Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet."

Transkript

1 Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1

2 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn Skåring av respirasjon under søvn Indikasjoner for søvnundersøkelse 2

3 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne stimuli og kognitiv funksjon Økt : reaksjonstid og aktiveringsterskel Lukkede øyne, species-spesifikk soveposisjon og reversibel manglende bevissthet Praktisk fysiologisk Definert ved elektroencephalografi (EEG), electro-oculografi (EOG) og electromyografi (EMG) Søvn deles inn i NREM søvn I-III og REM-søvn Atlas of Clincal Sleep Medicine Kryger MH Saunders

4 Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser M Engstrøm E Rugland M Skard Heier Nr januar 2013Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:58 62

5 Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG) O2 O1 F4 F3 Og F3-A2 O1-A2

6 Hypnogram Våkenhet Søvn Atlas of Clincal Sleep Medicine Kryger MH Saunders

7 Vanlig fordeling av søvnstadier Atlas of Clinical Sleep Medicine Kryger. MH Saunders

8 Utvikling av søvn med alder Atlas of Clinical Sleep Medicine Kryger. MH Saunders

9 Historikk 1880 Richard Caton 1929 Hans Berger 1934 Adrian og Matthews 1937 Loomis et al tallet Gibbs og Gibbs 1949 Eugene Aserinsky 1953 Aserinsky og Kleitman 1957 Dement og Kleitman Williams, Karacan og Hursch 1968 Rechtschaffen og Kales 1999 «Chicagokriteriene» for skåring av respirasjon under søvn 2005 American Academy of Sleep Medicine (AASM) 2007 AASM skåringsmanual 2012 AASM skåringsmanual

10 De «nye» (AASM-)søvnstadiene Våken N1 N2 N3 R (Major body movement)

11 Vurdering av søvnstadie og arousal 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke

12 Våken 1. > enn 50% av epoken har alfarytme over occipitalregionen 2. Uten synlig alfarytme, våken hvis minst 1 av: Øyeblunk med en frekvens på Hz Leseøyebevegelser Raske øyebevegelser

13 PSG våken Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

14 Stadium N1 Overgangsstadie med døs? Skår N1 ved: Alfarytme i mindre enn 50% av epoken eller det tidligste av følgende fenomener: 4-7 Hz med mer enn 1 Hz reduksjon sammenliknet med våken Vertexbølger Langsomme øyebevegelser

15 PSG N1 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

16 Stadium N2 Spindler blir til N1 etter arousal Søvnspindel K-komplex Arousals

17 PSG N2 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

18 Stadium N3 20% av epoken har frekvens 0.5 Hz-2Hz og amplitude 75 uv

19 PSG N3 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

20 Stadium R (REM) 3 kriterier: Lavamplitudig, blandet frekvensbakgrunn Lav EMG-tonus Raske øyebevegelser -men mellom sikker N2 og sikker R begynner R ved fallende EMG hvis det ikke er søvnspindler eller k- kompleks mellom, for da begynner REM-søvn-perioden ved REM

21 PSG REM Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

22 Major body movements PSG er forstyrret av bevegelse i >50% av epoken

23 Scoring av apne : AASM Skåre apne hvis alle 3 kriterier: Reduksjon av termistorutslagene med mer enn 90% i forhold til baseline 10 sekunder amplitudekravet fylles i mer enn 90% av tiden

24 Hypopne + apne = apne Berry et al. Rules for Scoring Respiratory Events in Sleep: Update of the 2007 AASM Manual for the Scoring of sleep and associated events

25 AASM 2007: Scoring av hypopne Skår hypopne hvis alle kriteriene i A eller alternativt i B fylles A: Det nasale trykksignalet faller med 30% i forhold til baseline, varer i 10 sekunder, ledsages av 4% desaturasjon i forhold til baseline og minst 90% av hendelsen fyller amplitudekravet for hypopne (30+4). B: Det nasale trykksignalet faller med 50% i forhold til baseline, varer i 10 sekunder, ledsages av 3% desaturasjon i forhold til baseline eller en arousal i EEG og minst 90% av hendelsen fyller amplitudekravet for hypopne (50+3/arousal).

26 A Hypopnea-definisjoner i litteraturen Tabell 2 Flow1 Flow2 O2 EEG-arousal Baseline Chicago 1999 Flow<50% OR (Flow<* AND (SaO2-3% OR arousal) 2 min AASM 2007 A Flow<70% AND SaO2-4% preceding AASM 2007 B Flow<50% AND (SaO2-3% OR arousal) preceding AASM 2012 A Flow<70% AND (SaO2-3% OR arousal) preceding AASM 2012 B Flow<70% AND SaO2-4% preceding

27 Skåring av respirasjon under søvn

28 Kriterier for skåring av respirasjon under søvn ved ulike KNF-avdelinger per november 2015 J Sted Hypopné PSG Arousal Desat PSG Desat RPG RPG? AHUS AASM 2012A ja 3 % 3% Nei Bergen AASM2012B 4 % Nei Lillehammer AASM 2012A? 3 % Nei Stavanger AASM 2012 A Ja 3 % Nei Tromsø AASM 2012A Ja 3 % Nei Trondheim AASM 2012B 4 % 4% Ja Ullevål AASM 2012A ja 3 % Nei

29

30 Hypopne 4% regel

31

32 Reskåring med hypopne 3%/arousal

33 Reskåring etter Chicagokriteriene

34 Respiratorisk polygrafi (RPG) RPG: antall respiratoriske hendelser deles på registreringstid og ikke søvntid som ved PSG AHI underestimeres Ikke mulig å skåre respiratoriske hendelser på bakgrunn av ledsagende arousal Ikke bruke 3% desat/arousalkriterie for hypopne

35 Konsekvenser av respirasjonsundersøkelse under søvn Diagnose Valg av behandling 1. Fysisk trening 2. Vektreduksjon 3. Unngå ryggleie under søvn 4. Bittskinne 5. (C/Bi)-PAP 6. (Arousaldempende medikamenter) 7. (Elektrisk stimulering av reflekser i øvre luftveier)

36 Periodiske benbevegelser Stereotype benbevegelser som forstyrrer søvnen Registreres med overflate EMG vanligvis over m. tibialis anterior EMG amplitude økt mer enn 8 uv, varer sekunder, minst 4 bevegelser med 5-90 sekunder mellom

37 Multippel Søvn Latens Test (MSLT) prosedyre PSG for å dokumentere forutgående minst 6 timer søvn Vanlig frokost, ikke caffeinert drikke 1. test: timer etter nattsøvnperioden Ikke røyk siste ½-time før testen(e) Standard oppsett for EEG, EMG og EKG i PSG 4(5)-tester med 2 timer mellom: Slapp av og sovne gjerne

38 MSLT funn Gjennomsnittelig innsovningslatens 8 minutter REM ila av første 15 minutter søvn (SOREM) i 2 eller flere MSL-tester er narkolepsikriterie Noen OSA-pasienter har MSLT-funn forenlig med narkolepsi (5-15%) Pasienter som normalt sover utover formiddagen kan få SOREM i 1. test Chocroverty: Sleep disorders medicine 3. ed 2009

39 Indikasjoner for polysomnografi Indikasjon Type registrering Hypersomni/narkolepsi PSG med etterfølgende MSLT Mistanke om søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse Mistanke om OSA eller PLM som årsak til insomni, uttalt insomni, paradoks insomni og behov for dokumentasjon Voldelig eller skadelig atferd under søvn (parasomni) Kontrollregistrering ved mistenkt sviktende behandlingsrespons Voksne: RPG (PSG) Yngre: PSG Polysomnografi Polysomnografi med videoregistrering Avhengig av tilstand, se over

Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet

Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne

Detaljer

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon

Detaljer

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Retningslinjer for metoder i klinisk nevrofysiologi. Kapittel 11 Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer Utarbeidet av: Prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993-1997 Revidert

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Anatomi og fysiologi relatert til søvn. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/ NTNU

Anatomi og fysiologi relatert til søvn. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/ NTNU Anatomi og fysiologi relatert til søvn Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/ NTNU 1 Disposisjon Hva er søvn? Søvnlengde og helsevariable Anatomi Regulering av søvn Hypocreting/Orexin Respirasjon under søvn

Detaljer

Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Detaljer

Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser.

Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser. Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser. Bakgrunn Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser sleep disordered breathing (SDB) har fått et økende fokus. SDB karakteriseres av nedsatt pust/ventilasjon

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Harald Schraders forelesning (revidert og utvidet T. Sand 2013-14v2) Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG)

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner

Detaljer

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

PMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo.

PMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo. PMU 21-10-2014 Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo side 1 SRBD. SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER HOS BARN 1

Detaljer

SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE

SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE 25. februar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor CIRKADIAN FAKTOR

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

Behandling av kroniske søvnvansker. Håvard Kallestad Psykologspesialist, PhD NTNU Institutt for Psykisk Helse // St. Olavs Hospital, Østmarka

Behandling av kroniske søvnvansker. Håvard Kallestad Psykologspesialist, PhD NTNU Institutt for Psykisk Helse // St. Olavs Hospital, Østmarka Behandling av kroniske søvnvansker Håvard Kallestad Psykologspesialist, PhD NTNU Institutt for Psykisk Helse // St. Olavs Hospital, Østmarka 1 2 Hvorfor søvn? Dersom søvn ikke har en helt vesentlig funksjon

Detaljer

Rapport om spesialistutdanning Tilleggsskjema for spesialiteten klinisk nevrofysiologi

Rapport om spesialistutdanning Tilleggsskjema for spesialiteten klinisk nevrofysiologi Sykehus: Avdelingens navn Rapportansvarlig Sted og dato Rapporteringsår: Befolkningsgrunnlag Samarbeidende avdelinger/spesialiteter (ranger etter antall kontakter 1, 2, 3 - der 1= hyppigst og n= sjeldnest)

Detaljer

Nasjonal kvalitetsindikator: Bistand til å delta i arbeid og utdanning

Nasjonal kvalitetsindikator: Bistand til å delta i arbeid og utdanning Hele landet 2009 Registrering mangler.. 3,7. Hele landet 2009 Ja, mottar bistand 92,2 76,5 58 79,4 Hele landet 2009 Ja, mottar bistand, men udekket behov 4,3 6,6 14,7 6,4 Hele landet 2009 Nei, mottar ikke

Detaljer

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og

Detaljer

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. 1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet

Detaljer

Alt begynner med riktig diagnostisering. Komplett løsning for søvndiagnostisering, fra screening til polysomnografi

Alt begynner med riktig diagnostisering. Komplett løsning for søvndiagnostisering, fra screening til polysomnografi Alt begynner med riktig diagnostisering Komplett løsning for søvndiagnostisering, fra screening til polysomnografi Søvndiagnostikk Alice PDx polygrafi Alice PDx + utvidelse (EKG + ExG) avansert polygrafi

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Behandling av subklinisk aktivitet

Behandling av subklinisk aktivitet Behandling av subklinisk aktivitet Marit Bjørnvold Når det gnistrer i hjernen Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.November 2010 Overlege Avdeling for kompleks epilepsi-sse Medisinsk ansvarlig-kompetansesenteret

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Normal søvn og søvn hos eldre

Normal søvn og søvn hos eldre Faktorer som styrer søvnen Normal søvn og søvn hos eldre Linda N. Bakken Døgnrytmen (Circadianske Rytme) = biorytme = indre klokke 24,5 - timers døgnrytme Påvirkes av lys og adferd Faste vaner, etc Opparbeidet

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet

Detaljer

Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom.

Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom. Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom. Dramatiske og tragiske konsekvenser DYBDEANALYSE Møte- og utforkjøringsulykker på rette vegstrekninger i 80- og 90 soner

Detaljer

Agenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM. Senter for søvnmedisin 14.02.2013. Presentasjon av Senter for søvnmedisin

Agenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM. Senter for søvnmedisin 14.02.2013. Presentasjon av Senter for søvnmedisin Agenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM Trygve M. Jonassen Presentasjon av Senter for søvnmedisin Sleep-disordered breathing (SDB) Obstruktiv søvnapnoe Sentral søvnapnoe Hjertesykdom og SDB Kasuistikk Oppsummering

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om

Detaljer

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993) 1 Demografisk informasjon: Navn: Adresse: Telefonummer: Kjønn: Sivil status: Yrke: Utdanning: I. Type søvn-våkenhets problem: 1. Har du vansker med å falle

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn

Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn 2011 3. årgang nr 1 Søvnsykdommer ved ADHD tema: Hvordan måle søvn? Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn Når barnet ikke får sove Lær barnet å sovne selv Intervju med Karin Naphaug

Detaljer

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN 30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel

Detaljer

SOVno feirer 10-års jubileum!

SOVno feirer 10-års jubileum! 2014 6. årgang nr 2 SOVno feirer 10-års jubileum! Depresjon og søvn Plagsom søvnløshet og livgivende våkenhet Søvn og aldring Ny vitenskap Søvnapne ved sykelig overvekt Søvn, smerte og migrene Insomni

Detaljer

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Søvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer ICSD 3 (AASM 2014) 1) Insomnier 2) Søvnrelaterte pusteforstyrrelser

Detaljer

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland

Detaljer

Rectshaffen og Cale s søvnstadier:

Rectshaffen og Cale s søvnstadier: BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid

Detaljer

Manchester Triage Scale

Manchester Triage Scale Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak

Detaljer

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 215- Arbeidsfysiologi. Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 215- Arbeidsfysiologi. Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 215- Arbeidsfysiologi i Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Kroniske søvnvansker. Søvn og psykiske lidelser. Konsekvenser av søvnløshet. Depresjon vs insomni: Symptomliste

Kroniske søvnvansker. Søvn og psykiske lidelser. Konsekvenser av søvnløshet. Depresjon vs insomni: Symptomliste Kroniske søvnvansker Søvn og psykiske lidelser En av de hyppigste psykiske lidelsene (ca 10%-12% av befolkningen) Enda hyppigere ved psykiske lidelser (ca 40% - 80%) Antakelse: Søvnproblemer forsvinner

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Degenerativ encefalopati

Degenerativ encefalopati Degenerativ encefalopati Dennis O Brien DVM PhD, Chancellor s Chair in Comparative Neurology University of Missouri, College of Veterinary Medicine Ny informasjon Degenerativ encefalopati (DE) er en fryktelig

Detaljer

Frihet til å velge selv

Frihet til å velge selv Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Skår leger = sum/antall. Totalt antall annet personale 0 Skår annet personale = sum/antall. Sum skår leger og annet personale

Skår leger = sum/antall. Totalt antall annet personale 0 Skår annet personale = sum/antall. Sum skår leger og annet personale Leger Poeng Antall Delsum LIS -2 år: 1 LIS > 2 år: 15 Spesialist: 2 Lege med doktorgrad 5 Professor/professorkompetanser 5 Jevnlig deltakelse på kurs/konferanser spesialister 2 Totalt antall leger (heltall,

Detaljer

Skriftlig arbeid i Klinisk Stige i forbindelse med søknad om klinisk spesialist i intensivsykepleie. Tone Sparby og Charlotte Bärnholt

Skriftlig arbeid i Klinisk Stige i forbindelse med søknad om klinisk spesialist i intensivsykepleie. Tone Sparby og Charlotte Bärnholt Hvilken kunnskap om søvn og søvnforstyrrende elementer, samt bevisstgjøring av våre holdninger, er viktig for å bidra til at det kritisk syke barnet får dekket sitt behov for søvn? Skriftlig arbeid i Klinisk

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet

Detaljer

UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER

UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER UTREDNING OG BEHANDLING AV SØVNRELATERTE SYKDOMMER Arbeidsgruppe: Bjørn Bjorvatn (leder) Harriet Akre Mona Skard Heier Fred Holsten 19% av USA s befolkning rapporterer å ha duppet av under bilkjøring,

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA

Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA Copyright c 2012 Sleeping Well, LLC. Alle rettigheter er reservert ZQuiet er et registrert varemerke tilhørende Sleeping Well,

Detaljer

Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol

Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFT- OG TURNUSARBEID Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFTARBEID Skiftarbeid innebærer regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid, dvs. utenom kl. 07.00 17.00 mandag til fredag

Detaljer

Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi

Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt 2011 40 pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi Sykepleier Turi Tarjem, Kjersti Klonteig og Merete Kristin Kleiven Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer

Detaljer

Søvnproblemer Utredning og behandling

Søvnproblemer Utredning og behandling Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland

Detaljer

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer