The sleeping lady. Malta ca bc.
|
|
- Kristin Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1/3 av livet
2 The sleeping lady. Malta ca bc.
3 Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for god søvn
4 DØGNRYTME Alt liv har rytmiske vekslinger basert på omgivelsenes veksling mellom Lys/mørke Varme/kulde Men dette er ikke det eneste som bestemmer døgnrytmen.
5 D ORTOUS PLANTEEKSPERIMENT 1729 Cellene har automatisk egenrytme knyttet til genene. Grunnlaget for dette er antagelig lagt for ca 750 mill.år siden. Vi kjenner i dag ca 40 gener som deltar i rytmereguleringen.
6 Strukturer for regulering av søvn/våkenhet Midthjernen styrer livsviktige funksjoner, inkludert døgnrytmen
7 Døgnrytme- en vekselvirkning mellom hypothalamus og epifysen Lyspåvirkning og andre sansestimuli: aktiverer «vår indre klokke». Nucleus suprachiasmaticus (nsc) har egenrytme på ca 25 timer. Aktiverer våkenhetsfremmende strukturer og hemmer epifysen Manglende lyspåvirkning: Midthjernen og hjernestammen Økt aktivitet i epifysen som produserer melatonin
8 Døgnvariasjoner i melatonin og hypokretin Dag Natt Dag Hypokretin - et signalstoff for våkenhet, Melatonin et søvnhormon
9 Døgnets temperaturkurve Nadir: Hundevakten, Ulvetimen - Laveste temperatur, laveste aktivering, vanskeligst å holde seg våken, laveste kognitive og motoriske prestasjoner. Størst risiko for arbeidsulykker og trafikkulykker.
10 Døgnrytmen endrer seg med alderen Periode med søvn
11 Døgnrytmen styres av celler i nucleus suprachiasmaticus Døgnrytmen justeres av lyspåvirkning hver morgen Døgnrytmen påvirkes av vaner og livsstil
12
13 Hva er søvn? Langvarig hvile med kroppen avslappet og i ro Ingen bevisst opplevelse av omgivelsene Ingen bevisst reaksjon på lette stimuli Omstilles raskt til våkenhet ved sterke stimuli Kan ikke gjenkalles i hukommelsen Karakteristiske EEG-forandringer Omstilling av kroppslige funksjoner
14 Sentrale strukturer i regulering av søvn/våkenhet Søvn og våkenhet avhenger av mengden av aktiverende signaler som når hjernebarken
15 UNDERSØKELSER AV SØVN Prinsipp for EEG Registrering av forskjell mellom elektriske felt på hjernens overflate, generert av synkront arbeidende pyramideceller i hjernebarken.
16 Polysomnografi (psg)
17 Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (og 4) (dyp søvn, deltasøvn) REM-søvn (rapid eye movement, drømmesøvn )
18 EEG VED DE ULIKE SØVNSTADIENE
19 Polysomnogram Normal søvn
20 NON REM-SØVN 3 stadier Mest og dypest Non-REM søvn første del av natten Dyp non-rem søvn er viktigst for å kjenne seg uthvilt Under dyp non-rem søvn produseres bl.a. veksthormon.
21 REM-SØVN (Rapid eye movement sleep, drømmesøvn ) Episodiske raske øyebevegelser Muskellammelse Svakere regulering av kroppslige funksjoner Livlige drømmer Forsterket innlæring?
22 Fordeling av søvnstadier endres med alderen
23 Hva skjer i kroppen når vi sover? «Termostaten» skrus ned. senket kroppstemperatur, 5-20% redusert forbrenning Økt hormonproduksjon veksthormon, kortisol, antidiuretisk hormon Redusert hormonproduksjon Adrenalin, TSH (thyreoideastimulerende hormon) Puls og blodtrykk Redusert under non-rem, dårlig regulert under REM Åndedrett Fordøyelse Lavere O2- og høyere CO2-metning, slappere pustemuskler Økt produsjon av magesyre på fornatten Rytmisk tarmaktivitet i ca 90 minutters sykler
24 Hva er drømmer?
25 Hvorfor sover vi? Vekst Reparasjon Forberedelse til ny aktivitet Bearbeidelse av inntrykk Forsterke innlæring «Nullstilling» av sentralnervesystemet
26 KONSEKVENSER AV SØVNMANGEL Kortvarig søvnmangel: Mentale: Humørsvingninger, irritabilitet, konsentrasjonsvansker Søvnighet, mikrosøvn Kognitive: Redusert hurtighet, presisjon Redusert innlæring, hukommelse, oppmerksomhet Nevrologiske: Livligere dype reflekser Senket smerteterskel Senket krampeterskel Langvarig søvnmangel: Hormonelle: Redusert lengdevekst hos barn Redusert kullhydratomsetning Økt kortisolnivå om kvelden Økt risiko for metabolsk syndrom, Tidlige aldersforandringer Mentale: Svekket dømmekraft ved beslutninger
27 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV FOR LITE SØVN Livsstilsykdommer (diabetes II, hjerte-kar-sykd.) Utbrenthet Trafikkulykker (30% av møteulykker på rette, oversiktlige strekninger skyldes at føreren har sovnet. Nesten alle med dødelig utfall. Sintef 1999) Arbeidsulykker
28 PAUSE
29 Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Forekomst: 15-30% av befolkningen 1/5 av alle lege-pasientkontakter hos almenpraktikere i Norge skyldes søvnproblematikk 1/3 av alle som oppsøker almenpraktiker, uansett årsak, har problemer med nattesøvnen (Straand 1997)
30 De viktigste søvnsykdommene: Insomnier Hypersomnier Døgnrytmeforstyrrelser Parasomnier
31 INSOMNI Vansker med innsovning og/eller opprettholdelse av søvn. Prevalens: 10-30%
32 INSOMNIKRITERIER: VARIGHET > 1 MND, minst 3 netter/uke INNSOVNINGSTID > 30 MIN AVBRUTT SØVN (>45 min.våkenhet eller >5 oppvåkninger i.l.a. søvnperioden) FOR TIDLIG OPPVÅKNING (<6 timer søvn, eller <80% av tidligere søvnlengde) DAGSYMPTOMER
33 DAGSYMPTOMER Mentale forandringer Tretthet Humørsvingninger Irritabilitet Kognitive funksjoner Redusert: Konsentrasjon Oppmerksomhet, årvåkenhet Hurtighet, presisjon, Korttidshukommelse Regneoppgaver, tallgjenkjenning, etc
34 INNDELING AV INSOMNI PRIMÆR INSOMNI INNLÆRT søvnløshet (psykofysiologisk insomni) IDIOPATISK INSOMNI (sjelden tilstand med tidlig debut) SØVNAGNOSI (manglende opplevelse av egen søvn) SEKUNDÆR INSOMNI Somatisk sykdom Psykologiske/psykiatriske årsaker Uheldige søvnvaner ( søvnhygiene ) Medikamenter/alkohol/stoffmisbruk Smerter Nattlige myoklonier, restless legs ( KORTSOVERE )
35 IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING Søvndagbok Søvnhygiene opparbeide søvnbehov faste søvnrutiner unngå aktivering før leggetid Stimuluskontroll (seng = søvn) Søvnrestriksjon Avspenningsteknikker
36 Alkohol, koffein og søvn Inntak av alkohol/koffein
37 MEDIKAMENTELL BEHANDLING Kan vurderes etter at eventuell årsak er utredet og behandlet. Kan forsøkes når søvnvanskene antas å være forbigående. Kan forsøkes over tidsbegrenset periode ved kronisk insomni. Tilpasses type søvnproblem: Kort virkningstid/halveringstid best ved innsovningsproblemer Lang best ved tidlig oppvåkning Melatonin slow release (Cirkadin) ev. for >55 år Obs. cumulativ effekt ved lang halveringstid Avtagende effekt etter ca 1-2 uker Obs. rebound insomni ved seponering Obs. toleranse/avhengighet
38 Rebound effect ved seponering av hypnotica God Middels god søvn Dårlig søvn
39 UROLIGE BEN EN VANLIG ÅRSAK TIL SEKUNDÆR INSOMNI Innsovningsmyoklonier Ukjent årsak Klonazepam (Rivotril) hvis det hindrer innsovning Restless legs syndrom (RLS) Ubehag, uro, kribling i bena om kvelden, i hvile Sterk trang til bevegelse eller gange. Lindres ved kraftig bevegelse Forværres i varme omgivelser og ved graviditet Forekomst 10-15%, ingen kjønnsforskjell Gir innsovningsproblemer hos ca 80% Autosomal dominant arv i enkelte familier Assosiert med jernmangelanemi, magnesiummangel, revmatoid artritt, fibromyalgi, polynevropati, uremi Nattlige myoklonier (PLM) Evt. behandl.: dopaminerge midler (Sifrol), Rivotril, magnesium
40 HYPERSOMNIER
41 FELLESTREKK VED HYPERSOMNI Søvnighet, søvnanfall, mikrosøvn på dagtid Kognitiv funksjonssvikt ved søvnighet Oppmerksomhet Læring, Korttidshukommelse Presisjon Tempo og reaksjonsevne
42 DE VIKTIGSTE HYPERSOMNIENE: Hypersomni ved søvnrelaterte pusteforstyrrelser. Obstruktivt søvnapné/hypopnésyndrom Økt motstand i de øvre luftveier Sentralt søvnapnésyndrom CNS-hypersomnier (hypersomnier som skyldes forstyrrelser i hjernens regulering av søvn.) Narkolepsi Idiopatisk CNS-hypersomni Sekundære CNS-hypersomnier
43 Søvnutløste pusteforstyrrelser Snorking Økt motstand i øvre luftveier (upper airway resistance syndrome, UARS) Obstruktiv pustestopp under søvn (OSAS) Sentral pustestopp under søvn
44 Konsekvenser av OSAS Dagsymptomer: Hypersomni, søvnanfall Kognitive problemer Depresjon Ulykkesrisiko Somatiske konsekvenser Høyt blodtrykk (>40% av pas. med OSAS) Andre kardiovaskulære sykd. (angina pectoris, hjerteinfarkt, TIA, hjerneslag) Veksthemning hos barn
45 OSAS (forts.) Forekomst: 2-5% hos voksne og barn Årsaker: Trange forhold i svelg/øvre luftveier Overvekt (voksne) Store mandler og lymfatisk vev i svelget (barn) Anatomiske misforhold (f.eks Downs syndrom) Syndromer med nedsatt muskeltonus i svelget (Enkelte muskelsykdommer)
46 Utredning av OSAS Registrering av luftstrøm gjennom nese/munn, oxymetri og pustebevegelser under søvn.
47 Obstruktiv apné Periodevis sek. stopp i luftstrøm gjennom nese og munn (øverste linje), men fortsatt pustebevegelser av brystkassen. Fallende surstoffmetning i blodet etter pustepauser (nederste linjer) Sentral apné Manglende signal om pustebevegelser fra hjernestammen gir stopp både av luftstrøm og pustebevegelser.
48 Behandling av OSAS KONSERVATIV BEHANDLING Vektreduksjon Unngå alkohol, tobakk og sovemedisiner Evt. sideleie CPAP PÅ MASKE (Continuous Positive Airway Pressure) KIRURGISK BEHANDLING BITTSKINNER
49 Incidence of narcolepsy in Norwegian children and adolescents after vaccination against H1N1 influenza A. Heier MS, Gautvik KM, Wannag E, Bronder KH, Midtlyng E, Kamaleri Y, Storsaeter J. Sleep Med 2013; 14:
50 5 Number of weeks from vaccine to EDS (n=52) 4 3 Median=11 weeks Weeks Latency from vaccination to onset of symptoms in 58 of vaccinated children (6 with unspecified latency). 42 with onset of symptoms within 6 months after vaccination. Narcolepsy onset in 5 of unvaccinated children during the same period
51 NARKOLEPSI Forekomst 0,002-0,005%, Debutalder oftest 5-30 år Hovedsymptomer: Hypersomni Katapleksi Hypnagoge hallusinasjoner Søvnparalyse Andre fenomener: Forstyrret nattesøvn, mareritt Automatismer Konsentrasjons- og hukommelsesproblem Sekundære sosiale problemer Depresjon
52 Årsak: Genetisk disposisjon (vevstype HLADQB1*0602 hos > 90%) Destruksjon av hypokretinproduserende nevroner i hypothalamus (sterkt redusert hcrt-innhold i spinalvæsken) Autoimmun reaksjon (trigget av infeksjon?, vaksine?, annet?) Første bilde av hypokretinsystemet. (rottehjerne) Man ser noen få tusen hypokretinproduserende nevroner i dorsolaterale hypothalamus (svart farge.) Gautvik et al. PNAS 1996
53 Ekstrem søvnighet og søvnanfall om dagen Foreldre reagerer sjelden på dette før ca 5 års alder. Kan også arte seg som hyperaktivitet, kranglethet hos barn. EDS: excessive daytime sleepiness Mikrosøvn Automatismer Søvnanfall
54 Katapleksi Plutselig tap av muskelkraft ved brå emosjonelle stimuli. F.eks: latter, overraskelse, sinne, o.a.
55 Hypnagoge hallusinasjoner Livaktige sanseinntrykk ved innsovning eller oppvåkning Små barnet kan ikke gjøre rede for dette, større barn og voksne kvier seg for å snakke om det.
56 Søvnparalyse Forbigående muskellammelse ved oppvåkning. Små barn kan ikke gjøre rede for dette
57 Diagnostikk Utelukke andre årsaker Polysomnografi (PSG) Utelukke søvnapne-syndrom o.a. Søvnforstyrrelser Multippel søvnlatens-test, (MSLT) Mean søvnlatens <5 min (8min), 2 SOREM Vevstypebestemmelse HLA DR2, HLA DQB1* 0602 Neg. vevstype usannsynliggjør diagn. Hypokretin i spinalvæsken <110 pg/ml
58 Søvnregistreringer: Helnatts registrering av søvnstadier, respirasjon og andre relevante parametre (Psg), etterfulgt av 4-5 innsovningstester påfølgende dag (MSLT).
59 Multippel søvnlatenstest (MSLT) Registrering av søvnstadier i 4-5 innsovningstester Testene gjøres hver 2. time Det måles: gjennomsnittlig søvnlatens ( narkolepsi:<8min.), antall tester med REM-søvn (SOREM) (narkolepsi: minst 2 SOREM)
60 BEHANDLING Hypersomni: Sentralstimulerende midler (Amfetamin, methylfenidat, modafinil,xyrem) Strukturering av dagen (innlagte hvilepauser, lys, fysisk aktivitet, søvnhygieniske tiltak) Assosierte symptomer ved narkolepsi: Trisykliske antidepressiva (anafranil) SSRI Xyrem
61 Døgnrytmeforstyrrelser
62 Normale døgnrytmevariasjoner: Morgenmennesker ( A-mennesker ) Kveldsmennesker ( B-mennesker ) Døgnrytmeforstyrrelser: Forsinket søvnfasesyndrom (Ikke bare dovenskap, men et eget gen) Fremskutt søvnfasesyndrom Uregelmessig søvn-våken-mønster Døgnrytmeforstyrrelse etter reise over flere tidssoner (jet-lag) Døgnrytmeforstyrrelse ved skift og nattarbeid
63 Diagnostikk av forsinket søvnfase: søvndagbok over flere uker Forsinket søvnfasesyndrom hvor personen sover til han våkner av seg selv. Selve søvnen er normal, men forskjøvet i tid.
64 Forsinket søvnfasesyndrom der personen benytter vekkerklokke. Søvnen blir sterkt forkortet på hverdagene, og tas igjen med ekstra lang søvn utover dagen i helgene.
65 Lysbehandling
66 Lysbehandling etter nadir gir tidligere innsovning og oppvåkning. Lysbehandling før nadir gir senere innsovning og oppvåkning. Kan eventuelt kombineres med Melatonin om kvelden. Deretter opprettholdelse av søvnmønsteret. Stå opp tidlig også i helgene.
67 RÅD FOR GOD SØVN
68 RÅD FOR GOD SØVN Stå opp til samme tid hver dag Minst ½ time ute i dagslys hver dag ««fysisk aktivitet hver dag Unngå søvn på dagtid «kaffe, te og cola etter kl «kraftig mosjon etter kl Ikke gå til sengs sulten eller «overmett» Soverommet mørkt, stille og passe kjølig «et sted for søvn, ikke arbeid,tv eller problemløsing
69
Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerINTROKURS DEL III: SØVN
INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien
DetaljerRectshaffen og Cale s søvnstadier:
BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
DetaljerSøvn for god helse og et
Søvn for god helse og et lettere liv(?) Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager
DetaljerKom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz
Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse
DetaljerSØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE
SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av
DetaljerREM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29
REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31
Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerBYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord
BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.
DetaljerInsomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
DetaljerKARTLEGGING OG MÅLING AV
KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).
DetaljerSøvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom
Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling
DetaljerVURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen
VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen 18.10.16. Prevalens Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten
DetaljerSøvnregulering effekt av lys og melatonin
Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for
DetaljerLangvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno
Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20
DetaljerForskning på søvn hos pasienter med demens
Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer
Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri
Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,
DetaljerBedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413
Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.
DetaljerMOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten
MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om
DetaljerNAVN: FØDT: Spørreskjema søvn- leveres inn på undersøkelsesdag Side 1 av 10. Gift/Samboer. Enslig
NAVN: FØDT: Gift/Samboer Enslig Yrke: Hvilken stillingsprosent jobber du? Er du sykemeldt nå? Nei Ja, i hvilken grad? % Er du uføretrygdet? Nei Ja, i hvilken grad? % Er du pensjonist? Nei Ja Er du arbeidsledig?
DetaljerVelkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.
Min søvnbok Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd med søvnen din, og
DetaljerSøvn, døgnrytmer og skiftarbeid
Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og
Detaljer2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs
Min søvnbok 2 SOV GODT / KURSBOK Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd
DetaljerBehandling av døgnrytmelidelser
Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,
DetaljerSØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?
SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste
DetaljerMari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine
Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.
DetaljerSøvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013
Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.
DetaljerSvnsykdommer www.svnforeningen.no
Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre
DetaljerInsomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?
Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,
DetaljerSøvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon
DetaljerSøvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge
Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science
DetaljerSøvnapné. Informasjon
Søvnapné Informasjon Snorking Snorking, som skyldes at luften passerer et trangt område i de øvre luftveiene under søvn, er svært vanlig. Snorking er ingen sykdom i seg selv, men kan være en plage for
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerPARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses
DetaljerSøvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
DetaljerSøvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH
Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer
DetaljerSØVN OG PARKINSONS SYKDOM
FORORD En god dag starter med en god natt. Etter en god natts søvn våkner vi uthvilte og opplagte, og både kropp og hjerne er klare for dagens utfordringer. Mens vi sover restituerer kroppen seg etter
DetaljerINSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)
INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle
DetaljerTema Søvn Foto: Regin Hjertholm
Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Den mysti 28 ske søvnen 29 Tema Søvn «Å spørre om hvorfor vi sover, er like meningsløst som å spørre hvorfor vi er våkne. Bjørn Bjorvatn Vi bruker en tredjedel av livet
DetaljerVEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI
VEILEDER FOR BEHANDLING AV BARN MED NARKOLEPSI Utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Mona Skard Heier for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourette syndrom og Narkolepsi, Norge, 2013 2 VEILEDER
DetaljerRetningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi
Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,
DetaljerSNORKING OG SØVNAPNÉ. Somni AS
SNORKING OG SØVNAPNÉ www.somni.no Somni AS Ved søvnapné slutter man å puste når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder)
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker
HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerNATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten
NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerStøy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?
Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt
DetaljerSøvnproblemer Utredning og behandling
Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland
DetaljerRetningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi
Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,
DetaljerSOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES
SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?
DetaljerSØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE
SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram
DetaljerObstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV
Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst
DetaljerPolysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62
Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig
DetaljerSØVNAPNÉ HELSE BERGEN UTREDNING OG BEHANDLING. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)
SØVNAPNÉ UTREDNING OG BEHANDLING HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av lungelege Sverre Lehmann,
DetaljerHjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT
Hjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnens betydning Om søvn Forskjellige søvnproblemer
DetaljerSØVNHYGIENE AV PER EGIL HESLA Spes. i nevrologi og søvnsykdommer EEG-LABORATORIET Med. ansvarlig Colosseumklinikken Oslo Tlf: 23366700/23 SØVNHYGIENE Vaner som hjelper deg å få en god natt med søvn Justering
DetaljerTankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 4 Rask Psykisk Helsehjelp 1) Grubling og Bekymring 2) Søvn, Søvnhygiene og behandling 3) Tilbakeskritt vs Tilbakefall GRUBLING OG BEKYMRING Grubling og bekymring Bekymring som aktivitet
DetaljerPolysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.
Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn
DetaljerPSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd
KANDIDAT 177 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19
DetaljerRåd mot søvnproblemer (1)
Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige
DetaljerPSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd
KANDIDAT 190 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19
DetaljerDisposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010
Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?
DetaljerSov godt. Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen
Sov godt Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. SØVN... 6 2.1 Søvnens faser... 8 2.3 Hva regulerer søvnen?... 10 2.4 Søvnvansker... 12 2.4.1 Kroniske søvnvansker:
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerBedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin
Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,
DetaljerCa. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).
Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet
DetaljerRusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI
Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon
DetaljerSustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?
Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for
DetaljerNevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus
Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir
DetaljerHvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom
Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom Epileptiske anfall Epileptiske anfall skyldes kraftige,
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerJAKTEN PÅ SØVNEN FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? «OPPSKRIFTSBOKEN» Nina Misvær.
JAKTEN PÅ SØVNEN Helsesøster/førstelektor/forfatter Nina Misvær Bergen bibliotek 101018 FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? www.foreldrebrosjyrene.uio.no «OPPSKRIFTSBOKEN» «Barselvarsel. Sliter du med ekstremt lite
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerKARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER
KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet
DetaljerFlymedisin. Flyging og helse
Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter
DetaljerUndersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet
Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne
DetaljerSØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES
Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer? Hva forstyrrer
DetaljerKroniske søvnvansker. Søvn og psykiske lidelser. Konsekvenser av søvnløshet. Depresjon vs insomni: Symptomliste
Kroniske søvnvansker Søvn og psykiske lidelser En av de hyppigste psykiske lidelsene (ca 10%-12% av befolkningen) Enda hyppigere ved psykiske lidelser (ca 40% - 80%) Antakelse: Søvnproblemer forsvinner
DetaljerMARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN
MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn
DetaljerSØVN OG KRONISKE SMERTER
SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk
DetaljerUTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER
UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER Arbeidsgruppe: Bjørn Bjorvatn (leder) Harriet Akre Mona Skard Heier Fred Holsten 19% av USA s befolkning rapporterer å ha duppet av under bilkjøring,
DetaljerSov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre
Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre 2 3 Traumer kan gi søvnforstyrrelser Den som har opplevd krigshandlinger, andre traumatiske hendelser
DetaljerHormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid?
Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? SAFE HMS konferanse 5. mai 2009 Aud Nistov Fagsjef HMS OLF 1 Innhald Min bakgrunn. Kva er melatonin? Korleis virkar melatonin? Melatonin
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerSøvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter
Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,
DetaljerSøvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen
Søvn og langvarige smerter Henrik Børsting Jacobsen Hvor vanlig er det? Opptil 70 % av pasienter ved smerteklinikker har rapporterer redusert effektiv søvn og endret søvnmønster 53 % av barn/unge med smerter
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?
Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange
DetaljerStressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.
Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerHva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre?
Eldres søvnproblemer Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre? TEKST Elisabeth Flo Inger Hilde Nordhus PUBLISERT
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"
IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt
Detaljer