Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013"

Transkript

1 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten

2 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s. 11 e) Årsaker til søvnproblemer, s. 15 f) Behandling av søvnproblemer, s. 20 g) Bipolare lidelser og søvn, s. 32 h) Behandling 1, s. 35 i) Mani/hypomani og søvn, s. 39 j) Bipolar depresjon og søvn, s. 41 k) Søvn mellom sykdomsperioder, s. 43 l) Behandling 2, s. 46 m) Bipolare lidelser og døgnrytmen, s. 51 n) Kilder, s. 54 2

3 a) Mange sliter med søvnen Over 10 % av befolkninga har søvnplager daglig eller nesten daglig. I en norsk studie (Pallesen et. al. 2001) fant de at 11,7 % tilfredsstilte inklusjonskriteriene for insomni/søvnløshet i DSM-IV. Innsovningsvansker mest utbredt blant de yngste (18-29 år) og de eldste (60+). Vansker med å opprettholde søvnen, tidlig morgenoppvåkning og bruk av sovemedisin mest utbredt hos de eldste. 3

4 Mange sliter med søvnen, forts. Svekket fungering dagtid på grunn av innsovningsvansker mer utbredt blant de yngste. Mer utbredt hos personer med somatiske eller psykiske problemer. Fellestrekk: Man utvikler negative forventninger en slags prestasjonsangst. Få mennesker blir fanget opp av helsevesenet for søvnproblemer. 4

5 b) Kunnskap om søvn Kunnskap er makt! (Francis Bacon, d. 1626) Søvnproblemer forsterkes av en følelse av ikke å ha kontroll. Kunnskap og informasjon styrker følelsen av kontroll. Faktagrunnlag for endring av holdninger Begrunnelse for ulike behandlingstiltak 5

6 Søvnstadiene Søvnen deles i 5 stadier: Fase 1 preges av døsighet og er en overgangstilstand og varer noen minutter. Fase 2 preges fortsatt av lett søvn, noe vanskeligere å vekke personen. Fase 1 og 2 varer ca. 20 min. Fase 3 og fase 4 er dyp søvn som er særlig vanlig de 3 første timene. Rolig og energisparende. Fase 5 er preget av at vi drømmer og raske øyenbevegelser 6

7 Hva regulerer søvnen? Homeostatiske faktorer et økende behov for søvn i tråd med hvor lenge en har vært våken. Dyp søvn er forbundet med hvor lenge en har vært våken. Vaner og atferd bekymringer, støy, alkohol, koffein og fysisk aktivitet Døgnrytmer Biologiske rytmer: søvn, kroppstemperatur, blodtrykk, stoffskifte og 7 ernæring

8 Kroppstemperaturen Kroppstemperaturen er styrt av døgnrytmen Minimumstemperaturen nadir kl Toppunkt kl Synker fra kl Søvnen er normalt plassert 6 timer før og 2 timer etter nadir. 8

9 Er søvnmangel skadelig? Mennesker tåler godt mangel på søvn, bortsett i fra situasjoner som krever oppmerksomhet rettet mot en kjedelig oppgave over lang tid. Søvnmangel er i seg sjøl ikke farlig, sjøl om den tapper krefter og humør. Det er viktig å lære å akseptere søvnproblemer fra tid til annen. Det finnes unntak, f. eks. bipolare lidelser. 9

10 c) Dagbladet Få kontroll på døgnrytmen Spesielt ungdom sliter med døgnrytmen Døgnrytmeforstyrrelser forsinket søvnfasesyndrom er vanligst og kjennetegnes av at søvnfasen er forskjøvet til et seinere tidspunkt. Behandling med melatonin (søvnhormon) og lys over 3 måneder gir varig bedring. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer 10

11 d) Søvnforstyrrelser Insomni/søvnløshet Mange forskjellige typer: Insomni/søvnløshet manglende evne til å sovne inn eller opprettholde søvnen, eller ikke-restituerende søvn, nedsatt dagtidsfungering, betydelig ubehag og tidlig oppvåkning. Diagnose stilles hvis: våken i mer enn 30 min. i søvnperioden minst 3 dager i uka. Varighet: noen dager, opptil 3 uker, mer enn 3 uker helt opp til 6 måneder. 11

12 Søvnforstyrrelser Søvnapné Søvnapné sover dårlig fordi åndedrettet blir forstyrret. Lungene får ikke nok luft. Pustestopp og våkner så vidt og begynner å puste igjen. Lite restituerende søvn. Obstruksjoner* i luftveiene. Ses oftest hos overvektige, høylytt snorking, nattesvette, høy motorisk aktivitet i søvnen, hodepine og munntørrhet om morgenen. 12

13 Søvnforstyrrelser Hypersomni m.m. Hypersomniene - forhøyet søvnighet eller svært stort søvnbehov. F. eks. narkolepsi Døgnrytmeforstyrrelser - manglende synkronisering mellom faktisk og ønsket søvnvåkenhetsrytme. 6 typer Parasomnier non-rem (delvis oppvåkning fra de dype søvnstadiene med natteskrekks anfall og søvngjengeri) og REM parasomnier (REM atferdsforstyrrelse, marerittlidelse og gjentatt søvnparalyse). 13

14 Søvnforstyrrelser Bevegelsesforstyrrelser Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser - urolige bein og bevegelser i lemmene (muskelkramper, spes. leggene). Bevegelsene fører til innsovningsproblemer, urolig søvn og oppvåkninger 14

15 e) Mange årsaker til søvnproblemer depresjon bipolare lidelser angst psykose somatiske plager medikamenter rusmidler 15

16 Årsaker til søvnproblemer Forskjellige forhold Ofte en blanding av forskjellige forhold. Perioder i livet preget av forstyrrelser i søvnen: småbarn, sykdom, sorg eller bekymringer. Vedvarende smerte, f. eks. fibromyalgi. Noen medisiner kan gi dårlig søvn. Psykiske lidelser som depresjon og angst. 16

17 Tre sentrale faktorer (Glovinsky og Spielman 2006): Predisponerende* faktorer bekymring, høy fysiologisk aktivering (hjerterate/stoffskifte) og perfeksjonisme/internalisering. Utløsende faktorer kriser og belastninger, påkjenninger skole, arbeid, hjemme; somatisk sykdom, døgnrytmeforstyrrelser (skiftarbeid, tidssoneforflyttinger), dårlige søvnvaner, graviditet, overgangsalder, småbarns tid. Vedlikeholdende faktorer overdrevne negative forestillinger om konsekvensene av dårlig søvn, urealistiske oppfatninger om hvor mye søvn en trenger for å fungere bra. Forklarer søvnvansker med ytre og stabile årsaker, f. eks. kjemisk ubalanse/smerter/høy alder. 17

18 Årsaker til søvnproblemer Tanker, følelser, læring Økt fokusering prestasjonsangst forhøyet aktivering økt oppmerksomhet rundt mangel på søvn ond sirkel. Metakognisjon tanker og antakelser rundt egne tankeprosesser. (f. eks. helt ok å ligge og bekymre seg) Læring seng og soverom blir assosiert med frustrasjon, våkenhet og uro. Kompenserende tiltak som å sove lenge i helgene forverrer problemene. Tilbakevendende mareritt metoder for å avhjelpe dette. 18

19 Psykiske lidelser og søvnproblemer Psykiske lidelser og søvnproblemer er nært forbundet. Ledsager og forsterker hverandre % av pasienter med en psykisk lidelse har søvnproblemer. 50 % av pasienter med insomni har en psykisk lidelse. 19

20 f) Behandling av søvnproblemer Bruk av medisiner: Sovemidler benzodiazepiner eller benzodiazepinlignende medikamenter. Kan være nyttig på kort sikt. Kun 3-4 uker, toleranse- og avhengighetsproblematikk, mindre dyp søvn og trøtthet om dagen pluss rekyleffekt når man slutter. 20

21 Behandling med medisiner, forts. Bruk av antidepressiva som Tolvon (mianserin), nevroleptika som Nozinan (levomepromazin), antihistaminer som Vallergan (alimemzin) antipsykotika som Seroquel (quetiapin). Foreskrives relativt ofte av leger. Lite forskningsbevis for denne type behandling. Psykologisk behandling anbefales. 21

22 Behandling av søvnproblemer Psykologisk behandling Kartlegging Kognitiv eller kognitivatferdsterapi pluss Søvnhygiene Stimuluskontroll Søvnrestriksjon Avspenning. 22

23 Behandling av søvnproblemer Kartlegging Kartlegging: Intervju Spørreskjema (www.sovno.no) Søvndagbok Fysiologisk kartlegging ved mistanke om søvnapné 23

24 Kognitiv terapi Endringer av holdninger til søvn og konsekvenser av søvntap Mange som lider av søvnløshet har utviklet negative tanker som er med på å opprettholde søvnproblemene. Målet med kognitiv terapi er å identifisere, teste ut og evt. korrigere slike tanker og holdninger. 24

25 Den kognitive modellen Sammenhengen mellom tanker, følelser, fysiologisk aktivering og atferd. Kartlegging av tanker omkring problemene, identifisere utløsende situasjoner, tanker og følelser. Derved undersøker man holdbarheten i antakelsene/tankene. Et viktig mål er å få pasienten til å bekymre seg mindre om søvnen. Like viktig er det å redusere søvnens betydning, for mange styrer søvnen livet. Vi kan ikke tvinge søvnen fram jo mer vi anstrenger oss, desto vanskeligere kan det bli. 25

26 Søvnhygiene Å legge seg og å stå opp til faste tidspunkter Høneblunder svekker det homeostatisk styrte søvnbehovet Koffein gir økt våkenhet Alkohol undertrykker REM søvn Trening om ettermiddag, men ikke seinere om kvelden, er forbundet med dypere søvn og økt søvnlengde. Varme bad kan øke søvndybden 26

27 Stimuluskontroll 1 For dem som sliter med søvnen kan soverommet og senga utløse våkenhet, bekymring og frustrasjon. Søvnmiljøet fungerer ikke. Legg deg til å sove bare når du er søvnig eller trett. Bruk ikke seng eller soverom til andre aktiviteter enn søvn (seksuell aktivitet er unntaket!) 27

28 Stimuluskontroll 2 Når du går til sengs, så slukk lyset og legg deg ned for å sove. Hvis du ikke får sove i løpet av ca et kvarter (ikke bruk klokke), stå opp og gå inn i et annet rom. Vær oppe inntil du føler deg søvnig (eller maks en halv time), gå inn, slukk lyset og legg deg igjen. Gjenta dette så ofte som nødvendig. Prosedyren gjelder også for de som sovner, men våkner gjentatt ganger i løpet av natta. Når du står opp, unngå sterkt lys, mat, drikke eller TV. Still vekkerklokka og stå opp til samme tid hver morgen. 28

29 Søvnrestriksjon Mange pasienter med dårlig søvn kompenserer med å tilbringe lang tid i senga, i håp om å få sove, og i alle fall få noe hvile. Ikke uvanlig at pasienter med ca. 5 timers søvn tilbringer det dobbelte i senga. Søvnrestriksjon betyr at i startfasen settes tida i senga til total søvntid, f. eks. 4,5 timer. Når søvneffektiviteten øker, øker også tida i senga, men en skal alltid stå opp til samme tid. Dette er en krevende behandling over 8 uker og pasienten må være motivert og 29 utholdende.

30 Avspenning og oppmerksomt nærvær (Mindfulness) Flere studier viser at pasienter som lider av søvnløshet, har høy fysiologisk aktivering både på dagtid og ved innsovingstidspunktet. Også vanlig med høy kognitiv aktivering «tankekjør» og ledsagende følelsesmessig aktivering. 30

31 For å dempe aktivering og gi økt kontroll over tankene brukes: Progressiv muskelavspenning Autogen trening Meditasjon Hypnose Biofeedback* Beroligende forestillingsbilder/visualisering Paradoksal instruksjon: Prøv aldri å sove! Oppmerksomt nærvær/mindfulness 31

32 g) Bipolare lidelser og søvn Søvnforstyrrelser en del av lidelsen eller en komorbid* lidelse og ikke bare symptomer på en underliggende psykisk lidelse? Søvnforstyrrelser er den vanligste restsymptom mellom episoder. Søvnforstyrrelser kan utløse, vedlikeholde og forutsi sykdomsepisode. Personer med bipolare lidelser har ofte sterk variabilitet i søvn og døgnrytme. 32

33 Bipolare lidelser og søvn, forts. Årstidsvariasjoner er vanlige med forverring av symptomene både ved overgangene til høst og vår. Nye sykdomsepisoder begynner ofte med søvnproblemer. Uklart hvorvidt døgnrytmeforstyrrelse forårsaker symptomforverring eller om det er sekundær. Forholdet mellom døgnrytme og stemningssvingninger er uklart. 33

34 Bipolare lidelser og søvnforstyrrelser Søvnvansker utvikler seg ofte før den psykiske lidelsen, kan bestå etter at den psykiske lidelsen har gått i remisjon* og er en markert risikofaktor for seinere episoder. De vanligste søvnforstyrrelsene som opptrer samtidig med bipolare lidelser er insomni, hypersomni, hyposomni og døgnrytmeforstyrrelser. Ved bipolar II er timer søvn i døgnet et vanlig diagnostisk tegn, men ikke et kriterium. (LIS lege, SUS, Kirsten J. Fredriksen) 34

35 h) Behandling 1 Døgnrytmeforstyrrelser er sentrale i forståelsen av bipolare lidelser og stabilisering av døgnrytmen ses på som terapeutisk. Forsinket søvnfase er vanligst. Behandlinga består av lysbehandling og melatonin. 35

36 Behandling insomni, hypersomni Insomni ved kronisk primær eller komorbid insomni er kognitiv terapi/kognitiv atferdsterapi den behandling som foretrekkes. Hypersomni- lysbehandling og atferdsteknikker. 36

37 Stemningsstabiliserende medisiner Bedring av tilstanden kan oppstå med medikamentell behandling stemningsstabiliserende medisiner (f. eks. seroquel/quetiapin) hvor døgnrytme gjenopprettes og personen opplever bedring. De fleste stadier av bipolare lidelser er forbundet med søvnforstyrrelser. Er søvnforstyrrelser en utløsende faktor eller vedlikeholdende faktor? 37

38 Behandling - utsikter Behandling av søvnforstyrrelser gir bedre og raskere antidepressiv effekt og bedre beskyttelse mot nye sykdomsepisoder. Spesielt ved bipolar I, men også ved bipolar II. 38

39 i) Mani/hypomani og søvn Minsket søvnbehov eller minsket mulighet for søvn hos % av personer med mani eller hypomani. Minsket søvnbehov er et kriterium for mani/hypomani og spesielt for diagnosene innen bipolare lidelser. Ingen andre psykiske lidelser har minsket søvnbehov som kriterium. Søvndeprivasjon/manglende søvn er en felles vei til mani/hypomani. Én eller flere netter med redusert søvn fører til mani/hypomani. 39

40 Behandling med søvn Mørkebehandling eller sengeleie i 14 timer ved innleggelse for mani forkortet innleggelsen. Søvnvansker er en underliggende trigger for maniske/hypomane episoder og søvnbehandling er effektiv behandling. Fokus på søvn har en forebyggende effekt. 40

41 j) Bipolar depresjon og søvn Personer med bipolare lidelser har ofte depresjoner etter lange søvnperioder og økt søvntid er en uavhengig prediktor* for seinere depresjoner. Hypersomni vedvarer ofte etter at andre symptomer har gått i remisjon og øker sannsynligheten for tilbakefall. Svært mange personer med bipolare lidelser har søvnproblemer før eller samtidig med ny episode. 41

42 Å sove seg vekk Mange personer med depresjon prøver å slippe unna ubehaget ved å sove. De bruker gjerne medisiner som kan bidra til søvnforstyrrelser. Både insomni og hypersomni er kriteria for alvorlig depresjon. Søvndeprivasjon bedrer stemningsleie hos bipolar deprimerte personer, men effekten er kortvarig og det er fare for omslag til mani/hypomani. 42

43 k) Søvn mellom sykdomsepisoder Mange har søvnvansker. Søvn er ofte forstyrret i perioder mellom sykdomsepisoder. Søvnfragmentering og uregelmessig søvn er vanlig mellom sykdomsepisoder. Søvnvansker er det vanligste symptomet for mani/hypomani, men ikke så ofte for depresjon. 43

44 Mange forskjellige funn Minsket søvnlengde endringer mot mani/hypomani Økt søvnlengde etterfulgt av depresjon Kort søvn sterkere depressive symptomer Noen har hypersomni (25 5) mellom sykdomsepisoder. Det er en sammenheng mellom søvn og stemningsleie både med depresjon og mani/hypomani. 44

45 Viktige funn Søvnvansker er en risikofaktor for nye sykdomsepisoder. Søvnbehandling mellom episoder kan forhindre tilbakefall. 45

46 l) Behandling 2 Søvnvansker er svært framtredende. Behandlere bør prioritere oppmerksomhet på søvnvansker. Behandling som ved ordinær søvnbehandling med visse tilpasninger: Kartlegging Kognitiv eller kognitivatferdsterapi Søvnhygiene Stimuluskontroll Søvnrestriksjon, NB: søvnrestriksjon/mani Avspenning 46

47 Medisiner ved søvnvansker hos personer med bipolare lidelser Mange medisiner har blitt brukt. Benzodiazepiner har ingen stemningsstabiliserende effekt i prodromal*faser til mani/hypomani. Stor fare for toleranseutvikling, avhengighet og misbruk. Sederende/søvndyssende antidepressiva i små doser må brukes med omhu pga faren for omslag i stemningsleiet. Antikonvulsive midler (medisiner for epilepsi mm) er bra for stemningsleiet, men usikkert i forhold til søvn. 47

48 Medisiner, forts. Antipsykotiske midler i små doser, mg., er mye brukt. Seroquel (quetiapin) gir økt søvntid og bedre søvnkvalitet. Melatonin kan være nyttig særlig hos pasienter med komorbid misbruk. 48

49 Behandling 3 Interpersonlig og sosial rytmeterapi har vist seg å være effektiv i å hindre tilbakefall fordi episoder trigges av livshendelser. Lysbehandling om morgenen framskynder døgnrytmen, virker raskt antidepressivt ved vinterdepresjon og over tid virker den sannsynligvis bedre hos bipolare personer enn hos unipolare personer. Men det kan utløse mani/hypomani. 49

50 Behandling av hypersomni Behandling av hypersomni kognitivatferds tilnærming. Forsøk med medisiner som brukes mot narkolepsi og som er sannsynligvis kun tillatt ved dette. 50

51 m) Bipolare lidelser og døgnrytmen Biologiske rytmer er viktige i forhold til stemningsleiet. Medisiner som litium og valproat (antiepileptikum: f. eks. deprakine, orfiril) påvirker døgnrytmen og har sannsynligvis en stemningsstabiliserende og beskyttende effekt. En rekke gener som er assosiert med søvn og døgnrytme er også assosiert med bipolare lidelser. Sterke arvelighetsfaktorer 51

52 Døgnrytmens betydning Mye peker på at døgnrytme er den viktigste faktor når det gjelder daglige og årstidssvingninger av symptomer hos mange personer med bipolare lidelser. Det er svært viktig å kartlegge og behandle søvnforstyrrelser mellom sykdomsepisoder. 52

53 n) Kilder Dagbladet, Få kontroll på døgnrytmen, Instruksjoner for god søvnhygiene fra Cognitive Behavioral Treatment og Insomnia av Perlis og Springer, 2005, oversatt av Bjørn Olav Olsen, Jæren DPS Oppsummering av behandlingsprogram med faste sovetider etter Morin og Epsie, Insomnia, 2004, oversatt av Bjørn Olav Olsen, Jæren DPS Søvn-dagbok for en uke fra Cognitive Behavioral Treatment of Insomnia av Perlis m.fl. oversatt av Bjørn Olav Olsen, Jæren DPS,

54 Kilder Søvnforstyrrelser ved bipolare lidelser av Fred Holsten og Bjørn Bjorvatn kap. 9 Bipolare lidelser av Brit Haver m. fl. Fagbokforlaget 2012 Søvnproblemer av Torkil Berge og Ståle Pallesen kap. 22 Håndbok i kognitiv terapi av Torkil Berge m. fl. 54

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn,

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE:

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE: Lørenskog kommune PUBLISERT: 21. APRIL 2016 TEMA: OMRÅDE: Hvem er vi? Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Team for barn og unge Voksenteam/RPH 12 psykologer Korttids individualterapi, kurs, undervisning,

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010.

Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010. Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010. Formidling av kunnskap om psykoser er et viktig element i kognitiv terapi ved psykoselidelser.

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN 30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer