Rectshaffen og Cale s søvnstadier:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rectshaffen og Cale s søvnstadier:"

Transkript

1 BARN OG SØVN v/ Mona Skard Heier Rectshaffen og Cale s søvnstadier: Non-REM søvn: Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) Stadium 4 (dypeste søvn, deltasøvn REM-søvn (rapid eye movement, drømmesøvn ) 1

2 Polysomnogram Normal søvn Utvikling av normal søvn Hos fosteret: 26 uker: Begynnende cortical aktivitet i EEG. Tracé discontinu 31 uker: Tracé alternant 36 uker: Lavspent rask aktivitet: aktiv søvn Høyspent langsom aktivitet: rolig søvn Intermediate sleep 40 uker: 8 timer aktiv søvn (REM), 8 timer rolig søvn (nrem) 8 timer våken 2

3 EEG VED DE ULIKE SØVNSTADIENE Begynnende kortikal aktivitet ved gestasjonsalder (GA) 26 uker. Fra GA 32 uker: aktiv søvn (REM) og rolig søvn (n.rem) 3

4 Utvikling av normal søvn Etter fødselen Ca timer søvn ved termin. Søvnen fordelt over døgnet i ca 3-4 timers rytme. Lik andel REM og nrem-søvn Korte REMsykler (50-60 min) Sleep onset REM Mye småbevegelser under REM, avtar i l.a. ca 2 år nrem-søvn kan ikke deles i stadier før ca 6 mnd. Utvikling av normal søvn Fra 3 mnd s alder: Mengden REM-søvn avtar Mindre REM tidlig på natten, og mer REM i senere sykler (begynnende døgnrytme). Overgang fra REM til nrem ved sleep onset 2-6 år: Mindre REM og mye nrem, mest stadium år: Avtagende mengde st. 3-4, økende st. 2, Lengre REM-sykler, færre REM-perioder, mindre REM-relaterte bevegelser. 4

5 Fordeling av søvnstadier endres med alderen Sentrale strukturer i døgnrytmereguleringen Lyspåvirkning: Aktiverende nervefiberforbindelse fra synsnerven til n.s.c. Vår indre klokke, Nucleus suprachiasmaticus (nsc) har egenrytme på ca 25 timer. Aktiverer våkenhets-fremmende strukturer og hemmer epifysen Manglende lyspåvirkning: Nedsatt aktivitet i n.s.c. Epifysen produserer melatonin 5

6 Døgnvariasjoner i melatonin og hypokretin Døgnsvingninger i hormon- og urinproduksjon 6

7 Utvikling av døgnrytme Ved termin: Følger rytmen for sult/metthet i ca 3-4 timers syklus upåvirket av lys/mørke. Lite melatoninproduksjon. 2-3 mnd.: Økende melatoninproduksjon. Ca 6 mnd: Døgnrytme basert på lys/mørke og regelmessige hendelser (måltider, stell). Kan sove hele natten i to 6 timers perioder. Søvnperioder om dagen reduseres til 1-2 ved 1- års alder. 1-2 år: 1-2 søvnperioder om dagen reduseres til år: Middagsluren avvikles 6-13 år: Våken og opplagt om dagen, uavbrutt nattesøvn Pubertet: Faseshift, senere søvnfase, tendens til dagtretthet Gjennomsnittlig søvnbehov Alder: Dag (timer) Natt (timer) 1 uke 8 8 ½ 4 uker 6 ½ 8 ½ 3 mndr mndr mndr. 2 ½ 11 ½ 1 år 2 ½ 11 ½ 2 år 1 ½ 11 ½ 3 år år - 11 ½ 5-9 år år

8 Barn som ikke vil sove 20% ved 1-3år 10% 4-5år 25% av skolebarn motvillige til legging Uheldige søvnvaner (høy aktivering om kvelden) Angst for å være alene, mareritt el.a. Ikke trett. Foreldre feilvurderer søvnbehov Barnets døgnrytme passer ikke foreldrene Forsinket søvnfase Test: Er barnet fornøyd og våkent om dagen? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer hos barn Foreldres vurdering av barns søvn: 50% minst ett problem minst 2n/uke: 19% vil ikke legge seg 11% pusteproblem under søvn 15% snorker 11% innsovningsvansker 10% våkner for tidlig om morgenen 18% søvnig/ overtrett om dagen 6% klager over ubehag i leggene 11% nighttime fears Sleep in America poll

9 Søvnutredning hos barn: Foreldres beskrivelse, evt. hjemmevideo Søvndagbok (skrevet av foreldre) Aktigrafi Polysomnigrafi (PSG) Det trette barnet Fra ca 4-5 års alder til pubertet - livsfasen med høyest aktiveringsnivå på dagtid. Dagtrette barn er ikke normalt. Nedsatt konsentrasjon Redusert kognitiv funksjon Adferdsproblemer, overtrett Søvnanfall Mulige årsaker: Sviktende søvnhygiene? Kronisk søvnunderskudd (40% år sover <7t/n. Drake 2003) Døgnrytmeforstyrrelser Urolig søvn (parasomnier) Nattlige epilepsianfall Pusteforstyrrelser under søvn (3-7%) Annen hypersomni Annen sykdom el. medikasjon Depresjon 9

10 Døgnrytmeforstyrrelser 1 av 5 friske skolebarn vanskelig å vekke om morgenen. Nesten 1 av 4 motvillig til å legge seg. (Spruit 2005) Forsinket søvnfase hvis innsovning/oppvåkning er flere timer forsinket. Kan sees i tidlig barnealder, men forverres i puberteten. Behandling før pubertet: Moderate tilfeller: Gradvis justering med tidligere vekking, evt. lys. Uttalte tilfeller: Lysbehandling, evt. tillegg av melatonin en kort tid. Regelmessighet, også i helger og ferier! Diagnostikk av forsinket søvnfase: søvndagbok over flere uker Forsinket søvnfasesyndrom 10

11 Forsinket søvnfasesyndrom der personen benytter vekkerklokke Lysbehandling 11

12 Nattlig uro, parasomnier Ufullstendige oppvåkninger n.rem-relatert,første 1/3 av natten: Søvngjengeri: 40%, oftest ca 5-12 år Liten/ingen autonom aktivering Confusional arousal : 5-15%, oftest førskolealder Lett autonom aktivering Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus): 1%, oftest ca år Kraftig autonom aktivering Parasomnier,forts. REM relaterte (siste 1/3 av natten). Mareritt. Huskes etterpå, i motsetning til pavor nocturnus, Mindre autonom aktivering enn pavor nocturnus. Søvnparalyse/hypnagoge hallusinasjoner, kan forekomme hos friske barn. REM behavior disorder (RBD), sjelden hos barn Rytmisk motorisk aktivitet (ved innsovning og oppvåkning). Head banging Body rocking Varer 15 min-flere timer Hos 60% ved 9 mnd, 22% ved 2 år, 5% ved 5 år. Annet (når som helst i søvnperioden) Bruxisme, snakke i søvne, enuresis 12

13 Parasomnier forts. Behandling: Skadeforebygging Unngå overkøye, fjerne skarpe gjenstander, låse ytterdør etc. Leie søvngjengeren tilbake til sengen Vekking? Oftest ikke nødv. Kan forverre/forlenge problemet Medikamentell behandling? Bare i ekstreme tilfeller eller ved risiko for skade tross forebyggende tiltak. Rivotril vesp. i lav dose. Prøveseponer etter 3-6 uker. Aktuelle differensialdiagnoser Nokturn myoklon epilepsi form. NB! Anfall også om dagen ved juvenil Benign barneepilepsi (Rolandisk epilepsi) ca 5-10 års alder. Våkner,nattlige anfall, rykninger/skjevhet i halve ansiktet, angst. EBOSS (early onset benign occipial syndrome) ca 3-10 års alder. Nattlige anfall med forvirring Nattlige frontallappsanfall Partielle komplekse anfall Oppvåknings-GTK Forvirring og uro Automatismer, forvirring, postictal søvn Oftest klinisk lett å skille 13

14 Utredning av nattlige epileptiske anfall: Standard våken EEG EEG etter søvndeprivasjon Nattlig EEG med video PSG med video Enuresis nocturna Barn ca 5-7 år: Minst 2 episoder/måned Barn over 7 år: Minst 1 episode /måned. Mild form (av og til)- god prognose Alvorlig form (hver natt)- kan vare i flere år Ca 7% av tiåringer har enuresis i mild eller alvorlig form. Mekanismer: Høy nattlig urinproduksjon (lite ADH) Liten blærekapasitet Høy vekketerskel (mye deltasøvn) 14

15 Enuresis nocturna,forts. Utredes med mistanke om organisk årsak hvis: Ufrivillig vannlatning om dagen Smerter ved vannlatning Påfallende hyppig vannlatning Enuresis etter forutgående tørr periode Praktiske tiltak avhenger av motivasjon (>6 år): Væskerestriksjon om kvelden Ros når flink Takt Medikamentell behandling: ADH (Desmopressin, Minirin), kan forsøkes ved uttalt enuresis sporadisk ved spesielle situasjoner. Korttidsbehandling 2-4 uker, bedring hos 50-70%, men tilbakefall. Langtidsbehandling (3 mnd). Mer varig effekt Alarmbehandling (matte). Ved manglende respons på ADH (liten blære, går over med tiden) Ikke før 8 år, krever betydelig motivasjon Pause 15

16 Fellestrekk ved hypersomnier hos barn Søvnighet / overtretthet Søvnanfall, mikrosøvn Kognitiv funksjonssvikt ved tretthet Oppmerksomhet Læring, Korttidshukommelse Presisjon Tempo og reaksjonsevne Hypersomni hos barn Søvnapnésyndrom Prader-Willy syndrom Narkolepsi Idiopatisk CNS-hypersomni Kleine Levin syndrom 16

17 Søvnapnésyndrom 7-9% av barn snorker Obstruktiv apné (OSAS): Luftveiene er trange/ klapper sammen, luftpassasjen stanser, surstoffmetningen i blodet faller, CO 2 stiger, men pustemusklene fortsetter å arbeide. Varighet ca sek Ca 3% av barn har pustevansker tilsvarende OSAS hos voksne Sentral apné: Manglende signaler fra hjernestammens pustesenter, Pustemusklene slutter å arbeide, luftpassasjen stanser, surstoffmetningen faller, CO 2 stiger til pustesentret aktiveres igjen. Søvnapnésyndrom Symptomer om natten: Snorking Urolig søvn Økt forekomst av parasomnier og enuresis Konsekvenser: Tretthet på dagtid Adferdsproblemer (forverring av evt. ADHD) Konsentrasjonsvansker Forsinket vekst Forstørret hjerte, begynnende hjertesvikt (i uttalte tilf.) 17

18 Årsaker til søvnapnesyndrom hos barn Forstørrede tonsiller/adenoide vegetasjoner Utredning: PSG? Behandling: Tonsillektomi/adenotomi Misdannelser i ansikt/kjeve Utredning: evt. PSG Behandling: kirurgisk korreksjon, (evt. CPAP) Medfødte syndromer (f.eks. Prader- Willi syndrom, Downs syndrom o.a.) Utredning: PSG (kan ha både sentrale og obstruktive apnéer) Behandling: CPAP (evt.kirurgisk korreksjon) Downs syndrom OSAS hos 66% Hjertesvikt kan ha komponent av OSAS-relatert pulmonal hypertensjon/cor pulmonale. Behandling av OSAS: Tonsillektomi risikabelt og ofte ikke tilstrekkelig p.g.a. Muskulær hypotoni Makroglossi Kort hals Ansiktsanomali Individuelt tilpasset kirurgi. Evt. CPAP 18

19 Prader-Willy syndrom (Pickwick-syndrom?) Kromosomanomali Økt appetitt - fedme Redusert muskeltonus Micrognati Nattlige pustepauser, særlig under REM-søvn (?) Søvnighet og søvnanfall på dagtid Mental retardasjon Økt nattlig søvnlengde, lite oppvåkninger (Andre finner det motsatte) Økt mengde REM-søvn, sleep onset REM (?) Mulig utviklingsanomali i hypothalamus med tillegg av sekundær OSAS Behandling: CPAP (evt. operasjon kan være risikabel) ICSD-Diagnostic and coding manual: In the young child, the signs and symptoms of obstructive sleep apnea are more subtle than in the adult; therefore, the diagnosis is more difficult and should be confirmed by polysomnography. 19

20 Narkolepsi hos barn: De samme fenomener som hos voksne, kan arte seg annerledes eller mistolkes. ALDER VED SYMPTOMDEBUT: No <5 år(%) 6-10 år(%) år(%) Yoss & Daly Parkes & al Passouant & Billiard Total: 16.2% får symptomer før 10 års alder r: 33.9% 15 års alder DEBUT OFTEST INNEN 30 ÅRS ALDER PREVALENS % I NORGE Ca Barn <15 år med symptomer på narkolepsi: ca ? 20

21 Debutalder ved narkolepsi med katapleksi Antall pasienter Debutalder (10 års intervaller, 0-60 år) lav hcrt normal hcrt Heier et al. SLEEP 2007 Både blant pas. med narkolepsi med katapleksi med lav hcrt og de med normal hcrt, var det en markert overhyppighet av sykdomsdebut omkring års alder. Tilsvarende aldersfordeling kunne ikke påvises ved idiopatisk CNS-hypersomni eller narkolepsi uten katapleksi (neste bilde) Retrospektive studier hos voksne med narkolepsi: Utdannelse og yrkeskarriere kunne blitt annerledes hvis tidlig diagnose. (Salvi & al 1996) Dårlige skoleprestasjoner p.g.a.narkolepsi: 50% Konflikter med lærerne >30% Problemer overfor medelever >30% (Broughton & al 1981) Nedsatt læringsevne og kognitive funksjoner i perioder med søvnighet (Hood & Bruck 1996) Lav selvfølelse (Kotagal & Goulding 1996) 21

22 Ekstrem søvnighet og søvnanfall om dagen Foreldrene reagerer sjelden på dette før ca 5 års alder. Kan arte seg som hyperaktivitet, kranglethet. EDS: excessive daytime sleepiness Mikrosøvn Automatismer Søvnanfall Katapleksi Plutselig tap av muskelkraft ved brå emosjonelle stimuli. F.eks: latter,overraskelse, sinne, o.a. Mistolkes ofte av foreldrene: Besvimelser, temper tantrums, epilepsi, søvnanfall 22

23 Hypnagoge hallusinasjoner Livaktige sanseinntrykk ved innsovning eller oppvåkning Små barnet kan ikke gjøre rede for dette, større barn kvier seg for å snakke om det. Søvnparalyse Forbigående muskellammelse ved oppvåkning. Små barn kan ikke gjøre rede for dette 23

24 Vektøkning ved sykdomsdebut Kraftig vektøkning ved sykdomsdebut sees ofte hos barn ved prepubertal start. Differensialdiagnoser Epilepsi Søvnapnésyndrom Idiopatisk CNS-hypersomni Forsinket søvnfasesyndrom Dårlig søvnhygiene Hyper-/hypoglykemi AD/HD Annen sykdom/ Medikamentbivirkninger Nevrologiske sykdommer o.a. 24

25 Diagnostiske kriterier Ingen andre forhold som forklarer symptomene Sikker hypersomni og sikker katapleksi Søvnlatens < 8 sek ved MSLT Minst 2 SOREMPs ved MSLT CSF-hypokretin < 110pg/ml eller lavere enn 2 st.dev. under mean-verdien i et kontrollmateriale Tilsvarende kriterier for narkolepsi uten katapleksi. Anamnese for 3 barn henvist med spørsmål om narkolepsi Pas.I Pas.II Pas.III G.5 ½ år G.5 ½ år G.4 ½ år Slekt - - Farfar? Annen sykd Søvn/døgn >15t 12-14t 13-16t Søvnanfall Katapleksi - +? +? Søvnparalyse - +?? Hypn.hall Adferdsprobl. Ukonsentr. Adferdsprobl. Adferdsprobl. Raserianfall Aggresjon Konflikter Konflikter 25

26 Laboratoriefunn Pas. I Pas.II Pas.III HLA DR PSG: Søvnlatens kort normal kort SOREM Apnéer MSLT: Søvnlatens (mean) 8min 20min 10min SOREM +(x3) - + (x4) (sang) (smokk) Diagnostikk Sykehistorie Usikker hos barn Klinisk undersøkelse Utelukke andre årsaker Søvndagbok Avh. av komparentobservasjon Polysomnografi (PSG) Utelukke søvnapne-syndrom o.a. søvnforstyrrelser Multippel søvnlatens-test, (MSLT) Ikke definerte kriterier for barn. Ikke standardiserte undersøkelsesbetingelser. Kontinuerlig amb.reg.? Ikke definerte diagn.kriterier. Samtidig observasjon og dokumentasjon nødvendig Vevstypebestemmelse HLA DR2, HLA DQB1* 0602 Neg. vevstype usannsynliggjør diagn. Hypokretin i spinalvæsken Narkose for barn 26

27 Konklusjon vedr. diagnostikk PRELIMINÆR DIAGNOSE OFTE NØDVENDIG behandlingstrengende hypersomni sannsynlig/mulig narkolepsi under utvikling GJENTATTE KONTROLLER av anamnese og laboratoriefunn i opptil flere år, inntil sikker diagnose. HELST AVKLARING FØR SKOLESTART Hypokretin i CSF Medikamentell behandling A: Hypersomni på dagtid Modafinil (Modiodal) mg x 2. Metylfenidat (Ritalin) opptil 20 mg fordelt på 2-3 doser innen kl 14oo. Methylfenidat (Concerta) slow-release form, 1 tabl. (18 mg) om morgenen. Drug holiday i sommerferien for å unngå toleranseutvikling og doseøkning. B: Katapleksi, søvnparalyse, hypnagoge hallusinasjoner Klomipramin (Anafranil, Klomipramin) i lave doser, f.eks 10 mg initialt, eventuelt øke, men ikke >75 mg. 27

28 Behandling, forts. Medikamentell Faste hvilepauser Regelmessig døgnrytme, god søvnhygiene Fysisk aktivitet, frisk luft Støtte/veiledning av familie, barnehage, skole Psyk. støttebehandling (ev.) Søvnforstyrrelser ved psykiske problemer hos barn 36% av barn med søvnproblemer hadde alvorlig adferdsforstyrrelse. 15% av barn med alvorlig adferdsforstyrrelse hadde søvnproblemer. Smedje 2001 ADHD 86% har søvnforstyrrelse (Silvestri 2007) Problem med å falle til ro om kvelden Innsovningsproblemer Fragmentert søvn Motorisk uro (RLS/PLM) ca 30% OSAS: ca 30%, UARS ca 25% (Goraya 2009) Mareritt Skrekkanfall Nattlig epileptisk aktivitet 53% (?) (Tassinari & Rubboli 2006) Dagtretthet/søvnanfall 28

29 29

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. 1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,

Detaljer

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi

Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge Utgitt juli 2013 av Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62 BAKGRUNN Søvnproblemer forekommer svært hyppig i befolkningen og mange pasienter vil ha behov for en fullstendig

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese)

ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) 1 ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) Norsk Enureseforum DIAGNOSE Pasienter med urologiske symptomer på dagtid i tillegg til sengevæting hører ikke

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Søvnapné. Informasjon

Søvnapné. Informasjon Søvnapné Informasjon Snorking Snorking, som skyldes at luften passerer et trangt område i de øvre luftveiene under søvn, er svært vanlig. Snorking er ingen sykdom i seg selv, men kan være en plage for

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

Aktuelle problemer - barn

Aktuelle problemer - barn Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT Harald Schraders forelesning (revidert og utvidet T. Sand 2013-14v2) Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG)

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Den mysti 28 ske søvnen 29 Tema Søvn «Å spørre om hvorfor vi sover, er like meningsløst som å spørre hvorfor vi er våkne. Bjørn Bjorvatn Vi bruker en tredjedel av livet

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet

Detaljer

Søvnproblemer Utredning og behandling

Søvnproblemer Utredning og behandling Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland

Detaljer

PMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo.

PMU 21-10-2014. Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo. PMU 21-10-2014 Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo side 1 SRBD. SØVNRELATERTE RESPIRASJONSFORSTYRRELSER HOS BARN 1

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus. Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Barnets søvn. www.libero.no

Barnets søvn. www.libero.no Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder

Detaljer

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet

Detaljer

Narkolepsi -en veiviser

Narkolepsi -en veiviser Narkolepsi -en veiviser Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 2. utgave, Oslo 2004 INNHOLD En veiledning om narkolepsi 6 Forord 6 Historikk 6 Narkolepsi 7 Virkning og utbredelse

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Foreningen for søvnsykdommer. Sover løven?

Foreningen for søvnsykdommer. Sover løven? somnus_01_2014_somnus beta 01.02.14 17:36 Side 1 SOMNUS Foreningen for søvnsykdommer Sover løven? (Foto: Aina J. Rønning) Mer enn en halv million nordmenn kan ha en søvnsykdom. Køene for utredning er kjempelange.

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Kronisk utmattelse. Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013

Kronisk utmattelse. Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013 Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013 Kronisk utmattelse v/ Synnøve Kåresen spesialist i fysioterapi, master i helsefag Molde sjukehus Avdeling for kliniske

Detaljer

Behandling av subklinisk aktivitet

Behandling av subklinisk aktivitet Behandling av subklinisk aktivitet Marit Bjørnvold Når det gnistrer i hjernen Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.November 2010 Overlege Avdeling for kompleks epilepsi-sse Medisinsk ansvarlig-kompetansesenteret

Detaljer

Tourettes syndrom. Helse midt 26.11.08 Gerd Strand

Tourettes syndrom. Helse midt 26.11.08 Gerd Strand Tourettes syndrom Helse midt 26.11.08 Gerd Strand GS 2008 1 Tourettes syndrom En genetisk, nevrobiologisk tilstand Diagnosekriterier: Flere motoriske tics Minst ett vokalt tic Ticsene har vart i mer enn

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer