The sleeping lady. Malta ca bc.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc."

Transkript

1 1/3 av livet

2 The sleeping lady. Malta ca bc.

3 Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for god søvn

4 DØGNRYTME Alt liv har rytmiske vekslinger basert på omgivelsenes veksling mellom Lys/mørke Varme/kulde Men dette er ikke det eneste som bestemmer døgnrytmen.

5 D ORTOUS PLANTEEKSPERIMENT 1729 Cellene har automatisk egenrytme knyttet til genene. Grunnlaget for dette er antagelig lagt for ca 750 mill.år siden. Vi kjenner i dag ca 40 gener som deltar i rytmereguleringen.

6 Strukturer for regulering av søvn/våkenhet Midthjernen styrer livsviktige funksjoner, inkludert døgnrytmen

7 Døgnrytme- en vekselvirkning mellom hypothalamus og epifysen Lyspåvirkning og andre sansestimuli: aktiverer «vår indre klokke». Nucleus suprachiasmaticus (nsc) har egenrytme på ca 25 timer. Aktiverer våkenhetsfremmende strukturer og hemmer epifysen Manglende lyspåvirkning: Midthjernen og hjernestammen Økt aktivitet i epifysen som produserer melatonin

8 Døgnvariasjoner i melatonin og hypokretin Dag Natt Dag Hypokretin - et signalstoff for våkenhet, Melatonin et søvnhormon

9 Døgnets temperaturkurve Nadir: Hundevakten, Ulvetimen - Laveste temperatur, laveste aktivering, vanskeligst å holde seg våken, laveste kognitive og motoriske prestasjoner. Størst risiko for arbeidsulykker og trafikkulykker.

10 Døgnrytmen endrer seg med alderen Periode med søvn

11 Døgnrytmen styres av celler i nucleus suprachiasmaticus Døgnrytmen justeres av lyspåvirkning hver morgen Døgnrytmen påvirkes av vaner og livsstil

12

13 Hva er søvn? Langvarig hvile med kroppen avslappet og i ro Ingen bevisst opplevelse av omgivelsene Ingen bevisst reaksjon på lette stimuli Omstilles raskt til våkenhet ved sterke stimuli Kan ikke gjenkalles i hukommelsen Karakteristiske EEG-forandringer Omstilling av kroppslige funksjoner

14 Sentrale strukturer i regulering av søvn/våkenhet Søvn og våkenhet avhenger av mengden av aktiverende signaler som når hjernebarken

15 UNDERSØKELSER AV SØVN Prinsipp for EEG Registrering av forskjell mellom elektriske felt på hjernens overflate, generert av synkront arbeidende pyramideceller i hjernebarken.

16 Polysomnografi (psg)

17 Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (og 4) (dyp søvn, deltasøvn) REM-søvn (rapid eye movement, drømmesøvn )

18 EEG VED DE ULIKE SØVNSTADIENE

19 Polysomnogram Normal søvn

20 NON REM-SØVN 3 stadier Mest og dypest Non-REM søvn første del av natten Dyp non-rem søvn er viktigst for å kjenne seg uthvilt Under dyp non-rem søvn produseres bl.a. veksthormon.

21 REM-SØVN (Rapid eye movement sleep, drømmesøvn ) Episodiske raske øyebevegelser Muskellammelse Svakere regulering av kroppslige funksjoner Livlige drømmer Forsterket innlæring?

22 Fordeling av søvnstadier endres med alderen

23 Hva skjer i kroppen når vi sover? «Termostaten» skrus ned. senket kroppstemperatur, 5-20% redusert forbrenning Økt hormonproduksjon veksthormon, kortisol, antidiuretisk hormon Redusert hormonproduksjon Adrenalin, TSH (thyreoideastimulerende hormon) Puls og blodtrykk Redusert under non-rem, dårlig regulert under REM Åndedrett Fordøyelse Lavere O2- og høyere CO2-metning, slappere pustemuskler Økt produsjon av magesyre på fornatten Rytmisk tarmaktivitet i ca 90 minutters sykler

24 Hva er drømmer?

25 Hvorfor sover vi? Vekst Reparasjon Forberedelse til ny aktivitet Bearbeidelse av inntrykk Forsterke innlæring «Nullstilling» av sentralnervesystemet

26 KONSEKVENSER AV SØVNMANGEL Kortvarig søvnmangel: Mentale: Humørsvingninger, irritabilitet, konsentrasjonsvansker Søvnighet, mikrosøvn Kognitive: Redusert hurtighet, presisjon Redusert innlæring, hukommelse, oppmerksomhet Nevrologiske: Livligere dype reflekser Senket smerteterskel Senket krampeterskel Langvarig søvnmangel: Hormonelle: Redusert lengdevekst hos barn Redusert kullhydratomsetning Økt kortisolnivå om kvelden Økt risiko for metabolsk syndrom, Tidlige aldersforandringer Mentale: Svekket dømmekraft ved beslutninger

27 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV FOR LITE SØVN Livsstilsykdommer (diabetes II, hjerte-kar-sykd.) Utbrenthet Trafikkulykker (30% av møteulykker på rette, oversiktlige strekninger skyldes at føreren har sovnet. Nesten alle med dødelig utfall. Sintef 1999) Arbeidsulykker

28 PAUSE

29 Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Forekomst: 15-30% av befolkningen 1/5 av alle lege-pasientkontakter hos almenpraktikere i Norge skyldes søvnproblematikk 1/3 av alle som oppsøker almenpraktiker, uansett årsak, har problemer med nattesøvnen (Straand 1997)

30 De viktigste søvnsykdommene: Insomnier Hypersomnier Døgnrytmeforstyrrelser Parasomnier

31 INSOMNI Vansker med innsovning og/eller opprettholdelse av søvn. Prevalens: 10-30%

32 INSOMNIKRITERIER: VARIGHET > 1 MND, minst 3 netter/uke INNSOVNINGSTID > 30 MIN AVBRUTT SØVN (>45 min.våkenhet eller >5 oppvåkninger i.l.a. søvnperioden) FOR TIDLIG OPPVÅKNING (<6 timer søvn, eller <80% av tidligere søvnlengde) DAGSYMPTOMER

33 DAGSYMPTOMER Mentale forandringer Tretthet Humørsvingninger Irritabilitet Kognitive funksjoner Redusert: Konsentrasjon Oppmerksomhet, årvåkenhet Hurtighet, presisjon, Korttidshukommelse Regneoppgaver, tallgjenkjenning, etc

34 INNDELING AV INSOMNI PRIMÆR INSOMNI INNLÆRT søvnløshet (psykofysiologisk insomni) IDIOPATISK INSOMNI (sjelden tilstand med tidlig debut) SØVNAGNOSI (manglende opplevelse av egen søvn) SEKUNDÆR INSOMNI Somatisk sykdom Psykologiske/psykiatriske årsaker Uheldige søvnvaner ( søvnhygiene ) Medikamenter/alkohol/stoffmisbruk Smerter Nattlige myoklonier, restless legs ( KORTSOVERE )

35 IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING Søvndagbok Søvnhygiene opparbeide søvnbehov faste søvnrutiner unngå aktivering før leggetid Stimuluskontroll (seng = søvn) Søvnrestriksjon Avspenningsteknikker

36 Alkohol, koffein og søvn Inntak av alkohol/koffein

37 MEDIKAMENTELL BEHANDLING Kan vurderes etter at eventuell årsak er utredet og behandlet. Kan forsøkes når søvnvanskene antas å være forbigående. Kan forsøkes over tidsbegrenset periode ved kronisk insomni. Tilpasses type søvnproblem: Kort virkningstid/halveringstid best ved innsovningsproblemer Lang best ved tidlig oppvåkning Melatonin slow release (Cirkadin) ev. for >55 år Obs. cumulativ effekt ved lang halveringstid Avtagende effekt etter ca 1-2 uker Obs. rebound insomni ved seponering Obs. toleranse/avhengighet

38 Rebound effect ved seponering av hypnotica God Middels god søvn Dårlig søvn

39 UROLIGE BEN EN VANLIG ÅRSAK TIL SEKUNDÆR INSOMNI Innsovningsmyoklonier Ukjent årsak Klonazepam (Rivotril) hvis det hindrer innsovning Restless legs syndrom (RLS) Ubehag, uro, kribling i bena om kvelden, i hvile Sterk trang til bevegelse eller gange. Lindres ved kraftig bevegelse Forværres i varme omgivelser og ved graviditet Forekomst 10-15%, ingen kjønnsforskjell Gir innsovningsproblemer hos ca 80% Autosomal dominant arv i enkelte familier Assosiert med jernmangelanemi, magnesiummangel, revmatoid artritt, fibromyalgi, polynevropati, uremi Nattlige myoklonier (PLM) Evt. behandl.: dopaminerge midler (Sifrol), Rivotril, magnesium

40 HYPERSOMNIER

41 FELLESTREKK VED HYPERSOMNI Søvnighet, søvnanfall, mikrosøvn på dagtid Kognitiv funksjonssvikt ved søvnighet Oppmerksomhet Læring, Korttidshukommelse Presisjon Tempo og reaksjonsevne

42 DE VIKTIGSTE HYPERSOMNIENE: Hypersomni ved søvnrelaterte pusteforstyrrelser. Obstruktivt søvnapné/hypopnésyndrom Økt motstand i de øvre luftveier Sentralt søvnapnésyndrom CNS-hypersomnier (hypersomnier som skyldes forstyrrelser i hjernens regulering av søvn.) Narkolepsi Idiopatisk CNS-hypersomni Sekundære CNS-hypersomnier

43 Søvnutløste pusteforstyrrelser Snorking Økt motstand i øvre luftveier (upper airway resistance syndrome, UARS) Obstruktiv pustestopp under søvn (OSAS) Sentral pustestopp under søvn

44 Konsekvenser av OSAS Dagsymptomer: Hypersomni, søvnanfall Kognitive problemer Depresjon Ulykkesrisiko Somatiske konsekvenser Høyt blodtrykk (>40% av pas. med OSAS) Andre kardiovaskulære sykd. (angina pectoris, hjerteinfarkt, TIA, hjerneslag) Veksthemning hos barn

45 OSAS (forts.) Forekomst: 2-5% hos voksne og barn Årsaker: Trange forhold i svelg/øvre luftveier Overvekt (voksne) Store mandler og lymfatisk vev i svelget (barn) Anatomiske misforhold (f.eks Downs syndrom) Syndromer med nedsatt muskeltonus i svelget (Enkelte muskelsykdommer)

46 Utredning av OSAS Registrering av luftstrøm gjennom nese/munn, oxymetri og pustebevegelser under søvn.

47 Obstruktiv apné Periodevis sek. stopp i luftstrøm gjennom nese og munn (øverste linje), men fortsatt pustebevegelser av brystkassen. Fallende surstoffmetning i blodet etter pustepauser (nederste linjer) Sentral apné Manglende signal om pustebevegelser fra hjernestammen gir stopp både av luftstrøm og pustebevegelser.

48 Behandling av OSAS KONSERVATIV BEHANDLING Vektreduksjon Unngå alkohol, tobakk og sovemedisiner Evt. sideleie CPAP PÅ MASKE (Continuous Positive Airway Pressure) KIRURGISK BEHANDLING BITTSKINNER

49 Incidence of narcolepsy in Norwegian children and adolescents after vaccination against H1N1 influenza A. Heier MS, Gautvik KM, Wannag E, Bronder KH, Midtlyng E, Kamaleri Y, Storsaeter J. Sleep Med 2013; 14:

50 5 Number of weeks from vaccine to EDS (n=52) 4 3 Median=11 weeks Weeks Latency from vaccination to onset of symptoms in 58 of vaccinated children (6 with unspecified latency). 42 with onset of symptoms within 6 months after vaccination. Narcolepsy onset in 5 of unvaccinated children during the same period

51 NARKOLEPSI Forekomst 0,002-0,005%, Debutalder oftest 5-30 år Hovedsymptomer: Hypersomni Katapleksi Hypnagoge hallusinasjoner Søvnparalyse Andre fenomener: Forstyrret nattesøvn, mareritt Automatismer Konsentrasjons- og hukommelsesproblem Sekundære sosiale problemer Depresjon

52 Årsak: Genetisk disposisjon (vevstype HLADQB1*0602 hos > 90%) Destruksjon av hypokretinproduserende nevroner i hypothalamus (sterkt redusert hcrt-innhold i spinalvæsken) Autoimmun reaksjon (trigget av infeksjon?, vaksine?, annet?) Første bilde av hypokretinsystemet. (rottehjerne) Man ser noen få tusen hypokretinproduserende nevroner i dorsolaterale hypothalamus (svart farge.) Gautvik et al. PNAS 1996

