Hypersomni ved søvnrelaterte pusteforstyrrelser. Obstruktivt søvnapné/hypopnésyndrom Økt motstand i de øvre luftveier Sentralt søvnapnésyndrom CNS-hypersomnier (hypersomnier som skyldes forstyrrelser i hjernens regulering av søvn.) Narkolepsi Idiopatisk CNS-hypersomni Sekundære CNS-hypersomnier

43 Søvnutløste pusteforstyrrelser Snorking Økt motstand i øvre luftveier (upper airway resistance syndrome, UARS) Obstruktiv pustestopp under søvn (OSAS) Sentral pustestopp under søvn

44 Konsekvenser av OSAS Dagsymptomer: Hypersomni, søvnanfall Kognitive problemer Depresjon Ulykkesrisiko Somatiske konsekvenser Høyt blodtrykk (>40% av pas. med OSAS) Andre kardiovaskulære sykd. (angina pectoris, hjerteinfarkt, TIA, hjerneslag) Veksthemning hos barn

45 OSAS (forts.) Forekomst: 2-5% hos voksne og barn Årsaker: Trange forhold i svelg/øvre luftveier Overvekt (voksne) Store mandler og lymfatisk vev i svelget (barn) Anatomiske misforhold (f.eks Downs syndrom) Syndromer med nedsatt muskeltonus i svelget (Enkelte muskelsykdommer)

46 Utredning av OSAS Registrering av luftstrøm gjennom nese/munn, oxymetri og pustebevegelser under søvn.

47 Obstruktiv apné Periodevis sek. stopp i luftstrøm gjennom nese og munn (øverste linje), men fortsatt pustebevegelser av brystkassen. Fallende surstoffmetning i blodet etter pustepauser (nederste linjer) Sentral apné Manglende signal om pustebevegelser fra hjernestammen gir stopp både av luftstrøm og pustebevegelser.

48 Behandling av OSAS KONSERVATIV BEHANDLING Vektreduksjon Unngå alkohol, tobakk og sovemedisiner Evt. sideleie CPAP PÅ MASKE (Continuous Positive Airway Pressure) KIRURGISK BEHANDLING BITTSKINNER

49 Incidence of narcolepsy in Norwegian children and adolescents after vaccination against H1N1 influenza A. Heier MS, Gautvik KM, Wannag E, Bronder KH, Midtlyng E, Kamaleri Y, Storsaeter J. Sleep Med 2013; 14:

50 5 Number of weeks from vaccine to EDS (n=52) 4 3 Median=11 weeks Weeks Latency from vaccination to onset of symptoms in 58 of vaccinated children (6 with unspecified latency). 42 with onset of symptoms within 6 months after vaccination. Narcolepsy onset in 5 of unvaccinated children during the same period

51 NARKOLEPSI Forekomst 0,002-0,005%, Debutalder oftest 5-30 år Hovedsymptomer: Hypersomni Katapleksi Hypnagoge hallusinasjoner Søvnparalyse Andre fenomener: Forstyrret nattesøvn, mareritt Automatismer Konsentrasjons- og hukommelsesproblem Sekundære sosiale problemer Depresjon

52 Årsak: Genetisk disposisjon (vevstype HLADQB1*0602 hos > 90%) Destruksjon av hypokretinproduserende nevroner i hypothalamus (sterkt redusert hcrt-innhold i spinalvæsken) Autoimmun reaksjon (trigget av infeksjon?, vaksine?, annet?) Første bilde av hypokretinsystemet. (rottehjerne) Man ser noen få tusen hypokretinproduserende nevroner i dorsolaterale hypothalamus (svart farge.) Gautvik et al. PNAS 1996

53 Ekstrem søvnighet og søvnanfall om dagen Foreldre reagerer sjelden på dette før ca 5 års alder. Kan også arte seg som hyperaktivitet, kranglethet hos barn. EDS: excessive daytime sleepiness Mikrosøvn Automatismer Søvnanfall

54 Katapleksi Plutselig tap av muskelkraft ved brå emosjonelle stimuli. F.eks: latter, overraskelse, sinne, o.a.

55 Hypnagoge hallusinasjoner Livaktige sanseinntrykk ved innsovning eller oppvåkning Små barnet kan ikke gjøre rede for dette, større barn og voksne kvier seg for å snakke om det.

56 Søvnparalyse Forbigående muskellammelse ved oppvåkning. Små barn kan ikke gjøre rede for dette

57 Diagnostikk Utelukke andre årsaker Polysomnografi (PSG) Utelukke søvnapne-syndrom o.a. Søvnforstyrrelser Multippel søvnlatens-test, (MSLT) Mean søvnlatens <5 min (8min), 2 SOREM Vevstypebestemmelse HLA DR2, HLA DQB1* 0602 Neg. vevstype usannsynliggjør diagn. Hypokretin i spinalvæsken <110 pg/ml

58 Søvnregistreringer: Helnatts registrering av søvnstadier, respirasjon og andre relevante parametre (Psg), etterfulgt av 4-5 innsovningstester påfølgende dag (MSLT).

59 Multippel søvnlatenstest (MSLT) Registrering av søvnstadier i 4-5 innsovningstester Testene gjøres hver 2. time Det måles: gjennomsnittlig søvnlatens ( narkolepsi:<8min.), antall tester med REM-søvn (SOREM) (narkolepsi: minst 2 SOREM)

60 BEHANDLING Hypersomni: Sentralstimulerende midler (Amfetamin, methylfenidat, modafinil,xyrem) Strukturering av dagen (innlagte hvilepauser, lys, fysisk aktivitet, søvnhygieniske tiltak) Assosierte symptomer ved narkolepsi: Trisykliske antidepressiva (anafranil) SSRI Xyrem

61 Døgnrytmeforstyrrelser

62 Normale døgnrytmevariasjoner: Morgenmennesker ( A-mennesker ) Kveldsmennesker ( B-mennesker ) Døgnrytmeforstyrrelser: Forsinket søvnfasesyndrom (Ikke bare dovenskap, men et eget gen) Fremskutt søvnfasesyndrom Uregelmessig søvn-våken-mønster Døgnrytmeforstyrrelse etter reise over flere tidssoner (jet-lag) Døgnrytmeforstyrrelse ved skift og nattarbeid

63 Diagnostikk av forsinket søvnfase: søvndagbok over flere uker Forsinket søvnfasesyndrom hvor personen sover til han våkner av seg selv. Selve søvnen er normal, men forskjøvet i tid.

64 Forsinket søvnfasesyndrom der personen benytter vekkerklokke. Søvnen blir sterkt forkortet på hverdagene, og tas igjen med ekstra lang søvn utover dagen i helgene.

65 Lysbehandling

66 Lysbehandling etter nadir gir tidligere innsovning og oppvåkning. Lysbehandling før nadir gir senere innsovning og oppvåkning. Kan eventuelt kombineres med Melatonin om kvelden. Deretter opprettholdelse av søvnmønsteret. Stå opp tidlig også i helgene.

67 RÅD FOR GOD SØVN

68 RÅD FOR GOD SØVN Stå opp til samme tid hver dag Minst ½ time ute i dagslys hver dag ««fysisk aktivitet hver dag Unngå søvn på dagtid «kaffe, te og cola etter kl «kraftig mosjon etter kl Ikke gå til sengs sulten eller «overmett» Soverommet mørkt, stille og passe kjølig «et sted for søvn, ikke arbeid,tv eller problemløsing

69

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

INTROKURS DEL III: SØVN

INTROKURS DEL III: SØVN INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien

Detaljer

Rectshaffen og Cale s søvnstadier:

Rectshaffen og Cale s søvnstadier: BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid

Detaljer

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable

Detaljer

Søvn for god helse og et

Søvn for god helse og et Søvn for god helse og et lettere liv(?) Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager

Detaljer

Kom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz

Kom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse

Detaljer

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen

VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen 18.10.16. Prevalens Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten

Detaljer

Søvnregulering effekt av lys og melatonin

Søvnregulering effekt av lys og melatonin Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om

Detaljer

NAVN: FØDT: Spørreskjema søvn- leveres inn på undersøkelsesdag Side 1 av 10. Gift/Samboer. Enslig

NAVN: FØDT: Spørreskjema søvn- leveres inn på undersøkelsesdag Side 1 av 10. Gift/Samboer. Enslig NAVN: FØDT: Gift/Samboer Enslig Yrke: Hvilken stillingsprosent jobber du? Er du sykemeldt nå? Nei Ja, i hvilken grad? % Er du uføretrygdet? Nei Ja, i hvilken grad? % Er du pensjonist? Nei Ja Er du arbeidsledig?

Detaljer

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Min søvnbok Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd med søvnen din, og

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs

2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs Min søvnbok 2 SOV GODT / KURSBOK Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd

Detaljer

Behandling av døgnrytmelidelser

Behandling av døgnrytmelidelser Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon

Detaljer

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science

Detaljer

Søvnapné. Informasjon

Søvnapné. Informasjon Søvnapné Informasjon Snorking Snorking, som skyldes at luften passerer et trangt område i de øvre luftveiene under søvn, er svært vanlig. Snorking er ingen sykdom i seg selv, men kan være en plage for

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Detaljer

Søvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH

Søvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer

Detaljer

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter

Detaljer

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle

Detaljer

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Den mysti 28 ske søvnen 29 Tema Søvn «Å spørre om hvorfor vi sover, er like meningsløst som å spørre hvorfor vi er våkne. Bjørn Bjorvatn Vi bruker en tredjedel av livet

Detaljer

VEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI

VEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI VEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI Utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Mona Skard Heier for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourette syndrom og Narkolepsi, Norge, 2013 2 VEILEDER

Detaljer

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,

Detaljer

SNORKING OG SØVNAPNÉ. Somni AS

SNORKING OG SØVNAPNÉ.  Somni AS SNORKING OG SØVNAPNÉ www.somni.no Somni AS Ved søvnapné slutter man å puste når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder)

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Søvnproblemer Utredning og behandling

Søvnproblemer Utredning og behandling Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland

Detaljer

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst

Detaljer

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig

Detaljer

SØVNAPNÉ HELSE BERGEN UTREDNING OG BEHANDLING. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)

SØVNAPNÉ HELSE BERGEN UTREDNING OG BEHANDLING. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) SØVNAPNÉ UTREDNING OG BEHANDLING HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av lungelege Sverre Lehmann,

Detaljer

Hjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT

Hjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT Hjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnens betydning Om søvn Forskjellige søvnproblemer

Detaljer

SØVNHYGIENE AV PER EGIL HESLA Spes. i nevrologi og søvnsykdommer EEG-LABORATORIET Med. ansvarlig Colosseumklinikken Oslo Tlf: 23366700/23 SØVNHYGIENE Vaner som hjelper deg å få en god natt med søvn Justering

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 4 Rask Psykisk Helsehjelp 1) Grubling og Bekymring 2) Søvn, Søvnhygiene og behandling 3) Tilbakeskritt vs Tilbakefall GRUBLING OG BEKYMRING Grubling og bekymring Bekymring som aktivitet

Detaljer

Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.

Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet. Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn

Detaljer

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd KANDIDAT 177 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd KANDIDAT 190 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

Sov godt. Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen

Sov godt. Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen Sov godt Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. SØVN... 6 2.1 Søvnens faser... 8 2.3 Hva regulerer søvnen?... 10 2.4 Søvnvansker... 12 2.4.1 Kroniske søvnvansker:

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,

Detaljer

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet

Detaljer

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon

Detaljer

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for

Detaljer

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir

Detaljer

Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom

Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom Epileptiske anfall Epileptiske anfall skyldes kraftige,

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

JAKTEN PÅ SØVNEN FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? «OPPSKRIFTSBOKEN» Nina Misvær.

JAKTEN PÅ SØVNEN FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? «OPPSKRIFTSBOKEN» Nina Misvær. JAKTEN PÅ SØVNEN Helsesøster/førstelektor/forfatter Nina Misvær Bergen bibliotek 101018 FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? www.foreldrebrosjyrene.uio.no «OPPSKRIFTSBOKEN» «Barselvarsel. Sliter du med ekstremt lite

Detaljer

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Epilepsi, forekomst og diagnostisering Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen

Detaljer

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet

Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer? Hva forstyrrer

Detaljer

Kroniske søvnvansker. Søvn og psykiske lidelser. Konsekvenser av søvnløshet. Depresjon vs insomni: Symptomliste

Kroniske søvnvansker. Søvn og psykiske lidelser. Konsekvenser av søvnløshet. Depresjon vs insomni: Symptomliste Kroniske søvnvansker Søvn og psykiske lidelser En av de hyppigste psykiske lidelsene (ca 10%-12% av befolkningen) Enda hyppigere ved psykiske lidelser (ca 40% - 80%) Antakelse: Søvnproblemer forsvinner

Detaljer

MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN

MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER

UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER Arbeidsgruppe: Bjørn Bjorvatn (leder) Harriet Akre Mona Skard Heier Fred Holsten 19% av USA s befolkning rapporterer å ha duppet av under bilkjøring,

Detaljer

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser

Detaljer

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid?

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? SAFE HMS konferanse 5. mai 2009 Aud Nistov Fagsjef HMS OLF 1 Innhald Min bakgrunn. Kva er melatonin? Korleis virkar melatonin? Melatonin

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Søvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen

Søvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen Søvn og langvarige smerter Henrik Børsting Jacobsen Hvor vanlig er det? Opptil 70 % av pasienter ved smerteklinikker har rapporterer redusert effektiv søvn og endret søvnmønster 53 % av barn/unge med smerter

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre?

Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre? Eldres søvnproblemer Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre? TEKST Elisabeth Flo Inger Hilde Nordhus PUBLISERT

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer