Medisiner - det driver legen med

Transkript

1 Medisiner - det driver legen med Jon Olav Skavhaug, overlege Monica Stolen Dønnum, spesialutdannet vernepleier Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser

2 Take home message Legen kan ikke drive forsvarlig medikamentell behandling alene, «vi» må ta vår del av ansvaret! Men hvordan gjøre det?

3 Utviklingshemming, psykiatrisk komorbiditet, epilepsi Flere studier viser høyere forekomst av psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemning, enn befolkningen Utviklingshemning og autismediagnose kan se ut til å gi større sårbarhet enn utviklingshemning alene Vi vet fremdeles relativt lite om psykisk lidelse hos mennesker med moderat, alvorlig og dyp grad av utviklingshemning Ca 25 gangers økt hyppighet av epilepsi ved samtidig utviklingshemming Forekomst av epilepsi øker med alvorlighetsgrad av utviklingshemming Samlet kan det være personer i Norge som har komorbid epilepsi til utviklingshemming og autisme Mer psykiatrisk komorbiditet blant utviklingshemmede med epilepsi enn uten

4 Landsomfattende tilsyn Landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse og omsorgstjenester viser: Mange får hjelp til å kontakt fastlege, møte til time og følge opp behandling, men. Generelt mangelfull journalføring Mangelfulle rutiner for systematisk observasjon og kartlegging av helsetilstand Hvordan da vurdere effekten av behandlingen?

5 Medikamentell behandling Fortrinnsvis knyttet til diagnose Diagnostiske utfordringer Atferdsvansker, aggresjon Svært alvorlig selvskading eller annen utagerende atferd selv om diagnose ikke foreligger Spesielle utfordringer knyttet vurdering, selvrapportering og brukermedvirkning Medisiner kan være ett av flere mulig tiltak, tilbud ikke tvang, hva har du lyst til? Virker medisinen som den skal, har du noen bivirkninger? Hvor lenge skal du bruke den? Grunnprinsipp Fordeler må oppveie ulemper Er man i tvil om medisinen har hatt effekt er kanskje ikke effekten god nok?

6 Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005) Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker. Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre. Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer. Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid Monica Stolen Dønnum

7 Har medisinene effekt? Vi må vite noe om utgangspunktet Forventet endring mer eller mindre av noe Baseline, pre-post, sammenligningsgrunnlag Lurt å komme i gang med registering tidlig

8 Hvordan måle endringer av.. Selvskading Slag mot personalet Motorisk urolig Indre uro Angst Psykomotorisk uro Manisk fase «Er psykotisk» «Har det bedre med seg selv..» Jeg synes det går bedre (hva er det du ser?) Observerbart, noe vi kan se Også antagelser om indre opplevelser bør vi forsøke å «oversette» til noe observerbart (irritert, stresset, redd, sjalu Det er mye mellom «vitenskapelig artikkel» og «jeg synes det går bedre»

9 Hva, hvordan, når, hvor? Hvordan? Standardisert Hva? Intervjumaler Sjekklister Ikke standardisert Intervju Registreringer Utfordrende atferd Psykisk lidelse Tanker, følelser, form Svingninger Funksjon Registrere / telle? Telle hver forekomst / frekvens Telle antall tidsintervaller med forekomst Når? Kontinuerlig Hver dag Hele dagen Perioder 1 uke hver mnd 1 time x pr dag Hvor? Egnede situasjoner Initiativ i frileik Uegnede situasjoner Motorisk uro når fastspent under biltur Hvor synelig er det for andre at vi teller?

10 Eksempler, kartlegging verktøy Kartleggingbanken.no Disability Distress Assessment Tool The Diagnostic Assessment for the Severely Handicapped revised (DASH-II) Matson, J.L. (1995). The Diagnostic Assessment for the Severely Handicapped revised (DASH-II). Baton Rouge, LA: Scientific Publishers. The Psychopathology in autism checklist (PAC) Mini PAS-ADD

11 Sjekklistene kan brukes til mer enn å gi indikasjon på psykisk lidelse. De kan også brukes til å monitorene symptomtrykk eller indikere effekt av vårt arbeid / behandlingen Monica Stolen Dønnum

12 Definer vansker/ problemet og mulig årsak Atferd, det er for mye elle lite av Hva er grunne til dett? Diagnose? Medisin Andre tiltak «mot» samme årsak eller diagnose Først..så. Plan for opptrapping Kriterier for å avbryte? Mer eller mindre mål-atferd Mindre symptomtrykk / diagnose Redusert bruk av tvang Telle responser / atferd før og etter Symptom sjekkliste skåre før og etter Hvem registrerer Hvem oppsummerer Hvem rapporterer og drøfter med fastlege.. SUA.. Samarbeid mellom personen eller de som kjenner personen god og lege som kjenner medisinene

13 Antidepressiva Generelt Ulike typer Indikasjon Dosering Effekt Bivirkninger

14 Stemningsstabiliserende Generelt Ulike typer Lithium Antipsykotika Antiepileptika Indikasjon Dosering Effekt Bivirkninger

15 Stemningsstabiliserende Eksempel på verktøy som hjelper oss monitorere Faseplan Eks se: Bakken, T.L (red). (2011) Samhandling med og uten ord Miljøbehandling for menneske med utviklingshemming og psykisk lidelse. Hertervig Forlag. Stavanger «Fargeskjema» eller scatterplott

16 Antipsykotika Generelt Ulike typer Indikasjon Dosering Effekt Bivirkninger

17

18

19

20 Anxiolytika angst dempende Generelt Ulike typer Indikasjon Dosering Effekt Bivirkninger

21 Redusere unngåelsesatferd forstått som angstreaksjon i spesifikk situasjon Mann i 30 årene, utviklingshemming alvorlig grad Flere perioder i livet med kraftig vegring mot enkelte personlig hygiene rutiner som innebærer moderat ubehag Tannpuss, negleklipp, barbering Tidligere lykkes med varianter av shaping, gradvis tilvenning Vegring mot barbering Andre forsøk, ny barbermaskin, høvel fungerer ikke Shaping / gravis tilvenning ender med at han reiser seg opp når «forsterker» Er det så farlig la skjegget gro? Viste klare tegn på ubehag og irritasjon når skjegget ble langt og kom inn i munnen Angstdempende medisin og barbering 4xpr år I dag ikke lengre nødvendig

22 Hypnotikum og sedativer Generelt Ulike typer Indikasjon Dosering Effekt Bivirkninger SØVNDAGBOK: /sovndagbok_ny_2010.pdf

23 Håndtering av søvnproblemer Det er normalt å være søvnløs en gang i blant, men dersom søvnproblemene vedvarer og går ut over hvordan du fungerer til daglig og normal trivsel, er det ekstra viktig å fokusere på god søvnhygiene. Rådene under tar sikte på å oppbygge søvnbehov, å respektere døgnrytmen og å unngå høy aktivitet om kvelden og natten. Regelmessig mosjon, men avslutt minst 3 timer før sengetid. Unngå å sove på dagtid Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid. Stå opp omtrent samme tid hver dag, også i helger. Få minst 3o minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen Unngå å bli eksponert for sterkt lys, dersom du må opp om natten. Unngå kaffe, te, cola og andre koffeinholdige drikker etter kl 17. Nikotin virker også aktiverende, og bør unngås. Bruk soverommet til å sove i, ikke til jobb, mobil, pc, nettbrett. Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Ikke se på klokka hvis du våkner på natta. Lær deg en avspenningsteknikk, bruk ved oppvåkninger. Aksept av søvnløshet! Gode verktøy er viktig, men ikke alltid nok. Ved å akseptere at man ikke sover i perioder, kan man redusere lidelse eller ubehag knyttet til søvnvansker. Aksept for kroppen og søvnløsheten kan hjelpe deg på vei mot en roligere og mer balansert tilstand, som igjen gjør kroppen mer innstilt på søvn. - Ikke (nødvendigvis) enkle miljøterapeutiske tiltak - Bidrar det til at vi bruker tabletter istedenfor miljøterapi?

24 Hunter, R. H., Gardner, W. I., Wilkniss, S. & Silverstein, S. M. (2008). The Mulitmodal Functional Model-Advancing Case Formulation Beyond the Diagnose and Treat Paradigm: Improving Outcomes and Reducing Aggression and the Use og Control Procedures in Psychiatric Care. Psychological Services. Vol. 5, Nr 1,

25 Samarbeid mellom pasienten, lege og andre fagfolk Medisiner kan være en ett tiltak, men som hovedregel ikke det eneste tiltaket! Behandling være tidsavgrenset, men noen ganger kan det nødvendig med behandling over tid ALDRI en erstatning for grundige undersøkelser og godt miljøarbeid «Uro» bør ikke behandles med medisiner alene, men medisiner kan være til god hjelp for noen særlig OBS når vi ikke kjenner årsaken, medisiner kan være til hjelp for redusere skade på personen selv andre mens vi gjør andre undersøkelser