53 Ekstrem søvnighet og søvnanfall om dagen Foreldre reagerer sjelden på dette før ca 5 års alder. Kan også arte seg som hyperaktivitet, kranglethet hos barn. EDS: excessive daytime sleepiness Mikrosøvn Automatismer Søvnanfall

54 Katapleksi Plutselig tap av muskelkraft ved brå emosjonelle stimuli. F.eks: latter, overraskelse, sinne, o.a.

55 Hypnagoge hallusinasjoner Livaktige sanseinntrykk ved innsovning eller oppvåkning Små barnet kan ikke gjøre rede for dette, større barn og voksne kvier seg for å snakke om det.

56 Søvnparalyse Forbigående muskellammelse ved oppvåkning. Små barn kan ikke gjøre rede for dette

57 Diagnostikk Utelukke andre årsaker Polysomnografi (PSG) Utelukke søvnapne-syndrom o.a. Søvnforstyrrelser Multippel søvnlatens-test, (MSLT) Mean søvnlatens <5 min (8min), 2 SOREM Vevstypebestemmelse HLA DR2, HLA DQB1* 0602 Neg. vevstype usannsynliggjør diagn. Hypokretin i spinalvæsken <110 pg/ml

58 Søvnregistreringer: Helnatts registrering av søvnstadier, respirasjon og andre relevante parametre (Psg), etterfulgt av 4-5 innsovningstester påfølgende dag (MSLT).

59 Multippel søvnlatenstest (MSLT) Registrering av søvnstadier i 4-5 innsovningstester Testene gjøres hver 2. time Det måles: gjennomsnittlig søvnlatens ( narkolepsi:<8min.), antall tester med REM-søvn (SOREM) (narkolepsi: minst 2 SOREM)

60 BEHANDLING Hypersomni: Sentralstimulerende midler (Amfetamin, methylfenidat, modafinil,xyrem) Strukturering av dagen (innlagte hvilepauser, lys, fysisk aktivitet, søvnhygieniske tiltak) Assosierte symptomer ved narkolepsi: Trisykliske antidepressiva (anafranil) SSRI Xyrem

61 Døgnrytmeforstyrrelser

62 Normale døgnrytmevariasjoner: Morgenmennesker ( A-mennesker ) Kveldsmennesker ( B-mennesker ) Døgnrytmeforstyrrelser: Forsinket søvnfasesyndrom (Ikke bare dovenskap, men et eget gen) Fremskutt søvnfasesyndrom Uregelmessig søvn-våken-mønster Døgnrytmeforstyrrelse etter reise over flere tidssoner (jet-lag) Døgnrytmeforstyrrelse ved skift og nattarbeid

63 Diagnostikk av forsinket søvnfase: søvndagbok over flere uker Forsinket søvnfasesyndrom hvor personen sover til han våkner av seg selv. Selve søvnen er normal, men forskjøvet i tid.

64 Forsinket søvnfasesyndrom der personen benytter vekkerklokke. Søvnen blir sterkt forkortet på hverdagene, og tas igjen med ekstra lang søvn utover dagen i helgene.

65 Lysbehandling

66 Lysbehandling etter nadir gir tidligere innsovning og oppvåkning. Lysbehandling før nadir gir senere innsovning og oppvåkning. Kan eventuelt kombineres med Melatonin om kvelden. Deretter opprettholdelse av søvnmønsteret. Stå opp tidlig også i helgene.

67 RÅD FOR GOD SØVN

68 RÅD FOR GOD SØVN Stå opp til samme tid hver dag Minst ½ time ute i dagslys hver dag ««fysisk aktivitet hver dag Unngå søvn på dagtid «kaffe, te og cola etter kl «kraftig mosjon etter kl Ikke gå til sengs sulten eller «overmett» Soverommet mørkt, stille og passe kjølig «et sted for søvn, ikke arbeid,tv eller problemløsing

69

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Rectshaffen og Cale s søvnstadier:

Rectshaffen og Cale s søvnstadier: BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

Søvnapné. Informasjon

Søvnapné. Informasjon Søvnapné Informasjon Snorking Snorking, som skyldes at luften passerer et trangt område i de øvre luftveiene under søvn, er svært vanlig. Snorking er ingen sykdom i seg selv, men kan være en plage for

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Den mysti 28 ske søvnen 29 Tema Søvn «Å spørre om hvorfor vi sover, er like meningsløst som å spørre hvorfor vi er våkne. Bjørn Bjorvatn Vi bruker en tredjedel av livet

Detaljer

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

SØVNHYGIENE AV PER EGIL HESLA Spes. i nevrologi og søvnsykdommer EEG-LABORATORIET Med. ansvarlig Colosseumklinikken Oslo Tlf: 23366700/23 SØVNHYGIENE Vaner som hjelper deg å få en god natt med søvn Justering

Detaljer

Søvnproblemer Utredning og behandling

Søvnproblemer Utredning og behandling Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland

Detaljer

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

Allmenntilstand. Allmenntilstand og helse

Allmenntilstand. Allmenntilstand og helse a l l m e n n t i l s ta n d 91 Allmenntilstand og helse Hva er allmenntilstand Med allmenntilstand mener vi en persons generelle helsetilstand uten forbigående sykdom eller helsesvikt. Det omfatter både

Detaljer

PMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo.

PMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo. PMU 21-10-2014 Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo side 1 SRBD. SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER HOS BARN 1

Detaljer

Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Detaljer

Narkolepsi -en veiviser

Narkolepsi -en veiviser Narkolepsi -en veiviser Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 2. utgave, Oslo 2004 INNHOLD En veiledning om narkolepsi 6 Forord 6 Historikk 6 Narkolepsi 7 Virkning og utbredelse

Detaljer

Normal søvn og søvn hos eldre

Normal søvn og søvn hos eldre Faktorer som styrer søvnen Normal søvn og søvn hos eldre Linda N. Bakken Døgnrytmen (Circadianske Rytme) = biorytme = indre klokke 24,5 - timers døgnrytme Påvirkes av lys og adferd Faste vaner, etc Opparbeidet

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Harald Schraders forelesning (revidert og utvidet T. Sand 2013-14v2) Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG)

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid?

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? SAFE HMS konferanse 5. mai 2009 Aud Nistov Fagsjef HMS OLF 1 Innhald Min bakgrunn. Kva er melatonin? Korleis virkar melatonin? Melatonin

Detaljer

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn,

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER

RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER I forbindelse med voldsomme og skremmende opplevelser aktiveres det autonome nervesystemet og kroppen øker produksjonen av stresshormonet kortisol.

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland

Detaljer

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:

Detaljer

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og

Detaljer

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Retningslinjer for metoder i klinisk nevrofysiologi. Kapittel 11 Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Utarbeidet av: Prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993-1997 Revidert

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring. Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo

Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring. Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Bacheloroppgave i sykepleie: Søvn og aldring Hvordan kan sykepleieren tilrettelegge for god søvn i sykehjem? Diakonhjemmet Høgskole, Oslo 25. mai 2010 Kull: 07SYK Emnekode: SYK3-FOR Kandidatnummer: 4437

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Barnets søvn. www.libero.no

Barnets søvn. www.libero.no Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt

Detaljer

SOVno Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer. Skiftarbeidsforskning. Helsekonsekvenser ved nattarbeid. tema: rare ting som skjer i søvne

SOVno Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer. Skiftarbeidsforskning. Helsekonsekvenser ved nattarbeid. tema: rare ting som skjer i søvne nr 3 2010, 2. årgang søvn tema: PARASOMNIER rare ting som skjer i søvne HYPERSOMNIER trøtt som en stømpe - alltid? Skiftarbeidsforskning Helsekonsekvenser ved nattarbeid SOVno Nasjonalt Kompetansesenter

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Retningslinjer for utredning og behandling av voksne med narkolepsi

Retningslinjer for utredning og behandling av voksne med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av voksne med narkolepsi Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av voksne med narkolepsi

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag

Detaljer

Tourettes syndrom. Helse midt 26.11.08 Gerd Strand

Tourettes syndrom. Helse midt 26.11.08 Gerd Strand Tourettes syndrom Helse midt 26.11.08 Gerd Strand GS 2008 1 Tourettes syndrom En genetisk, nevrobiologisk tilstand Diagnosekriterier: Flere motoriske tics Minst ett vokalt tic Ticsene har vart i mer enn

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer