Hjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT

Transkript

1 Hjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf Disposisjon Søvnens betydning Om søvn Forskjellige søvnproblemer Behandlingsformer Lys Legemidler, Melatonin Miljøterapeutisk Case og gjennomgang av data for 15 treningsopplegg 1

2 Hvorfor er regelmessig søvn viktig Viktig for helsen: - Gjenoppbygger vevet - Styrker immunsystemet - Påvirker hjerte/karsystemet (holder blodårene myke) - Regulerer appetitt (7,7 timer normalvekt) - Viktig for å få kroppen til å yte optimalt Harstad Tidene Hvorfor er søvn viktig: Viktig for læring: - - oppmerksomhet - konsentrasjon - hukommelse -> læring Holder opp humøret 5 netter a 4 timer søvn -> symptomer på depresjon 2

3 Søvn er viktig for fungering om dagen Mental helse - Trivsel, yteevne og humør Atferd - Aggresjon og ulykker Uregelmessig søvn - belastende på organismen - forverrer enhver grunnlidelsen Regelmessig søvn -> god livskvalitet Søvnproblemer hos barn og unge med diagnose Barn og ungdom: 10-15% Fragilt-X: ca 30% Down syndrom: ca 54%* Autisme: ca 50-80%** ADHD (medisinfrie): 28% *** ADHD: 50%** Barn/ungdom med angst og depresjon:90-95%** Tourett syndrom: 60% Voksne: 25-40% siste måneden, kronisk : 10% Miguel-Diez, 2003 **Alfano & Gamble, 2009, *** Hoeber et al

4 Søvnforstyrrelser autister? Sammensatt problem; Biologisk; melatonin -> søvnløshet og døgnrytmeforstryrrelse Miljø; Restriktiv og repetitiv atferd gjør det vanskelig å endre vaner -> forverrer grunnproblemene Richdale & Schreck, 2009 Søvnproblemer rammer ikke bare barnet - Søvnproblemer hos barn, 64% av foreldre søvnige. - Når barna har normal søvn, 21 % av foreldrene søvnige. - Mor tar seg av barna: 64% - Foreldrene samarbeider: 29% - Far: 6% - Andre 1% - Søvnproblemer, et samfunnsproblem? Wiggs & Stores,

5 Hvordan endre søvnvaner? Kunnskap om søvn og søvnproblemer Kunnskap om behandlingsalternativer Motivasjon??? jobb, skole, uthvilt -> god livskvalitet Hvor mye søvn trenger barn/ungdom? Småbarn: 1-2 år: timer, min 9 max 16 timer Førskolebarn: 3-5 år: timer, min 8 max 14 timer Skolebarn: 6-13 år 9-11 timet, min 7 max 12 timer Tenåringer: år 8-10 timer, min 7 max 11 timer Unge voksne: år 7-9 timer, min 6 max 11 timer Anbefaling fra National Sleep Foundation,

6 Hvor mye søvn trenger voksne personer? Individuelt Til man er uthvilt om dagen Gjennomsnitt: 7,5 timer fra 6 9 timer Kvinner ca min. mer enn menn Best helseeffekt: 6,5-8 timer Regelmessig! Søvnstadier, N-REM-søvn og REM-søvn N-REM, flere stadier Stadium 1: - Overgangsfase søvn og våken. - Føler at man er våken Stadium 2: - Lett søvn - Vekketerskel middels Stadium 3 og 4: - Dypest søvn, - føle seg uthvilt - viktigste søvnen 6

7 REM, rapid eye movement REM - drømmesøvn - ca 90 min etter innsovning - hukommelse - læring - kroppen avslappet - utgjør ca 25 % - vekketerskel, stadium 2 Søvnmønster, 4-5 sykluser Fordeling av søvnmønster gjennom natten. Viktigste søvn først på natta. Dyp søvn de første timene av natten og REM-søvn (svart) vanligvis hvert 90.min. 7

8 A og B- mennesker, om døgnrytme Den biologiske klokka A-menneske; fremskyndet døgnrytme B-menneske; forsinket døgnrytme Andre døgnrytmer; Frittgående Utenforstående faktor (skiftarbeider) Søvnmønsteret gjennom livet Søvn: Ungdomsrytmen Personer med demens har ofte alvorlige søvnplager. Bjorvatn

9 Hovedinndeling av søvnproblemer Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske bevegelser Skriftarbeidersyndromet Insomni, vanligste søvnproblemet Dårlig eller lite søvn på grunn av: Innsovningsvansker Urolig nattesøvn Tidlig oppvåkning Opplever dårlig kvalitet på søvnen Nedsatt funksjon på dagtid Irritabel Trett Uoppmerksom 9

10 Døgnrytmeforstyrrelse Sover normalt, men til unormale tider Frittløpende døgnrytme Fremskyndet søvnfase-syndrom Forsinket søvnfase-syndrom Irregulær søvn-våkenhets-rytme Skiftarbeider Terapeutisk tilnærming til søvnproblemer uansett, medikamentell, lys, miljøterapeutisk, annet Datainnsamling, CSHQ, Søvnlogg, anamnese evaluering mål tiltak Metode, miljøtiltak lysbehandling melatonin 10

11 Datainnsamling Spørreskjema, CSHQ Screening søvnproblemer barn 4-10 år Skiller mellom medisinsk og miljøskapt 33 spørsmål besvart av foreldre Søvndagbok Søvnmønster ei vanlig uke Anamnese Childrens s Sleep Habit Questionnaire(CSHQ) 33 spørsmål atferd og medisinske forhold 8 tema: leggevaner innsovningstid søvnlengde angst for å sove nattlig oppvåkning parasomnier respirasjonsforstyrrelser søvnig om dagen. Owens, Spirito, McGuinn & Nobile,

12 CSHQ Foreldrene vurderer i tre kategorier; vanligvis noen ganger - sjelder Skåre fra Skåre > 41 -> 80% mulighet for at det er et klinisk søvnproblem Måleegenskaper ved norsk CSHQ Høg reliabilitet; innsovningstid, søvnlengde, angst for å sove Moderat reliabilitet; nattlig oppvåkning, parasomnier Lav reliabilitet; søvnrelaterte respirasjonsproblemer Hysing, M. & Sivertsen, B. (2013) 12

13 Utvalg, N=15 barn/ungdommer med autisme 12 gutter 3 jenter 4 17 år, gjennomsnitt 9 år 6 med utviklingshemning 14 av 15 søvnproblemer hele livet, en fikk det som 14- åring Melatonin Daglig; 4 barn Av og til; 2 barn Aldri; 8 barn Sluttet; 1 barn Oversikt søvnproblemer Søvnproblemer til 15 barn/ungdom med autisme. Hvert barn hadde i gjennomsnitt 4,5 utfordringer knyttet til søvn. CSHQ-skår før behandling varierte fra 42-58, gjennomsnitt 47,7. Skår > 41, mulig klinisk problem Type Protest mot å legge seg Mer enn 20 min. på å sovne Søvnig om dagen Angst for å sove Nattlig oppvåkning Sovne med foreldre/ søsken Parasomnier Barn/ Ung. 12 av av av av 15 7 av 15 8 av 15 9 av 15 80% 67% 73% 73% 47% 53% 60% 13

14 Søvndagbok CSHQ: 45 NAVN_Gutt, 6 år, autisme, utviklingshemning, aldri hatt godt søvnmønster UKE NR_Baseline Gjennomsnittlig søvn 600 minutter pr.natt DAG MAN TIRS ONS LAGT SEG TID SOVNET TID VÅKEN OM NATTEN TIDSPUNKT VARIGHET 1.00, 10m 4.25, 5m ,30m ? HVA GJORDE BARNET VÅKNET TID SOVET OM DAGEN ANTALL LURER VARIGHET ANNET/ MEDISIN SOVET TOTALT ANTALL MINUTTER Skrek, ville ha kos Mor la seg hos han min La seg hos mor, gikk tilbake, kom til mor min Lå sammen med mor om morgen min TORS FRED LØR SØN Sov hele natta min 23.00, min min Sov ikke mer min Sov hele natta min Anamnese Hvordan ser foreldrene på problemet, miljøskap eller en del av autisme? Hva er motivasjonen for å endre søvnvaner? Rammebetingelser: soverom, lyd og lysforhold, ressurser til å gjennomføre søvntrening, annet Gjennomgang av søvndagbok og CSHQ Hvis søvnproblemet er insomni eller døgnrytmeproblem, utarbeide mål og tiltak Andre søvnproblemer oppfordre til legebesøk 14

15 Behandling, legemidler Hypnotika Langvarig bruk/mer enn 3 4 uker: - Toleranse og hangover - Avhengighet og misbruk - Forverring av søvnproblemer ved seponering Antihistaminer ved allergi Vallergan* - Effekten omstridt - Forverring av søvnproblemer ved seponering Psykofarmaka ved psykiske lidelser Antidepressiva og angstdempende * Slørdal & Bramness, 2008 Melatonin - mørkets hormon Det nye vidundermidlet? Forbruk er mangedobblet hos barn, 2004: 5 pr 1000, 2012: 19 pr 1000 Dannes når det blir mørkt Produksjonen oppheves når lys treffer øyet Melatonin dannes fra serotonin Serotonin er et av lykkehormonene I vintermørke produserer kroppen melatonin i flere timer enn om sommeren, mørketidsdepresjon? 15

16 Virkeområdet til melatonin Regulerer: døgnrytme - biologiske rytmer kroppstemperatur - blodtrykk - immunsystemet - kroppsvekt - benmasse Effekt på: utvikling (placentafunksjon) reproduksjon - pubertet antioksidant og fri radikalantiinflammatorisk effekt Tordjman S et al. Curr Neuropharmacol (2017), Bruni O et al. Eur J Paediatr Neurol Melatonin kan lages syntetisk Melatonin - uten depofunksjon - registreringsfritak i Norge - selges som kosttilskudd i andre land - 30 minutter halveringstid Cirkadin - depo melatonin- resept - halveringstid 3,5 4 timer Bivirkninger - godt tolerert - ikke toksisk selv i ekstremt store mengder - søvnig, kvalme, hodepine, svimmel - går over i placenta og morsmelk 16

17 Effekt av tilskudd av melatonin på søvn Best dokumentert ved døgnrytmeforstyrrelser Direkte effekt på søvn (uavhengig av døgnrytme) er mer usikker Metastudi* : 19 av 268 artikler vurdert som vitenskapelig. 14 av 19 behandling av insomi Innsovningstid redusert med 7 minutter Søvnlengde økt med 8 minutter Økt dose og varighet av behandling ga best effekt Melatonin bedre effekt enn plasebo, men mindre effekt enn annen farmakologisk insomibehandling SOVno, Bruni et al (2015), *Ferracioli-Oda E et al. (2013): Meta-analysis: melatonin for the treatment of primary sleep disorder Melatonin mot døgnrytmeforstyrrelse Kan benyttes både for å fremskyndet og forsinket døgnrytme. Ved forsinket søvnfase - dosering 0,1-0,5mg (små doser) - gis 12 timer etter lys/oppvåkning - ca 4-5 timer før leggetid Lysterapi har bedre effekt enn melatonin, melatonin er enklere å administrere. Kombinering har best effekt. 17

18 Melatonin mot insomni Melatonin; - større doser enn døgnrytmeforstyrrelse 1,5 mg 9 mg, - Gis minutter før leggetid Cirkadin (Felleskatalogen) mot insomni for personer over 55 år Langtidsstudie av melatoninbehandling hos barn med ADHD og insomina* Utvalg: Deltakere fra en randomisert dobbelblind undersøkelse av melatonin Barn med ADHD og insomnia, 6-12 år, IQ>80, Dosering: <40 kg fikk 3 mg, >40 kg fikk 6 mg, Fastlegen tilpasset behandlingen En legemiddelfri uke i året for å evaluere effekt. *Hoebert et al

19 Langtidsstudie av melatoninbehandling hos barn med ADHD og insomina* Langtidsstudiet - 94 foreldre besvarte spørreskjema - Follow up 3,7 år - Ingen alvorlige bivirkninger - 74,5% gutter - 65% brukte daglig melatonin 12% av og til - Midlertidig opphør, innsovningstiden økt for 92% - Dose: 0,5-10 mg - 82% tok melatonin til fast tidspunkt - 23% avsluttet behandlingen, 9% av barna sov godt uten Konklusjon, effektiv behandling uten alvorlige bivirkninger *Hoebert et al 2009 Ikke kjøp Melatonin på nettet eller som kosttilskudd i utlandet, du vet ikke hva du får Undersøkelse av 30 ulike produkter viste: - Innholdet av melatonin varierte fra - 83 % til + 478% av oppgitt mengde - serotonin i 26% av produktene uten at det var oppgitt Erland, Saxena,

20 Lysbehandling ved døgnrytmeforstyrrelse Vanlig innelys: lux Soloppgang/terapilys: lux En overskyet dag; lux Solskinnsdag; > lux Dagslys fremfor kunstlys Lys har bedre effekt enn melatonin på døgnrytmelideser. Melatonin enklere å administrere. Lysbehandling ved forsinket søvnfase 1.dag: start lysbehandling rett etter naturlig oppvåkning min. ½ m fra lyskilde på lux 2.dag: stå opp min. tidligere enn dag 1. Ta lys som beskrevet på dag 1. 3.dag: stå opp min tidligere enn dag 2. Ta lys som beskrevet i dag 1 Videre: Fortsett slik til du når ønsket tidspunkt for å stå opp. 20

21 Miljøterapeutisk behandling Fast stå-opp-tid, også helg og ferier!!! Rolige aktiviteter siste 30 min før kveldsstell Faste leggerutiner, kveldsmat, stell, tannpuss, lesing Fast leggetid Ikke koffein (sjokolade/cola) < 6-8 timer før leggetid Ikke senga som lekeplass Unngå forstyrrende lyd og lys Stabil temperatur Gjør det som fungerer OBLIGATORISK Durand, 1998 Hvis fast stå-opp-tid ikke er tilstrekkelig: Leggetidstilnærming Mål: Lære barnet å sovne like etter at det har lagt seg. Feilfri læring, barnet sovner uten protest. Å legge seg blir et signal på å sove, ikke oppmerksomhetssøkende atferd. Durand,

22 Leggetidstilnærming Fast stå-opp tid. Utsett leggetiden Barnet får ca 90 % av gjennomsnittlig søvn siste 7 dg. Fremskynd leggetiden min avhengig av : hvor raskt barnet sovner hvor lenge det sover Intensiv behandling avsluttes når fast legge- og stå-opp-tid er etablert Durand, 1998 Våkner midt på natten Barn som våkner er i stadium 1 i NREM, de må lære å sovne igjen. Mest effektive metode er søvndeprivasjon og leggetids-tilnærming. I tillegg: a) led barnet tilbake til senga b) legg deg på barnets rom, dra madrassen delvis lengre vekk fra barnets seng c) belønn barnet for å sove alene (tegnøkonomi) 22

23 Tidlig morgenoppvåkning Legg barnet senere Lys? Søvndagbok, Metode: fast-stå-opp-tid NAVN Gutt, 6 år UKE NR første treningsuke DAG LAGT SEG TID SOVNET TID VÅKEN OM NATTEN TIDSPUNKT VARIGHET HVA GJORDE BARNET VÅKNET TID SOVET OM DAGEN ANTALL LURER VARIGHET ANNET/ MEDISIN SOVET TOTALT ANTALL MINUTTER MAN TIRS ONS TORS FRED min min , Litt tull under legging Våkne av seg selv min Kom til foreldre, fulgt tilbake til egen seng min Kom til foreldre, fulgt tilbake til egen seng min Far på madrass på guttens rom min Fulgt tilbake til egen seng min LØR SØN Våkna av seg selv min Våkna av seg selv min 23

24 Søvndagbok, fast stå-opp-tid (CSHQ, 38) NAVN Gutt, 6 år UKE NR_etter 3 månder Søvnlengde, 622 min økt i snitt med 22min pr.natt, DAG LAGT SEG TID SOVNET TID VÅKEN OM NATTEN TIDSPUNKT VARIGHET HVA GJORDE BARNET VÅKNET TID SOVET OM DAGEN ANTALL LURER VARIGHET ANNET/ MEDISIN SOVET TOTALT ANTALL MINUTTER MAN TIRS ONS TORS FRED LØR SØN Vekket min Vekket min 5.00 Fulgt tilbake til egen min seng. Vekket min Vekket min Vekket min Våkna av seg selv min Vekket min Søvndagbok, fast stå-opp-tid CSHQ: 31 NAVN Gutt, 6 år UKE NR 6mnd Gjennomsnittlig søvn pr. natt 606 min., økt med 6 min fra baseline DAG LAGT SEG TID SOVNET TID VÅKEN OM NATTEN TIDSPUNKT VARIGHET HVA GJORDE BARNET VÅKNET TID SOVET OM DAGEN ANTALL LURER VARIGHET ANNET/ MEDISIN SOVET TOTALT ANTALL MINUTTER MAN TIRS ONS TORS FRED LØR SØN Våkne av seg selv min Våknet min Våknet min Våknet min Våknet min Våknet min Våknet min 24

25 CSHQ Resultat Baseline N =15 FU 3mnd N=8 FU 6mnd N=10 variasjon Gj.snitt 47,7 41,5 38,4 Skår >41 mulig klinisk søvnproblem. Søvnbehandling trenger oppfølging også etter at det intensive opplegget er gjennomført. Det viktigste tiltaket; forebygge søvnproblemer Når det begynner å skli ut: Fast stå-opp-tid Rolige aktiviteter siste 30 min før kveldsstell Faste leggerutiner, kveldsmat, stell, tannpuss, lesing Fast leggetid Ikke koffein (sjokolade/cola) < 6 timer før leggetid Ikke senga som lekeplass Unngå forstyrrende lyd og lys Stabil temperatur Gjør det som fungerer OBLIGATORISK Durand,

26 IKKE UTSETT SØVNBEHANDLING Søvn er en viktig faktor for fungering på dagtid for barn og foreldre God søvn gir økt livskvalitet for familien God søvn er en samfunnsøkonomisk innvestering Takk for meg 26