Epilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø

Transkript

1 Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø

2 Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering Behandling; forebyggende og anfallskuperende

3 Hva er epilepsi? Hjernen består av milliarder av celler som danner et komplekst nettverk. Hver hjernecelle har kontakt med hjernecelle, og kan bli kontaktet av like mange. Utfører kommunikasjon i hjernen og ut i kroppen

4 Nervecellene i hjernens nettverk fyrer ukontrollert, og signalene løper løpsk Dette forstyrrer kommunikasjonen i hjernen og skaper feil i beskjedene som sendes ut til kroppen uønsket bevegelser eller sanseinntrykk

5 Forekomst av epilepsi Forekomst: Insidens (nye tilfeller) er høyest første leveår, ca 70 pr Forekomst barnegruppen (aktiv epilepsi): 5: % av barn med epilepsi har ikke anfall som voksen. Forekomst av epilepsi i hele befolkningen: 0,7 1%

6 Epilepsi ved hjernelidelser Ca 40% av barn med utviklingshemming har epilepsi i en eller annen form, og epilepsi kan være første symptom på alvorlig sykdom Epilepsi er en av de vanligste hjernelidelsene

7 Utredning mistenkt epilepsi Sykehistorie Gjerne video. Klinisk undersøkelse Supplerende undersøkelser EEG MR Evt blodprøver, gentester, metabolske prøver etc ved mistanke om underliggende sykdommer

8 EEG: Elektroencefalografi Måling av elektrisk aktivitet i hjernen. Standard EEG er 12 avledninger, men det kan utføres med flere Ved epilepsi ses endringer av denne aktiviteten

9 MR caput: Magnet resonans undersøkelse Høyoppløselig billedundersøkelse som viser svært detaljert hjernestrukturer

10 Årsaker til epilepsi Skader eller misdannelser som fører til endring i hjernen Infeksjoner/inflammasjoner Genetisk årsak til ca 40-50% av de epileptiske encefalopatiene Resten ukjent årsak

11 Typer anfall Hvordan ser anfallene ut? Beskrivelse av anfall gir viktig informasjon om type Avhenger av styrke på anfall og lokalisasjonen i hjernen Funksjonen til området i hjernen som rammes avgjørende for hvordan anfallet arter seg Spredning til andre deler av hjernen?

12 Hjernekart

13 Anfall hos barn med hjernesykdommer Vanskeligere å tolke: Spasmer Smerter Selvstimulering/ stereotypier Gastroøsofagal refluks Nattskrekk/ mareritt Migrene Bivirkninger av medisiner

14 Klassifisering av anfall (Ny fra 2017)

15 Fokale anfall Starter i et fokus av hjernen og gir symptomer tilvarende hva det området styrer. Med eller uten påvirket bevissthet. Kan evt spre seg til andre deler og føre til toniskklonisk anfall

16 Fokale anfall uten påvirket bevissthet Rykning i en kroppsdel Taleforstyrrelse Kvalme Sanseforstyrrelse: Rar lukt Smak Syn Brekninger eller ubehag Blekhet, rødme eller svette Deja-vu Hallusinasjoner Angst

17 Fokale anfall med påvirket bevissthet Automatismer: Vandrer planløst rundt Plukker på klær Grimaser og lyder Gjentar ting, stereotypier Svarer ikke på tiltale Rykninger og eller tilstivning i deler av kroppen

18 Øye eller hodedrening Autonome fenomener: Pupilleforandring Blekhet, svette og rødme Irritabel Latter Frykt Glede

19 Generaliserte anfall Epileptisk aktivitet i begge hjernehalvdeler: Tonisk klonisk Atonisk (tap av styrke/fall) Tonisk (Tilstivning) Klonisk (Rykninger) Myoklonier (Enkelt rykk) Absenser (Faller bort)

20 Epileptiske syndromer Ofte sammenheng med utviklingshemming (30-40%) og har tidlig debut Mer enn 20 definerte epileptiske syndromer Ofte vanskelig å behandle Eksempler: Infantile spasmer/west syndrom Dravet/SMEI Lennox-Gastaut

21 West syndrom Triaden infantile spasmer, hypsarrytmi på EEG og forsinket utvikling 4-8 mnd alder (90% i løpet av første leveår) 90% andre epilepsiformer innen 10 år, mange Lennox-Gastaut. CP, autisme og mental retardasjon overrepresentert 70% påvisbar årsak, resten idiopatisk

22 Infantile spasmer/west syndrom

23 Hypsarytmi

24 Behandling av epilepsi Medikamentell behandling: Forebyggende Anfallskuperende Annen forebyggende behandling Unngå triggere av anfall

25 Mål med behandling Anfallskontroll Minimalt eller helst ingen bivirkninger Optimal livskvalitet

26 Forebyggende medikamenter bør tas til samme tidspunkt for stabil konsentrasjon i blodet. Glemt medisin? (barn) Oppdages det før lunsj, ta medisin så snart som mulig. Etter lunsj, vanlig kveldsdose Oppkast? < 30 min, ny dose

27 Valg av medikament Medikamentvalg: mål monoterapi Avhengig av type syndrom diagnostikk viktig Ofte generaliserte anfall, men også vanlig med flere typer anfall Bredspektret medikamenter, Ofte valproat, obs metabolske sykdommer der valproat kan utløse leversvikt. Administrasjonsformer foretrekker depottabletter, men utfordring hos dem med PEG Misliker miksturer som gir ustabilt opptak Interaksjoner ved multifarmasi.

28 Bivirkninger? Start low, go slow Søk monoterapi med lavest mulig dose Kliniske kontroller Kontroll serumkonsentrasjoner og andre blodprøver (lever, nyre og blodceller) Følg søvn, appetitt, våkenhet, vekt og tarmfunksjon nøye

29 Anfallskuperende behandling Ved GTK > 5 min 2 GTK i løpet av 1 time Fokale anfall med påvirket bevissthet med varighet over (15)-20 minutter Serieanfall fjernhet > 30 min Stesolid rektalt eller Buccolam i munn, kan evt gjentas etter 10 min

30 Annen forebyggende behandling Ketogen diett: Statens senter for epilepsi Fettrik, sukkerfattig kost Ketoner som er gunstig på stabilisere hjerneceller Særlig viktig ved enkelte epileptisk syndromer: GLUT 1-mangel Dravet syndrom Infantile spasmer Lennox-Gastaut Dersom dårlig effekt av minst 2 antiepileptika

31 Kirurgi: Ved sikkert fokus tilgjengelig for operasjon Svært godt resultat når utført på riktig indikasjon

32 VNS: Vagus nerve stimulator terapiresistent epilepsi som ikke er kandidat for kirurgi 30-60% oppnår mer enn 50% reduksjon av anfall Bedring av livskvalitet OBS heshet

33 Triggere